Såpeoperaen "Vi ansetter barneombud" når stadig nye høyder. Jeg lurer bare på en ting. Når en statsråd er erklært inhabil i en søknadsprosess fordi hun kjenner/har jobbet sammen med en meget aktuell, etteranmeldt kandidat, blir denne statsråden plutselig habil når vedkommende er ansatt?
Barneombudet skal som kjent være barnas vaktbikkje mot denne og andre statsråder. Jeg synes det lukter mer labilitet enn habilitet i denne saken.
6 kommentarer:
Harald Stanghelle har en meget leseverdig kommentar i dagens Aftenposten (ikke lagt ut på nettet ennå). Han sier det er utrolig hva som nå gjøres for å hindre at Reidar Hjermann fortsetter som barneombud - og spør: Hva er det med Hjermann?
Stanghelle undrer seg også over om Huitfeldt plutselig kan bli habil bare Fløtten har fått ansettelsesbrevet i posten.
Og jeg lurer på hva i alle verden ungene må tenke om oss voksne.
Jeg istenker at regjeringen ønsker et "lydig" barneombud, et ombud som er politisk korrekt, og som ikke derfor vil fylle ombudsrollen på noen måte. Og regjeringen gjør hva den kan for å svekke ombudets omdømme, slik regjeringen nå leker med saken. Trist, bare trist
Sigrun: Jeg skal få med meg Stanghelles kommentar. Det høres ut som om han har noen poeng.
Frr: Jeg tror du har rett. De ønsker ikke en vaktbikkje. Men da har jeg løsningen. De kan få leie inn min labrador, Laban. Han er glad i alle mennesker og spesielt glad i dem som gir ham en godbit i ny og ne. Han ville logrende godta alle utspill fra regjeringen. Billig i drift er han også.
M. Raundalen og T. Rognum skrev i Aftenposten tidligere i vår: "Om personen var ubrukelig, måtte de avsette vedkommende i full åpenhet. Det hadde vært en fordel. Tidligere har departementet klokelig unngått denne fellen ved å gjenoppnevne samtlige.
Bortsett fra Hjermann. Og da blinker varsellampene. Særlig siden han i medienes og folks bevissthet er oppfattet som svært selvstendig og uavhengig - det vil si et irriterende ombud."
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article
2250348.ece
Manuela Ramin-Osmundsen sa at hun ville supplere staben med en jurist. Men nå er det ikke lenger det som er behovet.
Her er aftenposten kronikken fra Stanghelle. http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article2487828.ece
Jeg slutter meg helt fullt til synspunktene på rot i denne prosessen. Stanghelles poeng om at Stoltenberg burde se hvilket rot han gir sitt godkjentstempel er meget viktig.
Jeg er derimot uenig i at det bør være en offentlig sak at Hjermann ikke får fornyet tillit. Det er nå engang åremålets natur at man ikke alltid får det fornyet. Det er nettopp hensikten med en slik ansettelsesordning, at man kan benytte utløpet av åremålet til å skifte ut en person som av ulike grunner ikke fungerer i stillingen.
Nå kan man nå mene hva man vil om begrunnelsene, men det er neppe noen grunn til at de skal være offentlige.
Vil man hevde at utgangspunktet for prosessen - at ministeren skal utnevne sin egen vaktbikkje, er galt, så er det også en annen sak. Selvfølgelig er det absurd at en statsråd skal kunne utpeke ombud etter behag. Det gir åpenbart mulighet for å skifte ut ulydige "bikkjer".
Men det er også en helt annen debatt enn om man skal offentlig lufte grunnene til at man ikke fornyer åremålet til en man er misfornøyd med.
Hva angår rosen så vet selvfølgelig både Hjermann og Stanghelle at slike judaskyss er helt vanlig praksis. En statsråd roser deg og viser tillit, samtidig som en mer anonym rådgiver/statsekretær viser deg døren. Slik har det alltid vært og vil alltid være.
Legg inn en kommentar