Dikteren er Jia Yi (賈誼) og diktet Uglen er et mesterverk og et av de tidligste stykker rimprosa.
En ugle hadde fløyet inn i huset hans, et varsel om at han selv skulle forlate det. Han finner trøst i en taoistisk oppfatning av skjebnen. Ulykken er bare baksiden av lykken. Vi må heve oss over liv og død og finne hvile i tao. (i følge min glimrende "Verdens litteraturhistorie"
I livet lar han seg bære av strømmen
i døden hviler han
en ro som dype kilders stillhet
uten mål og mèd som en båt i drift
livet er ikke hans dyreste klenodie
han streifer om med intetheten i favn
den indre styrke løser alle bånd
han kjenner skjebnen og sørger ikke
tistler og torner og livets bagateller
hvordan skulle de kunne så tvil i sinnet
2 kommentarer:
Jøss. Det samme diktet linket jeg til i fjor en gang. Jeg visste ikke at det fantes på norsk.
Har du forresten sett denne oversettelsen av Tao Te Ching?
Bjørn: Takk for linken, den skal jeg kikke nærmere på.
Ellers var det mer eller mindre tilfeldig at det ble dette diktet. Jeg satt og bladde i en gammel utgave av en litteraturhistoriebok, for å få litt innblikk i kinesisk litteratur, da dette dukket opp.
Legg inn en kommentar