Persiennene på vei ned i venstresidens utstillingsvindu

Trondheimsmodellen. Den skulle være den norske venstresides utstillingsvindu. Trondheimsmodellen skulle være det endelige beviset på at det var symbiosen mellom fagbevegelse og sosialistisk tankegods som kunne gi innbyggere i norske kommuner det beste tilbudet.

Trondheim har maktskiftet i 2003 ført til en kursendring som vanlige folk merker. Byen har nå tatt ledertrøyen i barnehagebygging og opprustning av skolebygg. Det nye flertallet har rekommunalisert virksomhet som ble privatisert under Høyre-styret, blant annet innen eldreomsorgen. Slik gjenreises troen på offentlig styring, og folk ser at venstresiden er i stand til å skape politisk forandring.

Skrev Audun Lysbakken på sin blogg: Rett venstre. Jo da, han har rett i at det skapt politisk forandring.

Ja, modellen var så vellykket at den skulle eksporteres. Bok ble skrevet. Men det kan virke som et eventyr uten happy ending.

"Man skal nevne alle ting med sitt rette navn, og tørr man ikke det i virkeligheten, skal man kunne gjøre det i eventyret." H.C. Andersen

Det er ingen tvil om man hadde gode intensjoner. Ingen ting skulle overlates til det private. Sterk satsing på barnehager, skoler og omsorgstjenester. Og "look to Trondheim" ble venstresidens mantra.

Det var nesten for godt til å være sant. Og det var det. I budsjettet for 2009 lyste alle varsellampene knallrødt. Utviklingen var ikke bærekraftig. Man brukte mer penger enn man hadde. Og det skulle bli verre. Mye verre.

Det venstresiden ikke har fortalt, er at for å få til dette utstillingsvinduet, måtte de oppføre seg som rovdyrkapitalister. Et uttrykk de spytter ut i forakt når de omtaler finanskrise og kapitalismen. De har satset på å tappe Kraftfondet for å kunne ha penger til driftsmidler, men en finanskrise bidro til at Kraftfondet ikke ga forventet avkastning. Den ble negativ.

Kommunen hadde beregnet en avkastning på rundt 400 millioner kroner på fondet. Av disse skulle 175 millioner spyttes rett inn i kommunedriften, blant annet til lønninger.

I stedet for 400 millioner i pluss får fondet et tap på minst 150 millioner kroner. Fondet hadde en verdi på 6,1 milliarder kroner i forrige kvartal.

I tredje kvartal var verdien 5,9 milliarder. Årsaken er blant annet store tap på aksjer.

VG-nett 29.11

I budsjettet for 2009 har rådmannen forventet 3% avkastning på Kraftfondet. Da skal han ha noe flaks. Får han ikke det, er Trondheim Kommune i even deeper shit.

Fra det samme budsjettet:

Trondheim hadde et negativt korrigert netto driftsresultat både i 2006 og 2007. Dette innebærer at kommunens netto driftsresultat bl.a. har blitt holdt oppe av lånte midler som investeringsmoms og et negativt premieavvik.

Når Trondheim har et negativt korrigert netto driftsresultat i 2007 så betyr det, at når vi ser bort fra investeringsmoms og premieavvik, så var ikke kommunens ordinære driftsinntekter tilstrekkelig til å dekke løpende driftsutgifter og renter og avdrag på lån. Analysene som ble presentert i avsnitt 4.1 viste også at kommunen i 2006 og 2007 hadde et driftsnivå som var for høyt i forhold til kommunens ordinære inntektsnivå.

Videre viste analysene presentert i avsnitt 4.2 at Trondheim har hatt en sterk vekst i investeringsutgiftene i de siste årene, noe som har påført kommunene økte renteutgifter.

Lars-Erik Borge, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, har som nevnt innledningsvis vurdert den økonomiske situasjonen i Trondheim. Hans vurdering er også at driftsutgiftene i Trondheim kommune nå har kommet opp på et nivå som ikke er bærekraftig. Videre sier Borge:

”Kommunen kan ikke ha driftsutgifter over gjennomsnittet med inntekter under
gjennomsnittet. I tillegg er investeringsnivået svært høyt, noe som bidrar til å øke framtidige rente- og avdragsutgifter. En del av investeringene, for eksempel knyttet til barnehager og sykehjem, vil også kreve økte driftsutgifter (…).

Trondheim påvirkes også negativt at utviklingen i finansmarkedene. Svak utvikling i aksjekursene reduserer avkastningen fra kraftfondet og det høyere rentenivået øker kommunens renteutgifter”.

Kommunens gjeld har økt fra 5 milliarder i 2003 til 9 milliarder i 2008. I 2012 vil den ha vokst til 11,5 milliarder.

Tenk dere: Venstresidens utstillingsvindu som er avhengig av avkastningen på verdens børser for å kunne betale lønn og driftsmidler. Det høres mer ut som et mareritt enn et eventyr. Persiennene er på vei ned.

Vox leser fredagslyrikk: Jacob Sande

Julebordsesongen er på sitt mest potente. Fisk skal rakes, svin skal ribbes og sau skal pin(n)es. Og ikke minst skal det akevittes. Leveren er i høyeste alarmberedskap og hvite dager er langt borte. For ikke å snakke om netter. Jeg grugleder meg en smule til kveldens eksesser, for i morgen er dagen da selv snøfall føles som torden.

Derfor blir den en fra mitt hjemfylke som står for dagens lyrikk. Som passer perfekt til julebordangeren: Ta vel i mot: Jacob Sande.

Etter ein rangel

I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
trur eg.

Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,
trur eg.

Eg skal aldri skråla visor meir i laddevinsrus,
men syngja åndelege songar på Zidons bedehus,
trur eg.

Alle kvinnfolk som eg møter skal eg sky som berre fan,
trur eg,

og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kapellan,
trur eg.

Eg skal sitja som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffi medan drøset går um åndelege ting,
trur eg.

Det skal ingen meir få sjå meg når det lid til høgste natt,
trur eg,

koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,
trur eg.

Eg skal leggja meg når grisen går til kvila i sitt bol,
og stå up når hanen flaksar og gjel i morgonsol,
trur eg.

Ja, i morgon skal eg byrgja på den gode veg, som sagt,
trur eg,

taka striden upp mot kjøtet og den heile djevlesmakt,
trur eg.

Men idag lyt det få vera, for eg er så spøkje tyrst
at eg mest må ha eit ølkrus til å læske meg på fyrst,
trur eg.

Dagens anbefaling: Absurd politisk teater

Det er ikke ofte at Arne Strand (Dagsavisen) og jeg er på bølgelengde. I dag har imidlertid Strand begått en kommentar som jeg kunne skrevet selv. Absurd politisk teater.

Regjeringen driver et høyt spill i krisetider og jeg skjønner at Arne Strand synes fallhøyden er i ferd med å bli vel stor.

Helt konge, altså

Dette er ikke bloggen for kjendisstoff. Men jeg gjør et lite unntak i dag. For VGs skyld. Jeg er så fascinert over deres tittelbruk. Spesielt -konge, -baron etc. Det er finansbaroner her, restaurantbaroner eller -konger der. Jeg reagerer helt instinktivt fordi jeg er republikaner. Og har mer enn nok med en konge.

Kritertiet for å bli omtalt som konge i VG er ikke spesielt krevende. I dag har de utnevnt Ørnulf Høyer til "kleskonge". Ikke hørt om ham før, sier du? Ikke jeg heller, men han er monarkistisk overhode for 4-5 klesbutikker. Da er du jo bare helt konge. Og nå blir han kjent som kjæresten til Linn Skåber i tillegg.

Alle journalister har 29 bokstaver til rådighet. Og ved hjelp av disse 29 bokstavene kan de skrive en nesten uendelig mengde med ord. Så da er man særdeles uheldig når "konge" helt tilfeldig dukker opp så ofte?

Men hvis Ørnulf Høyer er kleskongen, hva blir Varner Brothers da? Kleskeisere. Ja, for keisere uten klær er de jo ikke.

Puh! Det er godt det er fredag. Snart skal jeg være julebord-konge.

Radioamatøren

Dette er ikke et angrep på de originale radioamatørene. De er langt proffere en han jeg omtaler. Trond Giske er en amatør. Radioamatør.

Tenke seg til. Man søker om konsesjon til å drive radio. Får innvilget denne av Medietilsynet, setter i gang med å leie lokaler, ansette medarbeidere, selge inn kontrakter m.m. Og tror at man skal starte 1. januar. Den gang ei.

Flere, inkludert noen venner av Trond Giske (APs Rolf Olsø i Trondheim bl.a. ) har klagd på at de mistet konsesjonen de hadde. Og at tildelingen av nye konsesjoner var gjort på feil grunnlag. Kulturminister Giske og hans folk bruker 5 måneder (hurtigarbeidende, med andre ord) på å behandle klagen.

