mandag, juli 13, 2009

Dannet Høyrefrøken søker partner med mye penger og dårlige manerer

Dagens Næringsliv kjører Høyredebatt om dagen. I dag er det Jan Arild Snoen som skriver om valget mellom et blått eller blågrått Høyre. Som vanlig leverer Jan Arild en god analyse, men jeg stusser over hvordan han har tenkt utforme ektepakten som skal føre Høyre til alters.

Høyres sliter med to store problemer. Det første er synlig for alle: Norges oljerikdom har gitt grobunn for et høyrepopulistisk parti som kan love alt til alle, med unntak av utlendinger innaskjærs og utaskjærs. Jeg forlot Frp til fordel for Høyre på 90-tallet fordi Høyre ikke kan eller vil fylle dette rommet.

Men velgerappellen i petroleumspopulismen er åpenbar. Høyre må derfor forsone seg med å være lillebror på høyresiden en stund fremover. Pengestrømmen fra Sokkelen ser ikke ut til å avta med det første. Det eneste som kan vippe Frp av pinnen er å gi partiet makt, slik at overbudene blir avslørt. Se på Oslo.
Problemet er også definert som at ledelsen i Høyre (les Erna) ikke har forstått hva utfordringene består i. Eller er villig til å ta partiet i riktig retning. Men at de er fornøyd med å lene seg til Aps velferds og statsvennlige politikk. Noe som Snoen definerer som:

Det finnes en mer radikal del av Høyre, et blått Høyre. Det er oss som vil ta partiet ytterligere noen hakk i moderne retning. For dette er Høyres mulighet. Høyre er faktisk på parti med tunge trender. Vi blir mer individualistiske. Det peker mot større valgfrihet og en stat som ikke overstyrer enkeltmenneskets mulighet til å skape det gode liv i sitt eget bilde. Vi blir mer velutdannede, urbane (selv utenfor storbyene) og befolkningen sentraliseres - også Høyres hjemmebane.

Snoen og Blå-Høyres problem er at det ikke er slik partiet fremstår. Og oppslutningen synker. Derfor trenger Snoen og Blå-Høyre, Frp. For å kunne gjennomføre store skattelettelser som ikke nødvendigvis skal føre til økt vekst, men gi enkeltmennesket større makt, frihet og innflytelse på sin egen hverdag. Sitt eget liv. Og skal man reformere det offentlige, omforme uhjelpsbudsjettet, kutte i landbruksstøtten etc., så klarer man ikke det uten Frp og deres velgere.

Og Snoen svarer da også på det uungåelige spørsmålet. Hvorfor da gå omveien om Høyre og ikke stemme Frp?


Men hvorfor skal velgere som ønsker den politikken jeg har beskrevet ovenfor stemme Høyre, og ikke Fremskrittspartiet? Fordi Høyre kombinerer frihet med ansvar - både et personlig ansvar for egen velferd og et politisk ansvar for nøktern husholdering med fellesskapets midler. Selv et blått Høyre vil moderere Fremskrittspartiets forslag, og sørge for at det finnes penger og arbeidskraft til å gjennomføre dem.

Mange velgere som støtter slike reformer vil også synes Fremskrittspartiet er uspiselige i stilen, eller er uenige med dem på områder som innvandrings-, miljø- og kulturpolitikk. Et tydelig Høyre blir trolig ikke større enn Fremskrittspartiet, men det blir stort nok til å være med på å endre Norges kurs. Mange velgere er ute etter en regjering som står for en «change we can believe in», der det i stor grad er Fremskrittspartiet som representerer «change». Men partiet mangler fremdeles troverdighet på gjennomføringsbiten. Det er Høyres oppgave å bidra med troverdigheten.
(Alle uthevelser er gjort av meg)

Dette er det underligste frieriet jeg har sett. Mer nedlatende holdning til sin fremtidige ekteskapspartner er vel vanskelig å frembringe. Kunne vært rykket inn som ekteskapsannonse:

"Soignert skilt frøken i sin beste alder, av god familie, dannet, litt loslitt og kjedelig, med bopæl på beste Frogner, søker livsledsager. Da jeg er vant til en viss livsstil, må De være godt bemidlet. Gode manerer fordres ikke."

