Sylvia Brustad har slått i bordet. Sannsynligvis var hun selv den eneste som ble skremt. Nå skal budsjettene holdes eller så… Hørt det før?
Det fremstilles nærmest som verdens undergang, eller i beste fall en katastrofe for Kongeriket Norge at våre helseforetak går med 1,5 milliarder i underskudd. Det er det selvsagt ikke.
La oss se på fakta:
Totalbudsjettet for helseforetakene er på 85 milliarder kroner. Overskridelsen er på enorme 1,5% av totalen. Helse Størst (også kalt Sør-Øst) står for 1 milliard eller nesten 2% av sitt budsjett. I en hvilken som helst annen bedrift ville et avvik på 1,5% være innenfor akseptabelt avvik. 1,5 milliarder er sånn ca. 1,5 dags inntekt fra oljeproduksjonen vår bare for å sette det litt i perspektiv.
Her er en av årsakene til overskridelsene: Økte pensjonskostnader. Dette er hva Sylvia Brustad sa i forbindelse med høringen om økonomien i helseforetakene, 15. november i fjor:
Jeg vil avslutningsvis informere Helse- og omsorgskomiteen om en vesentlig økning av helseforetakenes pensjonskostnader i 2007 og 2008. Helseforetakene er pålagt å følge regnskapsloven. Norsk regnskapsstiftelse har vedtatt en veileder for fastsettelse av økonomiske forutsetninger ved fastsettelse av ytelsesbaserte pensjonsordninger som innebærer at helseforetakenes pensjonskostnader vil øke med om lag 3,2 mrd. kroner i 2007 og med om lag 2,2 mrd. kroner i 2008 i forhold til det kostnadsnivået som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for disse to årene.
Dette er forhold som verken departementet eller helseforetakene direkte rår over. Departementet er også gjort kjent med at også private ideelle institusjoner som er etablert innenfor de regionale helseforetakenes ”sørge for” – ansvar vil få økte pensjonskostnader.
Et annet eksempel som viser hvort sykt det egentlig er, er historien om lokalsykehuset i Florø. Helse Førde (som inngår i Helse Vest) foreslo å legge ned dette lokalsykehuset. Siden det har vært en årelang seigpining av dette lokalsykehuset, så ville faktisk vært en human avslutning å legge det ned. Det kan man ikke gjøre fordi man har lovt i Soria Moria-erklæringen sier at ingen lokalsykehus skal legges ned i perioden 2005-2009
Det Sylvia Brustad i sin overmåte klokhet da gjør, er å fjerne alle sengepostene. Har noen hørt om et sykehus uten sengeposter? Eller med åpningstid mellom 08-16? Tenkte meg det. Men i følge Brustads tankeverden har hun ikke lagt ned sykehuset, bare sengene.
Og mangel på nedlegging av lokalsykehus er et symptom på et sykt helsevesen. Jeg har selv i sin tid stått på barrikadene for lokalsykehuset i Florø, men med dagens infrastruktur, så må de fleste innse at man kan ikke opprettholde gårdagens løsning.
Selvsagt finnes det potensiale for innsparing på sykehusene, og selvsagt skal det stilles krav til hvordan man bruker pengene, men vi må slutte å betrakte sykehus med samme briller som en hvilken som helst annen bedrift. Det blir helt feil. Og her er man ved sakens kjerne. Hvorfor sykehus går med underskudd.
Jeg har lenge vært meget skeptisk til at man kan betrakte sykehus på samme måte som en hvilken som helst forretningsmessig styrt bedrift. Det er forskjell på å drifte Orkla, Rimi eller Hydro enn en ”trøste og bære”-bedrift som et sykehus er.
En forretningsmessig drift går ut på å maksimere overskudd. Det er jeg sterk tilhenger av når det gjelder vanlig forretningsdrift. Det høres bare litt feil ut når det gjelder et sykehus.