5 uker før de nye radiostasjonene skal starte opp, trekker han teppet bort under dem. Voila! Konsesjonene trekkes tilbake. Ny runde. Mange måneders utsettelse på alt, bortsett fra kostnadene man har påtatt seg.

De som mistet konsesjonen får nå et nytt håp, samtidig som de har fått innsikt i konkurrentenes søknader. De som fikk konsesjon skal leve i måneder i uvisse, uten inntekter, men med alle kostnadene.

Og amatøren selv, Trond Giske, skylder på Medietilsynet. Medietilsynet, ledet av den tidligere AP-politikeren Tom Thoresene, toer sine hender og sier at de har ikke gjort noe galt.

Dette viser bare hvor galt det kan gå når myndighetene skal bestemme hvem som skal få drive med kringkasting. Dessverre har vi ikke nok frekvenser til å slippe det løs, men historien viser at myndighetene har hatt en dårlig hånd med dette. Det er nok å minne om P4/Kanal 24. Det viser hvor galt det kan gå.

Dette lyder som en såpeopera fra Helvete. Amatører bør ikke få lov til å drive med ting de ikke forstår. Men 2009 kommer til å bli et godt år for advokatene. De kommer nok ikke til å bli stående på Bahr bakke.

Høyre vil ha registrering ved søking i skattelistene

Høyres valgprogram for 2009 som lanseres i morgen kl. 11, vil inneholde et forslag om å fjerne muligheten til å offentliggjøre de samlede søkbare skattelistene.

De som har fulgt denne bloggen, vil vite at jeg er sterkt kritisk til måten skattelisten har blitt presentert og ikke minst gjort søkbare, etter at de rødgrønne tok over. De fleste (spesielt media) har begrunnet dette med muligheten til å avdekke "de skumle forbindelsene", de som klager på skatten, samtidig som de betaler lite skatt etc. etc. Det er vikarierende motiv for å bedrive kikking.

Avisene er mest opptatt av antall klikk, derfor er det reklame for søk i skattelistene i tilknytning til alle artikler. De fant nemlig ikke noen særlig skumle forbindelser. Dessuten viste det seg at de aller fleste rike betalte skatt. Mye skatt. Så da gjenstod forsåvidt bare kjendisene, naboene, familie og arbeidskolleger. Spennende nok, men ikke særlig samfunnsnyttig.

Derfor er Høyres forslag bra. Forslaget innebærer at informasjon om inntekt og skatt blir offentlig tilgjengelig, men på forespørsel. Forespørrerens navn blir registrert og den det innhentes informasjon om, blir varslet. På samme måte som når noen innhenter kredittopplysninger om deg. Dermed har mediene det samme innsyn som før, litt mer tungvint riktignok. Kikkerne blant oss får nok et høyere hinder. Hører du, nabo!

Så får vi se om jeg er like positiv til de andre forslagene i valgkampprogrammet.

Katta ute av sekken

Jeg er vel ikke særlig overrasket. De fleste som så pressekonferansen der regjeringen presenterte beslutningen om å kjøpe F-35 JSF, fikk vel en følelse av at det var noe som ikke stemte. En ting er at man fremhever det produktet man har tenkt å kjøpe. Noe annet var den sterke betoningen av at JAS Gripen var et så elendig alternativ, både økonomisk og ytelsesmessig. Det er mye som tyder på at det ikke er helt riktig.

I dagens Aftenposten får vi langt på vei bekreftelsen på det man antok. Ola Borten Moe mer enn antyder at dette var nødvendig for å redde SV ut av ei lei knipe. Hadde ikke regjeringen gått så hardt ut mot Gripen, så hadde SV nok engang stått igjen som tapere. Ved å stille Gripen i et så dårlig lys som regjeringen gjorde, var det ingen grunn for SV til å ta en dissens. Noe som ville stilt deres regjeringsdeltagelse i et enda skarpere søkelys. SV fikk den flytevesten de sårt trengte.

SV er blitt fryktelig glad i statsrådsprivilegier og trives godt i sine fremskutte posisjoner. Kamelsluking på kryss og tvers ødelegger ikke apetitten i nevneverdig grad. Det ser heller ikke ut til å plage SV at regjeringens karakterdrap av Gripen, kanskje ødelegger svenskenes muligheter for salg av løsningen.

"Det blir aldri løyet så mye som før valget, under krigen og etter jakten.", sa Otto von Bismarck. Slik foregår det i politikkens verden.

Change?

Forsvarsminister frem til 20. januar 2009.

















































Forsvarsminister fra og med 20. januar 2009

En unnskyldning til Georg Apenes

Jeg var på Fritt Ords seminar om datalagringsdirektivet i går kveld (referat kommer). Og helt overraskende kom Georg Apenes bort til meg og hilste pent. "Jeg har lest kommentarene dine." Og jeg forstod at det ikke bare gjaldt om datalagringsdirektivet. I to bloggposter har jeg kommentert hans rolle i "Engeset-saken". Først en post der jeg mente eksklusjonen var feil, så en langt mer kritisk og negativ.

Da kunne man selvsagt forventet en rekke invektiver som ville gjort langt mindre bornerte bloggere fryktsomme. Massiv udugelighet og inkompetanse lå i luften. Men Georg Apenes var bare hyggelig.

Etter samtalen vår i går, forstod jeg at jeg har gjort Georg Apenes urett. Det vil jeg gjerne rette opp. Man skal kunne mislike mine meninger, men faktafeil vil jeg helst ikke bli tatt for. Jeg lente meg for mye til TV2s journalist (som jeg også kontaktet).

Jeg gjengir derfor pressemeldingen Apenes sendte ut (og som jeg ikke hadde fått med meg):

Pressemelding

Pressemelding fra Georg Apenes
1. Jeg ble opprinnelig oppringt av Fredrikstad Blad som spurte om mitt syn på Martin Engeset som fortsatt 1. kandidat for Østfold Høyre til stortingsvalget. Det skjedde ikke på mitt initativ, og jeg har heller ikke noe ansvar for oppslaget i avisen 8.november.

2. Jeg har ikke deltatt i noen form for aksjon for å hindre at han ble valgt.

3. Jeg har kun hatt ett innlegg på det lokale nominasjonsmøtet 16.september, der jeg deltok som vanlig medlem, for å foreslå at Ingjerd Schou ble satt på førsteplass. Alle medieoppslag har skjedd ved at media i kjølvannet av Fredriksstad Blads artikkel har henvendt seg til meg.

4. Jeg mener at ytringsfriheten også omfatter retten til å yttrykke offentlig sin mening om en politisk kandidats egnethet til vervet som søkes.

5. Jeg mottok en flaske champagne av TV 2 som gave da de besøkte meg hjemme etter at det var avgjort at Ingjerd Schou, som en fremragende dyktig og allsidig erfaren kandidat, hadde fått førsteplassen. Jeg ville nyte den for å feire hennes, og min venn Brede Bøe fra Fredrikstads overraskende høye plassering på listen.

6. At Martin Engeset trakk seg var like overraskende for meg som for alle andre.

7. Demokrati forutsetter valg. Ingen politiker har en vernet arbeidsplass eller et krav på gjenvalg. Negativ eller positiv offentlig omtale må man regne med. Personvern har intet med dette å gjøre. Denne saken angår derfor overhodet ikke mitt embede som direktør i Datatilsynet.

Fredrikstad den 23.november 2008
Georg Apenes

Selv om Georg Apenes under samtalen i går, ikke mente at jeg burde unnskylde noe, så er jeg uenig. Derfor denne posten.

Debatt om datalagringsdirektivet

En del av mine lesere er interessert i personvern, overvåkning og i særdeleshet datalagringsdirektivet. Derfor minner jeg om kveldens seminar og debatt i regi av Fritt Ord:

Datalagring - sikkerhet og personvern

Seminar og debatt: kl. 17.00–19.00 Etter terrorangrepet i New York i 2001 ble "kampen mot terror" proklamert. Dette har resultert i skjerpet overvåking med nye antiterrorlover i mange land. Økt overvåking kan komme i konflikt med personvern og demokratiske rettigheter. Sverige har vedtatt omstridte lover. I Norge har vi for eksempel hatt somalier-saken som er henlagt. EU-kommisjonen har foreslått et datalagringsdirektiv som betyr utvidet adgang til å overvåke og lagre telefon- og datameldinger. Nye antiterrorlover og EUs datalagringsdirektiv har aktualisert debatten om forholdet mellom staters sikkerhet og personvern/demokratiske rettigheter. Innledere: Janne Flyghed, professor i kriminologi ved Stockholms universitet Georg Apenes, direktør i Datatilsynet Bent Høie, stortingsrepresentant (Høyre) Møteleder: Elisabeth Eide, seniorforsker ved Culcom, Universitetet i Oslo Sted: Uranienborgveien 2, Oslo

Alt er ikke mørkt og trist

Vi har så lett for å grave oss ned i de dårlige nyhetene og svartmalingen som skjer i media. Det har skjedd og skjer mye positivt i vår "miserable" verden.

Den svenske sosialpsykologen Bosse Angelöw har skrevet en bok, "Glädjerapporten," om alt det gode som skjer i verden.

Og det er faktisk mye bra som vi kanskje ikke tenker over, når finanskrisen senker sitt klamme mørke over by og land.

Noen eksempler fra boken (kildene i parantes):

• Barnedødeligheten i verden har blitt redusert med 60% mellom 1960 og 2005. (Unicef).

• Antallet døde av meslinger i verden har sunket med 60% siden 1999. (WHO).

• Stadig flere land forbyr å slå barn. I dag har 24 land gjort det. (Redd Barna)

• Risiko for å dø av hjertesykdom er nesten halvert i OECD-landene de siste 20 årene. (Johan Norberg, ”Världens välfärd”).

• Ruhrområdet i Tyskland er forvandlet fra et kraftig forurenset område til et økologisk forbilde. Elven Rhinen har gått fra å være en kloakk til å bli en levende elv. (Erika Bjerström i boken ”Miljövård” fra 1993).

• Andelen land som har fri presse har økt fra 23% til 38% i perioden 1984 til 2007 (Freedom House).

• 1977 hadde 16 land avskaffet dødsstraff. I dag har 135 gjort det, (Amnesty).

• Sedan 1990 har mer enn 130 millioner mennesker blitt løftet ut av ekstrem fattigdom, dvs å leve på mindre enn 1 dollar om dagen. (United Nations Development Programme).

Så la oss glede oss litt over det positive som skjer. Dårlige nyheter får vi uansett mer enn nok av.

Oppdatert: fredag 28.11 kl. 1410: For de av dere som heller foretrekker å lese denne bloggposten på persisk, så finnes det en oversettelse her. (Takk til Reza)

Fly Me to the Moon

Vi skal kjøpe nye jagerfly. Og vi skal kjøpe de hos våre amerikanske venner. Yes we can. Det er omtrent det eneste vi vet med noenlunde sikkerhet. Om det faktisk blir F-35 Joint Strike Fighter og hvor stor regningen blir på til slutt, er faktisk mer usikkert. Det er min påstand.

Svenskene er selvsagt fly forbanna. Ikke bare tapte de kampen. Det ble en så til de grader kræsjlanding at man nesten følte seg litt beklemt på søta brors vegne.

Eurofighter var smarte nok til å forstå at dette egentlig var avgjort på forhånd. Det sparte de mye penger på. Men om Gripen ble brukt til å prute prisen, så er ikke siste ord om prisen sagt ennå. Tror jeg.

Jeg ikke i nærheten av å ha kvalifikasjoner på området: Flykjøp. Men jeg kan jo stille noen dumme spørsmål. Det er mer i min gate.

Grunnen til at prisen er blitt så mye bedre enn man først forventet, kan kanskje skyldes dette:

JSF Office Makes Buyers an Offer They Cannot Refuse

Når regjeringens eksperter sier at JSF er Gripen langt overlegen på de fleste områder, så må Gripen være dårlig. Fryktelig dårlig. I alle fall om en skal tro dette: "Joint Strike Fighter: The Latest Hotspot in the U.S. Defense Meltdown"

Artikkelen var opprinnelig fra Jane Defence Weekly, publisert så sent som 10. september

It gets even worse. Even without new problems, the F-35 is a 'dog.' If one accepts every performance promise the DoD currently makes for the aircraft, the F-35 will be: "Overweight and underpowered: at 49,500 lb (22,450kg) air-to-air take-off weight with an engine rated at 42,000 lb of thrust, it will be a significant step backward in thrust-to-weight ratio for a new fighter. " At that weight and with just 460 sq ft (43 m2) of wing area for the air force and Marine Corps variants, it will have a 'wing-loading' of 108 lb per square foot. Fighters need large wings relative to their weight to enable them to manoeuvre and survive. The F-35 is actually less manoeuvrable than the appallingly vulnerable F-105 'Lead Sled' that got wiped out over North Vietnam in the Indochina War.

With a payload of only two 2,000 lb bombs in its bomb bay – far less than US Vietnam-era fighters – the F-35 is hardly a first-class bomber either. With more bombs carried under its wings, the F-35 instantly becomes 'non-stealthy' and the DoD does not plan to seriously test it in this configuration for years. As a 'close air support' attack aircraft to help US troops engaged in combat, the F-35 is a nonstarter. It is too fast to see the tactical targets it is shooting at; too delicate and flammable to withstand ground fire; and it lacks the payload and especially the endurance to loiter usefully over US forces for sustained periods as they manoeuvre on the ground. Specialised for this role, the air force's existing A-10s are far superior. However, what, the advocates will protest, of the F-35's two most prized features: its 'stealth' and its advanced avionics? What the USAF will not tell you is that 'stealthy' aircraft are quite detectable by radar; it is simply a question of the type of radar and its angle relative to the aircraft. Ask the pilots of the two 'stealthy' F-117s that the Serbs successfully attacked with radar missiles in the 1999 Kosovo air war.

Det blir verre:

The immediate questions for the F-35 are: how much more will it cost and how many additional problems will compromise its already mediocre performance? We will only know when a complete and rigorous test schedule –not currently planned – is finished. The F-35 is a bad deal that shows every sign of turning into a disaster as big as the F-111 fiasco of the 1960s.

Vi vet at den økonomiske situasjonen i USA gjør at antall fly i programmet kan reduseres, om det da ikke blir stoppet. Så det blir kanskje et annet fly vi kjøper?


11. september melder Sydney Morning Herald:

that Australian Defence Minister Joel Fitzgibbon had asked for a full report from Australia’s DoD, in response to public reports that a classified computer simulation of an attack by Russian-built SU-30 family aircraft on a mixed fleet of F-35As, Super Hornets and F-22s, had resulted in success for the Russian aircraft. Fitzgibbon, who questioned the strategic logic behind Australia’s plans for an F-35/ F-18F fighter fleet while in opposition, asked for an Australian Department of Defence review, and added that:

“I’m determined not to sign on the dotted line on the JSF until I am absolutely certain it’s capable of delivering the capability it promises and that capability can be delivered on time and on budget.”

On Sept 12/08, Australia’s opposition Liberal Party waded into the fray in support of its previous decision to buy the F-35A. It asked the new minister to release the results of the recent Air Combat Capability Review, and get on with his decision.

En meget diskutert studie: The Rand-study sier også noe om egenskaper:

The clear implication of the RAND study is that the F-35 is very likely to wind up facing many more “up close and personal” opponents than its proponents suggest, while dealing with beyond-visual-range infared-guided missiles as an added complication. Unlike the F-22, the F-35 is described as “double inferior” to modern SU-30 family fighters within visual range combat; thrust and wing loading issues are noted, all summed up in one RAND background slide as “can’t [out]turn, can’t [out]climb, can’t [out]run.”

En omdiskutert video tar for seg studien:




Så de dumme spørsmålene er om vi vet hva vi er i ferd med å kjøpe? Hva får vi og til hvilken pris? Er de artiklene jeg har referert til, ettertlige? De er i alle fall publisert i seriøse medier.

Jeg kan ikke se noe av dette er diskutert i anskaffelsesdokumentene. Men det er kanskje ikke lagt vekt på det. Jeg er ikke i tvil om at vi må ha nye jagerfly, jeg er bare litt i tvil om prosessen vi har hatt frem til beslutning.


For mer utfyllende lesning:

• RAND Pacific View 2008 briefing – Air Combat Past, Present, and Future [5.3 MB, PDF format]

• DID FOCUS – F-35 Joint Strike Fighter: Events & Contracts 2008 (DII subscription)

• F-35 Lightning II Program – Official Site

• LiveScience.com – New Fighter Jet: Controversial Future of the U.S. Fleet. Generaly positive article, goes into technical detail regarding a number of F-35 capabilities, including DAS, datalinks, and trans-sonic performance – which is contrasted favorably with the F-15’s. Turning performance is described as equivalent to an F-16 Block 50 in clean configuration.

• Aviation Week Ares (Oct 2/08) – JSF – Maneuvering Is Irrelevant. Describes a possible air combat edge for the F-35.

• Flight International’s DEW Line blog (Sept 26/08) – Download infamous RAND air power briefing (hint: the “baby seals/F-35” report). You have to scroll all the way down, past the comments, for the Scribd insert with the Power Point. DID also has a direct PDf download, above.

• Aviation Week Ares (Sept 22/08) – JSF Leaders Back In The Fight. To say that Bill Sweetman is unimpressed would be a vast understatement.

• Lockheed Martin (Sept 18/08) – F-35: Setting the Record Straight

• CDI (Sept 8/08) – Joint Strike Fighter: The Latest Hotspot in the U.S. Defense Meltdown.

• Aviation Week (Aug 1/08) – JSF Office Makes Buyers an Offer They Cannot Refuse. The rumored plan involves sharply lower prices for initial production aircraft, which are usually much more expensive, in exchange for very firm order commitments with large penalties if governments wish to cancel or reduce their total orders.

