Knut Storberget - personvernets beskytter?

Justisminister Knut Storberget har tilsynelatende funnet en ny hjertesak: Personvernet. Det er interessant, men føyer seg inn i rekken av nye forsøk på argumentere for innføring av datalagringsdirektivet.

I kronikken "Vi må sikre bevisene".  som riktignok handler om hvorfor regjeringen må innføre datalagringsdirektivet, forsøker han å overbevise om at det ikke er motstrid mellom å lagre hele befolkningens trafikk-og lokasjonsdata og et godt personvern.

Det underlige er at det stort sett bare er Knut Storberget og diverse politiorganer som har funnet ut at dette er en god idè. De som er satt til å passe på personvernet, som vårt eget datatilsynet og datatilsynene i Europa, synes tvertimot at det er en meget dårlig idè.

Det som er imidlertid er egnet til å overraske, er eksemplene som justisministeren bruker for å vise at det ikke er motstrid mellom et datalagringsdirektiv og personvern:

Jeg mener at den påståtte motsetningen mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern er betydelig overdrevet. Mye av den nye kriminaliteten krenker nettopp personvernet: Datakriminalitet hvor privatpersoner rammes – for eksempel ved identitetstyverier – er et eksempel på dette. Og hva med personvernet til barnet som både opplever å bli utsatt for overgrep, og at bilder av overgrepene blir spredt på internett? Er det ikke en personvernmessig seier hvis overgriperne blir tatt og overgrepsbildene fjernet fra nettet?

Er identitetstyveri innenfor det regjeringen omtaler som "alvorlig kriminalitet". Med en strafferamme inntil 2 år, faller vel id-tyveri utenfor rammen på 3 år som er nevnt i regjeringens høringsnotat om DLD? Og å spre overgrepsbilder på nett medfører heller ikke spesielt streng straff, selv om strafferammen er inntil 3 år. Vanligvis får man bot (pga politiets sene saksbehandling) eller korte straffer.  

Men Knut Storberget provoserer meg med dette utspillet. Fordi hans bekymring for overgrepsofres personvern virker å være et vikarierende motiv. Samme dag som hans kronikk sto på trykk i VG, kunne bl.a. Agder-politiet fortelle at overgrepssaker må henlegges. De har ikke kapasitet til å etterforske. Det er krenkelse av personvernet det, Storberget. Og som du ikke trenger noe direktiv for å gjøre noe med. Bare handlekraft (og penger). Men det er enklere å skrive en kronikk.

Den samme krenkelsen av personvernet gjelder forøvrig henleggelse av saker med kjent gjerningsmann. Som er et økende fenomen.

Og siden Storberget er så spesifikt opptatt av barns personvern i sin kronikk, bør det være et stort tankekors for ham at både Barnevernet og Redd Barna har gått mot innføring av DLD. De er kanskje ikke like opptatt av barnas personvern?

Forøvrig vil Storberget styrke personvernet ved å sørge for sikrere rammer rundt lagring av trafikkdata og at tilgang blir underlagt domstolskontroll. God idè, men det trenger man ikke innføre DLD for å gjennomføre. Storberget kan foreslå det allerede i dag. Dersom han er så bekymret for personvernet og data på avveier, vel og merke.  

Og hvis Storberget fortsatt mener at innføring av datalagringsdirektivet er en styrking av personvernet, så anbefaler jeg ham å lese den tyske forfatningsdomstolens dom om hvorfor Tyskland ennå ikke har innført direktivet.

Når Storberget viser til NOKAS-saken for å "bevise" hvor viktig trafikkdata er, så er det verdt å nevne at med eksemplet han bruker med IP-adresse til å identifisere en internettkafe, så glemmer han å nevne at David Toska var overvåket og underlagt kommunikasjonskontroll. Det er noe annet enn lagring av trafikkdata. Dessuten ble det ikke lagt frem trafikkdata i rettsaken. Bortsett fra av forsvarerne. Uten at det hjalp de siktede noe særlig.

Men siden direktivet ikke er innført i Norge, så vil alle eksempler på bruk av trafikkdata være et bevis på at politiet har verktøy til å etterforske kriminalitet i dag uten DLDs hjelp. Og myten (bløffen) som politiet forsøker å spre om at det blir mindre trafikkdata i fremtiden pga nye faktureringsmetoder er ettertrykkelig tilbakevist av telekombransjen selv. Senest på Stopp DLDs seminar torsdag 4. november,av Frode Lillebakken i Tele2.

