søndag, januar 20, 2008

Hvorfor kapitalisme er godt for sjelen

Kanskje for spesielt interesserte, men kan anbefales for alle, uavhengig av om hjertet befinner seg på høyre eller venstre side. Høyresiden vil nok nikke, venstresiden vil riste på hodet.

Jeg fant denne artikkelen mer "by accident" enn bevisst leting. Men den fanget interessen. Paul Saunders har skrevet et engasjert "forsvar" for kapitalismen.

" The problem for those of us who believe that capitalism offers the best chance we have for leading meaningful and worthwhile lives is that in this debate, the devil has always had the best tunes to play. Capitalism lacks romantic appeal. It does not set the pulse racing in the way that opposing ideologies like socialism, fascism, or environmentalism can.

It does not stir the blood, for it identifies no dragons to slay. It offers no grand vision for the future, for in an open market system the future is shaped not by the imposition of utopian blueprints, but by billions of individuals pursuing their own preferences. Capitalism can justifiably boast that it is excellent at delivering the goods, but this fails to impress in countries like Australia that have come to take affluence for granted.

It is quite the opposite with socialism. Where capitalism delivers but cannot inspire, socialism inspires despite never having delivered. Socialism’s history is littered with repeated failures and with human misery on a massive scale, yet it still attracts smiles rather than curses from people who never had to live under it.

Affluent young Australians who would never dream of patronising an Adolf Hitler bierkeller decked out in swastikas are nevertheless happy to hang out in the Lenin Bar at Sydney’s Circular Quay, sipping chilled vodka cocktails under hammer and sickle flags, indifferent to the twenty million victims of the Soviet regime. Chic westerners are still sporting Che Guevara t-shirts, forty years after the man’s death, and flocking to the cinema to see him on a motor bike, apparently oblivious to their handsome hero’s legacy of firing squads and labour camps."

God lesning.

2 kommentarer:

Bennevis sa...

Det sies at sosialismen er kapitalismens lillesøster.
Kapitalismen har igjen sitt utspring i opplysningstidens forsøk på å anvende naturvitenskapelige prinsipper på samfunnet.
Marxismens dialektiske materialisme og vitenskapelige sosialisme er et eksempel på det, men også kapitalismens hang til å kvantifisere, måle å veie går ut på det samme.

Svakheten med den kvantitative tankegangen, er at den feiler i å ta høyde for ting som ikke kan måles og veies, så som tradisjoner, identiteter, tilhørigheter, åndelighet, dygd, kjønn og nasjonalitet.

I sosialismens og kapitalismens materielle verden spiller det ingen rolle om du er mann eller kvinne, kristen eller ateist, hvit eller sort.

Det kvalitative underordnes det kvantitative, så politikken underordnes økonomien, og kulturen overlates til "individet" som ser tanken om det folket individet sprang ut fra, og dets kollektive skjebne og tilhørighet som noe forgangent.

En annen svakhet med vår liberale universalisme er at den etablerer et sett med abstrakter, "rettigheter", som alle verdens folk skal kunne slutte seg til, samtidig som den framdyrker teknologi, økomomi og velferdssystemer som virker tiltrekkende på folk fra andre deler av verden, som kan føle trang til å bosette seg her av økonomiske grunner, men som ikke deler, eller ønsker å ta del i vår kulturelle og genetiske særegenhet.

Den globale økonomien skaper samfunn med gjøkunger.
I tillegg virker den ensrettende på lokale kulturer, tradisjoner og vurderinger. Verden mcdonaldiseres.

Hvorfor skal indianerstammer i Amazonas plukke opp vår vestlige, liberale livsstil? Hvorfor skal våre lokale mattradisjoner skiftes ut med ferdigmat og frossenpizza?
Hvorfor skal våre ungdommer høre på 50 cent, se på amerikanske voldsfilmer og kle seg i gangstarapkostymer?
Hvorfor skal alle verdens folkeslag blande seg sammen på samme geografiske område, helt til ingen av de opprinnelige finnes igjen?
Hva skjer med et folk som setter egen hedonistisk fysisk behovstilfredstillelse foran landets og folkets fremrid, og dets ve og vel.
Dekadens, kalles det, og verdensriker har stupt i grus før på grunn av slikt.

Knut Frydenlund sa...

Pussige greier den kommentaren,

"I sosialismens og kapitalismens materielle verden spiller det ingen rolle om du er mann eller kvinne, kristen eller ateist, hvit eller sort."

Er ikke dette en positiv ting. Det blir mindre og mindre forskjell paa mennesker basert paa rase, religion og nasjonalitet. Forskjellene mellom mennesker er mer og mer basert paa deres egne indivduelle meninger og interesser. AA si at verden macdonaldifiseres er aa ignorere alle de kulturelle nyskapningene som skjer i dagens sammfunn, det er ikke bare en spesiell kultur som blir spredt. For 30 aar siden var det vanskelig eller umulig aa faa spesielt eksotisk mat i oslo til en pris folk flest kunne betale og det aa dra paa ferie til fjernehimmelstroek var dyrt og tok lang tid. I dag kan vi spise sushi eller kebab eller indisk mat eller hva det skal vaere, jeg er naa paa tur i Ecuador, noe som ville vaert mye vanskeligere for 30 aar siden.
I tilleg til dette er kulturen inne i landet mer variert en noen gang foer. Selv om levestilen til folk fra alle deler av verden blir likere og likere blir folk mer anderledes. Du sier at du er redd alle originalene forsviner, men hvis du aapner oeynene ser du nok at selv om mange kulturerelle fenomener doer ut saa foedes mange nye hele tiden.