Bakgrunnen for denne bloggposten var en kommentar hos Høyres programkomitè. Den provoserte meg til å hente frem et materiale som jeg har hatt liggende i påvente av at jeg fikk "ånden" over meg. Nå er det litt urettferdig å bare skyte på Høyre. Norsk narkotikapolitikk har i hovedsak vært et konsensusresultat frem til nå. Men Høyres fortsatte mantra om nulltoleranse har forundret meg lenge.
Hvilket annet samfunnsproblem ville vi møtt på samme måte i 40 år? Som når alle kan se at det ikke virker, så gyver vi løs med mer av samme sort. Lukker øynene eller stikker hodet ned i sanden igjen og later som om problemet er løst. Kan det ha en sammenheng med misbrukernes sosiale status?
Vår narkotikapolitiske historie går som sagt vel 40 år tilbake og ble initiert av Helseminister Karl Evang. Evangs tese var at alt vanlig samfunnsliv ville opphøre dersom narkotika ble like utbredt som alkohol. Det har selvsagt vært reformer og tilpasninger underveis, men de grunnleggende pillarer som narkopolitikken er basert på, er de samme: Straff, Frykt og Skam.
Det er denne tradisjonen Høyre fører videre. Dr. polit. Svanaug Fjær, en av de mer fremstående forskerne på norsk narkotikapolitikk, presenterte i 2005 sitt forskningsprosjekt "Kunnskapsbasert? Politikkutforming og kunnskapsleveranser i norsk narkotikapolitikk"
Mange forhold som ligger til grunn for politikken burde i det minste undersøkes nærmere. Politikken har basert seg på viktige forutsetninger, for eksempel at tilbudet øker etterspørselen, at legalisering vil føre til mye større problem enn det vi har, og at straff fungerer avskrekkende.Allerede i 2002 foreslo Strafferettskommisjonen å fjerne straffe-elementet når det gjaldt bruk og besittelse av narkotika. Det samme gjorde en annen høvding innen strafferett, prof. dr. juris Johs Andenæs. Hverken han eller medlemmene av strafferettskommisjonen kan betegnes som samfunnsstyrtende rabulister.- En hovedbegrunnelse for å holde på kriminaliseringen av bruk, er å bidra til normdanning i samfunnet, men vi vet ikke om det faktisk gjør det. Politikken har vektlagt at ungdommen er i fare, men graden av fare er vitenskapelig omstridt.
- Vi har lite samlet kunnskap om bruk av straff og sanksjoner i forbindelse med mindre narkotikasaker i Norge i dag, og hvilken betydning det har i livene til ungdommene det angår, sier Svanaug Fjær.
Straffelovkommisjonen mener straff bare bør brukes mot handlinger som kan ha skadevirkninger. Spørsmålet om strafflegging bør blant annet avhenge av hvor stor risiko handlingen normalt vil innebære, og hva slags skade det dreier seg om. På denne bakgrunn foreslås det blant annet å avkriminalisere blasfemi og tigging. Kommisjonen har også vurdert hvor langt man bør gå i å strafflegge handlinger som bare er skadelige for lovbryteren selv, eller for noen som har samtykket i handlingen. Et flertall foreslår å avkriminalisere bruk av narkotika. Et annet flertall vil beholde straffeansvaret for såkalt "aktiv dødshjelp".Men deres anbefalinger ble ikke fulgt. Det skal fortsatt være Straff, Frykt og Skam.
I 2006 skulle Høyre endevende narkotikapolitikken. De opprettet et narkotika-utvalg.
Høyre ruster nå til kamp mot samfunnsondet narkotika. Erna Solberg har forespurt byrådslederen i Oslo, Erling Lae, om å lede et Høyre-utvalg som skal foreta et dypdykk i norsk narkotikapolitikk og komme ut med konkrete forslag til forbedringer.
- Det er ingen naturlov som tilsier at vi skal ligge på overdosetoppen og sprøytemisbruk i Europa, sier Erling Lae til Aftenposten.
Utvalget skal se alle sider ved narkotika i sammenheng, både forebygging, straffesiden, behandling og rehabilitering. Utvalget vil bli gitt frist til 1. september. Arbeidsutvalget oppnevner i AU-møte førstkommende lørdag 28. januar resten av medlemmene i narkotika-utvalget.
- Narkotikapolitikken har fulgt de samme hovedlinjer i 20 år og den har ikke vært helt vellykket. Vi treffer ikke godt nok med vårt forebyggende arbeid. Jeg vil ikke bestille noen konklusjon fra arbeidsgruppen vår. Den har et fritt mandat, sier Erna Solberg til Aftenposten.
Det eneste beviset på at noen av utvalgsmedlemmene hadde forsøkt å finne nye vinklinger, fant jeg hos Espen Saga fra Kristiansand Høyre:
Jo da, de ble alt for kontroversielle for Høyre. Foran valgkampen i 2007 var det èn ting som gjaldt: Nulltoleranse. Nulltoleranse. Nulltoleranse. Det mistet de i alle falle èn stemme på. Det er heller ingen ting som tyder på at Høyre skal endre politikk. 40 års erfaring med feilgrep er ikke nok. La oss få mer av det samme medisin.- Dagens politikk har ført til stadig flere misbrukere og stadig flere overdosedødsfall, sier Saga.
Blant tiltakene han mener Høyre bør gå inn for, er følgende:
Offentlig utlevering av narkotiske stoffer til tunge narkomane
Ikke straff narkomane som er i besittelse av narkotika til eget forbruk
Pålegg kommunene å dele ut gratis sprøyter til narkomane
La det offentlige drive steder der narkomane kan teste at stoffet er rent.
