Plan B i Irak: Let`s divide and get the hell out

Står man i hengemyr lenge nok, så synker man nedi og dess mer man strever, dess dypere synker man. Slik er USAs situasjon i Irak. Det har blitt gjort så mange feil og det har vært utvist en arroganse som det er lenge siden man har opplevd. Det er derfor ikke uventet at det kommer signaler fra USA om at en deling av Irak og tilbaketrekning av USAs styrker være et alternativ som vurderes som en plan B.

Senator Joseph Biden er en av dem som foreslår at man kan dele inn Irak i 3 autonome deler, der kurdere, sunnimuslimer og shiamuslimer deler landet seg i mellom i egne regioner. Disse skal ha egne lover og egen administrasjon. Naturressurser som oljen derimot skal tilhøre hele landet og styres av en regjering i Bagdad.

Regjeringen skal også ha ansvar for grenser, forsvaret og utenrikspolitikk. Dette er vel noe av det mer naive som er fremsatt av forslag. Å tro at kurderne vil gi slipp på de enorme oljeforekomstene i Mosulområdet er helt utenkelig.

Det er et varsel om en krig som i store trekk er tapt og som vil måtte kjempes i årevis om man ønsker å nå målsetting fra invasjonen. Om det var var den reelle målsetningen da.

Noen få uker før invasjonen av Irak for mer enn 3 år siden, hadde John Simpsons i BBC et intervju med utenriksministeren i Saudi-Arabia, prins Saud al-Faisal. Han fortalte da Simpson om hva ville komme til å skje: De amerikanske og engelske styrkene ville komme til å bli stasjonert i Irak i årevis. Det ville komme til å bryte ut en borgerkrig mellom shiaer og sunnimuslimer. De eneste som ville se positivt på dette, ville være regjeringen i Iran.

"And what do the Americans say when you tell them this," I asked? "They don't even listen," he said.

Dette føyer seg inn i rekken av unnlatelsessynder som ledelsen i Washington har begått. Prisen for arroganse betales nå. Man skulle kanskje trodd at de ville lytte på en av sine nærmeste allierte i den arabiske verden, som kanskje hadde den kulturelle innsikten de selv manglet.

Den samme prins Saud al-Faisal sa ved et besøk i Washington 30. september 2005:

“US policy in Iraq is widening sectarian divisions to the point of effectively handing the country to Iran…. We fought a war together to keep Iran out of Iraq, now we are handing the whole country over to Iran without reason…. Iraq is disintegrating.”

Anthony H. Cordesman i CSIS ber regjeringen tenke ”Long and hard first”.
Det er mulig at det går mot en borgerkrig og deling uansett, men som han sier, det blir ikke hyggelig.

Sekterisk og etnisk rensing:

Det finnes ikke noen enkle etniske skillelinjer. Det har aldri vært noen konsensus som viser akkurat hvor arabiske sunnier, arabiske shiaer, kurdere og andre fraksjoner er delt og hvor de er lokalisert. Enhver deling vil medføre en massiv relokalisering.

Irak er kraftig urbanisert med nærmere 40% av befolkningen i et delt Bagdad og Mosul. Kirkuk er allerede et maktsenter og Basra er allerede gjenstand for shiamuslimsk rensing.


Militæret og sikkerhetsstyrkene:
Det regulære militæret holder sammen så langt, men de er hovedsakelig satt sammen av shiamuslimer og kurdere. Innenriksstyrkene er hovedsakelig shiamuslimer og politiet har en håpløs blanding med milits og lokale sikkerhetsstyrker og inndelt med i henhold til lokale stammer, sekteriske og etniske bånd. Deler man landet, så deler man militæret, sikkerhetsstyrker og lokale styrker etter sekteriske og etniske linjer og forsterker militsen. Alt dette leder til mer vold, ikke mindre.

Olje og økonomi:

Mer enn 90% av Iraks inntekter kommer fra olje. Sunni-araberne i vest har i dag ikke noen oljeforekomster. Kurderne vil ha feltene i nord selv om de ikke har noen krav på dem og har heller ikke noen sikker måte å eksportere dem på. Shiaene i sør er også delt, med shiaer i Basra som snakker om et eget område separert fra andre shiaer som vil kontrollere oljen i sør.

Så fort landet er effektivt delt, så blir deres hovedressurs og på en måte som gjør de i områder uten olje til tapere. Det gjør at taperne har få andre opsjoner enn fortsatt konflikt.

Forhold til andre land:
Islamistiske sunni-ekstremister har tette bånd til Al-qaida og har dominert opprøret og volden blant sunnier. Dersom Irak deles, så vil Al-Qaida dominere de irakiske arabiske sunniene, ellers blir land som Egypt, Jordan eller Saudi-Arabia tvunget til å gjøre dette. Iran vil konkurrere om shiaenes gunst og forsøke å oppnå fordeler i det vakuumet som oppstår dersom USA stikker. Det kommer signaler fra Irak om iranske grenseovertredelser der de har bombadert kurdiske grupper i nordøst.

Jeg vil ikke tro at USA er spesielt interessert i at Iran utvider sine områder. Kurderne er venneløse: Tyrkia, Iran og Syria vil true og forsøke å skille og utnytte dem.

Det har vært gjort en uendelig mengde feil i Irak og det er mulig at Irak vil deles helt på egen hånd. En planlagt deling vil bare gjøre det hele verre. Vi skal ikke glemme at 60% av verdens oljereserver og 37% av verdens gassreserver befinner seg i Irak. USA har et ansvar overfor de 28 millioner innbyggere i Irak. Å overlate landet i et voldelig vakuum er fravær av moralsk ansvar og burde ikke være i USAs interesser. Derfor bør plan B forkastes om man vil unngå å gjøre enda større skade i Irak.

Linker til mer informasjon og fordypning:

Iraq’s Evolving Insurgency and the Risk of CivilWar, CSIS

Meeting the Challenge of a Fragmented Iraq: A Saudi Perspective, CSIS

The struggle for Iraq, BBC