Det er en knusende dom som felles over boikotten som nå anses for å være mer eller mindre over som Levy skriver:
Israel and the world have surrendered unconditionally, and the flow of money to the territories is being renewed.senere i artikkelen skriver han:
What has Israel gained from this game? Nothing. It has only lost. The pictures of shortages and distress have been chalked up, and rightly so, to Israel. And how does the world look when it dances, just like that, automatically, to Israel's pipe?For en som flere ganger har hevdet de samme synspunktene på denne bloggen er det godt å se at det finnes israelere som er sterkt kritiske til isolasjonslinjen.
Apart from another several thousand families who have joined the circle of poverty in the occupied territories, nothing has come of this cat-and-mouse game that the world played, under Israel's coaching, with the elected Palestinian government. A Nobel Prize that was given to an Israeli for game theory was certainly not intended for games like these.
Now the world needs to pause for a moment and ask itself, how come one small country can make a mockery of it in this way and cause great powers to act in such an unintelligent way?
Jeg antar at Hamas har lært en lekse av hvordan israelerne behandlet Yassir Arafat og PLO. De anerkjente Israel som en del av Oslo-avtalen, men ble etter det fullstendig ydmyket og oversett av den israelske regjering.
Den ulovlige okkupasjonen fortsatte og det palestinske folket fikk ikke noe tilbake av sin anerkjennelse. Hamas har ikke tenkt å gå i samme felle og vil se resultater før de anerkjenner Israels rett til å eksistere. At de vil ønske å gjøre det, tror jeg det er kommet relativt mange signaler på, men de gjør det ikke uten konsesjoner fra Israel.
Levy stiller også et betimelig spørsmål om hvorfor Israel og den vestlige verden nå kan kanalisere penger gjennom det korrupte Fatah, men ikke gjennom Hamas som er kjent for det motsatte.
Just as the economic boycott held up for only a few weeks, the diplomatic boycott will also not last long. Sweden has already welcomed in its territory two representatives of Hamas, the other European countries will follow suit, the United States will have to join in, and Israel's turn will also come, hideously late, of course, and it will recognize the Hamas government.
Therefore, it is necessary to ask: Why wait? The lesson from the short-lived economic boycott must be learned now. Israel has already missed the Abu Mazen train and he is now the Palestinian Shimon Peres: It's pleasant to talk to him but what he says no longer has much influence or significance.
Vel, dersom dette er en vurdering som blir tatt seriøst i Israel kan det kanskje være et skritt i riktig retning. At begge lands regjeringer kan akseptere hverandres rett til å eksistere og at den destruktive volden på begge sider kan opphøre.
Game theory, Gideon Levy, Haaretz
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar