onsdag, februar 14, 2007

Kristins krig

Kristin Halvorsen skjønte nok at hun ikke har flertallet i SV bak seg. Derfor godtok hun å sende en av Forsvarets skarpeste enheter til Afghanistan, uten å forankre dette i landsstyret.

At dette blir oppfattet som en intern krigserklæring er ikke vanskelig å skjønne. Det var mange "høye og mørke" SVere etter at man satte foten ned sist. Og de fleste toneangivende kritikere er så oppegående at de har gjennomskuet spillet. Og det faktum at disse styrkene kan komme til å brukt andre steder, plager nok mange.

Kristin har suverent ridd av mange stormer før, men denne kan bli tøff. Har varmen i Finansdepartementet blitt så behagelig at hun klamrer seg fast til taburetten? Kanskje gjelder Nils Kjærs ord i det "Det lykkelige valg" om Stortinget, også Finansdept. " Her er det godt at sitte, Lavinia"

Når ledende tillitsvalgte uttrykker mistillit til Kristin Halvorsen, er det et alvorlig angrep på hennes autoritet. Kanskje blir kamelen denne gangen litt vel hårete å få fordøyd. Men SVs venstreside tenker seg nok godt om. Det kan bli en veldig lang marsj i skyggenes dal om man velger å forlate regjeringen nå.

2 kommentarer:

Carl Christian sa...

mye av problemet til SV (i denne saken) slik jeg ser det (i denne saken) er at de ikke tørr/vil/ønsker å ta opp den debatten de egentlig burde ta. gjentatte ganger ser vi at SV kommer på banen og mener at Norge ikke bør bidra eller delta med styrker når NATO gjør slik eller sånn. Det er nå engang sånn at når man er medlem, så deltar man, selv om man ikke er helt enig, eller liker alt som gjøres. Ergo burde partiet av sine solidaritetsforståelse og prinsipper om bred og ansvarlig deltagelse gjort to ting: 1. sagt ja til deltagelse i nato-operasjoner så lenge vi er medlem (dette dreier seg om annerkjennelse av forpliktelser og respekt for internasjonalt samarbeide mellom demokratiske stater) videre burde de 2. Brukt sin uenighet mot det NATO gjør til en debatt om Norges medlemskap. Da kan de si: Fordi vi er medlem må vi ta ansvar og delta, men fordi vi ikke er enige, så synes vi at vi bør melde oss ut. Det ville vært mer ryddig, og ikke minst vist større respekt for de institusjoner de faktisk er en del av, og virker innenfor.
Men som du sier, konsekvensene kan bli en meget lang marsj i skyggenes dal...

PonderN sa...

Carl Christian, det der er bare tøv. SV er det eneste partiet i Norge, kanskje med unntak av AP, som tar debatten om hvorfor, og om vi burde sende styrker til Afghanistan. Slik SV har ført denne debatten har det ikke vært noe prinsipprytteri, men derimot en åpen debatt som for de fleste er endt med en konklusjon om at det ikke vil tjene Afghanistan at vi sender flere soldater.

Det standpunktet du inntar er jo selvfølgelig helt greit, men da må du i så fall også stå inne for at vi blir med å angriper Palestina, eller Iran uten en diskusjon om dette er noe vi ut fra et etisk ståsted burde være med på. Jeg er av den oppfatning at selv om vi er medlem i en organisasjon - som vi ikke må glemme at vi er med i fordi det er en forsvarsallianse vi mener er med på å sikre vår egne grenser - så trenger vi ikke følge opp, blindt, alt det denne organisasjonens ledelse avgjør at vi bør gjøre. Norge er et suverent land, og vi har ikke gitt opp kontrollen over vår utenrikspolitikk ved å gå inn i NATO. Det er ingen andre land som uten diskusjon internt deltar med alt de har i kriger i andre land.