Reisebrev fra det forjettede land

Tjøme og dets sommerinnbyggere er noe for seg selv. På Tjøme har selv bikkjene dyre designersolbriller. Søndag møtte jeg ett eksemplar av arten. I kledelig cabriolet, selvsagt.

Jeg har henlagt mitt kjødelige legeme til noen dagers otium i finanselitens andedam. For at ikke noen av mine lesere skal tro at jeg har ranet en bank eller vunnet i Lotto, så iler jeg til med å si at jeg har svigerfamiliært meg inn i det riktige selskap. Jeg kan derfor nyte fruktene av et godt giftermål (eller fusjon) som det heter på Tjømeklanens stammesprog.

Søndag måtte jeg ha luft i luken og tok mine håpefulle små med til Tønsberg. De for å se Simpsons. Far for å betrakte feriegjestene. Og kanskje lese aviser.

Vel etablert på Brygga, Tønsbergs egen catwalk, med dagens aviser og en kaffe. På brygga går man enten for å se eller bli sett. Jeg valgte det første. Oppsummert kan man si. Båtene er blitt større, damene er blitt tynnere, mennene er blitt rikere.

Den ene båten større og fetere enn den andre linet opp langs brygga. Utslitte fillipinske praktikanter ble brukt som fendre, mens de arbeidsløse spradet i land. Dyre hårbøyler signert Dior eller Chanel og de små signalene som bare kjennere ser. Det dyre Patek Philippeuret rundt en arm som var i ferd med å brekke i solgangsbrisen.

For det er på Tjøme de arbeidsløse vestkantfruene er på sommerferie. Og det er på Brygga de catwalker. Men kan man kalle det sommerferie når man er arbeidsløs? Vel, de slipper å sitte med et krus for å tigge på Brygga.

Det skjedde forøvrig en nesten-ulykke på torsdag. Polet på Nøtterø gikk tom for Krug 1990. Bare en redningsaksjon med tilhørende helikopterunnsetning bidro til å redde middagen for min gode venn og nabo, Preben Dedekam-Leopoldsen og hans fortryllende kone, Billemor.

Apropos helikopter. På Tjøme surrer og durer det som om du befinner deg i en krigssone. Ialle himmelretninger I følge servitørene på Engø Gaard, er det å ankomme restauranten med hjulvisp, nå siste dille blant pengesterke kunder. Tid er penger må vite. Jeg har selv vært inne på tanken, men en sjekk av bank-kontoen konkluderte med at jeg hadde mer tid enn penger.

En sommer er over og jeg har fått kikket litt inn i det forjettede land. Som man sier på Tjøme: Han kom ikke til sine egne - og de kjente ham ikke. Men gøy er det.


En bloggpost i samme kategori: "Rike barn leker best"