Borgerkrigen i Irak

Det har dessverre rent en del blod i gatene siden min siste post om situasjonen i Irak: ”USAs totale fiasko i Irak – kan den føre til borgerkrig?

Jeg mener svaret er ja!


Det som foregår i Irak i dag bærer borgerkrigens preg. De sekteriske voldshandlingene mellom shiaer og sunnier eskalerte etter bombeattaket mot den hellige moskeen i Samarra. Daglig kommer det melding om angrep mot shiamuslimene.

En kort oppsummering av blodbadet:

13. april : En bilbombe dreper 13 i en shiadominert bydel i Bagdad
12. april: 25 drept i bombeangrep mot shia-moske
7. april: Mer enn 85 drept i et trippel selvmordsangrep mot shia-moske
2. april USAs militære styrker melder at 1313 sivile irakere har blitt drept I sekteriske kamphandlinger i mars.

Samtidig kommer det daglige meldinger om henrettelsesaktige drap hver eneste dag.BBC melder i dag at minst 65 000 irakere har flyktet fra sine hjem på bakgrunn av volden mellom shia og sunni-muslimer.

Mobiltelefoner er blitt et viktig ”kampvåpen”. Man sender truende meldinger og i noen tilfeller grusomme videofilmer som skremmer folk til å flykte.

Den store utfordringen er at militser og dødsskvadroner har fått anledning til å etablere seg og viser nå sin blodige styrke. Både USAs nåværende ambassadør Zalmay Khalizad og Paul Bremer ser nå denne overhengende faren.

Problemet oppstår imidlertid dersom USA må konfrontere sine "venner" i militsaen Badr og den kurdiske peshmerga.Frykten er at man nå ser starten på en etnisk rensing.

Vi har hatt det i vår europeiske bakgård og sett konsekvensene av det.Statsminister Ibrahim Jaafaris sjanser til å fortsette som statsminister er nå redusert til et minimum. Det har gått 16 uker uten at man har klart å etablere en funksjonsdyktig regjering.

USA har mistet tillit til at han kan gjennomføre en etablering av en styringsdyktig regjering i følge en artikkel i Der Spiegel.Medlemmer av Shia-partiene som nominerte ham som statsminister og som har backet ham i over 2 måneder, jobber nå på overtid for å løse situasjonen.

De er under et voldsomt press fra sine religiøse ledere, fra irakisk media og USA og England, for å vurdere om de skal velge en annen kandidat. Jaafaris har vært handlingslammet i ukevis og det er bakgrunnen for at Shiaene søndag opprettet en tre-manns komite som skal samtale med øvrige grupper for å få deres synspunkter.

Etter valget i desember ble shiaene den største gruppen i parlamentet, men med mindre enn halvpartene av setene måtte de finne allierte. Det er felles forståelse i alle grupper at Irak trenger en regjering som samler nasjonen, oppretter sikkerheten og unngår borgerkrig.Jaafaris håp om en samling ble knust da Dhafir al-Ani, talsmann for Iraqi Accordance Front (største Sunni-arabiske blokken) fortalte komiteen at de burde komme opp med nye navn.

Samtidig ga president Jalal Talabani, som leder av Kurderne samme beskjed på vegne av den kurdiske alliansen. Presidenten har omtrent ikke hatt relasjoner til statsministeren de siste månedene. Det er et talende tegn at da de deltok i begravelsen til kong Fahd av Saudi-Arabia i august og FNs møte i hovedforsamlingen i september, så fløy de i hvert sitt fly.
Den fjerde gruppen i parlamentet, den sekulære blokken som er ledet av Ayad Allawi er også mot statsministeren og da er han egentlig satt sjakk matt. Det er bare spørsmål om tid før en ny statsminister er valgt.Men hvordan kunne det gå så galt?

Noe av svaret kommer fra noen av toppene fra militæret i USA. Allerede i et intervju med 60-minutes i CBS 21. mai 2004, kommer den ikke ukjente generalen Anthony Zinni med et utspill som ikke er til å misforstå: ”They`ve Screwed up”.

Et relativt udiplomatisk språk, der han ikke legger noe i mellom. Og ”they” er en kjerne i det Hvite Hus og Pentagon, som han definerer som de neo-konservative som så invasjonen som en mulighet til å stabilisere amerikanske interesser i regionen, samt å styrke Israels posisjon. Han navngir dem også.: Paul Wolfowitz, Douglas Feith, Richard Perle, Eliot Abrahams og Lewis ”Scooter” Libby. Sistnevnte gikk av som følge av beskyldningen om at han outet en CIA-agent. Zinni hevder at de som politiske ideologer ”kidnappet” amerikas politikk mht Irak. Han sier også at dette var en krig som de sivile ønsket, ikke de militære.

I boka si ”Battle ready”, skrevet sammen med Tom Clancy sier han: ”In the lead up to the war and its later conduct, I saw at a minimum, true derelicion, negligence and irresponsebility, at worse, lying, incompentece and corruption”. Rene ord for pengene.Han går også langt i å anbefale Rumsfeld og Wolfowitz til å trekke seg tilbake. Han er ikke i tvil om hva han selv hadde gjort i samme situasjon.

Om hvorfor det gikk galt sier han:
”Vi hadde for lite mannskap. Generalstaben mente at man trengte minst 300 000 mann for å kunne ta kontroll over situasjonen, kontrollere sikkerhet, patruljere gatene, forhindre plyndring og hevndrapene samt forhindre gjenger og milits fra å utvikle seg.Forsvarsminister Donald Rumsfeld mente imidlertid at jobben kunne gjøres med færre menn og hightech-våpen, derfor fikk man 180 000 mann.

Anthony Zinni var commander-in.chief in United States Central Command, samme stilling som Gen. Norman Schwarzkopf før ham og Gen. Tommy Franks etter ham. Altså ingen nobody i militæret.

Det samme ropet at Rumsfeld bør gå, forsterket seg i går, da Army Maj. Gen. John Bastiste som var kommandant for 1st Infantry Division i Irak 2004-2005 sa i et intervju:”We need leadership up there that respects the military as they expect the military to respect them. And that leadership needs to understand teamwork”.

Batiste sier at mange av hans kolleger føler det same. Det er kjent at Batiste var tilbudt en forfremmelse til 3-stjerners general og nr. 2 i Irak, men takket nei til å tjenestegjøre under Rumsfeld.Batiste har fått følge av to nye "top brass" de siste dagene. Nylig avgåtte generalmajor i Hæren, John Riggs og generalmajor Charles H Swannack jr føyer seg inn i rekken av høytstående militære som mener at Donald Rumsfeld bør trekke seg.

Presset har blitt så sterkt at det Hvite Hus i går måtte gå ut med en melding om at Rumsfeld selvsagt hadde presidentens fulle støtte. Riggs mistet forøvrig en stjerne og måtte fratre i fjor, offisielt fordi han hadde vært slepphendt med kontrakter i Irak, svært mange mener at den egentlige årsaken er at han var for fritt-talende overfor Donald Rumsfeld mht til troppestyrkene i Irak og Afganistan.

Se forøvrig linken over. I mellomtiden flyter blodet i gatene og man er langt unna en stabil situasjon. En tredeling av Irak kan i verste fall bli resultatet og med et tett samarbeid mellom Iran og den shia-arabiske delen i sør er bildet svært uoversiktlig. Skremselsbildet av et nytt Libanon flytter stadig nærmere.

Den nye regjeringen har kort tid på seg til å etablere et samarbeid som kan være med på å stabilisere situasjonen.

Oppdatert 14. april kl. 0842