Men Saga innrømmer at alle disse forslagene vil være svært kontroversielle i Høyre.
- Jeg ser det. Men samtidig tror jeg tiden vil jobbe for det jeg foreslår. Vi trenger en ny kurs for at det skal bli færre overdosedødsfall og mindre kriminalitet, sier han.
I bloggkommentaren gjør Høyres programsekreteriat et retorisk poeng av å sammenligne alkohol og narkotika. Det viktigste for Høyre er at alkohol er lovlig og narkotika er det ikke. Men kanskje kunnskap om nyere forskning ville hjulpet Høyre til en annen oppfatning. I Lancet ble det i fjor publisert en studie som viste at alkohol og tobakk var mer skadelige stoff enn cannabis og ecstasy.
- Meningen med denne studien er først og fremst å bringe inn en objektiv tilnærming til et ellers brennende tema, sier professor Colin Blakemore fra Medical Research Counsil i London, som også har arbeidet med studien.Jørg Mørland, professor og divisjonsdirektør for Rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt:
Dessuten vil alle fagfolk si at alkohol er det rusmiddelet som gir mest skade. Alkohol er det store rusproblemet i Norge, sier Mørland.Alkohol koster det norske samfunnet ca. 18 milliarder (2004-kroner) i følge en undersøkelse utført av Roar Gjelsvik ved Rokkansenteret/UIB. Men alkohol er lovlig. Det er sosialt akseptert og skaper kanskje ikke Frykt, Straff og Skam? Eller?- De andre rusmidlene skaper kanskje til sammen et like stort problem som alkohol, fordi det brukes så mye mer alkohol enn andre stoff, sier han.
Kanskje Høyre bør se ut over våre snevre grenser. Til Danmark f. eks. Der har de konservative (ikke uten interne diskusjoner) vært med på å innføre fri heroin til de narkomane. Historien om "Linda" som ble dopet ned av en 71-årig nekrofil for at han skulle tilfredstille sine lyster, fikk samtlige partier med unntak av Enhetspartiet til å snu. De har hentet sine erfaringer fra Sveits, Tyskland og Nederland.
Man trenger ikke dra til København for å finne "Linda". En tur til Plata er mer enn langt nok. Jeg har min daglige vei forbi dette området og ser det uverdige. Hver dag.
Hver vår starter vi en prosess. Først feier vi Oslos gater for vinterens etterlatenskaper. Biler som er i veien flyttes eller taues inn. Litt senere feier vi området rundt Oslo S. Fordi de narkomane blir for synlige. Fordi de er vår "stein i skoen". Fordi de påminner oss om 40 års feilgrep. Noen dager senere er de på plass igjen. Til det samme uverdige livet.
Jeg har to sønner på 16 og 13 år. Selvsagt er jeg redd for at de skal bli avhengig av narkotika, eller alkohol for den saks skyld. Men den frykten er ikke blitt mindre med dagens narkotikapolitikk. En politikk som har spilt fallit.
Jeg har kanskje vært urettferdig mot Høyre i denne bloggposten. De har ikke vært alene. Men det har noe med at på de fleste politiske områder står partiet meg nær. Bare ikke når det gjelder narkotikapolitikk. Jeg har ingen ekspertise på området. Jeg har ikke alle svarene. Jeg bare forstår at når man har mislykkes i 40 år, så er det på tide å prøve en annen politikk. Jeg tror ikke på en full liberalisering av narkotika. Jeg tror bare ikke på å straffe syke mennesker for deres sykdom. Det blir de ikke friskere av.
Jeg vedlegger noen linker for de som vil fordype seg litt mer. Det er så mye mer som kunne vært skrevet, men det får bli en annen gang.
Federal Office of Public Health - Switzerland’s National Drugs Policy
http://www.sirus.no/internett/narkotika/publication/393.html
forskning.no > Heroin på resept
- Narkopolitikk styrt av frykt - bt.no
Lovbrudd, anmeldte
forskning.no > Narkotika og straff
Lenkeliste hos narkoman.net
21 kommentarer:
Den tullete og sinnssyke narkopolitikken er det dessverre bred enighet om, selv om høire er blant de verste.
Nøkkelordet er fordommer.
Nå har heller ikke jeg noen magisk løsning på hvordan man skal angripe dette problemet, men jeg kan begi meg ut på litt - kanskje ustrukturert - synsing.
Når noen først har havnet i denne situasjonen er det vel da helse-, sosial- og rettsvesen som skal sørge for å rydde opp i ting som har gått for langt. Her er det jo interessant å spørre om hvor sikkerhetsnettet var, siden man tillot folk å grave seg ned i problemer før man oppdaget det.
Det er da iallefall to problemstillinger som politikken bør ta stilling til:
1. Hvordan hindre at folk havner i denne situasjonen i utgangspunktet
2. Hvordan skal en hjelpe de som har klart å kave seg alt for langt inn i labyrinten
Som preventivt arbeid er det vel da nulltoleranse skal være løsningen, tror de. Man skal drive skremselspropaganda så folk ikke tør å prøve, eller evt fortsette det de allerede driver med.
Men så prøver noen et eller annet forbudt eple et par ganger da, i et svakt øyeblikk eller i søken etter spenning. Det er jo forbudt, så det må jo være litt spenning forbundet med dette? Eller kanskje man er en rebell! Uhu!
Kanskje var det ikke så galt som man fikk høre fra politikerene. Det var ikke så forferdelig annerledes enn alkohol, kanskje, så da kan det ikke ha vært så farlig. Men visse mister kanskje etterhvert kontakten med bakketårnet, og da kan det fort gå galt.
