Friskolene og den ubehagelige sannheten

SV har lenge ført krig mot friskolene. Med Djupedal i statsrådsstolen har man fått stoppet de fleste forsøk på en alternativ løsning til den statlige ensrettingen. Alle skal gå på den samme skolen. Uansett om den er god eller dårlig. Man må for all del unngå at det finnes noe bedre alternativ.

Siden Norge er et høykostland kan vi nesten ikke konkurrere på andre parametre enn kunnskap og kompetanse. Vårt lønnsnivå ekskluderer de fleste forsøk på masseproduksjon og vi må derfor utdanne de skarpeste hjernene om vi skal kunne opprettholde vårt velferdssamfunn.

Derfor er det å ha et godt skolevesen noe av det viktigste vi kan prioritere. Jeg har ikke det minste mot at dette skal være offentlig, men kan ikke forstå at friskoler kan undergrave offentlige skoler. Kan ikke gode friskoler bidra til at den offentlige skolen skjerper seg og gir enda bedre utdanning? Å ha noe å benchmarke seg mot mot skaper som regel bedre resultater, ikke dårligere.

Nyere forskning gir oss nemlig innsikt i et par forhold som tydeligvis ergrer magesår på Djupedal og hans regime i departementet. Friskolene lever ikke opp til det skremselsbildet vi har fått innprentet om at friskolene fremmer segregrering i samfunnet. I en nylig publisert rapport konkluderer forskerne Håvard Helland og Jon Langlo i NIFU-STEP med at svaret er (sitat):

"Nei, ikke med den innretning og dimensjonering som friskoler hadde før lovendringen. Grunnen til at svaret blir nei er at det er stor variasjon mellom ulike typer videregående friskoler, og det er ingen enkel polaritet mellom ”offentlige skoler” og ”frittstående skoler” eller mellom ulike typer frittstående skoler, med hensyn til elevsammensetningen.”

De skolene som viser tendens til å helle mot skremmebildet til Djupedal er paradoksalt nok friskolene som han godkjenner. I første rekke de kristne.

Rapporten «Frittstående videregående skoler under gammel lov» som er laget av Senter for økonomisk forskning (SØF), konkluderer med at elevene ved de frittstående skolene får litt bedre karakterer enn ved de offentlige skolene. Dette gjelder både grunnskole- og videregående nivå.

Så skulle man tro at Kunnskapsdepartementet ville lære litt av friskolene. Det gir statssekretær Lisbet Rugtvedt inntrykk av i flere intervjuer. Sannheten er en annen.

Departementet har nå gitt full stoppordre til NTNU og NIFU-STEP i det forskningsprosjektet som departementet under Kristin Clemet satte i gang. Det er tydelig at forskningsresultatene er ubehagelig lesning for Djupedal. Det er ikke viktig for en ”kunnskapsminister” å få kunnskap om dette, spesielt ikke når resultatene ikke er slik ministeren ønsker.

I følge TA, ga Utdanningsdirektoratet for en uke siden beskjed om at videre kartlegging av frittstående skoler versus offentlige ikke skal gjennomføres som planlagt. Det ble sist fredag lagt lokk på saken ved at det ble sendt ut mail til forskningsinstitusjonene om at de ikke skulle snakke med pressen og at videre diskusjoner om hva forskerne skal konsentrere seg om er unntatt full offentlighet. Full panikk med andre ord.

I tillegg viser en undersøkelse utført av Norstat for NRK at 64% av befolkningen er uenige med regjeringen når den vil alle nye private skoler som driver kommersielt. Det får nok ingen betydning når ministeren har bestemt seg. Stemmer ikke kartet med terrenget får vi brenne kartet og satse på at vi kommer helskinnet frem. Med kunnskapsministeren som veiviser og vi andre i tau bak ham, går nok dette fint.

Dette innlegget er også publisert på Minervas hjemmesider.