• DID Spotlight – The Australian Debate: Abandon F-35, Buy F-22s? (updated)

• DID Spotlight – Australian Air Power Controversy: Super Hornets Under Fire

• DID – F-35 Lightning II Faces Continued Dogfights in Norway

• DID FOCUS – F-22 Raptor: Procurement & Events (DII subscription)

• DID (Sept 26/06) - The Major’s Email: British Harrier Support in Afghanistan, Revisited. Offers an in-depth look at close air support requirements, and some of the limitations of traditional fast jets in this role.

• Air Power Australia (2007) – Sukhoi Flankers: The Shifting Balance of Regional Air Power. Complements the 2008 RAND Power Point and its “This is Not Your Father’s Flanker” section. Includes program history, details, regional procurement notes, and analysis of the SU-30 family’s current capabilities and likely future upgrades. Unlike RAND’s study, it concludes with a look at how the F-35 will stack up.

Heller champagne i såret

Det var bare trist å oppleve Georg Apenes i dag. Trist, fordi hoverende mennesker fremstår ofte som ynkelige og patetiske. Slik Apenes gjorde i beste sendetid, med champagnen klar. For å feire at Martin Engeset tapte og trakk seg fra nominasjonsstriden i Østfold Høyre. Det var ikke noe vakkert syn. Å helle champagne i Engesets åpne nominasjonssår var unødvendig.

Jeg mente det var feil av Fredrikstad Høyre å ekskludere Apenes for det han sa tidligere i uka. Etter å ha sett ham i dag, er jeg nesten i tvil. Jeg har hatt stor respekt for det han har utrettet som leder av Datatilsynet, derfor var skuffelsen over hans dumme oppførsel i dag, meget stor.

"God oppførsel består i å skjule hvor mye vi tenker på oss selv og hvor lite vi tenker på andre"

Mark Twain

Oppdatert: Les også denne posten.

Stortinget degraderte statsministeren

Hva som skjedde i forkant av Stortingets spørretime i dag er uvisst, men uten dramatikk kan det ikke ha vært. Vår statsminister er i følge Stortingets hjemmesider, degradert til menig statsråd.

Så kan man selvsagt spekulere i hvem som har overtatt som statsminister. Mine tips går i retning av en friskmeldt stabbureier fra Ås. Snakk om comeback!

Skjult skatteøkning til alle neste år

I jordbruksoppgjøret i år fikk bøndene inn en klausul om at økte utgifter som følge av prisøkninger på gjødsel og kraftfor, skulle kompenseres. Det viser seg å bli 725 millioner. Dette kommer på toppen av et ellers så godt oppgjør.

Regjeringen valgte å la folket betale 80% av oppgjøret via økte priser. Neste år vil dette innebære ca. 1400 kr. for en familie.

Jeg skal ikke snakke for min syke mor. Denne prisøkningen skal jeg klare. Men det er en utrolig dårlig timing å sende denne regningen til alle uansett betalingsevne. I tillegg har vi en finanskrise som også preger hverdagen for mange.

De rødgrønne vil bruke skatter for å betale velferden. Og skatt er et virkemiddel for å fordele. Men å la forbrukerne uavhengig av inntektsnivå og betalingsevne få den samme belastningen via matvareprisen i stedet for via skatteseddelen, er et brudd på dette prinsippet. Man innfører dermed en skatteskjerpelse som er lik for alle uansett inntektsnivå og evne til å tåle belastningen. Minstepensjonist eller mangemillionær skiller man ikke på.

Det er lett å være gavmild overfor bøndene når andre plukker opp regningen. Men selv Småbrukarlaget synes det er i meste laget og vil få regjeringen til å ta regningen selv. Det gjør de nok ikke.

Adjektivlek i Høyre

Massiv udugelig, inkompetent, selvopptatt og bornert. Det er ikke akkurat det du skriver om deg selv i CVen. Det minner mer om adjektivleken. Men det er det ikke. Det er hva Georg Apenes mener om Høyres stortingsrepresentant i Østfold, Martin Engset. Det kostet Apenes medlemsskapet i Høyre.

Jeg tror noen i Fredrikstad Høyre bør gå noen runder med seg selv. I alle fall tyder mye på at enten fylkespartiet eller partiet sentralt blander seg inn.

Jeg synes det er befriende at noen er ærlige og up front, istedet for å hviske og tiske i krokene og bak ryggen på den det gjelder. Også den det har gått ut over: Martin Engeset, er uenig i eksklusjonen:

Martin Engset reagerte i går sterkt på at lokallaget nå ekskluderer Apenes på grunn av kritikken av ham, og bestrider lovligheten av dette.

- Dette er det Fredrikstad Høyres styre som har besluttet. Og jeg synes beslutningen er uklok. Høyre har ingen historie for å ekskludere folk, så vidt jeg vet, sa han til Dagbladet.no i går.

Hvis Høyre med noen grad av troverdighet skal slåss for ytringsfrihet, så får man tåle ytringene fra Apenes. Dette minner mer om 70-årenes utrenskninger i partier som Høyre står ganske fjernt fra.

Oppdatert 19.11 kl. 2210: Fredrikstad Høyre gjorde det eneste fornuftige: Opphevet eksklusjonen

Amok med dampveivals i regjeringskvartalet

Jeg beklager den tabloide tittelen. Fristelsen til å rappe en fra Dagbladet, ble for stor. Selv om jeg har refset Dagbladet for den. Men jeg synes den er mer dekkende for min sak, enn for Dagbladets.

Jeg er egentlig litt imponert over statsministeren. Først tar han med seg dissenskameratene til Brussel. Først litt hjernevask i EU-hovedkvarteret samtidig som Jens får vist EU-kommisjonen de rare "utenfor-menneskene" fra Norge. Så tar han dem en runde innom alle turistfellene på Grand Place, slik at både Kristin og Liv Signe stiller med innvendig pannebånd neste morgen, før taxfreekvoten fylles. Så er det rett i privatjet`en til en av de flådde rikingene og hjem. Det var i alle fall fri flyt av statsråder mellom Brussel og Oslo.

På et ukristelig tidlig tidspunkt har allerede Jens hatt gruppemøte med stortingsgruppa og sørget for at et solid flertall har sagt ja til tjenestedirektivet. Og han rekker en pressekonferanse før SV og Sp har fått sukk for seg.

Hvis ikke det er en oppvisning i veivalskjøring over regjeringskolleger, så vet ikke jeg. Nesten på kanten til sosial dumping.

Etterpå forsøker alle å vise frem sitt blideste åsyn og forsikre oss om at dissens ikke er så farlig. Bare vi blir vant til det. Heikki Holmås har dagens beste forklaring på hvordan det føles:

- La det være helt klart: Dissens er litt som utroskap. Det er vanskelig første gang, men så blir det lettere og lettere. Dissens er noe vi ikke liker, sa Holmås.

Holmås får snakke for seg selv. Jeg vil kanskje påstå at det er noe galt i et parforhold med gjentatt utroskap.

Jeg har i helgen tilbrakt noen svette timer med direktivet og tilhørende dokumenter. For å finne en bakgrunn for egne meninger. Og jeg forstår lite av oppstyret. Etter å ha lest direktivet og de fleste utredningene som er gjort, forstår jeg at debatten om dette forstummet i Europa for 3-4 år siden.

"Mye ståhei for ingenting", synes jeg er en passende tittel. Ikke kan jeg finne at det blir sosial dumping, heller ikke at det blir dårligere forbrukervern eller at firehundreårsnatten på nytt skal senke seg over landet. Og jeg er tydeligvis ikke alene om å undres.

Så jeg forstår godt at Jens mistet tålmodigheten og hentet den største veivalsen han fant.

Dessuten så forundres jeg litt over Senterpartiets plutselige omsorg for arbeidtagernes rettigheter. Spesielt utenlandske. 1. mai er vel den dagen det er tettest traktordekning på norske jorder. Og landbruket er i følge Arbeidstilsynet sosialdumping-verstingen.

Så det er en underlig sengekamerat SV har funnet seg. Men om man skal tro Holmås, så blir det litt lettere for hver gang.

Men det er ikke lett å være Jens heller. I dagens utgave av DN(ikke på nett) kritiserer SVs Inge Marte Thorkildsen og SPs Erling Sande regjeringen for å somle med å innføre EU-direktiv 2002/91. (som omhandler tekniske krav til bygg, energimerking av bygninger for å redusere energiforbruket i bygningsmassen).

Så kanskje Jens kan trøste seg med litt Peer Gynt: Om jeg hamrer eller hamres, ligefuldt så skal der jamres!

En som bryr seg

Vi bør være takknemlig for at det finnes politimenn som Kåre Stølen. Vi kan godt være uenige om virkemidlene. Kanskje var ikke forslaget om å be de narkomane flytte til Stortinget, lurt. Men heldigvis er Kåre Stølen mer opptatt av de narkomanes sak, enn å være taktisk på egne vegne. Det er noe som er reservert våre politikere.

