Tor Erling Staff står frem som Dr. Stockman i ”En folkefiende” og sier ting som flertallet av oss ikke tåler å høre. Å si at man støtter ham, er ikke commè il faut i den norske opinionen. Jeg gjør det allikevel. Jeg liker ikke det han sier, men jeg forsvarer det han har gjort. Vi er ikke mange.
”Den sterkeste mann i verden er han som står alene”er ett, men det andre:
"En normalt bygget sannhet lever i regelen en 17-18, høyst 20 år. Sjelden lenger.”synes jeg er enda mer passende.
De ansvarlige for feilslutningen den gang, anført av Erik Kreyberg Norman mener den dag i dag at de ikke gjorde noe feil. Men de var forblindet av troen på egne metoder og så ingen motforestillinger.
Bare kort tid etter at Norman fikk avløsning som ansvarlig for avdelingen på Aker Sykehus, ble overgrepssakene dramatisk redusert. Fordi den nye overlegen hadde sett feil ved metodebruken.
Men for påtalemyndighet og rettsvesen var Normans sakkyndighet sannheten. Den varte vel i nesten 15 år. Som Ibsens "sannhet" Og gjorde ubotelig skade.
En mann som er mistenkt for flere hundre overgrep har i praksis ingen sjanse. Media skylapper gjør at de ser bare rett frem. De har et opplag å tenke på. Man selger ikke mange aviser på motforestillinger. Folket vil ha hevn. Jeg talte over 30 helsider i de to tabloidenens lørdagsnummer.
Det er i denne konteksten jeg ser Staffs handling. Staff gjorde et helhjertet forsøk på å være mannens lynavleder en stakket stund i går. Han minnet om faren for en hekseprosess. Han minnet oss om at det var 14 siktelser. Ikke 150. Med årelang erfaring i hva som bringer frem overskriftene og medias oppmerksomhet.
Han kjemper mot en kompakt majoritet. Han kjemper mot de umiddelbare og primitive følelsene i oss som naturlig sier: korsfest, korsfest. Han kjemper mot politiker-"idiotene". En ordfører som trenger litt oppmerksomhet, men som på tross av at han er advokat fortsatt ikke har funnet paragrafen han skal anmelde ham etter. En FrP-politiker som vil ha livstidsdom. Skikkelig livstid, ikke "fengsel-livstid". Det undret meg at han ikke forslo dødsdom. Det fremstår som mer humant.
Og for en stakket stund var det Staff som var overgriperen. Avskyen fikk en ny adresse for en stund. Han fikk drapstrusler og ble bedt om å begå selvmord.
At mange reagerte sterkt på hans utspill forstår jeg godt. Jeg gjorde det det selv også. Men jeg tror ikke det var Staffs bevisste handling å såre ofrene. Og han blir sikkert ikke trodd når han nå beklager. Jeg oppfatter hans handling som en del av hans forsvarergjerning som et forsøk på å helle litt olje på havet av avsky. Det støtter jeg.
27 kommentarer:
Da jeg først leste kapitalismus sin varsomme, forbeholdte og forsiktige støtte til Staff ble jeg svært positivt overrasket. Modig at du også tør å tre inn i forsvar av en mann som tør å tale et rasende folk imot.
Jeg hadde tenkt å skrive noe tilsvarende på min blogg, men jeg orket ikke å dykke ned i materien. Flott at du gjorde det!
Jeg må si jeg beundrer Staff. Mens hordene hyler "korsfest - korsfest"
står denne eldre, kortvokste krigeren og minner folk på at Lommemannen er også et menneske. Faktisk et menneske som ennå ikke er dømt - unntatt av media og folket, selvsagt. Ordet "lynavleder" var godt valgt!
