tirsdag, juli 07, 2009

Bonusfest

Dagbladet melder om bonusfest for toppledere i kriseåret 2008. Fysj og fy. Eier de ikke skam?

Nå sitter jeg og venter på reaksjonen fra rødgrønne politikere og støttespillere som kommer til å overgå hverandre i fordømmelse. (Arne Strand er heldigvis på ferie.) Over disse grådige næringslivslederne som ikke eier magemål og karrer til seg feite bonuser mens de sparker medarbeidere før lunsj.

Mens jeg venter, leser jeg om en av Kristins menn. Sjefen for Statens oljefond utland. Han fikk også bonus i fjor. Av en beskjeden lønn på 11 millioner, var bonusen 5,3 millioner. Det var vel fordi oljefondet gjorde det så bra?

Og når jeg ser begrunnelsen fra Finansdepartementet for Slyngstads høye lønn, får jeg en merkelig déjà vu-fornemmelse:

På spørsmål om hvordan ledelsen i Norges Bank tror folk flest reagerer på at en statsansatt tjenestemann tjener slike summer, svarer kommunikasjonsdirektør Siv Meisingseth at lønnen til oljefondsjefen må sees i lys av at han jobber i et internasjonalt marked der lederlønningene er på et annet nivå enn i Norge. Hun påpeker at Slyngstads vilkår var i de nedre sjikt blant de kandidater som ble vurdert til stillingen.
Bruker alle store selskaper samme ghostwriter?

Oppdatert 7. juli kl. 2130:

Og for ikke å ta den debatten en gang til. Kristin H. har aldri sagt at "ingen bør tjene mer enn Jens". Bare nesten.

Det jeg har sagt er altså at de som tjener mer enn Jens bør ha en god grunn til det. Som finansminister har jeg ansvar for at noen få ledere har lønn på linje med eller over statsministeren. Det synes jeg er helt uproblematisk, og helt nødvendig for å sikre gode fagfolk i disse lederjobbene i konkurranse med det private næringsliv.

Men staten og statlige selskaper kan ikke, og skal ikke, være lønnsledende eller bidra til at lønnsspiralen trekkes ytterligere oppover. Forkjemperne for høye lederlønninger sammenligner gjerne norske topplederlønninger med lønnsledere internasjonalt. Det er ikke relevant. Vi må se på hva vi mener er et fornuftig lønnsnivå for ledere i Norge. Og der kan statsministerens lønn være et utgangspunkt.


Da er det interessant å se at nesten alle ledere i statsselskaper tjener mer enn Jens. Da har de vel en god grunn, da?

6 kommentarer:

Anonym sa...

Markedslønn het det visst...

Viser vel ikke stort annet enn at det er liten etterspørsel etter middelmådige statsministere?
:D

Arne Fredlund sa...

Hvis statsselskapssjefer tjener mer enn Jens og hvis Slyngstad fikk mer enn fem fete i bonus, kan vel ingen klandre øvrige toppledere for bonusfest? Kan de vel? Alle vet jo at two wrongs make a right. Strålende logikk, Folkestemmen, og en herlig moral.

Vox populi sa...

Arne Fredlund: Det er vel et lite poeng eller to du mister?

Liv og lære f. eks.
Hvis politikere mener at bonus i det private er en uting og undergraver solidaritetstankegangen, så blir det vel feil når de samme politikere utbetaler bonus til sine egne?

Private kontra offentlig midler:
Nå har vi nettopp hatt en runde der kutt i offentlige midler (ref skattekutt) påstås å gi mindre velferd. Da blir det vel mindre velferd når det offentlige betaler bonus (om enn beløpene er små i den store sammenheng). Forskjellen mot det private næringsliv, er at der går det ut over eiernes lommebok. Ikke statens.

Anonym sa...

Kjenner ikke til bakgrunnsmateriale, men vil ikke bli overrasket om dette er henter fra årsrapporten for 2008. Dette vil da i hovedsak gjelde bonus utbetalt i 2008, og det meste vil da være opptjent i 2007. Ikke akkurat noe kriseår det.

Arne Fredlund sa...

Det er sjelden jeg mister mindre enn tre poeng, men jeg tror ikke jeg mistet så mange denne gangen.

Liv og lære.
Selvfølgelig er det et problem hvis politikere mener at bonuser er solidaritetsundergravende samtidig som de selv betaler ut bonuser. Selv jeg ser dét poenget. Det viktige spørsmålet er imidlertid om sjefsbonuser er samfunnsgagnlig eller ikke. Og det kan vi godt diskutere. I forhold til en slik diskusjon er det langt på vei en avsporing å parere en eventuell kritikk av bonusfesten i det private ved å henvise til at også staten holder seg med party-sjefer.

Noe forenklet kan vi si at bonusene enten utgjør et samfunnsproblem eller ikke. Er det en diskusjon Folkestemmen evner å bidra til?

Vox populi sa...

Arne Fredlund:Tja mine evner er tydeligvis ikke overveldende store.

Om sjefsbonuser er samfunnsgagnlig eller ikke? Det er ikke et enkelt spm. I første rekke er det ledelsens (jeg går ut fra at vi skal holde ansatte-bonus utenfor) plikt å sørge for at bedriften genererer overskudd, slik at den kan overleve. Dersom aksjonærene mener at ledelsen har gjort en ekstraordinær god jobb og vil belønne det, er det samfunnsgagnlig? Ja, kanskje. Er det samfunnsgagnlig at man da har sikret en god og trygg arbeidsplass? Mot dette kan selvsagt størrelse etc. diskuteres.

Men mitt poeng er egentlig ganske enkelt. Jeg mener at eierne enten det er statlig eller privat skal bestemme dette på egen hånd. Men når den rødgrønne regjeringen kritiserer det private næringsliv for å gjøre det, snur ryggen til og gjør det samme selv, blir det dobbelmoral Og dobbelmoral blir ikke dobbel så god.