Stølen har i lengre tid vært oppgitt over hvordan vi behandler noen av våre mest utstøtte:

"Narkomane er syke mennesker som ikke bør være i fengsel, men få et tilbud om behandling», sier Kåre Stølen, som har 30 års bakgrunn fra arbeid med narkotikabekjempelse i Norge. Han opplever at politiet i dag er de viktigste sosialarbeiderne i de åpne narkotikamiljøene i Oslo, en rolle politiet verken kan eller skal fylle."

Stølen har ropt på hjelp fra politikere som har toet sine hender og vendt det døve øret til. Vi høster fruktene av en 40 års krig mot narkotika. Et monument over en blind tro på at null-toleranse og straff skal lege syke mennesker. Med få unntak har dette vært applaudert av et samlet Storting i hele perioden.

Derfor valgte Stølen et riktig symbol for sin kritikk. At så "noen snakket sammen" og ringte Oslos politimester for å få satt en stopper for Stølens engasjement, var forutsigbart. Det er ubehagelig nok å lese om resultatene av 40 år med feil medisin. Enda verre ville det være få det i trynet hver dag. Så Stølen måtte stoppes. End of story? Problemet løst? Neppe.

Kåre Stølen har min største respekt i denne saken, respekten for våre folkevalgte er betydelig mindre.

Vox leser fredagslyrikk - Stein Mehren

Når tempoet fra en hektisk uke skal reduseres hjelper det alltid med et dikt. Til refleksjon og glede. Jeg forsøkte samtidig å finne ett som også kunne være aktuelt i forhold til samfunnsdebatten.

EU og det "fæle" tjenestedirektivet har jo f. eks. preget media. En debatt som Europa forøvrig gjorde ferdig for 3-4 år siden. Da "ramlet" det ned ett fra Stein Mehren. Hvor relevant det er i forhold til debatten er selvsagt diskutabelt. Men jeg dediserer det gjerne til Liv Signe og Kristin.

Det finnes

Det finnes spørsmål
som det ikke gis svar på
Men plutselig kan disse spørsmål
være så overveldende i seg selv
at de gjør alle svar overflødige
Og de kan ødelegge oss
eller forløse oss
der de stilles så direkte til våre liv
at de gjør oss til en annen

Lavinia - her er det kjedelig at sitte

Den berømte replikken fra Nils Kjærs "Lykkelige valg"må skrives om. Stortingsmann Celius sa opprømt til sin kone: "Men tenk dig selve Stortinget, tenk dig de lange, lyse måneder da vi sitter på Stortinget. Lavinia, Lavinia -- der er det godt at sitte."

Men i følge Geelmuyden og Kiese må vi skrive om denne historien. Fordi stortingsrepresentantene sitter og kjeder seg. Det de ikke har tenkt på er at de kjeder mange av oss også.

Men selv om undersøkelsen sier at de egentlig vil være lobbyister, så er de nok villig til å kjede seg i 12 år først.



Gjengitt med tillatelse fra Stortinget

Fornuften seiret

På en pressekonferanse i dag ble det klart at regjeringen går for det omtalte tjenestedirektivet. Senterpartiet tar dissens, mens SV i skrivende stund ikke har gitt lyd fra seg. Det vil de nok, kjenner jeg de rett. Oppdatert: (takk til MortenM): SV tar dissens.

For de som så Dagsrevyen i går, og fulgte debatten på RedaksjonEN, ble det vel ganske klart at dette ikke handlet om Tjenestedirektivet, men EØS-avtalen.

Verken Lundteigen eller Lysbakken gikk av veien for en bløff om hva direktivet handler om. Når Lysbakken dro frem skremselen om at hjemmehjelpstjenester kunne bli overtatt av utenlandsk arbeidskraft, så vet han godt at disse tjenestene ikke omhandles av direktivet.

På Dagsrevyen fikk vi skrekkhistorien om at rumenske trikkeførere kunne overta jobben i Oslo Sporveier. Jeg er litt usikker på om alle oppfattet det som en trussel, men heller ikke dette reguleres av direktivet. Og innslaget gjorde tydeligvis Stoltenberg forbanna. Hvordan NRK i det hele tatt kan produsere ett innslag som til de grader er feil, bør undersøkes nærmere. Enten har man en politisk agenda, eller så har man ikke forstått direktivet. Begge deler er ille.

Senterpartiet er bekymret for lønns- og arbeidsvilkårene til utenlandske arbeidstagere. Navarsete skriver i pressemeldingen:

Senterpartiet er positive til at arbeidsfolk frå andre land skal komme til Noreg og kunne ta seg arbeid her, men det skal skje til norske løns- og arbeidsvilkår. Sikrar vi ikkje dette, bidreg vi til at lønsnivået også for norske arbeidstakarar over tid vert pressa nedover i utsette bransjar.

Dette er tydeligvis ikke en bekymring som alle i landbruket deler i alle fall. I følge Arbeidstilsynet er nettopp primærnæringene verstingene når det gjelder sosial dumping. Noe som også bekymrer Fellesforbundet.

Men nå får vi uansett det riktige vedtaket som både sikrer en sunn konkurranse samtidig som det også gir norske bedrifter enklere adgang til EU-markedet. Arbeidstagernes rettigheter har aldri vært problemet i det Tjenestedirektivet som er vedtatt og debatten rundt dette, gjorde europeisk fagbevegelse seg ferdig med for 3 år siden.

Godt sagt

For en god uke siden, var det fullt opprør mot DnBNOR. Å gi Rune Bjerke sparken var noe av det snilleste mange av "forståsegpåerne" kunne tenke seg å gjøre. Per Østvold i Transportarbeiderforbundet, var som vanlig ute med avskjed på grått papir. Det er hans oppskrift på det meste han ikke liker.

Jens og Kristin mente at kundene i DnBNOR måtte straffe banken sin med å flytte lånet til en annen bank. Men den personen som Jens og Kristin mener er så viktig for å passe på at bankene følger lover og regler, sjefen for Kredittilsynet, han mener noe annet:

- Vårt mandat er å passe på bankenes soliditet. Vi har forståelse for at bankene har ventet med å sette ned sine renter til de har sett at pengemarkedsrenten faktisk har gått ned, sier Skogstad Aamo til Finansavisen (FA).

Det ble stor oppstandelse da DnB Nor valgte å holde renten uendret etter Norges Bank satte ned styringsrenten med 0,5 prosentpoeng.

Halvorsen har tidligere oppfordret DnB Nors kunder om å bytte bank. Skogstad Aamo er mer opptatt av at driften i Norges største bak er sikker enn at kundene får gunstige rentevilkår.

- For det norske samfunnet er det mye viktigere at bankenes utlånsvirksomhet fortsetter, enn at et rentekutt på et halvt prosentpoeng kom en uke tidligere, sier han til Finansavisen.

Aamo tror imidlertid bankenes utlånsrenter vil gå ned etter pengemarkedsrenten har stabilisert seg.

- Jeg er rimelig sikker på at renten kommer ned når pengemarkedet begynner å fungere normalt igjen, sier han til Finansavisen.

I mellomtiden har pengemarkedsrenten falt og DnBNOR har satt ned lånerenten 2 ganger. Så da blir det spennende å vente på neste utspill fra Per Østvold. Kanskje han foreslår økt bonus til Rune Bjerke. Dumhet kjenner ingen grenser.

Makta rår

Med stor sannsynlighet kommer Jens Stoltenberg til å få gjennom Tjenestedirektivet i denne stortingsperioden. Selv om det kommer til å ende 10-9 i regjeringen og han må lene seg på opposisjonen i Stortinget.

Stoltenberg har ingen ting å tjene på å utsette vedtaket, med mindre Arbeiderpartiet har en plan B der de tenker å regjere som mindretallsregjering uten SV og SP. Da kunne han utsatt det hele og sluppet unna bråket som kommer. Selv om Arne Strand er uenig i dette og mener at Jens burde utsette vedtaket.

LO har truet med å trekke valgkampstøtte. En trussel som gir dårlige assosiasjoner. Det er sannsynligvis en tom trussel, fordi forbundene nok har kommet til at det vil være en for stor sjanse å ta. Å bidra til i verste fall for LO, å få en borgerlig regjering vil være et dårligere alternativ.

SP og SV vil protestere for all verden for så å bli med på ferden. Men SP ville ikke vært SP uten at hestehandlerne så sin mulighet:

"Flere kommunale Sp-topper har foreslått at Stoltenberg skal betale for en innføring av direktivet i form av økt pengestøtte til landbruk, samferdsel og distrikt. Men en slik hestehandel blir blankt avvist av ledelsen i partiet.

- Tjenestedirektivet er svært viktig for Sp og kan ikke forhandles bort i andre saker, sier partileder Liv Signe Navarsete til Dagsavisen. Hun er forberedt på at EU- og EØS-saker kan bli problematisk for partiet.