Du er tøff :)
jeg beundrer ikke staff. jeg liker ikke staff, jeg liker ikke det han står for og ei liker jeg heller mye av det han er fremstilt som de siste årene. Om jeg skal oppsummere mitt inntrykk av ham i ett ord så er det usympatisk. Men jeg er veldig glad for at vi har ham. At vi har noen som ham. Et godt samfunn trenger både tvilere, kverulanter og lovbrytere, vi trenger de som utfordrer våre måter å tenke på, være på, måter å reagere på. For å be vare vår styrke og forstand tror jeg vi trenger kverulanter som Staff. Prøv å forestille et samfunn der ingen stiller spørsmål ved lover og normer, hverken gjennom ord eller handling. Det ville virkelig vært skummelt. For meg er det det viktigste perspektivet for å forstå og forsvare Staff.
(men her var det jo bare meningsfeller, tror jeg finner frem til noen av de andre bloggerne og legger inn samme kommentar....)
Vi er enige, og jeg skal love deg at det går litt heftigere for seg borte hos meg.
PS: Det ante meg for øvrig - at vi ville være enige om dette. Det var derfor jeg stakk innom. For å hente litt støtte.
Jeg syns det er en temmelig stor forskjell på å forsvare Staffs rett til å si det han gjør og å forsvare det han sier.
I dette tilfellet, som i de aller fleste tilfeller, er det ingen tvil om at han har rett til å si det.
Det er ikke dermed sagt at han har rett. Vox Populi, du går i en gammel felle når du bekrefter antecedenten. Argumentet ditt er at ikke alle som taler mot majoriteten, tar feil. Det er jo helt sant. Problemet er at du ikke kan slutte derfra til at alle som snakker mot majoriteten har rett.
Det forslitte og klisjéaktige forsvaret for rare meninger ("en normalt bygget sannhet lever i regelen en 17-18, høyst 20 år") er jo bare tull. Det finnes et overveldende antall sannheter som har vart betydelig lenger enn dette. Ibsen blander sammen "sannheter generelt" med "de sannheter vi diskuterer mest" -- og denne siste kategorien inneholder de kortvarige.
Jeg skjønner ikke sammenligningen med Bjugn-saken. Det var ikke overgrepenes natur og pedofiliens alvorlighetsgrad eller strafferamme som var problemområdet i Bjugn - men hvorvidt det faktisk forelå skyld. I Lommemann-saken er det forlengst ferdigvurdert. Det er naturligvis ikke sikkert at denne mannen er Lommemannen, men gitt at han er det (og at det bare er én lommemann), blir det noe ganske annet enn Bjugn å hevde at dette dreier seg om bagateller.
Staff minnet oss ikke om faren for noen hekseprosess. Han sa, enkelt og greit, at slik tukling (som var angitt i siktelsen) var bagateller sammenlignet med sultende barn i Afrika. Han trakk etterpå i tvil om det dreide seg om barn (i seksuell forstand) når siktelsen omhandlet 9-12-åringer, og hevdet at pedofili bare blir assosiert med misbruk av spedbarn.
Alt dette er vanvittige påstander, og det har ingenting med Stockmanns mot å gjøre.
Enig med Sigvei. Jeg syns det er særdeles underlig at du forsvarer Staff bare fordi han står alene. Det virker som om du ser bort fra det han faktisk sier og lar deg blende av romantiske forestillinger om det kontrære.
-I vårt rettssystem skal advokaten forsvare klienten – ikke kriminaliteten. Men Staff forsvarer klientens handlinger:
-Han fremstiller det som om saken kun dreier seg om ”tukling” og ”klussing” (noe som ikke er riktig), noe han mener å vite at ingen av ofrene kan ha tatt skade av. Det er helt greit, ikke noe unormalt i Staffs øyne.
Han legitimerer dermed overgrep, ”tukling” med barn.
-Staff skiller ikke mellom sex (frivillige handlinger mellom samtykkende) og en voksens overgrep mot barn. Den som ikke forstår eller forsøker å utviske dette skillet er med på å legitimere overgrep.
Det er forsåvidt uproblematisk at privatpersoner sier og mener dette. Men det er problematisk at en aktør i retten opptrer på denne måten.
