"Noen synes at når navnet er søkbart på nett, blir det kunstig å holde hemmelig i mediene. Det alle kan finne ut av, kan man like gjerne fortelle med en gang, synes å være logikken. Men så enkelt er det ikke. Vi praktiserer på mange områder skjermet offentlighet i Norge. Oppsøker du en rettsal, kan du hver dag i rettsaker få høre detaljer og navn ingen avis vil fortelle deg. Informasjonen er tilgjengelig hvis du aktivt oppsøker den, men bare da. Slik gradert åpenhet er sunt.
Men nettets åpenhet er en annen: Alt som trengs er en person med ønske om å offentliggjøre. Det er ikke noen lov å røpe "lommemannens" identitet. Det er nettopp derfor politiet henstiller om at det ikke gjøres I vår gamle medievirkelighet var alt som trengtes en avtale mellom politi og medier. Men selv da gikk sladderen på bygda. Nå setter den samme sladderen avtrykk på nett. Og de som velger å offentliggjøre mistenktes navn, mens de selv foretrekker å være anonyme kan jo gjerne bruke litt tid på å finne ut akkurat hvorfor de ønsker å være det."
Men er Dagbladet og andre medier så uskyldsrene som han forsøker å fremstille det som. Det er så lett å angripe det "forferdelige nettet". Wiese føyer seg inn i rekken av selvoppnevnte ombudsmenn for nettofre, uten å skjele til egne feil.
Dagbladet er en versting i så måte. Dagbladet og Dagbladet.no var i 2007 innklaget til PFU 19 ganger og dømt 8 ganger for brudd på vær-varsom-plakaten.
Og når Wiese sier:
Oppsøker du en rettsal, kan du hver dag i rettsaker få høre detaljer og navn ingen avis vil fortelle deg.
Så husker vi ett av de verste overtrampene som har skjedd i pressen på lenge. Dagbladet navnga jenta som overlevde det brutale og tragiske dobbeltdrapet i Overhalla. Det hjelper lite å beklage i ettertid når noen millioner har lest det du har skrevet. De fikk da også en ganske sterk melding fra PFU.
Og det finnes flere eksempler på det samme.
PFU-sak 098/07
PFU-sak 191/07
PFU-sak 046/07
Det er også interessant at det er hensynet til politiet og etterforskningen som er sterkeste motivet til Wiese. Ett politi som pågrep mannen med 14 journalister fra VG på tilskuerbenken. Ikke ett ord om å verne "lommemannens" barn og nære familie.
Det er også interessant å vite motivet for å informere allmenheten om: mannens alder, bosted, inntekt og formue. Med denne informasjonen tok det normalt oppvakte mennesker et par minutter å finne navnet. Behendig hjulpet av at Dagbladet plasserer "skattelistesøk" under hver artikkel. Et skattesøk som nå gjør oss i stand til søke med en helt annen nøyaktighet enn tidligere.
Avisene kjenner godt til kikkermentaliteten. Det er det de lever av. Å levere alt for å finne identiteten på et fat, for så å kritisere det forferdelige "nettet", er i beste fall dobbelmoral.
Det blir enda verre når Dagbladet selv har en relativt lemfeldig omgang med å identifisere personer. Ett poeng har Wiese. De gjør det ikke anonymt. Som om det lindrer smerten for de som lider av overtrampet. Men de gjør det til gjengjeld i større opplag og på et medium som ikke kan slettes.
6 kommentarer:
Detaljgraden i opplysningene om Lommemannen var fullstendig latterlige, og det er fryktelig hyklersk av Dagbladet og andre medier å fremstille seg som ansvarsfulle samtidig som de peker på nettet og vasker hendene sine.
Mediene hadde ikke trengt å oppgi særlig mer opplysninger om Lommemannen enn alder og bostedskommune på dette tidspunktet i saken. Opplysninger om inntekt, bransje, familiære forhold til profilerte politimenn, fritidsinteresser og bilkjøp...det er jo nesten en parodi det hele.
...og VG tilstede ved pågripelsen ja. Brennfint!
Bra kommentar Vox Populi. Som jeg skulle sagt det selv.
(Hvorfor føler jeg alltid at alle får frem mine meninger mye bedre enn meg selv?)
Så enig, så enig.
Min vinkel på alt dette er at jeg liker politiets håndtering av saken. Mangt kunne vært bedre hvis de hadde vært mer edruelige - og da hadde behovet for folk som Staff også vært mindre.
Det er en ting jeg lurer fælt på;
Hvordan kan det ha seg at Media fikk vite om at politiet skulle gå til aksjon mot Lommemannen?
Er det vanlig praksis at politiet ringer og opplyser vg, db, osv. om at de skal gå å arrestere noen?
Her er det noe som skurrer...
Smasterg: Ja det er faktisk vanlig.
Akkurat denne saken etterforskes av Spesialenheten for politisaker. Min teori er at noen i politiet hadde behov for å vise handlekraft etter 30 års etterforskning og denne gang var det VGs tur.
Det er tvilsomt om VG sendte 14 journalister/fotografer til Bergen en dag i forveien uten å ha få insidertips om dette.
Politiet og pressen lever i en symbiose. Den ene tjenesten er den andre verdt. Dette kan vi like eller ikke, men sånn er det nå en gang.
Jeg vil isåfall påstå at dette er en uprofosjonell og hensynsløs praksis ingen er tjent med.
For det første bidrar denne mediefokusen, med påfølgende identifisering, til at mange vitner blir ubrukelige i en rettsak.
For det andre kan mediebelastningen, i tillegg til sjokket av å blir arrestert, bli vel sterk kost for enkelte. I tillegg har du hensynet til familien til vedkommende.
Dessuten har du rettsprinsippet om at man er uskyldig intill det motsatte er bevist. Det blir direkte latterligt at politiet varsler media ved en pågripelse. Det var tross alt ikke en dom.
Symbiose eller ikke. Jeg ser ingen fordeler med at vg var til stede under pågripelsen. (jeg kan derimot se fordelen med å bruke media ved etterlysninger o.l.)
Politiet bør holde seg for god for slik.
SMasterG
Legg inn en kommentar