- Det er veldig viktig at vi ikke alltid taper i EU-saker, sier hun."

Jeg tror det når jeg ser det, noen milliarder vil i alle fall få kamelen til å gli lettere ned.

I SV tror jeg man bare resignerer og innser at kampen er tapt og Audun Lysbakken gir egentlig en god begrunnelse for hvorfor fagbevegelsen også til slutt kommer til å innse at det er taktisk dumt å ikke støtte regjeringen, selv om de misliker resultatet:

- Kampen mot høyrekreftene er viktig for valget neste år. For fagbevegelsen er det et skjebnevalg. Enten fortsatt rødgrønn kurs, eller nye angrep på arbeidsmiljøloven og videre deregulering av arbeidslivet, avslutter Lysbakken.

Så da blir det som Jens vil.

Forskjells-Støre

Utenriksministeren har skrevet bok: "Å gjøre en forskjell." Ikke helt alene, i følge Aftenposten. Han har heldigvis brukt en haug med UD-medarbeidere. Slik at vi har unngått en masse diplomatiske forviklinger, sluppet unna nye fredsforhandlinger som skaper kriger, ja i det hele tatt, bidratt til at verden er blitt ett bedre sted.

En av mine absolutte favoritter blant politiske kommentatorer, Kjetil B. Alstadheim i DN var til stede på presentasjonen i Litteraturhuset. En mer drepende kommentar enn denne, er det lenge siden jeg har lest:

" Å høre på Støre var litt samme opplevelse som å miste en dorull og se den sprette og trille rundt i rommet med en lengre og lengre hvit hale. Etterpå aner du ikke hva du skal gjøre med alt papiret."

Det er altså flere som har problemer med substansen blant alle ordene.

De 10 mest irriterende frasene

Lar du deg irritere over fraser som folk lirer av seg i tide og utide. Det gjør jeg. Og jeg har nok dessverre irritert noen av mine lesere med fraser som ikke er gjennomtenkte. I England har forskere ved Oxford University satt sammen en liste over de 10 mest irriterende frasene i det engelske språk. De er:

The top ten most irritating phrases:

1 - At the end of the day

2 - Fairly unique

3 - I personally

4 - At this moment in time

5 - With all due respect

6 - Absolutely

7 - It's a nightmare

8 - Shouldn't of

9 - 24/7

10 - It's not rocket science

Jeg har ennå ikke rangert mine egne, men "fokus" og i sammenhengen "økt fokus på" og "sette fokus på" er en av favorittene til topp-plasseringen. " I manns minne" er heller ikke særlig populær.

Hva er dine verste fraser/ord?

John Olav Egelands matvarer og profitører

John Olav Egeland har en interessant kronikk i lørdagens Dagbladet, "De skjulte profitørene" Der tar han for seg dagligvarebransjen og hva en manglende konkurransesituasjon bidrar til. Dessverre viser Egeland at han bare delvis har satt seg inn i temaet.

Jeg er delvis enig med ham i at vi har for lite utvalg og for høye matvarepriser i Norge. Men det er ikke bare de private markedsaktørenes skyld.

Egeland skriver:

Nå har dette skrumpet inn til fire aktører (NorgesGruppen, ICA, Rema og Coop) som kontrollerer 99 prosent av markedet. Denne markedskonsentrasjonen er enestående i Europa, og har gitt de privateide kjedenes hovedaksjonærer eventyrformuer. Likevel er utviklingen tungt markedsført som et håndslag til forbrukerne, nærmest som en nasjonal dugnad for lavere priser. Her har frekkhet, smartness og iskald kynisme gått opp i en høyere treenighet. Den ubehagelige sannheten er nemlig at vi har meget høye priser, også når det korrigeres for landbrukspolitikken. Vareutvalget er på europeisk bunnivå og styres med markedsstalinistiske grep.

HOVEDGRUNNEN til denne elendigheten er kjedenes beinharde kontroll med alle ledd fram til hyllene i butikkene. Produsenter og leverandører av varer tvinges til lydighet av kjedenes totalkontroll med markedet. Grossistleddet er for lengst integrert i kjedesystemet og kjøpmenn på kontrakt (franchise) har bare marginal innflytelse på vareutvalg og ingen på pris. Her hersker prøyssisk disiplin og orden. All makt er samlet hos generalene på hovedkontorene, og de vet hvordan man marsjerer i takt uten avslørende avtaler. I et slikt system står forbrukeren lavere enn fotsoldaten.

Til det er å bemerke at av de 4 aktørene som nevnes, så har både Coop Norge og ICA slitt betydelig de siste årene. Så hvor lukrativt det er, kan nok diskuteres. Marginene er syltynne, men har man volum nok, så kan man tjene penger dersom man er dyktig nok. Eller har makt nok til å diktere leverandører. At det er en uting, er jeg enig med Egeland i.

Men Egeland glemmer sin egen stand blant dagligvarebransjens nyttige idioter. Når han klager på dårlig utvalg, så glemmer han tabloidenes prisbarometer og evige jakt på "den billigste handlekurven". Det er ingen kjeder som vil komme dårlig ut her, for da blir man hengt ut av Egeland og hans kolleger. Og da forsvinner mangfoldet på bekostning av det aller billigste.

Dessuten er nordmenn flest, skeptisk til merker vi ikke kjenner, det var en av grunnene til at Lidl fikk problemer og ble til slutt slukt av Rema-Reitan.

Man må også se matvarepriser i forhold til kjøpekraft. SSB viser i sin rapport i SSB-magasinet fra mai i år at vi har de mest stabile matvareprisene i Europa og bruker relativt sett mindre til mat enn vi gjorde tidligere.

"Det har den siste tiden vært fokus på økte råvarepriser og matvarepriser både nasjonalt og internasjonalt. I februar i år registrerte Statistisk sentralbyrå (SSB) den største månedlige prisøkningen på matvarer siden 1982. Sett i et internasjonalt lys er derimot prisveksten i Norge beskjeden. Og selv om prisene er relativt høye, er nordmenns utgifter til mat lave i forhold til forbruket for øvrig."

I følge Statistisk Sentralbyrå. Vi bruker faktisk nå mer på kultur og fritid enn på mat og drikke!


Men Egeland bommer grovest når han skriver:

VEL SÅ VIKTIG som pris er kjedenes kontroll med vareutvalget. En undersøkelse gjort for Nordisk Ministerråd viser at Norge har det dårligste utvalget av ferskvarer i Norden. Innenfor kategoriene meieriprodukter, kjøtt, drikkevarer og kjøttpålegg har f.eks. finnene dobbelt så stort utvalg som oss.

Jeg trodde det var elementærkunnskap at grunnen til dårlig vareutvalg når det gjelder ferskvarer og spesielt innen meieriprodukter, kjøtt og kjøttpålegg, ikke skyldes kjedene, men hensyn til landbrukssamvirket.

Egeland bør se på følgende tolltariffer for:

Melk og melkeprodukter
Kjøtt og kjøttprodukter
Grønnsaker

Når biffkjøtt har en tollsats på 191 kr. pr. kg, så får vi ta til takke med å spise seige norske Ferdinand som har gått mye i motbakker.

Det var også ett selskap i landbrukssamvirket, Tine, som fikk et overtredelsesgebyr fra Konkurransetilsynet på 45 millioner kr. for å ha forsøkt å tvinge en konkurrent ut av butikkhyllene.

Konkurransetilsynet er en nøkkel i arbeidet med å opprettholde konkurransen, også i matvaremarkedet. Derfor er det trist når den nåværende regjering, to ganger har tilsidesatt Konkurransetilsynet to ganger. Kun for å tekkes landbrukssamvirket. Både i saken om Prior og Norgården og i fusjonen mellom Prior og Gilde, la Konkurransetilsynet ned forbud. Regjeringen satte det elegant til side.

Når det gjelder åpenhet sier Egeland:

I NORGE PLEIER vi å gi bøndene skylda for de høye matvareprisene. Den effekten finnes. Forskjellen er at subsidiene er offentlige og at bonden hele tida lever med en politisk risiko.

Tida er kommet til å kreve samme åpenhet fra kjedene i dagligvarebransjen.

Til det er det å si at Konkurransetilsynet har pålagt dagligvarekjedene meldeplikt for avtaler med utvalgte leverandører. Å forlange at disse skal være offentlige er drøyt. Hadde staten betalt "profitørene" på samme måte som landbruket, er jeg derimot enig.

Jeg går ut fra at Dagbladet ikke vil offentliggjøre sine innkjøpsavtaler?

Selv forsøker jeg å støtte små og uavhengige leverandører når disse finnes i butikkene. Smart Club gjorde en kjempejobb med å få disse frem i lyset. Men hva som skjer etter at Coop overtok, er ikke godt å si. Men de av oss som vil ha et større mangfold i matveien, må være villig til å betale litt mer for det. Ikke minst for å gi de store kjedene et signal.

Men i sin iver etter å nagle de grådige profitørene til veggen, så bør Egeland gi oss hele bildet. Ikke bare det som passer i hans samfunnssyn.

Høyre målretter tiltak mot fattigdom

Fattigdommen i Norge kunne fjernes ved et pennestrøk, sa Kristin Halvorsen før valget i 2005. Mange venter fortsatt på pennestrøket hennes. Høyre legger i morgen frem målrettede tiltak i en pakke på over 300 millioner. Om det ikke fjerner fattigdom, kan det kanskje bidra til en bedre hverdag for de som trenger det aller mest.

Ut fra hva denne bloggen erfarer, så vil Høyre i sitt alternative budsjett som presenteres i morgen, lansere en pakke på totalt 305,5 millioner kroner som målrettede tiltak mot fattigdom. Elementene som inngår i pakken ser ut til å være:

Boligformål - 15 mill kr

Styrking av barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. - 10 mill kr

Prosjekt: Samarbeid mellom kommunene og frivillige - 10 mill kr
organisasjoner for å hjelpe barn fra ressursvake hjem.

Arbeidstrening: stimulere til lavterkseltilbud som Grønn - 10 mill kr
Omsorg/Inn på tunet for psykisk syke og rusmisbrukere.

”Snu i døra” – tiltak, arbeidstrening for unge sosialhjelpsmottakere - 10 mill kr

Gradert barnehagepris i flere kommuner, utvidelse av ordning - 150 mill kr

Støtte til barnerike familier med 4. el. flere barn - 35 mill kr

Tilskuddsordning for barnevernsbarn med tiltak i bedrift. - 15 mill kr

Støtteordninger til betaling av kontingent til deltakelse i - 10 mill kr
fritidsaktiviteter for barn fra særlig ressurssvake hjem (via NAV).

Gratis barnehage på INTRO-ordningen. - 20 mill kr

Tilskuddsordningen for lokale introduksjonstiltak - 20 mill kr

Fattighuset i Oslo - 0,5 mill kr

Bevilgningen til boligformål er ment å bidra til at man kan fortsette "På vei til egen bolig" som ble iverksatt under Bondevik II.

Det skal bli interessant å se reaksjonen på dette utspillet, spesielt fra de som syntes det var så enkelt å fjerne fattigdommen. Jeg regner med at det blir flere områder å kommentere når helheten i budsjettet legges frem i morgen.

De rødgrønnes hemmelige valgkampvåpen

Det har lykkes denne bloggen å avsløre hva som vil være de rødgrønnes hemmelige våpen i valgkampen. Via gode kilder har det kommet meg for øret at man har gått til innkjøp av 3 stk. av denne. En til hvert parti. De samme kildene sier at Jonas Obama Støre vurderer å kjøpe en for seg selv.

Våre politiske konkurrenter kommer til å bli bleke av misunnelse, sier Martin Kolberg. Som ikke vil kommentere om det er valget i USA som har gitt valgkampstrategene den gode ideen.

No, you can`t,, Jonas

Jonas Gahr Støre har sett lyset. I form av Barak Obamas valgkamp. Grøss og gru om han har tenkt å kopiere den. Det er mulig at det er den samlede norske presse panegyriske heltedyrkelse av minister Støre som har forledet mannen til å aksle en for stor jakke. Gudene vet.

Ryktene går om at Kjetil Try etter forespørsel fra Jonas, allerede har brukt time etter time på å oversette: "Yes, we can". Det siste forslaget skal være: "Ja, han kan". Etter at Jonas refuserte, "Try me".

Spøk til side. Jonas Gahr Støre er blitt inspireret av at Obama ikke har benyttet seg av negativ kampanjeteknikker. Jonas har tydeligvis gått glipp av mye av Obamas kampanjer. Spesielt i kampen mot Hillary om å bli demokratenes kandidat. Men han var ikke helt borte mot McCain heller.






Men Jonas blir ufrivillig morsom når han sier til Dagsavisen:

Jonas Gahr Støre gir sterkt uttrykk for sympati med Obamas måte å drive valgkamp på, og mener det er helt sentralt å komme med positive meldinger til velgerne. Han hudfletter de borgerlige partiene på Stortinget for å være negative og lite konstruktive.

– Vi har en opposisjon som systematisk benytter seg av negative angrep. I stedet for å komme med politiske løsninger, er de bare opptatt av å finne rom til å koble mangler og feil til regjeringen, sier Støre.

Det var dette med liv og lære, Jonas

VGs moral

VG har i dag reservert forsiden til en stortingspolitiker som angivelig skal ha kjøpt sex. Avisen anonymiserer personen, men gir mer enn nok informasjon til å sette i gang en formidalbel rykteflom. Spesielt i nettdebatter.

Det finnes flere synspunkt på sexkjøp. Det er helt sikkert mange som reagerer med fordømmelse og moralisme. Det er greitt nok. Men det politikeren skal ha gjort er inntil nyttår ikke ulovlig. Ikke la oss glemme det. Og representanten det er snakk om, nekter.

VG blir selvsagt ikke alene om en slik nyhet. Dagbladet kastet seg på og Dagsavisen går så langt at de identifiserer partiet. Dermed er det enklere sak å avsløre vedkommende.

Jeg mistenker VG med sin grisete forside å ha en skjult agenda i måten å håndtere saken.

De har nå fått i gang den "offentlige søppelkassen" og kan på et gitt tidspunkt finne på å offentliggjøre navnet. Og begrunnelsen kan godt tenkes å være at de vil komme rykteflommen på nettet til livs for å unngå at "uskyldige" blir hengt ut. Så kan man etterpå hive seg på hylekoret mot de forferdelige uredigerte nettdebattantene som mangler både folkeskikk og andre normer. Mens de som redigerer dritten sin, vasker sine hender i trykksverte.

Forskjellen på rettsvesenets og medias saksbehandlinger er at man i første instans er uskyldig til det motsatte er bevist. Det er ikke så lett å fjerne uskyldsstemplet når man er smurt ut over førstesiden til landets største avis. Anonym eller ei.

Oppdatert, lørdag 8. november kl. 1330:

Etter å hørt debatten mellom redaktør Bernt Olufsen og Inge Lønning på Ukeslutt, er det ikke vanskelig å forstå at analysen jeg har gjort over, stemmer ganske bra.

Olufsen anklager debattforum som Hegnar Online for å navngi mannen. Etter at VG har servert det på ett fat. I dag bringer de tilleggsopplysningen om at vedkommende er i justiskomitèen. Sammenholdt med andre opplysninger har da VG i realiteten sagt hvem det er. Det var patetisk å høre Olufsens forsvar mot at de selv omtalte saken.

Min spådom er at i løpet av weekenden har vi navnet på nettavisene. Og redaksjonene kommer til å skylde på nettdebattantene. Men vi er ikke lettlurte, Olufsen.

Presidentens rådgiver beit journalist

En av president Bush nærmeste rådgivere, Barney, beit i går en journalist i fingeren. Lengre tids frustrasjon over at han og presidenten var blitt mobbet av den liberale pressen, fikk i går følger.

Da Reuters journalist Jon Drecker forsøkte seg med et medlidende klapp på hodet, fikk han svar på tiltale. Barney beit ham rett og slett i fingeren. Det får da være måte på trakkasering før en stakkar har fått i seg frokosten. Barney har et rykte for å være morragretten, så journalisten fikk forsåvidt som fortjent.

New York Small Dog Examiner har et intervju med Barney der han forklarer hendelsen.

Barney er et skattet medlem av rådgiverstaben til Bush, han har egen hjemmeside og hendelsen får ikke følger for ham.



Det var dagens utenriksnytt fra Dagbladet (og Det Hvite Hus)

A dream came true

Dette er dagen for alle klisjeene. For de store ord. Men det får så være. Det er en dag som garantert blir et nytt kapitel i historiebøkene. Det var umulig å ikke tenke på det, etter hvert som natten skred frem.

Jeg er i ferd med å bli en "gammel" mann. Det innser jeg når jeg husker Martin Luther Kings " I have a dream". 28. august 1963 var jeg 7 år og jeg forstod på stemningen og de voknes oppførsel, at dette var noe viktig. (Nå ble det vel ikke vist direkte på norsk tv, så den eksakte datoen er noe uklar)



Jeg må innrømme at jeg ble rørt da Barak Obama talte i natt. Det var nok mange som tenkte at drømmen var gått i oppfyllelse. Men at Barak Obama skulle bli USAs 44 president, viser noe av storheten i dette landet. At man nesten uansett bakgrunn og oppvekst, så kan du nå så langt du vil. Klisjeen om den amerikanske drømmen viste seg å være konkret og håndfast.




Jeg synes også George W. Bush bør få litt fortjent ros i denne sammenhengen. Det har utvilsomt hatt betydning at han har valgt 2 svarte som utenriksministre. Det har kanskje bidratt til å la tanken om en svart president, har blitt modnet.

