La de tusen blogger blomstre

Kinesiske myndigheter har klart å holde informasjonstrømmen i et jerngrep. Det finnes ingen fri presse og mange har derfor forsøkt å utnytte internett til å omgå sensuren. Multinasjonale selskaper står i kø for å hjelpe myndighetene med sensuren.

Google.cn har etter pålegg fra myndighetene klart å blokkere søkeord som: “Taiwan”, “Tibet” , "Falun Gong" og “Tiananmen Square.

I tillegg er Google, Yahoo, Microsoft og Cisco blitt utsatt for kraftig kritikk og måtte i februar møte til en kongresshøring om deres forretninger med de kinesiske myndigheter.

De har alle underlagt seg kinesiske myndigheters krav til sensur mot å få komme inn i det forjettede land. At de øyner enorme gevinster etter hvert som internett bygges ut blant over 1,3 milliarder mennesker er ikke vanskelig å se.

Yahoo er også blitt beskyldt for å medvirke til arrestasjonen av Shi Tao, en journalist som brukte en anonym Yahoo e-post konto. Han ble dømt til 10 års fengel etter å sendt en melding om massakren på Himmelske Freds plass til utenlandske kolleger.

Yahoo skal også ha utlevert informasjon om en annen bruker, Li Zhi som i 2003 ble dømt til 8 års fengsel.

Internett er viktig for Kina dersom de skal nå sine mål om økonomisk vekst og fremgang, men de ønsker fremdeles å kontrollere innholdet.

2. september opplevde Google at deres kinesiske side var nede. Kinesiske myndigheter hadde blokkert den. Kina har to hovedmetoder for å sensurere nettet. For selskaper innenfor grensene har den en en rekke straffemetoder og trusler for å holde innholdet "rent". For internettsider som er basert andre steder i verden har myndighetene en annen imponerende effektiv kontrollmekanisme: the Great Firewall of China

Når du bruker nettet så får du følelsen av at det er stedløst og virtuelt. Det er det ikke. Internett går gjennom kabler og går over reelle geografiske grenser. I Kina finnes det tre fiberoptiske hovedkabler, gigantiske underjordiske kabler som gir internett-aksess til publikum og kobler Kina til resten av Internett på utsiden av grensene. Firmaene som har ansvaret for disse fiberoptiske nettverkene må spesialkonfigurere routere som står i enden av nettverket der signalene krysser landegrensene. Cisco er ett av selskapene som leverer routere.

Om du logger deg på en pc i downtown Beijing og forsøker å koble deg på en webside på en server i Chigaco, så sender nettleseren en forespørsel til den spesielle siden. Forespørselen går over nettverket til den når routeren på grensen, der blir den undersøkt. Om det nettstedet du søkte finnes på myndighetenes svarteliste (og det finnes mange av dem), så slipper du ikke gjennom. Filtrene er meget sofistikerte. Du kan god se på BBCs sider for sport og underholdning, men går du til nyheter, blir du blokkert.

Grunnen til at Googles side ble blokkert var at brannmuren ikke fungerte helt mot Googles løsning siden den ikke var i Kina. Noen ganger ble sidene stoppet, andre ganger slapp de gjennom lister med forbudte sider. Klikket man på linken til disse, fikk du en feilmelding. Som kinesere så fikk du se at siden eksisterte, men du kunne ikke nå den. Dette ble til slutt printet ut og gitt til myndighetene med beskjeden "Se på all denne dritten som du kan finne på Google". Derfor stengte myndighetene Google.

Dersom du vil lese mer om hvordan Google fant en måte å samarbeide med myndighetene og akseptere sensuren, så er denne artikkelen fra NYT fra 23. april, å anbefale. (som depesjer.no omtalte)

Kina har tusenvis av internettsensorer som ikke har annen oppgave enn å søke etter “skadelig” informasjon på nettet. Nå er de heldigvis i ferd med å tape kampen.Det er i dag over 111 million internettbrukere i Kina og de øker med 20 000 hver dag.

Det betyr at de når 130 millioner ved utløpet av året. Dette plasserer Kina som nr. 2 i verden etter USA. Det å stoppe informasjonsflyten er omtrent som å forsøke å stoppe rennende vann. Demmer du opp ett sted, så finner vannet et annet løp.I dag skjer det gjennom 13.3 mill. blogger, gjennom chatteområder, e-postsendinger.

Det fungerer som et kjedebrevopplegg der man sender informasjonen til en masse kontakter i håp om at denne elven ikke lar seg stoppe av myndighetene. Det er i ferd med å lykkes heldigvis.

I mens diskuterer myndighetene hvordan de kan og om de klarer å demme opp.En historie som illustrerer dette er om Li Datong, redaktør i Bigdian. Han la ut den hemmelige ordren om sensur av avisen på nettet og i løpet av kort tid var den spredd i så stort omfang at de kinesiske sensorene ikke hadde mulighet til å stoppe det.

Elven var i fritt løp igjen. Ordet er i dette tilfellet mektigere enn sverdet.

Så kan vi stoppe opp noen minutter og tenke gjennom den uhellige alliansen mellom Kinas knebling av ytringsfrihet og informasjonsstrøm og multinasjonale selskapers profittbegjær. Argumentene har så langt vært at "gjør ikke vi det, så gjør andre det", eller " det må være bedre at de får de beste verktøyene tilgjengelig, Kina sensurerer jo uansett."

Hva skjer med disse selskapene den dagen "the Great Firewall of China" blir revet av et folk som ikke lenger finner seg i å bli sensurert og overvåket?