Lønn som fortjent?

Lederlønninger et et evig tilbakevendende tema. Det er kanskje det ordet som får frem det verste i en hvilken som helst rødgrønn statsråd. Men bare når det gjelder ledere i det private næringsliv.

Men virkeligheten innhenter også SV. Deres lett bortgjemte fornyingsminister, Heidi Grande Røys argumenterer omtrent på samme måte som en hvilken som helst privateid styreformann:

- Med den harde konkurransen i arbeidsmarkedet har dette vært nødvendig for å rekruttere og beholde gode ledere, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV).

Jeg synes argumentene er hørt mange ganger tidligere. Forskjellen er at da har man bare fått hånflir og sure kommentarer fra venstresiden.

En helt annen sak er at om ledere i privat sektor, år etter år, hadde bommet på budsjettene og ikke fulgt de pålegg som styret gir dem, så hadde de fått sparken. I helsesektoren får man lønnstillegg. "For å beholde gode ledere"!!!

Kristin Halvorsen satte jo i 2006, premissene for hvor mye ledere burde tjene:

- Jeg møter altfor mange i norsk næringsliv som bare sammenligner seg oppover med internasjonale og amerikanske selskaper, men i Norge burde en se til statsministeren, sier Halvorsen.

Skal næringslivstoppene tjene mer, mener Halvorsen at de må begrunne hvorfor de har en mer ansvarsfull jobb enn statsministeren.

Det skal bli artig å lese begrunnelsene fra statlig sektor.

Massedrap

Vi har etterhvert blitt lullet inn i forestillingen om Staten som den gode forelder som skal ta vare på oss i alle sammenhenger. Mennesket er snart uten noe ansvar for sine handlinger. Og verre skal det bli.

Vel er det riktig at Staten for våre skattepenger skal sørge for en del basisgode, der f. eks. bygging av gode veier inngår. Men når man begynner å snakke om massedrap fordi det ikke er midtdelere på alle ulykkesutsatte veier, da har man passert en grense.

Kjendisadvokat Mona Høiness går sterkt ut i dagens Dagsavisen:

– Alle vet at møteulykkene står for over 40 prosent av alle dødsulykkene i trafikken i Norge. Dette innebærer at 150 liv kunne vært reddet hvert år av noe så enkelt som å sette opp midtskillere mellom veibanene. Når myndighetene har kunnskap om dette, men likevel lar bilene kjøre mot hverandre og lar folk dø i stort antall mener jeg samfunnets medvirkeransvar ved ikke å gripe inn er så grovt at jeg vil kalle det massedrap satt i system, og godkjent av samfunnet, sier Høiness til Dagsavisen.

Jeg skal gi kjendisadvokaten et par saker til som hun kan bruke sin stringente og krystallklare logikk på.

2500 nordmenn dør av røyking årlig. I tillegg dør det ca. like mange av alkohol som i trafikken. Så venter jeg på neste utspill:

"Når myndighetene har kunnskap om dette, men likevel lar mennesker røyke og drikke, og dermed la folk dø i stort antall mener jeg at samfunnets medvirkeransvar ved ikke å gripe inn er så grovt at jeg vil kalle det et massedrap satt i system, og godkjent av samfunnet, Høiness til Vox populi. "

Selvsagt skal staten bygge gode veier. Selvsagt skal det være regler for røyk og alkohol. Men til syvende og sist er det du og jeg som må ta ansvar de handlinger vi foretar. De som ikke klarer det, må man gripe fatt i. At staten blir utpekt til en massemorder er tøv.

Pensjonistbløffen

Noen ganger lurer jeg på om våre politikere tror velgerne er noen idioter. Vel, ved nærmere ettertanke, så har de kanskje god grunn til det. Trygdeoppgjøret er et godt eksempel.

Jens sendte brev til minstepensjonistene for å fortelle hvor godt oppgjør regjeringen hadde gitt dem. Problemet var at det var feil brevark som lå i printeren. Derfor ble det sendt i regi av Arbeiderpartiet. Ikke fra regjeringen. Da ble Senterpartiet sure. Det var jo regjeringen som hadde forhandlet frem oppgjøret. Men ikke nok med det. Høyre ble også lettere indignerte (man blir ikke sure i de kretser). De hadde jo vært med å vedta det i Stortinget. Så da så.

