mandag, juli 06, 2009

Pasientene først. Først i køen altså

Mens Bjarne Håkon Hanssen har drevet samhandling, har sykehusene i Oslo slått seg sammen til Oslo Universitetssykehus. Det har tydeligvis kostet mer penger enn beregnet. Nå er det full krise. Varsellampene lyser blodrødt og styret følger situasjonen tett.


Allerede i november uttrykte opposisjonen sin bekymring for integrasjonen. I spørretimen 12. november stilte Hans Olav Syversen, Krf følgende oppfølgingsspørsmål:

Hans Olav Syversen (KrF) [11:48:31]: Jeg takker for svaret, som jo var mye «prosess». Vi nærmer oss nå avslutningen på denne prosessen, og jeg skjønner at statsråden holder døren åpen for at han som ansvarlig statsråd til syvende og sist kommer inn i bildet.

Når jeg spør om dette, er det også fordi det innenfor politiske rekker i denne byen, som kanskje har mer kjennskap til denne prosessen enn andre, er stilt store spørsmål ved den. Jan Bøhler, som er leder av Oslo Arbeiderparti og nestleder i helsekomiteen, sier følgende til Nordstrands Blad:

«Oslo Arbeiderparti ønsker at Oslo skal være en enhetlig helseregion. Vi ønsker bedre samarbeid innen kommunen, og dette forslaget synes å gå i motsatt retning (…) Jeg kan ikke sitte passivt å se på at Helse‑Norge forandres i en, etter min mening, negativ retning.»

Mitt spørsmål til statsråden er om det hittil er noe i den prosessen, slik han ser det, som gir grunn til en slik fortolkning som representanten Bøhler gir uttrykk for?

For at ordvekslingen mellom Bjarne Håkon Hanssen skal ha noen mening, må jeg nesten ta med hele, selv om sitatet blir noe langt.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:49:41]: Nå gjenstår det jo å se vedtaket. Det har vært en veldig omfattende og bred høringsprosess. Jeg har det veldig klare inntrykk at Helse Sør‑Øst er innstilt på å gå grundig gjennom de høringsuttalelsene som har kommet, med sikte på å justere forslaget dersom man mener det er riktig – med basis i innspill. Så er det jo sånn at disse innspillene spriker noe, så det ligger ikke noen entydig anbefaling i høringsuttalelsene.

Så er det viktig for meg å understreke at hovedstadsprosessen handler om at det skal bli gode og likeverdige helsetjenester til innbyggerne i Oslo, men det skal også komme de andre delene av Helse Sør‑Øst – og faktisk også landet – til gode. Det er dette helhetsperspektivet Helse Sør‑Øst må ha med seg når de nå skal fatte endelig vedtak, og det føler jeg meg sikker på at de vil ha.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:50:48]: Med over 200 høringsuttalelser skal det vel mye til at alle går i samme retning. Samtidig var statsråden nå inne på noe av kjernespørsmålet, nemlig at hovedstadsprosessen er en del av en større reform innenfor en region som nå dekker 2,6 millioner innbyggere.

Saken er jo at selv om det gagner regionen som sådan, kan det kanskje føles som om man svikter lokalt – f.eks. vil kanskje mange i Oslo føle det slik når det endelige resultatet kommer på bordet. Men jeg skjønner altså at for statsråden er det helseregionens samlede resultat fra denne prosessen som er det primære, det som har øverste prioritet, og så må eventuelt de ulike helseforetak og ‑regioner innenfor denne store regionen komme i annen rekke.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:51:50]: Det som kommer i første rekke, er pasienten. Så er resten organisering. Men det er ikke aktuelt å si at her har pasienten i Oslo noen interesser, men av hensyn til organiseringen må pasienten i Oslos interesser vike. Det er uaktuelt. Det vil overhodet ikke være aktuelt for meg å akseptere at Helse Sør‑Øst kommer ut med et endelig opplegg som fører til at pasienter i Oslo får et dårligere tilbud. Så det vil være den overordnede innfallsvinkel for min vurdering og departementets vurdering av prosessene i Helse Sør‑Øst.

Jeg ber leserne legge merke til det som er uthevet her. For det er tydeligvis ikke samsvar mellom det Bjarne Håkon Hanssen sier, og det han gjør.

