Slett ikke for hennes politiske ståsted eller for hennes valg av politisk omgangskrets. Men for at hun har visjoner for partiet og for hennes gjennomføringsevne. Om man da ser bort fra hennes private uorden. Jeg har sans for politikere som vil noe og gjennomfører.
Som en avskjedshilsen til henne har jeg valgt Andre Bjerké og hans dikt; Kjerringa mot strømmen. Kjerringa mot Strømmen er litt av en individualist, heltinne og amazone i norsk kultur, ikke helt ulik Åslaug.
KJERRINGA MOT STRØMMEN
Av André Bjerke.
I denne tid da frihet aktes lite,
kan det for nordmenn være godt å vite
at vi har fostret her på hjemlig mark
en frihetshelgen, større enn Jeanne d'Arc.
Hun var av dem hvis nese det er ben i,
for hun var født prinsipielt uenig.
Hun har - fordi hun var så vrang og vrien -
fått evig plass i folkepoesien.
Og sjelden var en dame som fikk plass i
et eventyr, så eventyrlig trassig!
Hun lot seg ikke engang overmanne
da hun ble holdt med hodet under vannet.
Da var det bare stemmen vannet kvalte.
For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!
To fingre dannet klippende en saks.
Så drev hun opp mot strømmen som en laks.
Og over fossen lå hun samme aften
i suveren protest mot tyngdekraften.
Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del
av det vi kaller Norges folkesjel.
Hun er vår adel, hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.
Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne.
Det beste i oss er i slekt med henne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar