Nå er det bare 79 målinger igjen

Meningsmålingstyranniet fortsetter for fullt. Vi har fått den første for februar og som vanlig kommenteres det i vilden sky. Nå er det bare å vente på "partibloggene". De som går frem skriver bloggposter. De som går tilbake, holder kjeft. Sånn er livet i politikken.

Både hos meg og hos Mandag Morgen har meningsmålinger fått gjennomgå. Det er rett og slett for store sprik til at de kan taes helt seriøst. Som enkeltmålinger. Derfor er Bernt Aardals oversikt over månedlig snitt, eneste fornuftige sammenligningsgrunnlag. I alle fall om man har tenkt å gjøre en fornuftig analyse. Se også hans oversikt over hvordan instituttene favoriserer partier.

I januar var spriket mellom laveste og høyeste måling for Frp på hele 9,1 prosentpoeng og for Ap på 7,8 prosentpoeng. Det sier vel det meste.

Trenden er klar nok. Ap går frem og det skyldes nok i stor grad finanskrisen. Selv Frps forhold til bruk av oljepenger virker jo som ansvarlig politikk i forhold til det vi ser nå. Men det er kanskje nødvendig medisin?

Når man bruker så mye penger, handlingsregelen ikke gjelder og de borgerlige partiene har gitt opp, så kan ikke dette gå galt.

Ikke før man oppdager at krisepakkene kanskje ikke hjelper eller at de kom litt for sent. Da kan det jo hende at man får noe motvind på oppløpssiden.

Men god underholdning er det og vi har minst 79 målinger igjen før valget. Og vi får høre politikere som med stort gravalvor sier noe sånt som: "Målinger svinger" (oversatt: vi har gått tilbake på målingene) eller "Målinger går opp og ned" (oversatt: det samme som over). "I den grad dette er et uttrykk for at velgerne setter pris på vår politikk, så er dette gledelig" (da har man gått frem)