Her er det selvsagt ikke like stor risiko for at ting går galt, og det varierer garantert en del på, bl.a.:
1) hva slags stoff man prøver
2) hva slags miljø man havner i eller kommer bort i som en følge av stoff-bruken
3) hva slags sosialt støttenettverk man har i utgangspunktet
4) hva slags generell psykisk helse man er i fra før
5) hvor reflektert og intelligent man er
6) hva slags økonomisk situasjon man er i
7) hva slags lover og regler og preventivt arbeid som faktisk har en virkende effekt
(Visse av disse tingene henger sammen og)
De som strener rundt på plata innbiller jeg meg at ikke er de som røyker hasj i ny og ne, og har en viss bakkekontakt fortsatt. Det er selvsagt en risiko for at man havner i feil miljø under oppsøking av å skaffe mindre risikable stoffer.
Dersom man hadde hatt en noe mer differensiert politikk her enn en generell nulltoleranse ovenfor alt som ikke er tradisjonell, godkjent, norsk helgemoro (les: alkohol), så hadde man kanskje klart å skåne folk for å komme i kontakt med mer reelle "kriminelle" miljøer av ymse slag. Er du først "litt på tur" eller desperat nok er vel ikke bedømmingskraften helt det den burde vært. Nulltoleransen opprettholder denne situasjonen.
Man trenger vel ikke da engang å komme i kontakt med kriminelle miljøer -- du klarer helt fint å stjele litt her og der for å betale forbruket uten å bli lært opp av karriærekriminelle.
Eventuelt trenger det ikke å starte der engang, men kanskje bare at en prioriterer alle de gale tingene i ens egen økonomi. Etterhvert som det kommer mer og mer ut av kontroll baller regninger og purringer på seg, og så ender det enten opp med at man må ty til mer tvilsomme måter å skaffe seg penger.
Det trenger ikke engang bare være økonomien man feilprioriterer. Det kan være sosial omgang og kontakt med familie. Har man ikke noe sikkerhetnett der som fanger det opp i tide, så er det vel heller ei helsevesen og staten som kommer ridende inn for å hjelpe heller.
Jeg vet ikke helt hvordan man fikser dette problemet.
Men uansett...
De som virkelig er "på kjøret" har vel som regel ikke noen mulighet til å selv bryte sirkelen og komme seg ut av miljøet, med mindre de "får litt hjelp" (blir tatt i nakkeskinnet og løftet ut) og gitt behandling for problemet de har.
Jeg tror derfor det ikke hjelper noe å bare spe på og gi dem substitutt-stoffer eller gratis narkotika (hvem skal betale for dette?). Det vil ikke bryte noen sirkler i det hele tatt, og heller bare utsette problemene for samfunnet, og holde rusen gående for de som er i la-la land fra før. De trenger hjelp til å komme seg ut.
Det kan da umulig være noe nulltoleranse når man denne sommeren har sett den flokken halvsløve individer som (noe ala en zombie-film) har diltet rundt i området rundt på Oslo S.
Men jeg tipper det er "mangel på ressurser" hos politiet som er unnskyldningen her. Og det nytter ikke å bare flytte på dem. De må nok antegeligvis "for sitt eget beste" få tingene satt på plass med litt hjelp.
Men da er det vel spørsmål om man faktisk kan tvangsbehandle folk, eller tvangsinnlegge dem, selv om dette kanskje er det eneste som hjelper. Retts- og helsevesen har da også sikkert ikke kapasitet og ressurser til å ta unna dette. Og familiene til folka har sikkert ikke lyst eller ressurser til å ta hånd om de heller, om det er noen familie i det hele tatt. Og miljøene kan neppe antas å etterhvert oppnå en slags "opplysning" der de etter mye filosofering og tankekraft kommer frem til løsningen selv.
Å tvinge folk er kanskje ikke helt gode ord i liberalismens ører, men i visse tilfeller kan det vel være eneste løsning.
(Men for all del - ikke få dem hekta på Jesus etterpå istedenfor. Det kan i visse tilfeller være like skadelig/støyende for samfunnet.)
Jeg ser denne saken, forståelig nok kanskje, fra en annen side, ettersom jeg bor i Panama.
I Norge er man alltid så opptatt av det internasjonale perspektivet. La da dette også være tilfellet her!
For et år eller to år siden var det en rosse med represalier. To eller tre indianerlandsbyer ble svidd av ikke så langt unna, trolig for å statuere eksempler. Du tyster ikke på narkotrafikanter. Et firesifret antall lutfattige mennesker mistet det lille de hadde.
Her om dagen ble en nabo tatt. Jeg var på hils, men ikke noe mer. Det var vel et parti på 19 kilo kokain eller noe slikt. Når vi snakker virkelig store beslag, snakker vi over tonnet.
Hva er logikken i at et lite land som Panama, som ikke er rangert som noen stor produsent, skal føre narkokrig? Det er jo ikke for å beskytte landets egne, for de får det de skal ha uansett. Visst transporteres det mye Colombiansk stoff her, men er det så merkelig når landet i høy grad handler om transport?
Over grensa i Colombia sitter geriljaen som narkobaroner, og de benekter det ikke engang. Var det FARC-geriljaen som svidde av de ovenfor nevnte landsbyene? Jeg vet det ikke. Men jeg er overbevist om at den som vil de fattige latinamerikanske landene vel, vil se på sitt eget lands narkopolitikk. Det er etter hvert lenge siden at folk trodde noe større på at borgerkrigen i Colombia handlet om frihetskamp og likhet. Hvilken plass har en revolusjonær geriljabevegelse i et demokrati?