Staff har markert seg som tilhenger av ”sex” mellom voksne og barn. Det er pinlig åpenbart at han elsker rollen som medieklovn og enfant terrible, den ene som ”tør der andre tier” osv. Det er også åpenbart at han trives som fisken i vannet nå.
Jeg syns medienes hysteriske vegg-til-vegg dekning (VG: Sjekk kartet! Har Lommemannen vært i DITT distrikt?) er uheldig, unødvendig og ute av proporsjoner. Men Staffs mottrekk som sirkusdirektør gjør bare vondt verre, skaper mer oppstyr, flere forsider, mer hysteri, mer ”heksejakt”, om man liker det uttrykket. I den grad Tor Erling Staff i det hele tatt er tilregnelig må han vite dette.
Jeg mener det er et åpent spørsmål om klientens interesser best ivaretas av en kjendisnisse med så sterk egeninteresse i saken og med så sterk vilje til show og oppstyr.
Må bare si at du er tøff som står han av i denne stormen. Kudos! Det er bare plass til en Staff i et lite land som Norge, men til gjengjeld trenger vi nettopp ham.
Jeg er hjertens enig med sigvei og fjordfitte.
Staff hadde all verdens mulighet til å si noe om mediehysteriet, påpeke at den midlertidige siktelsen er langt mindre enn det sakskomplekset politiet snakker om (for ikke å snakke om hva pressen skriver om om), og minne folk på at det gjenstår en ganske lang prosess før vi vet hva siktede faktisk kan tiltales for.
Den midlertidige siktelsen vat 11 forhold, og da er det langt igjen til 150 eller mer. Om politiet har gjort en dårlig jobb med sikring av bevis i disse sakene er det politiet som bør dyppes i tjære og rulles i fjær, ikke den siktede.
I stedet velger Staff å argumentere for at det er loven som er feil, og at det er politiet og samfunnet som er de virkelige overgriperne.
Selv det gjelder den mest motbydelige handling, og i saker der tiltalte framstår som usympatiske og ekle, så fortjener de en forsvarer som kan sette seg inn i deres situasjon og som prøver å forstå dem. Sånn sett har Staff en viktig funksjon. Det er hans argumentasjon i mediene som er uheldig, om ikke klanderverdig, i denne saken.
Sigvei:
"Problemet er at du ikke kan slutte derfra til at alle som snakker mot majoriteten har rett."
Det har jeg da ikke gjort. Men det kan jo tenkes at det i DETTE tilfellet forholder seg slik.
Du må se "sannhetsbegrepet" i sammenheng med Bjugnsaken og de øvrige incestsakene jeg omtaler. Pooenget mitt var at det var Erik Kreyberg Norman og hans støttespilleres "sannhet" som var rådende på 80- og 90-tallet. Derfor fikk vi Bjugnsaken og derfor fikk vi en masse justismord i incestsaker. Den "sannheten" varte ca. 15 år. Så kan du selvsagt hevde at det ikke har relevans til Ibsens sannhetsbegrep. Jeg er uenig med deg.
Bjugnsaken brukte jeg også som en illustrasjon på hvor galt det går når det ikke kommer motforestillinger til politiets og sakkyndiges fremstilling. Det utleder også poenget med en hekseprosess som jeg kommer til.
"Staff minnet oss ikke om faren for noen hekseprosess". Beklager Sigve, da har du fulgt dårlig med. Fra P4 kan jeg referere hva han sa til TV2-nyhetene:
"P4 (Lillehammer): Tor Erling Staff mener politiet har drevet heksejakt på Lommemannen.
- Helt ute av proporsjoner
Lommemannens forsvarer, Tor Erling Staff, mener overgrepene klienten nå er siktet for ikke er alvorlige. Han mener det er politiet som har skapt et hysteri, og at de har drevet en heksejakt på mannen.
-Jeg synes politiet har gått fram på en aldeles uforståelig måte. Det har vært en hets mot denne ene mannen som ikke er til å forstå, sier Staff til TV2.
