lørdag, februar 03, 2007

Voldsterskler i online-land

Vi har hatt en stygg voldsepisode i vårt nærområde. Flere 15-åringer, der en var utstyrt med ball-tre, tok turen til naboskolen for å banke en annen 15-åring. Fordi det var 2 røslige lærere på inspeksjon den dagen, fikk 15-åringen kun lettere skader. En av lærerne gikk i mellom og tok av for de verste slagene. Men angriperne gikk like godt løs på lærerne, når de ikke fikk banket det opprinnelig offeret.

Slike episoder skremmer. På samme måte som diskusjonen i etterkant kanskje skremmer like mye. Lokalavisa Budstikka la opp til en debatt om temaet, men måtte etter kort tid legge ned debattsiden. Innleggene ble for sterke. Det utartet til ren rasisme. Bakgrunnen for angrepet på 15-åringen skal være meldinger som ble lagt ut på MSN.

Vi hadde fighter i min ungdomstid også. Lunta kunne være svært kort da også. Men vi hadde begrensninger. Det var nesten aldri snakk om å være mange mot èn. Ikke var det spesielt tøft å slå noen som lå nede. For ikke å snakke om å sparke noen. Brøt man noen av disse uskrevne reglene, ble man regnet som en feiging.

Det var i hvert fall helt utenkelig å gå på en voksen, for ikke å snakke om lærere. Den korte veien mellom krangel og rå vold skremmer meg. At det ikke finnes sperrer mot å hente et balltre og reise til naboskolen for å banke en elev.

At ungdom ikke lenger har respekt for autoriteter kan være både og. Voksne får gjøre seg fortjent til autoriteten, ikke påberope seg den fordi de er voksne. Men om den blir totalt fraværende når man er lærer, er det fare på ferde.

Og hva med grunnlaget? Er det den ansiktsløse kommunikasjonen som foregår via SMS/MMS og MSN som gjør at vi ikke takler et oppgjør ansikt-til-ansikt. Som gjør at volden eskalerer. Vi gjemmer oss bak en skjerm og den fysiske avstanden til offeret gjør at budskapet blir sterkere enn om vi skulle fremsatt det samme direkte til motparten. Det skrevne ord oppfattes annerledes enn det sagte. Hvem av oss har ikke opplevd å få mistolket en e-post til en venn eller kollega? Mottager oppfattet budskapet helt motsatt av hva det var ment som.

Som far til en 15- åring opptar dette meg. Sønn og far har stadig noen samtaler rundt temaet og ikke minst i forhold til hvordan de kommuniserer. Spesielt hvordan skriftlig kommunikasjon kan virke, ispedd den slang og de uttrykk som aldersgruppen bruker. Det er en nyttig øvelse for begge parter, der ikke minst den aldrende far, lærer noe hele tiden.

Vi foreldre har en viktig funksjon og kan ikke skyve ansvaret fra oss. Episoder som dette må både foreldre, skole og politiet engasjere seg i. Ikke nødvendigvis for å straffe, men for å forebygge. Men vi har en vei å gå.

Politiet forteller stadig om foreldre som gir blaffen. De reiser bort i helgene, lar 14-15 åringer holde parties og når festene utarter og politiet kommer, så blir politiet truet med advokat fordi de blander seg. Fasaden er viktigere. Blålys i nabolaget er ikke helt comme-il-faut i Bærum. Skyv heller problemet under teppet. La det vokse til vi snubler i det.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Dette er en viktig og god post.

Du er heldig, tror jeg, for du vet i hvert fall hva et online-medium er. Det er mange foreldre som ikke har peiling på det en gang.

Jeg tror grensene flyttes når man bruker online-kanaler til å snakke sammen. Og som du sier, det er utrolig lett å misforstå. Men likevel er det ikke mediet sin feil. Noen har gått hoppende galt lenge før datamaskinen skrus på.

Etter drapssaken i Stavanger skrev jeg om fasadene. De har du i veldig stor grad her i Bærum. Og bak dem skjuler det seg mye. Barnevernet i Bærum er i ferd med å drukne i saker. Det er et skikkelig tankekors i Norges rikeste kommune. I tillegg til alle andre tankekors.