Noe av denne skepsisen er ikke blitt mindre etter at professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark la frem en rapport om det samme. Her konkluderer han med at dersom helseforetakene hadde rapportert på samme måte som kommunene, så hadde det ikke vært et akkumulert underskudd, men overskudd. Hovedårsaken ligger hovedsakelig i avskrivninger.
For en ”vanlig” bedrift er det å foreta omstillinger vanlig. Det medfører kanskje at noen produktgrupper og avdelinger legges ned. I verste fall mister noen arbeidsplassen sin. I helsevesenet medfører kanskje det samme at noen mister livet sitt. En smule mer dramatisk, kanskje
Og som dette ikke er nok, kommer pinadø Erna Solberg og roper på en reform av helseforetakene. Som om det ikke har vært reformer nok. Det er ikke en partileder i Høyre verdig. For et avvik på 1,5 % skal man altså starte nye reformer. Det måtte i så fall være å fjerne forretningselementet.
For å vise handlekraft bytter man nå ut styrer. Det løser selvsagt alle problemer. Tror man. Min påstand er at om ett år kommer vi til å debattere hvorfor sykehusene gikk med underskudd i 2008 også.
Min utfordring til Sylvia Brustad og Erna Solberg m. flere er: Kan dere være så snille å fortelle sykehusene hva de ikke skal prioritere. Hvilke pasienter skal vente lengre, hvilke pasienter skal man slutte å behandle. Hvilke nye behandlingsformer skal man vente med? Hvilke dyre medisiner skal man kutte ut. Hvor mange flere dødsfall aksepterer dere for å gå i balanse.
Om dere ikke kan, eller vil svare, så er det et større problem enn om sykehusene har 1,5% høyere kostnader enn budsjettert.
8 kommentarer:
Denne posten er jeg redd du må skrive hvert år i lang tid fremover Vox.
Jeg har lagt inn en påminnelse i Outlook som "regelmessig hendelse" for de neste 1o årene, så du har rett. Dessverre.
Takk. Du fikk satt dette i perspektiv på en måte som Brustad trolig fortsatt ikke skjønner. Men ettehvert er jo ikke forventningene til denne ministeren heller av de største.
Her har vi et innlegg som bør komme i minst en avis. Utrolig bra!
Er det ikke minst et like stort feilskjær å anta at de eneste grepene som kan gjøres i helsevesenet er mindre medisiner, mindre behandling og færre operasjoner og konsultasjoner?
Jeg har et familiemedlem som har jobbet ved blant annet Ullevål i ujevne perioder, og vedkommende sier at problemet er ikke bare å løpe mellom pasienter og gjøre tunge løft, men at tempoet blir vesentlig dratt ned av papirbunkene man hele tiden må bære med seg for å fylle ut eks antall skjemaer i tre eksemplarer.
Det er god grunn til å tro at vi i Norge behandler for mange på sykehus, og for få på sykehjem, eldrehjem og i førstelinjetjenesten generelt. Ofte medfører det en forverring av pasientene lenge før de havner på sykehus. Noe som har negative konsekvenser for pasientene (og forsåvidt også på utgiftssiden).
En økning på 18 milliarder i utgifter til helsevesenet fra 2005 til 2008 er ikke småpenger, og politikerne har et ansvar for å forvalte skattepengene på en best mulig måte. Å tillate ineffektiv bruk av skattebetalernes penger betyr at den totale velferden reduseres.
Formålet med å gjøre fornuftige grep i helsesektoren er jo ikke å behandle færre, men å få mer omsorg og behandling ut av hver enkelt krone.
Som et apropo kan det jo også nevnes at ettersom helsevesenet etter instruks fra regjeringen har besluttet å kjøpe stadig mindre tjenester fra de private så har sykehuskøen gått fra å bli redusert med 20.000 i året til å -øke- med 20.000 i året. Det betyr med andre ord noe hvilke grep man gjør.