Å forby eksport av kokablader blir som å forby parafin, bare fordi det visstnok inngår i fremstillingen av crack. Kokabladet er i seg selv et tradisjonsrikt middel mot mangt og mye som folk har brukt i alle tider uten bivirkninger. Det funker mot hodepine, høydesyke, sult og søvn, blant annet. Det er kaffe overlegent. Drikker du nok kaffe, tar det LANG tid før du får sove, uansett hvor trøtt du er. Kokabladene spytter du bare ut, og så sover du som en stein. Virkelig flott f.eks. for langtransportsjåfører.
Dette sagt ikke for å avspore diskusjonen, men for å si at den har også en annen side. Jeg synes ikke at I-landene har rett til å påtvinge fattige u-land denne narkokrigen, og jeg synes ikke at man har rett til å skape store ulovlige pengebinger som stort sett greier å korrumpere det politiske systemet i de landene sm berøres.
Vi så hva spritforbudet gjorde for USA. Det ga dem mafiaen. Vi ser nå hva narkoforbudet gjør med produsentlandene. Kanskje skulle man spørre seg om narkobaronene er tilhengere eller motstandere av et forbud?
Vox skrev;
” Jeg har ingen ekspertise på området. Jeg har ikke alle svarene. Jeg bare forstår at når man har mislykkes i 40 år, så er det på tide å prøve en annen politikk. Jeg tror ikke på en full liberalisering av narkotika. Jeg tror bare ikke på å straffe syke mennesker for deres sykdom. Det blir de ikke friskere av.”
Hva mener du er rett medesin da, Vox? En mellomting mellom kriminalisering og full liberalisering? Hvordan ville det se ut?
Jeg har selv ikke misbrukt noen form for narkotika, men mange i min omgangskrets har falt for fristelsen opp gjennom årene. For noen har det vært en ”fase” – for andre har det blitt deres bane. En ting kan jeg si med en gang – jeg kunne lett plukke ut på forhånd hvem som var ekspnert for å bli narkomane. Flere år før de ble introdusert for både alkolhol og narkotika. Det er 4 typer som går igjen; De ”dumme”, de ”rebelle” (les: halv kriminelle), de ”spenningssøkende” og ”nerdene”/”morsbestebarn” som gjør helomvenning.
Jeg kan gå med på at dagens narkotikapolitikk på langt nær har fungert. Men jeg har mer tro på å justere, og faktisk utføre, dagens politikk fremfor å liberalisere. Min opplevelse er faktisk at narkomane på ingen måte straffes. Hverken for bruk, besittelse eller for de kriminelle handlingne de ufører. Da er det vel heller ikke så skremmende? Du sier du ikke har tro på å straffe syke mennesker for deres sykdommer. Mener du det skal være fritt frem for narkomane å utføre kriminelle handlinger for å skaffe penger til sin narkotika?
Det er det som har blitt det syke med dagens samfunn. Man skal aldri ta ansvar for sine handlinger. Enten det gjelder narkotika, skole eller arbeid.
Greit nok – de som allerede er havnet i uføret bør få hjelp. Men gir man dem reell hjelp ved å dele ut narkotika og sprøyter? Kanskje gir man dem et mer verdig liv, og bedrer vår samvittighet, men jeg vil på ingen måte påstå man hjelper dem bort fra uføret. Da har jeg mer sans for å hjelpe dem gjennom behandling og bygge nytt nettverk for dem.
For min del er jeg mer opptatt av forebyggende arbeid – og da mener jeg ihvertfall at liberalisering ikke er veien å gå. Her er det to ting jeg mener er viktig;
1. Du må bevisstgjøre ungdommen på hvilke konsekvenser narkotikabruk kan medføre. Da er det viktig å være nøktern og ikke drive skremselspropaganda. Det er også viktig å spille på samvittighet ovenfor familie og venner.
2. Legge til rette for et alternativ. Jeg opplever at mange av de jeg kjenner som har begynt med narkotika ikke har hatt et alternativ. Spesielt i helgene. Da tenker jeg på spennende sosiale arrengementer for ungdom hvor alkohol/narkotika frister. For mange er hjemmefest eller kristne lokallag det eneste alternativet.
Rundt forrige stortingsvalg snakket jeg litt med en del politikere som sto i buene nedover Karl Johan om hvordan de tenkte rundt bl.a. narkotikapolitikken.
Av alle de jeg snakket med så var det bare en politiker som hadde andre meninger enn den gjeldende. Vedkommende var veldig forsiktig med å snakke for "hvis jeg sier dette offentlig så er jeg død som politiker"
Veldig synd at det skal være slik, da denne personen også hadde erfaring med behandling av narkomane og satt inne med mye kompetanse.
Har aldri brukt noe narkotika selv og tør heller aldri gjøre det, da jeg er livredd for å bli avhengig, men det er på tide med noen nye tanker innen narkotikapolitikken, da det relativt klart viser seg at nåværende politikk ikke fungerer.
Jeg synes dette var en god bloggpost. Og litt mer nyansert enn kommentaren du la igjen tidligere.
Amos Keppler: Jeg tror også at fordommer har en viss betydning.
Spoo: Du har en meget gjennomtenkt kommentar. Vi har sammenfallende syn på mange av punktene du tar opp. Det var en slik debatt jeg hadde håpet skulle dukke opp i bakkant av bloggposten.
Milton: Din vinkling er viktig for debatten. Vi har så lett for å pirke i vår egen navlelo, men glemmer at det finnes en verden utenfor. Ikke minst hva våre beslutninger på hjemmebane betyr for fattige mennesker i "din" del av verden. Takk for innspillet.
