Dine kne og mineDine kne og mine
og den varme mosen.
Og dei unge år.Din torste sky,
som min.
Og tung som min.
Guds auga i ei sol
i gløding.
Ditt eige rådvilt
inn i mitt:
Farvel.
fredag, februar 27, 2009
Vox leser fredagslyrikk - Tarjei Vesaas
Vildo stilte forrige fredag spørsmål ved om lyrikkpostene egentlig fenget lesere. Det gjør de om en skal bruke besøkstall som målestokk. Men til ære for Vildo som har Tarjei Vesaas som yndlingsforfatter så skal han få diktet: "Dine kne og mine". Det avsluttes med ett ord. Som til gjengeld forteller alt:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Glitrende, Vox! Og som du selv sier: Det er jo jeg som har Vesaas som yndlingsforfatter. Jeg må si jeg er imponert. Ha en riktig god helg! :-)
Vesaas' genialitet ligger - slik jeg opplever det - i hans ekstreme dybdepsykologi, kombinert med en skildring av menneskene som sammensatte vesener, - ikke alltid gode, men heller aldri kun onde. Og ondskap, - hva er egentlig det? I "Vårnatt" stiller han spørsmålet. Det settes på spissen, kan man vel si. Og bare for å toppe "skamrosen": Er det i det hele tatt mulig å skildre en mentalt tilbakeståendes tankeverden bedre enn han gjør i "Fuglane"?
Dypdykk er spennende. For jo dypere du kommer, jo mørkere blir det. Mangelen på lys gir øynene problemer, men sjelen får spillerom. Slik er det hos Vesaas. Og Vox dokumenterer det overbevisende i det dikt han valgte ut som sin fredagslyrikk.
Mitt bidrag:
"Skjønne er de ting vi ser, skjønnere de ting vi forstår, men skjønnest er i sannhet de som vi ikke fatter."
Nicolaus Steno
(1638-86)
Det er då klart at lyrikkpostane fengar!
Legg inn en kommentar