EU jobber med å evaluere direktivet. Evalueringsrapporten skulle vært fremlagt 15. september. Den ble så utsatt til desember i år. Nå er neste dato satt til mars 2011. Kan det være fordi den rapporten ikke er hyggelig lesning for tilhengerne? Er det derfor Ap forsøker å få direktivet til Stortinget før jul.

Samtidig kommer nyheten om at EU gjennom nye lover skal styrke EUs databeskyttelsesdirektiv 

"Beskyttelsen af personlige oplysninger er en grundlæggende rettighed", sagde næstformand for Europa-Kommissionen og EU-kommissær med ansvar for retlige anliggender, grundlæggende rettigheder og EU-borgerskab, Viviane Reding

 Ett av punktene som skal styrkes er:

• Revision af reglerne for databeskyttelse vedrørende politisamarbejdet og det strafferetlige samarbejde, så borgernes personlige oplysninger også beskyttes på disse to områder. I medfør af Lissabontraktaten kan EU nu indføre omfattende og sammenhængende regler om databeskyttelse i alle sektorer, herunder i forbindelse med politisamarbejdet og det strafferetlige samarbejde. Disse to sektorers egenart og behov vil naturligvis blive taget i betragtning. Revisionen vil også foreslå, at oplysninger, der indsamles med henblik på retshåndhævelse, bør omfattes af den nye rammelovgivning. Kommissionen foretager ligeledes en revision af datalagringsdirektivet fra 2006, der fastlægger, at virksomheder skal lagre kommunikationsdata i et tidsrum på mellem seks måneder og to år.

 Jeg foreslår heller at  at regjeringen innfrir kravet fra årsmøtet i Stopp datalagringsdirektivet som mer enn 10 000 medlemmer stiller seg bak:

• At regjeringen utsetter den endelige politiske beslutningen av datalagringsdirektivet til EU-kommisjonens evaluering er ferdig.

• At regjeringen snarest initierer en utredning om DLD er i strid med EMK. Denne utredningen må foretas av uavhengige fagpersoner og resultatet må offentliggjøres.

Jeg forventer ikke noe snarlig svar. Det ser ut som om regjeringen og Storberget i særdeleshet har hendene fulle med andre ting om dagen.

Ros til Storberget

Det er lenge siden Knut Storberget fikk ros i denne bloggen. De ble svært mye av det motsatte i vinter. Desto hyggeligere å kunne gi ham velfortjent ros denne gangen. Fordi han stopper PSTs mulighet til romavlytting når "intet kriminelt har skjedd."

Denne muligheten som dessverre var et resultat av sterk terrorfrykt i den forrige regjering, er en alt for sterk krenking av den personlige integritet. Selv hevdet jeg den gang at det var i strid med Grunnlovens § 102: "«Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde»,"

Justisminister Dørum ville i utgangspunktet tillate romavlytting uten at det ble krevd såkalt «skjellig grunn til mistanke» (sannsynlighetsovervekt på minst 50 prosent) om at noe galt kunne skje. Det holdt at PST «ønsket å undersøke om noen forberedte» alvorlig kriminalitet, som det het. Men i stortingsbehandlingen fikk man etter innspill fra Ap og SV hevet terskelen til "grunn til å tro". Dette er dog en lavere terskel enn "skjellig grunn til mistanke".

Derfor var det med stor glede jeg leste Metodekontrollutvalgets "dom" der utvalgets flertall etter å ha innhentet tunge juridiske betenkninger, kom til at dette strider mot Grunnloven.

Derfor er det meget bra at Knut Storberget i påvente av en behandling i Stortinget, umiddelbart ber PST stoppe denne praksisen.

Oppdatert 8. juli kl. 1835

Jeg har akkurat hørt debatt på DagsnyttAtten vedr. Storbergets nei til fortsatt bruk av romavlytting. Dersom Frps representant Solveig Horne er representativ for kunnskapsnivået i Justiskomitèen, står det særdeles dårlig til. Hun presterte å argumentere for noe som ikke omhandles av tillatelsene, bl. a. organisert kriminalitet. Heldigvis for henne var Storberget og Dørum storsinnet nok til ikke å utnytte dette mer enn nødvendig.