4. juni holder styret i Oslo Universitetssykehus møte. Den svært negative utviklingen står på agendaen. Fra styreprotokollen kan sakses:

Styret merker seg at administrerende direktør etter første tertial indikerer en risiko for et årsresultat på minus 250 millioner kroner. Styret vil understreke at styringsmålet om et resultat på minus 15 millioner kroner i 2009 står fast.

Så da er det bare å hente frem den største skalpellen man kan frembringe og kutte i vei. 235 millioner må spares.

Når foretak går dårlig kommer styremøtene tett. Allerede 25. juni er neste. Og fra dette styremøtet kan siteres:

1. Styret tar rapporten per mai 2009 til etterretning. Det forutsettes at vedtatte omstillingstiltak gjennomføres og at nye tiltak iverksettes slik at det samlede økonomiske risikobildet for Oslo universitetssykehus kan håndteres.

2. Styret viser til tidligere vedtak knyttet til rapporering av resultater i 2009 senest i sak 79-2009 Rapportering per første tertial 2009.

3. Styret konstaterer at det fortsatte negative resultatet per mai 2009 gjør at foretaket resten av 2009 må ha et betydelig og forsterket fokus på nødvendig omstilling av driften og effektivisering i de tre sykehusene, spesielt er dette viktig ved Rikshospitalet og Ullevål slik at det oppnås et økonomisk resultat for 2009 i tråd med det fastlagte resultatkravet.

Hvilke konsekvenser dette får, kommer også frem:

7. Styret er oppmerksom på at tiltak av denne størrelsesorden vil være krevende for hele organisasjonen. Enkelte pasientgrupper vil kunne merke noe lengre ventetider. Styret legger til grunn at viktigheten av god kommunikasjon til berørte parter og involvering og medvirkning i de pågående prosessene.
Det er ikke snakk om å få ei krone i ekstrabevilgning fra eieren i alle fall. Selv om sjefen har sagt at det ikke skal gå ut over pasientene.

Dagfinn Sundsbø (Sp), statssekretær i Helse - og omsorgsdepartementet, sier helseforetaket ikke kan forvente å få noen ekstramidler.

- Sykehusene og helseforetakene har fått ganske romslige rammer. Bevilgningene økte med god margin fra 2008 til 2009, og da mener vi at helseforetakene har ansvaret for å holde budsjettene, sier han til NTB.

Han er lei for at pasienter har måttet vente på behandling.
Men, vent nå litt. Sa ikke Bjarne Håkon at pasienten kom i første rekke. Var det i første rekke i køen han mente?

I mellomtiden øker køene. Pasienter som trenger rask og livbergende MR-undersøkelse må minst vente til september. I beste fall. I følge NRK så finner man i de interne rapportene operasjonsbord som må stives opp med trestokker, maskiner som er teknisk utdaterte og stor misnøye blant ansatte som daglig må jobbe med utstyr som ikke strekker til.

Jeg har tidligere "rost" Bjarne Håkon Hanssen for å ha valgt en glitrende taktikk med timingen av Samhandlingsreformen. Mens reformen ble utredet, avviste han de fleste angrep med å vente på reformen. Så utsatte han den til siste dag Stortinget var samlet.

Og så er det valgkamp og da kan han vise til at han skal løse problemene som Helseforetakene har, med samhandling. Og Bjarne Håkon fremstår som Helsevesenets Messias. Alt ser ut til å prelle av på den fyren. Kanskje BHH kan gi en god forklaring på hvorfor man har havnet i uføret?

For hvis man ikke er så uheldig å dø på venteliste, så er det mulighet for at det skjer med feilmedisinering. Utrolig nok dør det mellom 500 og 1000 pasienter årlig. Av feilmedisinering alene.

Dessverre har opposisjonen i stor grad latt BHH fått holde på i fred. Det har vært noe knurring om økte helsekøer, men lite annet. Det får bli opposisjonens problem. Men de har mer enn nok å kjøre valgkamp på. Om de vil. Men det ser ikke ut som de får det til.

Vårt helsevesen er tilsynelatende et bunnløst sluk. Noe kan sikkert tilskrives forhold som Samordningsreformen skal løse, men det kan da ikke være hele forklaringen.

Er forklaringen at vi har en statsråd som ikke er i stand til å håndtere oppgaven? Slik hans forgjenger heller ikke var?

5 kommentarer:

Yosh sa...

vond sak og vanskelig spørsmål det der. helsekostnadene er nesten doblet fra år 2000 til i dag. allikevel anslås 85 % av økningen å ha gått til "diverse tiltak" som ikke har med pasientene å gjøre, men som stortinget har vedtatt og dyttet over på helsevesenets budsjetter (økte pensjoner etc.). derfor har man som pasient rett og slett merket lite til det.

samhandlingen (interoperabiliteten) pr dags dato er ikke god, og flere sykehus utfører de samme oppgavene, men samtidig koster en sammenslåing (m/omorganisering) store beløp, og man vet allerede nå, at neste års budsjett kommer til å gå med store underskudd.

for å bedre interoperabiliteten må kanskje Helseregisterloven (HRL) gås gjennom på nytt. og her kan det jo bli ny datatilsyn-ballade hvor effektivitet vs personvern er i skjæringspunktet.

mye som kan diskuteres her...

Vox populi sa...

Jeg er enig i at det er mye som kan diskuteres rundt helsevesenet. Men når man slår sammen Oslo-sykehusene og allerede etter 3 måneder går nesten 80 mill i minus, så må det være noen som har gjort en dårlig jobb?

Og uansett hvilke kostnader som er overført helseforetakene, så er beskjeden klar. Budsjettet skal holdes, så spar på alt.

Når det gjelder helsereformen, så kommer den til å tryne i grensesnittet kommune/helseforetak. Så lenge man ikke gjør noe med kommunestrukturen, så kommer dette aldri til å fungere. Det er min enkle spådom.

Anonym sa...

Problemet i helsesektoren er en mengde småkonger som ikke har noe å tjene på å sammarbeide... de har alt å tjene på å gjøre en så dårlig jobb som mulig, økonomisk vell å merke. Dette er _spesielt_ ille innenfor RHF og HF verden. Samtidig så gis det så korte tidsrammer på ting at det er umulig å få gjennomført ting forsvarlig... og da kommer kostnadene fort.

Anonym sa...

Du har helt rett i det du skriver. Et moment som du ikke nevner, er at omstillinger nødvendigvis koster penger på kort sikt, for å kunne medføre innsparing på lengre sikt. Det er ikke overført noen midler til Oslosykehusene for gjennomføring av omstillingen. Helseutgiftene i Norge har økt betydelig, men så gjør også helsevesenet betydelig mer - ikke minst overfor eldre pasienter, som får langt mer aktiv og aggressiv behandling nå enn for 10 år siden. Det er rom for effektivisering i helsevesenet, men innsparinger av den størrelsesorden vi her snakker om kan jeg ikke tro lar seg realisere uten at helsevesenet skal gjøre mindre av noe. Altså at tilbudet til pasientene vil bli mindre. Således er det demagogi når politikere generelt, og pølse-Hanssen spesielt, bedyrer i media at pasientenes tilbud ikke skal bli dårligere, samtidig som de vedtar rammer som de bør vite gjør dette umulig. Politikere bør i stedet forklare publikum hvem som skal få mindre tilbud når kuttene blir store.

Pølse-Hanssen er et kapittel for seg. Mitt inntrykk er at han ble innhentet til jobben som helseminister for sin handlekraft, etter de ulykksalige erfaringene med Brustad. I stedet har han utmerket seg med særs dårlig dømmekraft. Først med Snåsamann-kommentaren, så med telefonsamtalene til Ullevål sykehus for å påvirke behandlingen av sin venn.

Skarra sa...

Alle vil ha et helsevesen som gir pasienten umiddelbar behandling, det nyeste nye innen behandlingsmetoder og hvor pasienten får mulighet til å velge behandlingsmetode der det er aktuelt. I tillegg skal det helst være "gratis" for brukeren.

Det er veldig enkelt å designe et helsevesen som oppfyller tre av disse kriteriene, men ingen har kommet opp med et system som oppfyller alle fire.

I Norge skorter det noe på valg, det er kø for å få behandling og det er ikke alltid vi har råd til det nyeste nye.

Sistnevnte finnes det mange eksempler på og i fremtiden blir det enda fler ettersom man har mulighet til å kurrere stadig flere sykdommer. (Eller aller helst holde de i sjakk, ettersom det er det legemiddelselskapene tjener mest på.) Mange av disse nye behandlingsformene koster utrolig mye penger.