-Han har blitt framstilt som den største forbryter som om det var en drapsbombe som gikk rundt og tok liv. Ser man på siktelsen slik den foreligger nå med noen få punkter, så er det ganske beskjedne greier."
Og siden hverken du eller jeg har lest siktelsen så er det vanskelig å se bevisene for det han sier.
Og som et lite tilleggsapropos til forbindelsen med "En folkefiende". Det var også tittelen på festskriftet som ble utgitt til Staffs 70-årsdag, redigert av Arne Haugestad. Og som kan anbefales.
Fjordfitte:
Jeg er ingen utpreget romantiker om du skulle være forledet til å tro det. Staff mener tydeligvis at det det han gjør kan dekkes under et forsvar av klienten. Det kan vi ha forskjellige meninger om.
Du siterer også Staff på en tendeniøs og lettvint måte. Når Staff har snakket om "tukling" og "klussing" så har han satt det i sammenheng med siktelsen. Som sagt, så har ikke andre enn politet og Staff sett den, så jeg synes vi kan vente og se.
At Staff har til tider har vært en medieklovn er jeg enig i. Men dersom det er etiketten man setter på ham etter hele hans forvarergjerning, så vitner det om en utrolig grunn kunnskap om hans virke.
Jeg forstår at hans uttalelser som barn og seksualitet skaper reaksjoner, men i rettferdighetens navn synes jeg du skulle evne å se litt ut over det. Det finnes mange klienter som har mye å takke Staff for.
En forsvarergjerning som har vart i snart 40 år inneholder vel noen flere sider enn bare de kontroversielle uttalelsene hans?
På ett punkt er jeg helt enig med deg og det er av medienes dekning. Fra kartet i VG kunne vi se at ett av punktene ligger 400-500 fra vår bolig. Det ble oppfattet og kommentert av mine to sønner.
Med respekt å melde synes jegantydninger om Tor Erling Staffs tilregnelighet er for dumme. Jeg tror det finnes et rettsapparat som hadde satt stopper for ham om så var tilfelle.
Om Staffs forskjellige utspill skulle være en målestokk for tilregnelighet, så har han mange likesinnede.
Det er selvsagt legitimt å stille spørsmål om det er i klientens interesser at Staff opptrer som han gjør. Jeg tror det, mens du gjør det ikke. Ingen av oss besitter fasiten.
I en verden hvor pressen og folket samstemmig roper korsfest, for ofrene er ødelagt for livet, er det et stort behov for at noen skisserer terrenget, og forklarer hva den andre motpolen består av.
Hvordan kan et offer nyansere sine opplevelser av overgrepet, med dagens mediebilde, uten å bli konfrontert med:
"Åh... Så du likte det, du!"
Det Staff gjør, er å gi jurymedlemmene tid til å tenke over hva som er et alvorlig overgrep. Det synes jeg ikke er så skrekkelig, gitt at saken allerede er så eksponert i media som den er.
Staff prøver å få folk til å se ting også fra den andre siden, enten de liker det eller ikke. Om han lykkes vil vise seg.
Jeg har en liten mistanke om at det innsiktslose flertallet som i dag star og roper på drakoniske straffer, er nøyaktig det samme flertallet som ville puttet jøder i gasskamre for 60 år siden, eller brent folk pa bål for 400 ar siden.
Noe av grunnen er at det store flertallet finner det for anstrengende eller ukomfortabelt aa prøve a komme fram til egne vurderinger på hva som er galt eller rett.
Da er det mye mindre anstrengende å bare folge bjellesauene som skriker hoyest, og som har evne og vilje til a manipulere en innsiktsløs folkemasse til a danse etter egen pipe.
Dette er satt pa spissen, men massepsykoser finnes det historiske eksempler pa, og det samme kan skje igjen hvis vi ikke stopper opp en gang i blant og tenker oss om.
Jeg har selv omtalt saken på min blogg, men har vel kanskje ikke vært helt presis i mine formuleringer.