Problemet er at ingen av de nevnte partier har noe av æren for den store økningen som ble minstepensjonistene til del. Det er de øvrige pensjonistene som har bladd opp. Nesten 1 milliard. Ikke èn krone ble bevilget over statsbudsjettet til minstepensjonistene. I tillegg følte pensjonistforhandlerne seg bondefanget.

Dette poenget har omtrent ikke kommet frem i all støyen fra de forurettede politikerne. Heller ikke om man leste MSM etter oppgjøret er dette særlig vektlagt. Men det skyldes sannsynligvis at dette er for komplisert for journalistene i VG eller Dagbladet. Oppslagene var avskrift av NTB.
Dessuten har pensjonistene for lite sex og da gidder i alle fall ikke Dagbladet bry seg.

Arbeiderpartiet har vært flinke til å markedsføre oppgjøret de ikke har bidratt til. "Et solid trygdeoppgjør", kaller Gunn Karin Gjul det i en artikkel på dna.no:

De som har minst fra før, har fått mest med årets trygdeoppgjør, skriver Gunn Karin Gjul i denne kommentaren. Dette er et historisk løft for enslige minstepensjonister og unge uføre, og det viser at denne regjeringen prioriterer gode pensjoner fremfor skattelettelser.

Vel siden oppgjøret var tilnærmet uten utgifter for staten, så var det vel ingen skattepenger som ble brukt heller?

På fredag, da trygdeoppgjøret ble utbetalt, hadde Lise Christoffersen en oppfølger: "Glad dag for pensjonistene". Også hun hadde lært hjemmeleksen:

- Årets rekordoppgjør for eldre og uføre gir minste- pensjonistene 14 104 kr på kontoen i dag, inkludert etterbetaling for mai og juni. -Dette er et historisk løft, som viser at regjeringen prioriterer gode pensjoner fremfor skattelettelser, sier stortingsrepresentant Lise Christoffersen.

Ikke med ett ord nevner verken Gjul eller Christoffersen, hvem som har bidratt til det gode oppgjøret. Pensjonistene.

Regjeringens pressetalsmann er sur på SP for at de er sutrer over Stoltenberg. Arne Strand mener at de burde holdt kjeft. SP fikk jo æren for det gode landbruksoppgjøret. Som nesten i sin helhet skal betales av forbrukerne.

Heldigvis finnes det journalister som er en smule mer oppegående enn de øvrige nevnte. Kjetil B. Alstadheim i DN, som etter min mening, er landets beste politiske kommentator. (derfor er han sjelden å se blant klippekortkommentatorene). Alstadheim skjønner ikke bare hvem som betaler, men også at trygdeoppgjøret også har som konsekvens at antallet minstepensjonister øker. Fordi dagens pensjonister betaler for moroa. Det tror jeg ikke alle har fått med seg.

Verden og velgere vil bedras og vi får de politikere vi fortjener. Dessverre.

På opplyste stier

I Norges vestligste by, Florø, (aka Høljebyen) finner du ikke bare opplyste og informerte bloggere. Her er også turstiene velinformerte og kunnskapsrike.

Syk mor

Dagsavisen er på krigsstien. Kommer FrP i regjeringsposisjon blir pressestøtten lagt om og de "meningsbærende" avisene som Dagsavisen, Vårt Land og Nationen kommer til å få en aktiv dødshjelp. De tre "partiavisene" tar store deler av produksjonsstøtten. Dagsvisen alene får over 40 mill. pr. år.

Derfor kom Dagsavisen ut med en meget spesiell førsteside på lørdag. At de tar opp kampen for sin eksistens er kanskje ikke så rart, men de balanserer på en meget tynn line og Håvard Narum i Aftenposten har et godt poeng når han fremhever at:

Det kan lett slå kontra om de som lever av pressestøtten blir dens fremste forsvarere.

Det er en vanskelig balansegang mellom analyse og aktivisme og det er tvilsomt om Dagsavisen klarer denne balansegangen.

På sitt beste er Dagsavisen god. På sitt verste har den glemt at den har skiftet navn og er bare Arbeiderbladet.