Anonym: Mitt forslag til medisin er noe av det samme som Danmark gjør nå og som Sveits, Nederland og deler av Tyskland gjør. Avkriminialisere bruk og tilby sterkere stoffer via resept eller tilsvarende løsning. I kombinasjon med avvenning.
I motsetning til deg, har jeg forlengst mistet troen på justeringene. Det er jo det vi har holdt på med i 40 år. Og resultatene blir stadig dårligere.
Din opplevelse av at narkomane ikke straffes, stemmer dessverre ikke med fakta som foreligger. I 2007 ble 19000 domfelt for besittelse og bruk av narkotika.Kilde:Statistisk Sentralbyrå.
"Du sier du ikke har tro på å straffe syke mennesker for deres sykdommer. Mener du det skal være fritt frem for narkomane å utføre kriminelle handlinger for å skaffe penger til sin narkotika?"
Her må jeg ha uttrykt meg usedvanlig klønete dersom det er inntrykket du har av posten min.
Når jeg snakker om å straffe syke mennesker, så er det for besittelse og bruk. Derfor foreslår jeg det samme som Strafferettskommisjonen og professor Andenæs. Fjern straff på bruk. Selvsagt skal annen kriminell aktivitet straffes.
Det andre poenget er at med en politikk som i Danmark, så vil behovet for å prostituere seg og begå lovbrudd for å få penger til griske mellommenn, bli sterkt redusert. Det vil slå ut på kriminalitetsstatistikken.
Jeg er enig med å jobbe med forebygging basert på det du sier om nøktern fremstilling. Men jeg tror ikke det løser problemet alene.
Frank: Jeg har hatt moro av å gjette på hvem det var. Kan det ha vært en venstremann? De har i alle fall kommet ut av "skapet" og foreslår det samme som jeg tar til orde for her.
Programsekreteriatet: Takk for tilbakemeldingen. En kommentar gir sjelden mulighet for utdyping, men standpunktet er forsåvidt det samme.
Ingen har vel helt svarene på dette problemet. Personlig synes jeg det er interessant å lese så nyanserte og reflekterte synspunkter som det Vox fremfører - selv om jeg i sak nok er mer enig med anonym ovenfor.
Er politikken de siste 40 år helt mislykket? Sammenlignet med hva? Narkotikabruk har jo ikke fått den helt samme utbredelse som alkohol. Ville en annen politikk ha gitt et annet resultat? Bedre? Verre? Vanskelig å si. Kontrafaktisk historieskriving er tidvis interessant men ikke så produktivt.
Det er lett å blåse vekk anonym med litt statistikk. Men anonyms poeng står. Det vesentlige gross av disse forseelsene og forbrytelsene går relativt upåaktet hen eller de samles og en gang i året taues vedkommende inn og får en samlestraff for noen titalls lovbrudd. Det er lett å se å at dette ikke vil ha noen preventiv effekt.
Jeg skal heller ikke foregi å ha oppskriften. Jeg er spent på å følge med på Vox videre refleksjoner. Men så langt er det
- vanskelig å se noen farbar vei mellom Scylla (liberalisering) og Kharybdis (nulltoleranse)
- Vi er milevis unna å effektuere en reell nulltoleransepolitikk, og kan derfor heller ikke si noe konkret om den faktisk virker.
- Jeg synes etterhvert at å bruke sykdomsbegrepet om narkomani er noe forslitt. En narkotikapolitikk som skal virke må ta innover seg at flertallet av de som bruker narkotika gjør det av en grunn - fordi de ønsker å ruse seg.
"I Lancet ble det i fjor publisert en studie som viste at alkohol og tobakk var mer skadelige stoff enn cannabis og ecstasy."
Artikkelen gir neppe dekning for en slik påstand - utover det trivielle nemlig at tobakk og alkohol i kraft av sin utbredelse har større skadevirkninger. Artikkelen selv er da også mer klar på sine klare metodiske svakheter enn du foregir.
SV: Ja, jeg hevder at 40 års nulltoleranse har spilt fallit. Fordi nulltoleranse i denne sammenheng betyr at vi ikke aksepterer at bruk/misbruk av narkotika forekommer i det hele tatt. Når vi så i 2007 fortsatt opplever 244 narkotikarelaterte dødfall, så er vi et stykke unna nulltoleransen. Bare for å bruke ett eksempel. Det finnes flere.
Og ville en annen politikk gitt et annet resultat? Ja, hevder jeg, fordi det vet vi noe om. Sveits har en langt mer liberal narkotikapolitikk enn oss og i 2006 ble det i Lancet publisert en undersøkelse som viser hva som skjer når man gjennomfører en mer liberal politikk.
Se:Incidence of heroin use in Zurich Om linken skulle feile, så er den samme undersøkelsen omtalt her
Og det er erfaringen fra Sveits, Nederland, Tyskland, Canada og England bl.a. som ligger til grunn for at Danmark har snudd. Der har man som jeg påpeker i posten, nå gått til det skritt å avkriminalisere samt dele ut heroin. Det viser med all tydelighet at en annen politikk gir resultater. Så kan man selvsagt finne en masse med argumenter med at Norge er så spesielt etc. etc. Sveits og Norge er ikke så ulike.
Jeg blåser på ingen måte vekk Anonym med statistikk. Han kom med en påstand om at han ikke oppfattet at de ble straffet. "Hverken for bruk, besittelse eller for de kriminelle handlingne de ufører." Da må det jo være interessant å vite at de faktisk straffes.