Jeg kritiserer medias rolle i denne debatten, i og med at de later som at de ikke avslører mannens identitet selv om de forteller så mye om han at et enkelt nettsøk forteller alle hvem han er.
Når det gjelder Staff så har han i utgangspunktet rett til å mene hva han vil. Men når han regelrett sier at ofrene ikke har noen stor sak, da bør noen si fra. Jeg synes det er flott at noen gjør nettopp det. Staff har ikke forsvart mannen på bakgrunn av at han ennå ikke er dømt, men på bakgrunn av at han ikke synes siktelsen er alvorlig.
Det er en vesentlig forskjell der.
Her er det visst mange diskusjoner i en stor gryte. Den ene dreier seg om Lommemannen og skyldsspørsmål. Vi vet ikke om rett mann er arrestert, vi vet ikke hva den rette gjerningsmannen har gjort mot hvor mange, og så videre. Sånt burde man slippe å minne om, men det trengs med jevne mellomrom. Jeg har ikke brydd meg om det i det hele tatt. Rettsak skal gjennomføres. Han som er arrestert er uskyldig inntil rettskraftig dom foreligger.
Det andre, derimot, er en uverdig foreteelse. Staff normaliserer at voksen forgriper seg på barn seksuelt. Jeg vemmes. Inderlig.
Alf Ivar: Nyansene blir borte. Det Staff sier er at i forhold til siktelsen så er ikke alle overgrepene store. Det er noe helt annet.
Radiohode: Jeg håper du så Redaksjon En i kveld. Hvis ikke bør du søke det opp på nrk.no. Endelig fikk vi noen fagfolk på banen som klarte å nyansere bildet vesentlig. Men det er fortsatt mange som ikke vil oppfatte nyansene. Sort er sort og hvitt er hvitt. De som fulgte med, fikk med seg mange gråtoner.
Milton: En klok analyse. Jeg har forsøkt å lytte nøye til hva Staff virkelig sier og ikke hva jeg tror han sier hører noen nyanser.
Problemet er med overgrepsbegrepet er at det virker som om det eksisterer bare i sort/hvitt. Gråtonenyanser blir borte.
På Redaksjon 1 i kveld fikk vi heldigvis høre noe om nyansene av bl a Thore Langfeldt.
Han minnet oss om at overgrep eller seksuelle tabuforestillinger ikke var statiske men endret seg over tid. Som eksempel nevnte han at tidligere ble onani ble ansett som en sykdom og at barn som onanerte derfor ble ansett som syke. Hva gjorde det med deres traumer?
"Lommetrikset" er jo med respekt å melde relativt beskjedent, muligens i utkanten av det vi kan kalle overgrep. Der har Staff opplagt et godt poeng.
I et videre perspektiv er jo oppfatningen av hva som er perverst og utuktig ikke hugget i sten. Det er ikke lenge siden at homofili ikke bare ble regnet som en sykdom, men til og med som straffbart. Geniet Oscar Wilde råtnet jo en fengselscelle pga sin seksuelle legning og atferd. Idag lever respekterte borgere åpent som homofile (P.K. Foss etc).
PS:
Staff er berikelse for norsk offentlighet. Uten folk som Staff beveger vi oss ett skritt nærmere fascisme. Vær gjerne uenig med Staff i sak, men vi bør ikke hindre ham i komme til orde. Fabian Stangs trussel om rettsforfølgelse er skammelig, Stang burde holde kjeft, som jurist burde han vite at forsvarsadvokater må få gjøre jobben sin.
Milton Marx: Jeg er tilfeldigvis en person som generelt har svært liten tro på strenge straffer. Det gjelder også denne saken.
Det er forøvrig alltid hyggelig å bli angrepet for å være nazist når man kommer med en mening.
Har du noen meninger selv, eller er du bare ute etter å diskreditere andres på sviktende grunnlag?
Beklager - den var selvsagt ikke til Milton Marx, men til bennevis. Sorry Milton.
Jeg tenker også litt på at det er mye Staff nødvendigvis MÅ si i rettssalen.