Dørum var forøvrig helt enig i det Storberget hadde gjort nå og ville gjort det samme om han hadde vært justisminister.

Storberget-timen

Storberget og Hanssen har fått en god idè. Storberget kan redusere politibudsjettet og Hanssen helsebudsjettet. Kanskje? Men for å få til det, skal de overkjøre kommunenes rett til å bestemme alkoholpolitikken. Dvs. at kommunene kan godt få bestemme antall skjenkesteder, staten skal bare bestemme når de skal stenge. Derfor foreslår de to statsråder å kutte skjenketiden med 1 time.

Fra pressemeldingen leser vi:

– Vi vet at begrenset tilgjengelighet, herunder begrensede skjenketider, er blant de viktigste virkemidlene for effektivt å forebygge alkoholskader. Videre vet vi at svært mange som oppsøker legevakt etter voldssituasjoner er alkoholpåvirket, uttaler helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. – Gjennom å redusere skjenketidene skal vi begrense skadevirkningene av alkoholbruk. Norge skal ha en alkoholpolitikk som tar forebygging på alvor.

Men finnes det noe godt underlag for påstanden om at en time kortere skjenketid vil redusere volden?

I følge SSB, har antall voldssaker vært meget stabilt. I 2000 var antall voldssaker pr. 1000 innbyggere:5,3. I 2008 var den 5,5.

I samme tidsrom hadde alkoholforbruket økt pr. innbygger fra 5,6 liter til 6,75l. Og antall skjenkesteder hadde økte fra 2000 til 2004 med 7%. Altså har tilgjengeligheten økt, uten at volden øker.

I Østfold rapporterer man om en nedgang i antall voldstilfeller etter at Halden, Fredrikstad og Sarpsborg innførte 1 time skjenkekutt. Men tallene er svært små, så det kan skyldes tilfeldigheter. Noe som vises i Sarpsborg. Der har antallet økt med 50%. Fra 13 til 19 voldstilfeller. I Fredrikstad var gikk det ned fra 36 til 28 tilfeller. Alt for tynt grunnlag til å dra konklusjoner på.

En klar feilkilde som Storberget ikke nevner, forståelig nok, er at mindre tilstedeværelse av politi fører til færre anmeldelser. Erfaringene fra Bergen tyder på det:

I Bergen er skjenketiden redusert med en halvtime, men selv det ser ut til å gi effekt. Morten Ørn, leder for analyse- og registerseksjonen i Hordaland politidistrikt opplyser at anmeldt vold har gått noe ned etter at de nye skjenketidene trådte i kraft. – Det vi ser, er at byen tømmes fortere på helgenettene, og særlig natt til lørdag. Men det er ennå litt tidlig å trekke klare konklusjoner. Den siste måneden av 2008 hadde vi redusert bemanning, og det påvirker antall anmeldte voldssaker.

– Hvordan?

– Nærvær av politi rundt utestedene gir mer anmeldt vold. Det er store mørketall når det gjelder alkoholrelatert vold. At det er politi til stede, øker sjansen for anmeldelser.

Og den siste måneden i året er vel den som gir flest voldstilfeller også?

Så kanskje grunnen til at antall voldsepisoder går ned, er at det rett og slett ikke er nok politifolk til stede og at det ikke har sammenheng med at utestedene stenger tidligere?

I Oslo skjer de fleste voldstilfellene på et konsentrert område. Synlig politi ville sannsynligvis hatt vel så stor effekt på antall voldstilfeller som redusert skjenking. Men så lenge Storberget og Arne Johannessen ligger i krig, så blir det vel ikke noe bedring? Og Storberget vil sikkert skjule sin utilstrekkelighet.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk er i alle fall sikker på at volden må bekjempes der den skjer har gode innspill til andre tiltak:

Hun tror ikke skjenketider og andre generelle, forebyggende tiltak har så mye for seg: Vi må inn der volden skjer, med de som utøver den, sier hun og ser for seg et tettere samarbeid mellom skole, barnevern og politi.

Jeg betviler ikke at alkohol er kilde til vold, men jeg vil gjerne se mer fakta på at reduserte skjenketider gir færre voldstilfeller. Der er jeg ikke overbevist.

