Rike barn leker best

Vox populi har inntatt feriemodus for noen få dager. Da forflyttes det skrøpelige legemet fra mondene Bærum til like mondene Tjøme. Noen ganger må man gifte seg godt for å nyte godene. Det har jeg. Giftet meg godt altså, noe som gir meg sommerlig hjemstavnsrett til Tjøme. Selv om jeg ikke er noen spesielt bonert person, gir det ofte en stor tilfredstillelse når naboene varter opp med de mest kreative feriesteder. Det holder ofte med ett enkelt: ”Nei, jeg drar vel noen dager til Tjøme”. De skulle bare visst.

Tjøme om sommeren er en sosialantropologisk studie verdig. Fra 4000 fastboende 10-dobles innbyggertallet i juli og august. Og det er ikke sosialklienter akkurat. Nærmest saltvannet bor de aller upperste. Så forplanter man seg oppover i furuskogen til middelklassen med lommebokens tykkelse proporsjonal med avstanden til strandlinjen. Om jeg har fordommer mot rike mennesker med landsted på Tjøme? På ingen måte, men noen ganger overgår virkeligheten sine egne parodier og det kan være noen morsomme observasjoner.

Kolonnekjøring er noe man forbinder med vinter og fjelloverganger. Om sommeren er dette fenomenet forflyttet til Tjøme. Da kjører man kolonne over Vrengen-broa. Godt inneklemt mellom 4 Porsche Cayenne og 5-6 Mercer og Range Rovers i øvre prisklasse snegler vi oss mot det forjettede land. Min lett tilårskomne Caravelle med opptil flere rustflekker, fremkaller lett hevede blikk. Trøsten er at den er min fullt og helt. Bankens andel ble innløst for flere år siden.

Postkassestativet er en oppvisning i de beste Oslo 3-navn. Det er veldig få Hansen og Olsen som har sneket seg inn og da gjerne med en ekstra konsonant eller aksent over.

I et slikt nabolag er et alltid minst en men oftest flere advokater. De bidrar til å gjøre den årlige generalforsamlingen i hytte-vellet til en fest og glede. Og forsinker seansen med timer. De er så umerkelig glad i å høre sin egen stemme. Og kan koke jus-suppe på en liten spiker som bredden på en stikkrenne eller antall furuer i synsranden som bør fjernes. Helt til det går opp for advokatene at det er ingen som kan faktureres for deres innsats. Da går iveren over og det skal svært alvorlige overgrep til mot felleskapet før de går til aksjon igjen. Men neste år er dette glemt og det er på an igjen.

Å ta en tur på butikken er også en morsom opplevelse. Rimibutikken på Tjøme er ikke som vanlige Rimi-butikker. I hvertfall ikke om sommeren. Vareutvalget utvides mer mot Smør-Petersens eller Fjelbergs. Og man hører den lett nasale vestkant-dialekten overalt. Kundekretsen er en forlenget utgave av kundelisten til Kapital.

”Mårn dø, hummeren ser fin ut i dag. Vi lager vel en enkel Termidor i dag. Takk for sist forresten. Et fint lite sted Preben har fått seg på Ormelet, gitt. Ikke billig det der.”

Damene er tynne og har dyre hårbøyler av merket Dior eller lignende og trenger ikke noe slanketips. Mennene kjører stor SUV. Survival of the richest gjelder på Tjøme. Om man ikke passer på, havner man konstant bakerst i kassakøen. En Darwinistisk opplevelse.

Nå er det over for denne gang. Vi har fått en titt inn i det forjettede land. Det er slutt på å spise kirsebær med de store. Bakgårdskatten forlater åstedet og lar hermelinene råde grunnen.