Dersom han ikke hadde forberedt folk på hva som kommer, slik at de vet hva som venter, ville jo den oppstandelsen vi har sett de siste dagene kommet under saken. Han tar sjokket nå, og så får man ta stilling til det budskapet han kommer med når den tid kommer, uten at man vil bli vippet totalt av pinnen.
Sigvei: Sånt skjer! :o)
Hæ? Angripe noen for å være nazist? Jeg? Skjønner ikke helt hva du mener, men det jeg skrev var ment som generelle betraktninger, og ikke myntet på noen enkeltpersoner.
Interessant at noen går Staff i møte, dette er vel én av de saker der bloggkulturen utnytter en del av sitt potensial. Min mening om saken er for øvrig at det her ikke er Staff som har hovedansvaret for (meta)debatten om Staffs person, men kanskje snarere de norske medier generelt og Dagsrevyen spesielt. På Dagsrevyen den aktuelle fredag var det nærmest Staffs opptreden som var hovesak, hvilket slik jeg ser det, er kritikkverdig. Dagsrevyen ville i et opplyst samfunn (eller et samfunn som ønsker opplysning) boikottet denne advokaten, eller lignende; man ville i hvert fall ikke brukt ham som en person som gis definisjonsmakten over hva tusenvis (og likevel et mindretall) skal mene om denne saken. Nå tror jeg ikke akkurat at Vox Populis hovedkilde til informasjon er eteren, men dette må man være klar over at det er for de fleste nordmenn. Dagsrevy-redaksjonen har derfor et særlig ansvar, hvilket som sedvanlig ikke har vært særlig diskutert. Media er alltid et viktig element når man skal vurdere en nasjonalstats kulturelle nivå. Ved partilederutspørringen under kommunevalget i fjor (ja, dette blir en digresjon) var programledernes opptreden og programmets oppbygning under enhver kritikk, hvilket jeg vil anta at bloggsfæren kan si seg enig i. Dessuten kom de lokale saker helt ut av fokus, og "fremgangen" man kunne snakke om for Høyres vedkommende måtte vel først og fremst vurderes i forhold til 2003-valget.
Så til det som opptar meg mest: EUs datalagringsdirektiv. All ære til Vox Populi og alle andre som har engasjert seg i dette, dere har lagt ned et særdeles respektabelt arbeid. I en slik "optimistisk" situasjon som vi har nå, er det lett å tenke at Internett-mekanismene kommer til å ordne resten. Der må jeg definere meg selv som en pessimist. Internett har sjelden stoppet lovforslag i Stortinget, og i hvert fall ikke EU-direktiv. Imidlertid kan jeg være enig i at Internett har vært et godt virkemiddel i starten, men man skal merke seg at den oppmerksomhet saken fikk på Internett, i media og i diverse blogger i 2004/5/6/7 ingenlunde var tilstrekkelig til å skape en offentlig debatt. En offentlig debatt har vi ennå ikke skapt, og det blir det heller ikke før saken blir førsteoppslag i Dagsrevyen eller på TV 2-nyhetene (ikke TV 2 Nyhetene). Og det blir det heller ikke uten videre. Internett er ikke nok, e-post er ikke nok, brev er ikke nok, telefon er ikke nok. Begynner man å samle inn noen tusen håndskrevne underskrifter der de fleste av landets kommuner er representert, vil saken forholde seg litt annerledes. I dag har vi den situasjon at det antagelig er en del kommuner i dette vårt land der kun et titalls personer kjenner til saken. Bloggsfæren har en meget sterk kulturell begrensning, og denne begrensningen må brytes dersom vi skal nå gjennom. En kommentar på Dagbladet.no om at "vedkommende som skrev kommentaren" hadde til hensikt å gå ut "NU" for å samle håndskrevne underskrifter fikk usdedvanlig gehør: over 800 underskrifter. Jeg har nesten aldri sett på maken, men problemet er at for det første er jeg usikker på om vedkommende som skrev kommentaren virkelig i dette øyeblikk gjør det han annonserte at han skulle gjøre; for det annet vil han dersom han skulle samle inn underskriftene, uansett få inn kun et begrenset antall underskrifter. Skal vi nå et ambisiøst mål (f.eks. 100 000 underskrifter) er vi nødt til å erkjenne at Internett ikke virker. Vi må også erkjenne at vi ikke løser denne saken såfremt vi ikke setter oss et slikt ambisiøst mål. Skal vi nå målet, vil vi være nødt til å stable på bena en mer organisert, seriøst og profesjonell kampanje enn den vi har per i dag. Statistisk sett vil det antagelig være en diskusjon om dette på en god del (sikkert 1000, eller noe) arbeidsplasser i dag. Problemet er at alle har noe annet å tenke på i det samfunnet vi lever i, i dag. Vi evner ikke å prioritere å kjempe for det vi innerst inne vet er noe av det aller viktigste vi kan kjempe for. Nå skal ikke jeg komme drassende med konspirasjonsteorier om FN, Verdensbanken, EU eller hva det måtte være, men jeg vil helt generelt si at EØS-avtalens konsekvenser i altfor stor grad har vært underkommunisert i norske medier, som igjen har den store definisjonsmakten hva gjelder landets kulturelle dagsorden. Dermed gjenstår kun én løsning: folkelig engasjement, og dette engasjementet er nødt til å ha en fysisk karakter dersom vi skal lykkes. Jeg har ingen tro på at flertall i Stortinget i denne sak stoppes via Weben. Kunne det være en idé å opprette en organisasjon, eller noe, som kun kan beskjeftige seg med personvern generelt og i dette tilfellet med datalagringsdirektivet spesielt? I så tilfelle kunne man f.eks. opprettet kommunevise lokallag med den hensikt å samordne informasjon om EUs datalagringsdirektiv og overvåkning generelt (glem ikke at vi er blant de verste i verden på tre forskjellige hovedområder innenfor personvern ifølge en nylig publisert undersøkelse), for på sikt å kunne samle massiv folkelig støtte mot direktivet. Alle vedtatte "sannheter" og ideologier i dagens Norge er kjempet frem. Det er noe enhver informert person er klar over. Feminismen, sosialdemokratiet, homofiles rettigheter, globalisering (godt hjulpet av media, gjelder også alt annet for øvirg), radikalisering og liberalisering av utdanningssystemet, osv. Det samme må nødvendigvis også gjelde personvern, og noe av det viktigste vi kan gjøre i den forbindelse, er å mane til "strid" mot datalagringsdirektivet, og da er vi absolutt nødt til å forlate pc-skjermene når vi har gjort vårt ærend der. Jeg er ingen gammel person som har levd lenge med en absolutt tro på gamle løsninger. Faktisk er jeg elev i den videregående skolen, og vet av erfaring hvilke fordeler og ulemper data- og Internett-kulturen bærer med seg. Slik sett kunne det kanskje være på sin plass med en større debatt om disse metoders begrensninger, samt hvordan vi i "motstandsbevegelsen" alternativt kan organisere oss. Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig jeg føler denne saken er, men det er også begrenset hvor mye jeg kan snakke om saken overfor mine omgivelser. Vi er nødt til å finne en balansegang mellom det likegyldige og det fanatiske, men slik jeg ser, må vi absolutt være nærmest det fanatiske (i den grad dette kan måles). En utfordring til mannen bak Vox Populi (som tydeligvis leses av diverse journalister) kan være å forsøke å vise gjennom sin blogg at dette er en sak som er viktigere enn SVs partiprogram og dagens uttalelser fra Kristin Halvorsen. God debatt; og lykke til, alle sammen, med arbeidet videre.
Flere overgrepsofre har blitt retraumatisert av Staffs bagatellisering, ifølge Mary-Ann Oshaug. Intet å rope hurra for.
Meget velskrevet kommentar!
Sjekk ut min:
http://www.blogging.no/blog.php/ooyou/post/20299
Legg inn en kommentar