Og jeg er heller ikke overbevist om at ikke kommunene skal være i stand til å avgjøre dette selv. Det lokale selvstyret prises jo vanligvis i høye toner, men når Storberget vil dekke over et problem, så betyr det ikke så mye.

Interessant å se hva han sa i et møte på Elverum i november i fjor, der han også misjonerte for kortere åpningstider:

Knut Storberget er opptatt av det lokale selvstyret.
– Politikerne i Elverum må selv bestemme hvilken alkoholpolitikk som skal føres i kommunen. Men kommunen har en dyktig politisjef. I andre kommuner lytter politikerne på råd fra politiet. Forebygging handler om å være tøff i politikken., sier justisministeren.

Men det var da, det.

En rørlegger til statsministerens kontor - snarest

Jens Stoltenberg kan kalles mye, men dum er han nok ikke. Han satser heller på at alle vi andre er det. Det er ikke så mange andre måter å tolke dagens pressemelding på:

"Det er ikke riktig at regjeringen konkluderte med å si ja til hijab i politiet, slik VG skriver. Saken ble drøftet i regjeringen, men det ble ikke trukket noen konklusjon om å si ja til hijab.

Det ble åpnet for å endre uniformsreglementet for å ta religiøse hensyn, men på hvilken måte det kunne skje skulle utredes videre i de berørte departementer."

Snakk om å kløyve ord. Imponerende. Bløff er et ord som ligger nært.

Egentlig så burde jo saken vært død og begravet. Regjeringen konkluderte jo 20. februar etter det statsministeren 2 dager før i Stortinget, kalte en grundig og ordentlig saksbehandling:

Ingen mennesker er feilfrie, heller ikke justisministre. Derfor har justisministeren selv sagt at behandlingen av saken om religiøse hodeplagg ikke var god nok, og derfor har han nå lagt opp til en annen saksbehandling, nemlig at vi skal ha en bred diskusjon. Den skal vi ha, og da mener jeg det er feil – når man nå inviterer til en grundig og ordentlig saksbehandling – å konkludere før saksbehandlingen er avsluttet.

Så kan man jo lure på om dette er prinsippet for "grundig og ordentlig" saksbehandling i regjeringen.

Med det vi vet i dag, så føler vel mange at statsministeren stikker en kniv i ryggen på sin justisminister. Bakfra. Men fordi regjeringen har klart å kløne det til så forferdelig, lever saken videre. Og den er ikke helt begravet ennå.

Alle forsøker å vri og vrenge på ord og utrykk og hvem gjorde og sa hva og hvem som ikke gjorde noe eller sa noe.

Jeg synes faktisk det mest interessante i dag er: Hvorfor lekket noen interne og konfidensielle notater til VG?

Det kan være at det er noen som synes saksbehandlingen har vært hårreisende dårlig. Eller som synes (i likhet med meg) at Jens Stoltenberg har falt sin justisminister i ryggen. Men det kan også være at samholdet i regjeringen knirker såpass at noen fant det opportunt å sende noen røyksignaler. Trond Giske fortalte i DagsnyttAtten at det hadde vært en opphetet debatt i regjeringen. There is something rotten in the Government of Norway.

Jens er tilbake i et bilde vi kjenner ham fra. Fra den tiden da Gerd Liv Valla drev ham fra skanse til skanse. Han viste dårlig lederskap da. Og han gjør det nå.

I stedet for flere statssekretærer og politiske rådgivere, trenger Jens Stoltenberg heller en rørlegger. Slik at igjen blir tett i 15. etasje.

Oppdatert kl. 2310: For de som vil ha en komprimert presentasjon kan vi anbefale denne: (Via Eirik Løkke/Kapitalismus)

Feige kolleger?

Jeg skal ikke henge meg på spekulasjonskjøret om hva, hvem og hvorfor når det gjelder Knut Storbergets sykdom. Vi får tidsnok vite hva som feiler ham. Jeg kan bare ønske ham god bedring og at han håpe at han snart er på beina igjen.

Han stod i det minste oppreist i stormen. Både når det gjaldt blasfemi og hijab. Det er mer enn vi kan si om hans kolleger i regjeringen. Dersom NRK har rett.