Det er alltid å fryd å lese dine gode og gjennomtenkte innlegg, Knut.
Om bare andre hadde vært like kompetente. Ja, jeg mener Sylvia. Blant andre.
Jeg tror ikke alltid at det er pengene som mangler i det offentlige, men den gode forvaltningen. Gjør du ikke litt ugagn med å hoppe på vogna med folk som ser helsesektoren som en "black box"?
Den er jo ikke dét. Helsesektoren er et svært system med masse folk som gjør en bra jobb, men også massevis av oppgaver og funksjoner som kunne vært løst bedre.
Hva skjer når man ber om kutt? Fødestua, akuttmottaket eller et lokalsykehus. Hvorfor? Fordi det gir overskrifter.
Hva KAN man gjøre i en slik situasjon? Hvis helseforetakene ikke VIL prioritere i folkets interesse, så er det vel ikke så mye annet å gjøre enn å lukke pengesekken.
På ett eller annet vis synes jeg du freder daukjøttet i helsesektoren med denne posten, og det er ikke bra.
Husk at siden 60-tallet har den norske gjennomsnittsalderen økt relativt lite, mens f.eks. Japan har fosset forbi. Norge kommer ikke så voldsomt bra ut når man sammenligner helsekostnader per hode internasjonalt. Systemet leverer kort og godt ikke nok helse per krone.
Problemet er tilsynelatende at systemet er fullpakket av folk som under ingen omstendigheter vil gi avkall på egne goder, og som derfor tar et godt strupetak på resten av befolkningen. Hørt den før?
Desverre har du nok rett i at det bare var Brustad som ble skremt.
Odd: Du har rett i at det finnes andre grep enn reduksjoner i behandling, operasjoner etc. Men det er dette som er de enkle grep når politikere forlanger raske og synlige løsninger. Det er den store utfordringen.
Jeg er også enig i at kombinasjoner privat/offentlig ville kunne gi bedre resultat.
Problemet ligger i grunnmodellen at helsevesenet er organisert som en hvilken som helst bedrift og at når sykehus forsøker seg på strukturelle endringer, så sier politikere nei.
Milton: Jeg tror du misforstår meg kapitalt. Jeg ser ikke helsesektoren som en "black box". Jeg kommenterer ut fra at helseforetakene er pålagt å saldere budsjettet nå, ikke gjennom en langsiktig prosess.
Jeg skriver også at det finnes store forbedringspotensiale.
Men hovedpoenget mitt er at dersom man hadde organisert annerledes og ikke etter en rendyrket bedriftsmodell, så hadde det ikke vært noen krise, rett og slett fordi det da ikke hadde eksistert noen underskudd.
Men du overser to viktige poeng etter min mening: De strukturelle endringene som vi begge er enige om, gir ikke den kortsiktige effekten som politikerne forlanger nå. Det salderer rett og slett ikke budsjettet raskt nok. Dette er ikke noe spesielt for helsevesenet.
Jeg har vært med på store omlegginger i bedrifter jeg har jobbet og når de må skje raskt, så er det dessverre ikke mulig å unngå å redusere aktivitetsnivå gjennom nedbemanning. Rett og slett fordi andre tiltak tar lengre tid.
Jeg synes også du undervurderer problemet med at politikerne rett og slett ikke gir sykehusledelsen anledning til å ta de riktige grepene. (Se mitt eksempel fra Florø) I flere helseforetak har nedleggelse av lokalsykehus eller sammenslåing av tjenester vært foreslått. Da setter politikere foten øyeblikkelig ned.
Men vi er ikke uenige at det kan gjøres mye på effektiviseringssiden, men da må enten politikerne fortelle hvilke områder som man må nedprioritere eller så må de holde seg helt unna. Begge deler er like usannsynlig. Jeg freder på ingen måte daukjøttet. Det er det det politiske systemet som sørger for gjennom sine beslutninger eller mangel på sådanne.
Legg inn en kommentar