Ser vi på straffedømte i 2006, så utgjorde straffedømte i narkotikasaker 40% av straffedømte, mens vinning sto for 27% og vold for 16%. Da er det meget relevant for å diskusjonen og viser et annet bilde enn anonym forsøker å tegne.Og det kan ikke avfeies med oppsamlingsheat fra politiets side.
Er ikke narkomani sykdom fordi at man bruker det for å ruse seg? Da er heller ikke en alkoholiker syk? Jeg tror ikke du finner støtte for dette innenfor medisinen. Jeg tror ønsket om å ruse seg er en mytebasert tolkning.
Jeg tror det er en relativt kort fase i en narkomans liv. Det tar ikke lang tid før man mister kontrollen over rusen og der avhengigheten styrer mer enn et ønske om rus.
Dette kan selvsagt nyanseres med graden av avhengighet, men fordi menneskene som jeg har relatert debatten til, så tror jeg de har passert grensen for ønsket rus for lenge siden.
Når det gjelder undersøkelsen i Lancet, så har jeg ved å oppgi kilde også indirekte vist til svakheten ved undersøkelsen, men jeg kan ikke finne noe som gir hold for din påstand om at undersøkelsen ikke kan brukes til en slik rangering. Det skulle være interessant å se hva du bygger det på.
Jeg kan jo vise til metodikken som er brukt:
"For å gjennomføre sin sammenligning brukte de britiske forskerne et relativt enkelt system.
Først etablerte de tre forskjellige trusselkategorier; fysisk skade, avhengighet og sosial skade.
Hver av disse tre kategoriene ble så delt inn i tre undergrupper.
Deretter tok forskerne kontakt med forskjellige eksperter - inkluderte psykiatere spesialisert på avhengighet, politifolk, kriminalteknikere, kjemikere og leger.
De ble bedt om å rangere 20 forskjellige narkotiske stoffer på en skala fra én til tre for hver av de ni kategoriene.
Problemer
Resultatet ble at heroin og kokain havnet på topp som mest farlige. Disse stoffene er plassert i klasse A i dagens britiske system. Det er ecstasy også, som ramlet helt ned på 18. plass i den nye rangeringen.
Studiens forfattere poengterer selv problemer med en slik rangering. For eksempel finnes det forskjellige versjoner av bestemte typer narkotiske stoffer. Noen sammensetninger er farligere enn andre.
Bruk av to forskjellige stoffer samtidig kan også rote til resultatene. Det kan for eksempel være tilfellet for cannabis, som vanligvis røykes sammen med tobakk. Det kan ha gitt en overdrevent høy rangering av cannabis på skalaen, noterer forskerne."
Men hovedpoenget med undersøkelsen som også Svanaug Fjær påpeker: "I Norge finnes det ingen offisiell rangering av narkotiske stoffer. Vi har kun narkotikalista som ramser opp hvilke stoffer som til en hver tid er klassifisert som narkotika.
- Dette er ett av de kontroversielle temaene i narkotikapolitikken, nemlig spørsmålet om man skal skille mellom harde og myke stoffer, sier Svanaug Fjær, forskningsleder ved Rokkansenteret.
- I Norge har standpunktet vært at man ikke har ønsket å skille mellom slike stoffer. Det finnes imidlertid rettspraksis hvor man behandler harde stoffer strengere, sier Fjær.
Sannferdig og ordentlig
- I opplysningssammenheng syns jeg det er viktig å vite noe om stoffenes farlighet, sier hun."
Spørsmål: Oppfatter jeg deg riktig at du ønsker å avkriminalisere bruk (besittelse), men fortsatt beholde kriminalisering av salg (bakmenn etc)?
Programsekreteriatet: Det er helt riktig oppfattet. Jeg kunne i utgangspunktet tenke meg mer legaliserte salgsformer (resept, apotek etc.) som ville redusere salget via bakmenn. Men det vil nok alltid være der (som spritsmuglere) og det bør det være strenge straffer for.
" undersøkelsen ikke kan brukes til en slik rangering. Det skulle være interessant å se hva du bygger det på."
Vox, jeg har lest artikkelen. I kommentaren din modererer du deg til sitatet ovenfor. Selvfølgelig kan man rangere. Poenget mitt er at det ikke er støtte for påstanden din om at "undersøkelsen viser at" Det antyder en lovmessighet som ikke er til stede. Utgangspunktet er de kriterier man velger for rangeringen. Andre valg ville gi en helt annen rangering.
Kort sagt: Artikkelen viser en måte å rangere ulike rusmidler. Den har alvorlige metodiske problemer. Den kan ikke brukes til å vise annet enn resultatene av de valgte forutsetninger.
Hvorvidt man skal bruke en slik rangering til å skille mellom ulike rusmidler er en annen diskusjon. Fom Fjær påpeker er det kontroversielt og mer en politisk og juridisk diskusjon enn en medisinsk.
" I opplysningssammenheng syns jeg det er viktig å vite noe om stoffenes farlighet, sier hun."
Opplagt, og jeg har ingen problemer med dette så lenge man forholder seg til faktisk viten og ikke hvilke stoffer man ideologisk sett ønsker å avkriminalisere helt eller delvis.
"Ser vi på straffedømte i 2006, så utgjorde straffedømte i narkotikasaker 40% av straffedømte, mens vinning sto for 27% og vold for 16%. Da er det meget relevant for å diskusjonen og viser et annet bilde enn anonym forsøker å tegne.Og det kan ikke avfeies med oppsamlingsheat fra politiets side. "
Jo, dersom du bruker statistikken for å hevde at straff ikke virker. Men ingen tror at en straff for narkotikabesittelse for et to år gammelt forhold, pådømt sammen med åtte innbrudd, to kjøring i ruspåvirket tilstand og en reseptforfalskning har noen som helst preventiv virkning i forhold til narkotikamisbruket. Effektiv oppklaring, pågripelse, dom og soning derimot er klart effektivt.