Men i tapets stund, fikk jeg stor respekt for McCains "tapstale". Den var verdig og samlende, med en utstrakt hånd til samarbeide. Det var en flott tale som tjener McCain til ære:




Men når alle de store ordene er brukt og klisjeene har stått lenge nok i kø, så kommer hverdagen. Obama kan ikke gå på vannet og han er heller ingen Messias, selv om det ser slik ut. Det er mye valgflesk som skal fordøyes. Det kan fort bli misnøyens tyranni.

Velkommen etter

VG har nå oppdaget at det å bytte bank, ikke er så enkelt. Det var på tide. I for lang tid har våre fremste politikere med Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen i spissen, forsøkt å "lure" folket til å tro at det å bytte bank, er enkelt.

Jeg har hevdet det motsatte og begrunnelsen er ikke så veldig forskjellig fra det VG/Dine Penger bruker. Kristin og Jens kommer nok til å protestere og påstå noe annet. Men de er selv ikke i målgruppen for å bytte bankforbindelse, så jeg tror ikke de bryr seg så veldig.

Dersom de hadde innsett problemet mange sliter med, så hadde de benyttet et virkemiddel som hadde hjulpet alle. Nemlig å sette ned skatten til de med lave og middels inntekter. Slik at man selv disponerte over mer av lønna si. Det hadde hatt større virkning enn å late som om man kan bytte bank for å få ned renta.

USA-valget - mine tips

Det er litt mer spennende å følge valget i morgen når man har gitt noen forhåndstips. Selv om det ser ut til å gå Obamas vei, så kan ting skje og ingenting er avgjort før valglokalene stenger. Jeg drister jeg meg til følgende "spådom":

Valgmannsstemmer:
Obama: 341
McCain: 197

Senatet:
Dem: 58
Rep: 42

Huset:
Dem: 255
Rep: 180

Guvernører:
Dem: 30
Rep: 20


Hva tror du?

Du kan jo bare kopiere oppsettet mitt, endre tallene og lime det inn i kommentarfeltet. Vinneren vil i tillegg til heder, motta en aldri så liten premie.

Bikkjer som bjeffer, biter ikke

Bikkja mi, Laban, verken bjeffer eller biter. Labradorer er stort sett greie sånn. Men det finnes en haug med tobeinte løsbikkjer som bjeffer i tide og utide. Heldigvis er de bort i mot ufarlige. De er stort sett tannløse og biter sjelden. Men som hannbikkjer flest skvetter de overalt og markerer revir.

I fjor var det ledernes opsjoner som brakte dem ut av fatning. Men siden finanskrisen har gjort de fleste opsjoner verdiløse, har man nå funnet et nytt offer: Rune Bjerke. Ikke på grunn av hans kameratslige omgang med makta, men fordi han driver butikk. Eller bank. Det må han slutte med, om man skal høre på bikkjene som bjeffer.

Det kan selvsagt diskuteres hvor smart det var å gjennomføre renteøkningen som ble varslet i september. Det kan også tenkes at Rune Bjerke hadde et behov for å distansere seg fra "vennestemplet".

Uansett motiver. Rune Bjerke og DnBNOR mener at det smarteste banken kan gjøre nå, er å selge lån til 7,45% (>1 mill innenfor 60%) Det gjør at banken ligger sånn midt på treet prismessig.

Dette får flere av landets gneldrebikkjer inklusiv statsminister, finansminister, næringsminister, Per Østvold i Transportarbeiderforeningen og regjeringens pressetalsmann, Arne Strand, til å gå fra konseptene. De to siste er som vanlig verst: Korsfest, korsfest lyder ropet

Statsminister Jens Stoltenberg:

- Ingen forstår noe annet enn at bankene setter ned renta i den situasjonen vi er oppe i, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Næringsminister Sylvia Brustad:

- Dette handler om bankens omdømme, sier næringsminister Sylvia Brustad (Ap).

Staten eier en drøy tredel av DnB NOR, og eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet vil nå høre banken redegjøre for rentepraksisen som opprører så mange.

Heldigvis er verktøykassa hennes tom, så hun får ikke gjort så mye skade.

Per Østvold er litt mindre diplomatisk i sine uttalelser. Han vil gi Rune Bjerke et ultimatum (sic)

Ifølge Østvold må regjeringen bruke eiermakten sin til å gi banksjefen et slikt ultimatum.

- Jeg vet at regjeringen ikke kan instruere DnB NOR. Men siden staten tross alt eier 34 prosent i den banken, kan de derfor utøve eiermakt og bruke de riktige kanalene til å fortelle Bjerke at han enten kan sette ned renten, eller få sparken, sier Østvold.

Oppsigelsesformalia i fagbevegelsen er syltynne når det gjelder sjefer. Sist Østvold skulle sparke noen, var det Reiten i Hydro. Det klarte han ikke. Det ble mye bjeffing da også.

Men høydepunktet er regjeringens pressetalsmann. Arne Strand, altså. I dette innlegget får han vist mye av seg selv. Både kunnskapsløshet om hvordan bankene fastsetter sine renter, kunnskapsløshet om hvordan børstnoterte bedrifter fungerer og kunnskap om hvordan AP tidligere ordnet opp i bøttekottet. Noe som ikke lenger fungerer slik lenger.

Noen godbiter:

Rune Bjerkes oppførsel vil trolig sette sluttstrek for administrasjonens grenseløse selvstyre og statens passive eierskap. Folk på gata og folk i Stortinget har begynt å spørre om hvorfor staten skal eie når den likevel ikke har noe den skal ha sagt i DnB NOR. Det er pinlig og flaut at eierne, statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen, må trygle og be Rune Bjerke om å sette renta ned.

Et bedre argument for at staten skal avvikle eierskap i bedrifter som ikke er av strategisk betydning, har jeg sjelden sett. Selg dritten!

Men nei da, for Arne Strand er dette et argument for å kjøpe alt:

Under bankkrisen på 1990-tallet tok staten over DnB NOR for å forhindre at banken gikk konkurs. Etter hvert solgte staten seg ned. Sannsynligvis var det uklokt. For å få god kontroll over norsk bankvesen som sådan, bør staten igjen ta full kontroll over landets største bank. 34 prosent statlig eierskap i DnB NOR er helt klart ikke nok.

Da blir det boller og brus, lave utlånsrenter og høye innskuddsrenter. Hilsen Arne Strand!! Selv en ekte bikkje som Laban, har ikke foreslått noe så dumt.

Et grunnleggende krav til børsnoterte bedrifter er at de skal optimalisere profitt. Det er eneste grunnen til å eie børsnoterte bankaksjer. Dette har gitt staten milliarder i utbytte i mange år etter bankkrisen på 90-tallet. Statens overtagelse av bankene den gang kostet oss ikke 5 øre. Staten gikk med 5 milliarder i overskudd etter bare bare få år.

Om staten er misfornøyd med at Rune Bjerke ikke hører på dem, så har de bare ett valg. Innkall til ekstraordinær generalforsamling, foreslå ett nytt styre som er villig til å sparke konsernsjefen. Får man med et flertall av de øvrige 66% av aksjonærene, så er det grei skuring. Jeg tviler på om de tør å gå ett opplagt nederlag.

Nå skulle man tro at DnBNOR har landets høyeste utlånsrente, flere prosentpoeng over alle andre. Men som tidligere nevnt her, det har de ikke. Selv etter renteøkningen (alle har glemt at de først satte ned renten med 0,6 prosentpoeng for 14 dager siden) ligger de ganske midt på treet (for et lån på 1 mill innenfor 60%) med effektiv rente på 7,78%.

Etter at Norges Bank satte ned styringsrenten på onsdag, steg faktisk pengemarkedsrenten med 0,36 prosentpoeng. Bankens ledelse gjorde da jobben sin og priset bankens lån til en margin de mener er nødvendig. For det skal altså Rune Bjerke miste jobben. Det er et absurd krav.

Siden svært mange ikke har forstått hvorfor det er mulig at bankene setter opp (eller lar være å sette ned) når styringsrenta går ned, så les denne artikkelen. Den er meget opplysende.

Jeg liker heller ikke at rentene på lånet mitt stiger, men siden jeg aksepterer at konkurranse er det eneste som på sikt kan presse renta ned (i ett normalt fungerende finansmarked) så forlanger jeg ikke banksjefens hode på ett fat som det norske hylekoret. Da forhandler jeg med banken først og bytter dersom avstanden blir for stor. Det er jo så enkelt i følge Kristin og Jens.

Kanskje det er dette som er årsaken til venstresidens raseri overfor DnBNOR. Det er ikke så lett å bytte bank som de påstår, for svært mange låntagere.

Men bjeffe kan de. Selv om de skulle bite, gjør det ikke vondt. Tannløse bitt gjør ikke det.

"Sarkozy" ringer Palin

Vi kan vel alle bli lurt på en god dag. Uansett hvor smarte vi er. Eller ikke. Denne telefonsamtalen mellom den kanadiske komikeren Marc Antoine Audette alias Nicolas Sarkozy og Sarah Palin er uansett morsom.