Jan Arild Snoen har sannsynligvis helt rett i mye av det han skriver, men han beskriver også Høyres store problem. Og gjør det ikke mindre ved å vise til at et parti som sliter med oppslutningen er helt avhengig av en partner med store midler og dårlige manerer. Og at de gifter seg fordi de er nødt, ikke av kjærlighet.

Det er ikke noe pent syn når bruden holder seg for nesa i bryllupet. Fordi brudgommen ikke er helt stueren. Så skal bruden loppe partneren for pengene og dumpe ham. Ikke noen pen strategi. Dessuten trodde jeg at Blå-Høyre var i mot arrangerte ekteskap?

Og når Dagsrevyen 21 i skrivende stund intervjuer Olemic Thommessen og Per Kristian Foss som sier at de heller foretrekker Jens fremfor Jensen i kultur og asylpolitikken, så er komedien fullbragt. Per Kristian var heller ikke Høyre-galant nok til å la Ulf Leirstein få dele paraply. Et talende bilde.

6 kommentarer:

Andreas Halse sa...

Alle partier tenker vel at de gjør partneren bedre? Du kan nok finne lignende retorikk hos alle de rødgrønne, f.eks. Men det er noe annet å si det rett ut.

Er ikke så sikker på at Snoen har rett. Det er hvert fall ikke åpenbart at et mer høyreorientert Høyre vil vinne flere velgere. Frps vekst er jo tett knytta til at de vil bruke mye penger på velferdsstaten. Og så er det slående hvordan nesten alle som skal gi råd i politikken ender opp med å gi rådet: Men mer av det jeg mener, så kommer velgerne til å komme.

Anonym sa...

Skal H både sanke flere velgere OG bidra til en regjeringsendring så må de kaldblodig utnytte valgordningen slik andre har gjort før dem. Dvs. at de må stjele stemmene primært fra Krf og V. Og til en viss grad Ap og Sp. Ideelt sett så grundig at en av de to lillesøstrene (eller begge) faller under sperregrensen. Det hjelper lite å konkurrere med Frp om de samme kroppene. Hovedtrykket i valgkampen må derfor legges på de saker og de geografiske områder der Krf og V (og til dels Ap og Sp (pføy, tvi vøre))står sterkt.

detgodeliv sa...

Men hvordan skal Høyre kunne samarbeide med Frp om næringspolitikk?

Frp og Ap er skjønt enige om at det er en god ting å åpne felleskassen for å gi milde gaver til ekstremrikinger. Høyre vil, såvidt jeg forstår, at Røkke og Fred Olsen må finansiere sine prosjekter på ordinær måte.

are salomonsen sa...

blå høyre finnes i høyre. frp ligger mellom høyre og ap og kan således kalles rød høyre. ikke få "radikale" frp saker som spottes av de "seriøse" for så etter meget kort tid bli ap sine kampsaker, da er sakene seriøse og til det beste for folket. trodde ikke vox hadde så mye vox i øra. det er lov og tenke selv om man er hjerne vasket på den røde norske skole.

Anonym sa...

Jeg synes det er et positivt tegn at flere får øynene opp for hvorfor FRP vinner stadig flere velgere.

(Eller rettere sagt, hvorfor jeg selv vurderer å stemme FRP selv om det aldri før har falt meg inn.)

Som Snoen sier; FRP reprepresenterer som eneste parti et ønske om "Change".

Jeg ønsker meg også et parti som har "Change we can believe in", men så lenge dette ikke finnes så tror jeg at jeg tar til takke med bare "Change".

Les ellers Stavrums kommentarer;

"Hvis noen fortsatt leter etter Frp-koden, så er den ganske enkel: Si noe åpenbart fornuftig som alle velgerne ser, og kast deg inn i en diskusjon med den politiske eliten som skal forsvare enhver meningsløs regel i et politisk korrekt - men misforstått - forsvar for systemet."

http://www.nettavisen.no/nyheter/valg/article2668214.ece

Vox populi sa...

Anonym: Du har absolutt ett poeng (eller to), men bakgrunne for denne posten var ikke Frp, men Snoen/Høyres tilnærming til Frp, som jeg fant en smule nedlatende.