I praksis er sentrum i flere byer i Norge frisoner for omsetting av narkotika - risikoen for faktisk pågripelse er nærmest ikke-eksisterende. Da blir det meningsløst å snakke om at vi har PRAKTISERT en nulltoleranse. Tvert imot.
"Da er heller ikke en alkoholiker syk" Korrekt. Og alkoholikere behandles heller ikke ved å gi dem alkhol. Selv ikke de som drikker rødsprit."
Mer om sykdomsbegrepet i neste kommentar.
Mange av argumentene og innsiktene du kommer med er sikkert OK nok. Men det er tydelig at du er en av dem som mener at cannabis er heeeeeeeeeeeeeeelt ufarlig.
Deretter håndplukker du observasjoner som passer med denne antakelsen, og som ensidig peker mot en konklusjon om legalisering.
Dette har jeg sett en million ganger før fra uerfarne, usikre og lett nervøse folk tidlig i 20-årene som tror det er jævla lurt å røyke bønne fordi man blir rooooooooligere. Uoriginalt, og i siste instans moralsk forkastelig. Cannabis forandrer personligheten til folk, og ødelegger mange av brukernes livskvalitet og evne til å fungere skikkelig sammen med andre folk fullstendig eller delvis. Muligens er du en som ikke tror på dette. I så fall: Skaff deg mer livserfaring.
(Mener du at jeg angriper en stråmann her, så gjerne det. Jeg liker nemlig ikke den stråmannen).
SV: jeg venter med en tilbakemelding til neste kommentar, jobben krever sitt også. :-)
anonym:Jeg hadde håpet på et litt høyere nivå i debatten enn du legger opp til her. Det er definitivt stråmannsargumentasjon du driver med.
Hvor i alle alle dager har du det fra at jeg mener cannabis er helt ufarlig. Det mener jeg definitivt IKKE. Så kanskje vi kan legge den debatten død.
Og ja, jeg forsøker å belegge mine argumenter med det forskningsmateriale jeg vet om (og jeg deler det med alle for kritiske blikk)
Det hadde vært interessant om de som mener det motsatte også kan bringe noe mer enn bare synsing. Jeg er alltid mottagelig for fakta eller gode argumenter som kan få meg til å endre oppfatning. Jeg er åpen og nysgjerrig av natur.
Det er mulig at 52 år ikke er nok livserfaring, men jeg har et levnetsløp som er ganske fargerikt og man lærer så lenge man lever.
Vox,
Takk for svar. Jeg må nok også vie litt tid til jobben, selv om med 3 dager til ferie så fenger denne debatten mer.....
Innlegget til anonym ovenfor illustrerer en utfordring med denne debatten: Det gripes lett til ytterligheter og man tas lett til inntekt for synspunkter man ikke har eller deler.
For min egen del er jeg ydmyk nok til å si at jeg ikke er sikker på at min oppskrift er riktig. Så langt er jeg ikke sikker på om jeg er enig med deg eller din vurdering av det foreliggende materiale. Men jeg bruker gjerne slike utvekslinger til å få utfordret mine egne synspunkter. Tidvis blir de forsterket, men andre ganger kommer jeg faktisk til en annen erkjennelse.
Du skal ha takk for å ta opp disse spørsmålene med godt begrunnede argumenter og underlagsmateriale som man kan studere og kommentere.
Vi snakkes!
Jeg innrømmer at jeg angrep en stråmann, og ikke Vox Populi.
La oss kalle denne stråmannen Ron-Ove fra nå av. Han er anarkist, og veldig opptatt av kjempestore konspirasjoner. I tillegg sier han i snitt 10 ord i løpet av en dag, og svarer ofte ikke når noen spør ham om noe. Han har elendig evne til å forstå nyanser i det sosiale livet, og blir derfor grundig irritert hvis folk ikke bare sier ting ærlig og rett ut som det er. Skulle folk han kommuniserer med bruke kroppsspråk, mimikk eller variasjoner i stemmeleiet, regner han med at dette er for å psyke ham ut. Han snakker selvfølgelig lavt, monotont og uten tegn til bevegelse i ansiktet selv. Han er livredd for giftstoffer, kraftlinjer og mobiltelefoner, i og med at han ofte føler seg i elendig form tilsynelatende uten noen grunn. Men han er ikke livredd for det som faktisk forårsaker dette, cannabis.
Jeg er drittlei av at folk som Ron-Ove sees på som forbilder av ungdommer, som dermed trekker slutningen at det er skikkelig sunt å røyke hasj. Er det noe vi har mer enn nok av i dette landet, så er det zombier som bruker all tid på å underkaste seg stimuli uten nytteverdi.
Kanskje alt dette ikke har særlig relevans til artikkelen jeg kommenterer, men jeg håper det er greit at jeg skriver det likevel.
Stråmann-fetisjisten igjen her.
Man bør føre en politikk som gjør at
* folk unngår fristelser. narko skal ikke kunne være et reelt alternativ på fest.
* bruk avmystifieres, sikkert mange som er nysgjerrige.
* de som hyller narkobruk blir straffet.
* alkohol- og narkomisbrukere ikke blir holdt frem som forbilder i enkelte destruktive miljøer.
Jeg foreslår rett og slett et totalforbud mot alkohol (eller eventuelt kun mot fyll), i tillegg til mot narkotika. Fordi det ene fører til det andre. Så får vi heller langsomt prøve å bygge opp en samfunnsstruktur der man kan ha det gøy og sosialt uten å måtte være drita full. Jeg gleder meg.