Knut Johannessen sa...

Iskwew: Du har selvsagt rett i at det ikke er mediets feil. Det er mer dyptliggende årsaker. Men nye måter å kommunisere uten å stå ansikt til ansikt gjør at vi kanskje senker graden av saklikhet, samtidig som vi ikke får frem de signaler som stemme og kropp sender.

Jeg har mine tanker om hvorfor det har blitt slik i Bærum, der man skulle tro at "rikdommen" hadde bidratt til færre saker. Men kanskje det er omvendt.

Kanskje jaget etter penger har gjort at vi salderer noen poster og at en av disse heter barn. "Vi vet prisen på alt, men ikke verdien av noe".

Når alt dette er sagt, så var ikke mitt innlegg noe forsøk å henge ut ungdom i Bærum.

De aller fleste ungdommer jeg kjenner i mine omgivelser og blant min sønns venner, er flotte mennesker.

Jeg var for en måned siden vakt på skoleballet på skolen vår. Det var ikke èn situasjon som krevde inngripen.

Alt var strøkent. Nydelige jenter i de flotteste kjoler og stramme gutter. Ikke noen ble tatt for fyll. I en samtale med rektor kunne vi konkludere at det faktisk var verre da vi selv var på samme alder.

Men episoder som den omtalte og lignende, krever at vi tar inn over oss at vi ikke kan være naive og uvitende. Vi må engasjere oss i våre barns oppvekst.

Anonym sa...

På et møte jeg var på her om dagen snakket vi av viktigheten om å møtes og ikke bare kommunisere elektronisk. Det var en som formulerte det så fint: Det er viktig at vi snakker oss sammen, og ikke bare skriver oss fra hverandre ;-)

Anonym sa...

Jøss, har berikelsene kommet til Bærum også? Hvem har fått dem dit?
På tide å lage en ny "Naive Norge" dokumentar?

Ikke det nei. Nei nei, da får vi snakke om noe helt annet da.

Anonym sa...

At ungdom går løs på hverandre med balltre forundrer meg ikke i det hele tatt.

Fra jeg selv var ungdom (ikke mer enn 7-8 år siden), og i dag når jeg står i en helt annen situasjon så ser jeg hvor mye mindre respekt ungdomen gir lærerene.

Det jeg merker det mest på, det mest hverdagslige problemet er ren uærlighet og løgn. De fleste elevene jeg har hatt, har ikke hatt noen problemer med å stå og se meg inni øynene og rett og slett lyve for å slippe unna. Selv når jeg tar elever på "fersken" i å gjøre overtredelser (mobil i timen,skulk,forsent komming, havne på kiosken i stedet for på bibiloteket osv.) så vil elever lyge til en.

Jeg har faktisk til gode å komme borti elever som ikke er uærlige for å sørge for å mele sin egen kake.

Selv når jeg sier at så lenge de er ærlige, så får de lov. "Jeg hørte mobilen din ringe, så skru den av så putter du den i sekken så glemmer vi det" blir møtt med "Min mobil? Nei, var ikke noe som ringte her, du hører syner".

Nei, uærlighet og pengejag har gjort noe med ungdomen, og det er ikke spesielt positivt og se dem der de sitter og måler mamma og pappa sin kjærlighet i kroner, siden de aldri ser dem.

Helt til slutt kan jeg vel si at det verste jeg har opplevd var når jeg ble truet med "bank fra gjengen" til eleven når jeg sa at han ikke kunne sitte på pulten med ryggen til tavla.

Nei, vi har virkelig klart å skakkjøre ungdommen.

Anonym sa...

I have been exploring for a bit for any high quality articles or weblog posts on this
kind of area . Exploring in Yahoo I at last stumbled upon this website.
Reading this information So i am satisfied to exhibit that I've a very excellent uncanny feeling I came upon exactly what I needed. I most undoubtedly will make certain to don?t overlook this web site and provides it a glance regularly.

Here is my page ... text your ex back michael fiore