Ikke nok med at dama er litt mørk i huden og prater norsk på en litt rar måte, men hun vil til og med gå i sari på 17. mai. Ærlig talt, ett sted går grensen. I Sandefjord gjør man ikke slikt ustraffet.
Da er det godt at vi har de rene og ranke nordmenn som kan stå opp og forsvare landet da det så som mørkest ut. Pensjonistpartiets formann Rolf Johannessen, kjent for sin toleranse og fordomsfrihet, vil ha rene linjer i 17. mai-komiteen. Sjakett eller bunad, ikke noe tull med andre klesplagg. At han ikke pakker inn sin rasisme er bra. På spørsmål om han på denne måtte nører oppunder rasistiske holdninger svarer han:
– Jeg kan vel kanskje innrømme at det innerst inne har med det å gjøre. Hvis det er sånn at innvandrere skal ha fram sin kultur, så er jeg fortsatt med på å sette foten ned. Samfunnet forandrer seg, og det er ikke til det bedre. Vi må kjempe med nebb og klør for å beholde de tradisjonene vi har i Sandefjord
Tradisjoner? Sjakett? Ja det er vel et rotekte norsk klesplagg side om side med bunaden. Med navnet fra franske Jaques og et typisk engelsk formiddagsantrekk i overmøblerte hjem, så er det jo helt naturlig at det blir "bunaden" til de bolde sandefjordske menn i komiteen. At de to representantene fra partiene med valgfrihet som kampsaker: FrP og Høires Dag Otto Høye også istemmer med pensjonisten, er jo naturlig. Valgfrihet gjelder selvsagt ikke 17. mai antrekk.
Det gutta i 17. mai-komiteen ikke har skjønt, var at Pournima Singh forsøkte å unngå at herrene i komiteen skulle bryte mot skikk og bruk. Hun ville bære bunad på formiddagen og skifte til sari på ettermiddagen. Da kunne herrene benytte anledningen til å bytte fra sjakett til et mer passende aftensantrekk. For oss som er født i sjakett, så vet vi selvsagt at det ikke er god kutyme å stille i formiddagsantrekk etter klokken 1500.
Hva med å innføre et forbud mot dumskap i 17. mai-komiteen i Sandefjord?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar