Om å få smake sin egen medisin

Rigmor Austgulen er professor i medisin og styremedlem i Helse Midt-Norge. Rigmor Austgulen har vært korridorpasient. Det ble en ubehagelig opplevelse, så ubehagelig at Rigmor Austgulen skrev seg ut mot legens anbefaling.

Nå tjener det forsåvidt til sykehusets fordel at de ikke forskjellsbehandler professoren og styremedlemmet med enerom. Men det forteller en del om Helse-Norge. Vi har i 227 korridorpasienter på norske sykehus hver dag, skriver Aftenposten.

Professor Austgulen gir en god beskrivelse av det å ligge i korridoren for en ganske syk person, men Austgulen er ressursterk og kan ta egne initiativ. Det er det ikke alle andre som kan gjøre. Å la pasienter ligge på gangen i 2006 er en av de største unnlatelsessyndene i norsk helsevesen. Det er så uverdig og unødvendig.

Vi bruker over 83 milliarder kroner til Helsevesenet, og sykehusene stikker av med størstedelen. Bortsett fra USA bruker vi mest per capita på helse. Samtidig skrikes det etter å bruke mer penger. Det er kanskje nødvendig, men hva med å se på bruken av de 83 mrd. vi allerede har bevilget?

Hva er situasjonen på sykehusene i dag:

Krav til sykehusene: (Kilde Aftenposten)
Korridorpasienter: Ingen pasienter i korridoren.
Utsatte operasjoner: Under fem prosent av planlagte operasjoner skal utsettes.
Rapport til fastlegen: 80 prosent av epikrisene (rapport fra sykehus til fastlege) skal være sendt innen syv dager.
Status i dag:
Korridorpasienter: I gjennomsnitt ligger 227 pasienter i sykehuskorridoren hver dag.
Utsatte operasjoner: Ni prosent av alle planlagte operasjoner blir utsatt.
Rapport til fastlegen: Under halvparten av epikrisene er sendt fastlegen innen syv dager.

Dette tyder ikke på at vi får nok ut av de pengene vi legger ned.

Jeg er overbevist om at vi kunne få enormt mye mer helse ved å effektivisere organiseringen. Det er for mye revirpissing og hegning om egne avdelinger. Det er for dårlig planlegging, mye tid går til å lete etter journaler, pasienter kalles ikke inn, eller innkalte pasienter sendes hjem for n-te gang. Enkelte avdelinger harnoen ganger ledig kapasitet og bør kunne avse bemanning til avdelinger med spissbelastninger.

Den maniske redselen fra de rødgrønne mot å kjøpe helsetjenester hos private sykehus i inn- og utland, er patetisk. Hensynet til pasienter må komme forkjøpet og bør veie tyngre enn ideologiske hensyn. Hva koster det ikke samfunnet å ha folk gående å vente på operasjoner i månedsvis?

I det private næringsliv er dette gjennomført for lenge siden. Ved å tegne en helseforsikring garanterer forsikringsselskapet at utredning og innleggelse/operative inngrep skjer innen bestemte tidsfrister. Bedrifter vet hva det koster å ha personell sykemeldt.

Hvor lenge skal vi finne oss i å ligge i korridoren? Uten mulighet for å skjerme oss mot, lys, støy og innsyn. Kanskje det hjelper med flere styremedlemmer og medisinprofessorer på gangen.