Det startet med en liten tanke om å rope høyt om noe jeg ikke likte. EUs datalagringsdirektiv. Det traff tydeligvis en nerve i bloggsfæren og når nå media er kommet på banen, så ruller snøballen fortere og større.
Akkurat nå er det 6207 underskrifter på oppropet. Og det ser ikke ut til å avta. Jeg ville vært fornøyd med 2000. Dagbladet skal ha mye av æren for dette, men jeg får meldinger og mailer om engasjerte mennesker som har sendt oppfordring på hele kontaktlista si på e-post. En pensjonert kollega sendte en engasjert mail og fortalte at han hadde sendt oppfordring til 40 kontakter.
I dag ble bloggen sitert i lederen i Klassekampen. Hovedfokuset var riktignok på Torbjørn Røe Isaksen og UHs utspill, men jeg deler gjerne. Bare synd at ikke KK har lært å linke.
For en skarve blogger som er storfornøyd med 150-200 unike besøkende, så er det Nirvana når snittet ligger på 500. Og når bloggen i tillegg blir sitert i MSM, så er det bare overvekten som hindrer en i å forlate bakken. Jeg innrømmer det gjerne, jeg er barnslig stolt. Og nyter hvert sekund, til glemselens slør atter senker seg. Det kommer nok fortere enn ønskelig.
Liberaleren har også startet sin aksjon som bør støttes. I tillegg er det flere blogger som har omtale av aksjonenen og direktivet. La de 1000 blogger blomstre, for å omskrive salig Mao.
Jeg jobber med den videre strategien, for det er ingen 100m som er startet. Mer en maraton med hinder. Det gjelder å holde trøkket oppe.
4 kommentarer:
"Jeg innrømmer det gjerne, jeg er barnslig stolt. Og nyter hvert sekund"
Nuff said...
Anonym: Jøss, er du her også. Så flott da!
Grattis!
Fjordfitte: Takk!
Legg inn en kommentar