Eller, jeg mener, dette er jo utopi fordi vi må ha FRIHET (verdens mest irriterende honnørord) - noe som i praksis betyr at vi er svinebundet og ikke kan ta tak i noenting.
Liberalist-ideologien, å la alt skure og gå og håpe at alt går over av seg selv fordi man må ha FRIHET, er så innsnevret at det nesten er helt utrolig. Men det skjønner selvfølgelig ikke liberalistene selv. Det ville jo vært et meget hardt slag mot selvbildet deres hvis deres one-solution-fits-all-løsning skulle vise seg å inneha feil og mangler.
Anonym: Relevansen får du velge selv. Så lenge du ikke tillegger meg meninger jeg ikke har, så er det stor "frihet" til ytringer hos meg.
Min kjennskap til ungdommer (hovedsaklig via mine to sønner og deres venner) gjør atjeg tviler på om Ron Ove er det forbildet som du forsøker å konstruere. I alle fall tillater jeg meg å påstå at hans hans "menighet" er liten.
Til din siste kommentar: Det virker som om du beskriver Utopia. Hvis du forsøker å lime liberalistetiketten på meg på bakgrunn av mine forslag i bloggposten, så mislykkes du.
SV: Jeg har utbytte av diskusjonen fordi du er kritisk til utsagn og påstander. Dette er et så krevende fagfelt å diskutere at det er nødvendig. Spesielt siden jeg ikke har noen som helst faglig bakgrunn selv bortsett fra interesse for temaet. Det er også en grunn for meg til å være ydmyk, fordi jeg føler meg på usikker grunn.
Du har rett i metodesvakhetene i Lancetundersøkelsen. Det fremgår jo også av materialet. Og det var forsåvidt ikke et forsøk på å bruke den i en ideologisk setting for å velge det ene foran det andre. Jeg er på linje med Svanaug Fjær.
Jeg tror ikke at det spiller så veldig stor rolle for en nedkjørt narkoman om han blir utsatt for en "effektiv oppklaring, pågripelse, dom og soning" kontra å bli dømt for forhold som er noe eldre. Jeg tror ikke det finnes bevis for at det virker mer preventivt for de som er på kjøret allerede. Muligens avskrekkende for de som ikke er det.
Du treffer spikeren på hodet med at det er meningsløst å snakke om at vi har PRAKTISERT NULLTOLERANSE.
Det er kvintessensen i mitt angrep på nulltoleransebegrepet. Det er hele poenget i mitt angrep på Høyre.
Vi har snakket NULLTOLERANSE, ikke praktisert. Derfor kommer også opprydningsforsøkene på Plata, som jo bare er et forsøk på å tildekke problemet, ikke gjøre noe med det.
Det er derfor jeg mener nulltoleranse er en tapt krig og at vi må innse at det er utopisk. Så lenge politikere ikke er villige til å følge nulltoleranse helt i mål, så blir det et hult utsagn uten mening.
Et av de ledende neo-konservative magasinene i USA, "National Review" skrev i nr. 2 1996: "The war on drugs is lost" og videre:"the lost war is diverting intelligent energy away from how to deal with the problem of addiction, that is wasting our resources, and that is encouraging civil, judicial and penal procedures associated with police states". Sterke ord.
Jeg har forøvrig hentet dette sitatet fra en artikkel av Nils Christie Forbudstidens siste dager" som jeg fant meget tankevekkende og der han skisserer 14 punkter som innspill til en narkotikapolitikk. Jeg har ofte vært uenig med Christie, men på dette området har vi mange tangeringspunkter.
Når det gjelder syn på alkohol og narkotika og om det er sykdom eller moral(karakterbrist), konstaterer jeg at vi er uenige og det er ok.
Du kan ikke trekke konklusjonen om at jeg vil behandle narkomane med heroin og så dra sammenligningen til alkohol.
Når jeg har foreslått heroin på resept, lignende det man nå gjør i Danmark, så er ikke det i behandlingsøyemed, men som et alternativ til de som ikke lar seg behandle.
Erfaring viser at heroin gir bedre virkning enn metadon og at de med mindre doser fungerer bedre i dagliglivet. Da handler det mer om verdigheten enn om behandlingen.
Litt på samme måte som når jeg møter min faste =Oslo-selger. Jeg vet at han bruker pengene han får av meg på stoff. Men han trenger ikke gjøre noe kriminelt for å få tak i de pengene. Og han har en jobb som han er stolt over.
Faktisk er det en meget oppegående person som jeg har gleden av å prate med ca. 1 gang i uka. Han er i tillegg til å være meget hyggelig også en reflektert person (ikke at det ene utelukker det andre)som ødelegger litt av mytene om nedkjørte dophuer. Jeg er litt usikker på hvor ofte "nulltoleranse"-politikerne møter ham eller hans likesinnede.
Og om du skulle være i tvil, så er jeg heller ikke skråsikker på at min løsning er den beste. Men når jeg har sett at andre løsninger ikke fungerer, så undres jeg over hva vi har å tape på å prøve.
Ett sted må grensen gå. Og den går ett sted med nulltoleranse. Ikke gjør grensene utydelige, takk. Ellers er jeg sikkert enig med Vox Populi i det meste.
Dopbrukere bør vel forresten stigmatiseres litt, slik at folk ikke begynner med dop? Mye snakk om å gjøre taperne om til helter eller eventuelt å kalle dem renspikkede ofre for omgivelsene fordi det er så synd på dem. Feite, narkomane, fattige, osv. Denne holdningen har nok både positive og negative sider.
Legg inn en kommentar