fredag, februar 09, 2007

Håvard Melnæs er en kødd

Håvard Melnæs er en kødd og Se og Hør er et møkkablad. Så er det sagt. Jeg liker begge deler like dårlig. Melnæs har flyttet møkka si fra Se og Hørs spalter til sin egen bok. Alt han har lært i Se og Hør bruker han tydeligvis i boka. Jeg tar et forbehold. Jeg har ikke lest boka, men baserer meg på det andre media har presentert + intervju med Melnæs, senest i bokbransjens eget markedføringsprogram: ”Først og Sist”.

Jeg er ikke imponert over en person som trenger 9 år for å finne ut at det han og hans arbeidsgiver driver med er tvilsom journalistikk om det er ordet som bør brukes om Se og Hør. Hvis noen i tillegg klarer å opphøye kødden til varsler, så er det hele fullbrakt. Da har det ordet mistet sin betydning.

Melnæs blåser sine viktigste kilder. Kilder som sannsynligvis har stolt 100% på at de ikke skulle bli avslørt. Man kan like eller mislike Se og Hørs kilder, eller tystere som Melnæs kaller dem. Men å bli blåst av en angrende journalist har vel ingen fortjent?

Først utnytter Melnæs Svenn-O på det groveste for siden bruke boka si til ytterligere uthenging av fyren. Hvorfor skal vi tro fyren nå? At dette skal være hans oppgjør med seg selv? Eller er det noen dype lommer som må fylles? Eller noe i Melnæs fortid i Se og Hør som må hevnes? Det er ikke vanlig at man skriver avtale med et forlag 9 måneder før man avslutter sitt ansettelsesforhold med å utlevere den samme arbeidsplassen.

I tillegg til å blåse sine informanter, så henger også Melnæs ut sine kolleger. De som burde lide de samme kvaler som han tydeligvis har bruk 9 år på å få gjort noe med.

Se og Hør har selvsagt sine svin på skogen og i redaksjonen, men det forsvarer ikke de massive tillitsbrudd Melnæs har gjort seg skyldig i. Spesielt ikke når han bruker metodene videre i sin egen bok.

Jeg forstår heller ikke MSMs påtatte overraskelse over Se og Hørs metoder. Dette kan umulig være noen overraskelse for de fleste oppegående mennesker. At folk stiller opp for penger og at man har kilder/tystere strategisk plassert. Mon om ikke dette er metoder som den øvrige presse er vel kjent med. Noen av disse journalistene har jo jobbet i Se og Hør. Men inntil Melnæs kom med sin bok har jo dette frimureriet vært like taust som andre frimurere. Nå spiller man moralsk forarget. Lite troverdig.

Se og Hør kommer ikke til å miste en leser. Lesere som har glede av søpla, driter i hvordan søpla blir til. For disse har Melnæs avsløringer ingen betydning. Se og Hør gir dem det de ønsker og da er metodene av mindre betydning. Dessverre

4 kommentarer:

Nissemann sa...

Enig med dine vurderinger, Melnæs er like uinteressant om han skriver blad eller bok. Og så har dagens gallupp gitt deg rett i at Se&Hør ikke akkurat daler i opplag.

Knut Johannessen sa...

Det siste var jeg så sikker på at jeg burde tatt noen veddemål.

Se og Hørs lesere er likeglad med bladets metoder, så lenge de får velte seg i kjendiser. Dess mer juicy dess bedre. Refleksjoner om hvordan historiene har blitt til, er helt fraværende. Dessverre.

Anonym sa...

Jeg synes boken er veldig god underholdning, og det gir et interessant bilde av hvordan Se og Hør fungerer. Selv om jeg var klar over enkelte metoder som Se og Hør bruker, trodde jeg faktisk ikke at det var så ille.

Tøft at han tør å angripe en søppelblekke som Se og Hør på denne måten! :)

Anonym sa...

Jeg synes det er utrolig modig gjort av Håvard Melnæs å vise Norge hvordan landets største drittblad egentlig bruker sine ressurser. Jeg har lest boka, og tror på det Melnæs skriver.
Han er blitt kritisert for å henge ut Sven O. på en dårlig måte, akkurat som du refererer til her i denne bloggen. Men han forteller også i boken sin gode historier om Høiby, som selvfølgelig ikke blir omtalt i mediene. Dette er typisk norsk; dra opp all dritten og sverte mennesker. Det er også dette Melnæs prøver å vise gjennom "En vanlig dag på jobben". Han har skrevet en bok der han blogglegger en del forhold bak Se & Hørs arb.måte, men aller mest blottlegger han seg selv, og tar et oppgjør med seg selv.
Dette er en utrolig interessant bok, og jeg synes du bør lese boka hans, før du kommer med kritisering som kun har grobunn i medienes syn på saken.