Hvor dypt i ryggmargen støtten sitter, viser også det knallharde angrepet som Dagsavisen har på en lederartikkel i gårsdagens Dagens Næringsliv. Når Dagsavisen forsøker å fremstille det som om det er de meningsbærende avisene som står for den kritiske journalistikken, så er det en påstand jeg har vanskelig å finne dekning for.

Dagens Næringsliv er ikke noe dårligere enn Dagsavisen når det gjelder gravende, kritisk journalistikk. Spesielt ikke mot næringslivet. Og det unyanserte angrepet på markedsliberalismen virker bare umodent.

Det bør også være dårlige nyheter for Arbeiderpartiet at Dagsavisen går så hardt ut. Det er jo ingen nyhet at FrP mener dette. Det nye er at at Arne Strand tror at det er en mulighet for at FrP kan komme i posisjon til å gjennomføre sin politikk. Derfor stiger panikken i avisen.

Norske aviser er enfoldige, nasjonalistiske og navlebeskuende. Det rare er at de ikke har lykkes i å gjøre nordmenn til idioter.

Sa kulturkritikeren Hans Magnus Enzenberger på et medieseminar i 2002. Og jeg er tilbøyelig til å gi ham rett. Men den kritikken er ikke betinget av om avisen mottar støtte eller ikke. Det er bare å lese Dagbladets ferieaviser.

Personlig har jeg problemer med det prinsipielle i å avvikle pressestøtten fullstendig. Og merker med interesse at det er heller ikke FrP. Det er vanskelig å tolke Ulf Erik Knudsen på annen måte enn at de vil beskytte lokalavisene:

– Jeg kan ikke skjønne hvorfor vi skal bruke statlige midler på partiavisene til Ap, KrF og Sp. Vi vil heller prioritere lokalavisene, sier Knudsen, som mener avisene må skjerpe seg og gjøre seg mer salgbare.

I små lokalsamfunn kan det langt lettere oppstå bindinger og usunne forhold i politikk/næringsliv og man trenger en vaktbikkje som ikke er i lomma på verken eller politikere eller lokalt næringsliv. Og ennå er ikke tiden inne til å gravlegge papiravisen til fordel for nettet.

Så får vi se om Arne Strands redsel blir realitet. I så fall er ikke hans "syke mor" syk, men i ferd med å sovne inn. Om enn ikke stille.

Verdens eldste blogger - in memoriam

Det er ikke mange bloggere forunt å bli tildelt nyhetsflash og omtale på CNN. Olive Riley fikk det i dag. Damen fra Australia som ville fylt 109 år 2o. oktober har trykket på "publish"-knappen for siste gang. Lørdag sovnet hun inn på et sykehjem i New South Wales. Etter ett års blogging og 70 poster var det slutt.

Hennes opprinnelige blogg, www.allaboutolive.com.au ser ut til å knele på grunn av trafikk, men du finner henne også her på; http://worldsoldestblogger.blogspot.com.

Hennes respektable alder gir håp for oss som har fremtiden bak oss. Det er med megen skadefryd jeg tenker på at om alt klaffer, så skal jeg fortsette å plage mine lesere i mer enn 50 år til. Det gir en god følelse. :-)

Dommedag avlyst

Jeg skal ikke gå kristenblogger i næringen. Det er bokbransjens dommedag jeg sikter til. Morten Meyers bokavtale raserte verken bokhandlere, forlag eller de smale boktitlene. Snarere det motsatte.

Nå har Konkurransetilsynet presentert en ny undersøkelse og konklusjonen er klar. Boksalget øker. Prisene har gått ned og antallet titler har økt. Du kan lese hele rapporten her.

Det var ikke måte på hvor ille det ville gå dersom man de foraktelige markedsliberale kreftene fikk styre. Noen av dommedagsprofetiene kan du lese her, her, og her . I følge bokbransjens "Don Corleone", Willam Nygaard, ville en stor ulykke vederfares bokbransjen om Minister Meyer fikk bestemme.

GJENNOM MER ENN tretti år i bokfaget har jeg neppe opplevd en minister med makt over kulturlivet uttale så mange innsiktsløse synspunkter som det vi får høre fra moderniseringsminister Morten A. Meyer, siste gang i DN, 23.02.05. La det være advart fra bokens folk med erfaring fra den norske og den internasjonale arena - det han prøver å gjennomføre av «modernisering» innebærer i virkeligheten en systematisk og lynrask nedmontering av det allmenne bokmarkedet i Norge - et av verdens beste bokland - og er trolig stikk i strid med det han selv egentlig ønsker. Hvor er norske kulturpolitikere?

I motsetning til Meyer skulle altså Nygaard ha "innsikt" nok til å fastslå den systematiske og lynraske nedmontering av bokmarkedet. Det ser ut til at hans "innsikt" mer bar preg av en redsel for å ta fra ham og Aschehoug styringen av bokmarkedet. Meyer hadde rett, Nygaard tok feil. Så mye for "innsikten" hans.

Så nå gjør vel bokbransjen og forfatterne som Jehovas Vitner når Armageddon ikke inntreffer. Flytter bare datoen litt fremover?

Posér mer

Jens Stoltenberg forsøker stadig å sparke Høyre der det gjør mest vondt. I FrP-samarbeidet. Hver gang går en eller annen i Høyres ledelse på finta. Senest i dagens DN. (Kun på papir).

Men rådene som Høyres ledelse gir Stoltenberg når han etterlyser Høyres samarbeidsplattform med FrP, er ekstremt dårlige. Enten det er Solberg, Foss, Sanner eller Lae, så er man opptatt av én ting: Stoltenberg må levere Soria Moria-løftene. I dagens Dagens Næringsliv sier Erling Lae:

Hvis Jens Stoltenberg er så opptatt av respekt for velgerne, så kunne han først begynt å vise respekt for å levere de politiske resultatene han har lovet fra regjeringen, Sier Høyres nestleder Erling Lae og legger til:

-Et lite råd fra meg til statsminister Jens Stoltenberg ville være å levere mer og posere litt mindre.

Et usedvanlig dårlig råd! Det beste ville være om Stoltenberg poserte enda mer og leverte mindre. Hvis han oppfyller alle løftene fra Soria Moria, hva skal Høyre ta ham på da? At han leverte for mye og lovte for lite?

Hjemmelekser

Det er èn ting ved Fremskrittspartiet som imponerer meg. Administrasjonen og sekreteriatet. Ledet av generalsekretæren, sogningen Geir Almåsvold Mo. De har møysommelig bygget opp en meget proff organisasjon som har skolert FrPs tillitsvalgte. Det minner litt om AP i Håkon Lies stormaktsdager. Det hevdes at "Tillitsmannen" av Einar Gerhardsen er obligatorisk lesning i org.

Man kan like eller ikke like politikken, men organisasjonsarbeidet er en vesentlig del av FrP-koden og grunnen til partiets suksess. Derfor kan det ikke være noen stor overraskelse år Geir Mo har forberedt partiet på regjeringsdannelse i 2009. Det synes jeg er å ta velgerne på alvor.

Det er tydeligvis vanskelig å få fatt i politikere til å kommentere saken, siden kirkevergen i Oslo, Valgerd Svarstad Haugland er det autorative 1.valget til "Politisk kvarter" i dag.

Valgerd Svarstad Haugland, som selv har forberedt seg på regjeringsmakt da hun var Krf-leder, mener Frp er useriøse og undergraver demokratiet.

- Å gå inn og tenke på hvor mye galskap vi kan gjøre før vi blir kasta er å spille hasard med demokratiet og en del ordninger som vi har her i Norge, og som er bygget opp over mange år, sier Svarstad Haugland.

Hun mener måten Frp nå går frem på vitner om det useriøse Fremskrittspartiet, som hun mener var mer synlig før.

Jeg vet ikke hvordan hun vurderer, men dersom hun tror at FrP vil sette tilliten fra ca. 30% på spill for noen dagers berømmelse i regjering, blir det for dumt.

Hvis jeg skulle gi et råd til andre politikere, så er det å ta FrP på aller største alvor. Selv om det er lite i dag som tyder på en ren FrP-regjering, så er de godt forberedt på å ta ansvar. De kommer til å gjøre hjemmeleksa grundig.