Hvis det var slik som NRK meldte i nyhetene kl. 21, så er det mye som tyder på at hijabsaken er behandlet i regjeringen. For en statssekretær sa følgende til NRK 10. februar:

«Regjeringa har hatt sin runde på det her, og vi står bak justisminsterens tilråding i saken. Vi har jo ikke tatt noen dissens, så da står jo regjeringa i utgangspunktet samlet. »

Hvis det er korrekt, så er det ynkelig at ikke flere av Storbergets regjeringskolleger har stått frem og støttet ham, men heller har foret offentligheten med rykter om både statssekretær, politisk rådgiver og/eller en overivrig byråkrat som skal ha tatt saken i egne hender.

Mens det er mye som tyder på at dette var en villedningsmanøver for at det regjeringen trodde var en eksperingssak, vokste til en storm i mediene og blant folket.

Er nyheten i NRK korrekt, er det en ynkelig gjeng i regjeringen som ikke står opp for en kollega. Men det er jo bare 6 måneder til valget, så da må vel man ofre noe.

Jeg er mer imponert over at de klarer å stå oppreist. Uten ryggrad.

It´s not the hijab, stupid

Egentlig handler det ikke om hijab eller blasfemiparagraf. Det handler om manglende politisk fingerspitzgefühl, ryggmargrefleks, magefølelse eller intuisjon. Kjært barn har mange navn. Men det er en egenskap som har vært fremtredende i Arbeiderpartiet tidligere. Håkon Lie kunne holdt timelange foredrag om hva det er. Det er ikke noe du lærer på universitetet, men er summen av kunnskap om sak, oss selv og den verden som omgir oss.

Denne egenskapen har vært totalt fraværende i justisdepartementet i det siste. Når verken minister eller hans rådgivere forstod at verdispørsmål som blasfemisak og bruk av hijab i politiet hadde politisk sprengkraft, da har de politiske instinkter sviktet kapitalt. Eller så har man ikke kontakt med den grasrot som man hyller i festtaler.

Aldri har en regjering hatt flere statssekretærer eller politiske rådgivere. Det kan virke som om noen lever i en beskyttet verden. Fjernt fra velgere. Eller så kan man ha blitt så fartsblinde og arrogante som en flertallsregjering innbyr til.

Det er også noe med hvordan aktørene prioriterer mens det stormer som verst: Statsminister Jens Stoltenberg reiser til Stockholm for å delta i talkshowet til Fredrik Skavlan. Hadia Tajik stiller opp i Nytt på nytt, mens Storberget er på vinterferie. Eller rettere sagt, var.

Men dersom noen av disse tror at dette er saker som man kan "lure" gjennom på bakrommet, så er de diskvalifisert til jobben. Da har man oppfylt Peters prinsipp og avansert til sitt eget inkompetansenivå.

Selv har jeg vondt for å tro at en sak har kunnet ligge i justisdepartementet i 2 måneder uten at ministeren på en eller annen måte har vært involvert. Uansett hvem som har gjort hva. Men vi får sannsynligvis aldri vite hvem som visste og gjorde hva. Stortinget kjenner bare ministeren.

Jeg tror Storberget fortsetter som justisminister. Avstanden til valget er kort og ser vi bort fra de grove tabbene han har gjort siste måned, så er ikke trackrecorden dårlig. Men jeg gjetter at Astri Aas-Hansen og Hadia Tajik må finne seg andre oppgaver. Skyldig eller ei.

Hadia Tajik får mer oppmerksomhet enn en politisk rådgiver normalt ville fått i en slik situasjon. Det er urettferdig. Jeg er enig med Frank Aarebrot. Hadde hun vært etnisk norsk, hadde statssekretæren fått et mye sterkere søkelys på seg. Hun er tross alt Tajiks overordnede. Men det ser ut til å hvile en forbannelse over flerkulturelle kvinner i regjeringsapparatet. Det er trist fordi det gir mange vann på mølla.

Og i media luktes det blod! Same procedure as last time.

Oppdatert: Storberget trekket hijabsaken. Slår ring om sine medarbeidere.

På direkte spørsmål om alle hans medarbeidere kommer til å fortsette svarer Knut Storberget følgende:

- Absolutt!

Så får vi se hvor lenge de fortsetter. Jeg vil anta at det om ikke lenge kommer en avskjedssøknad.

Oppdatert II: Bløffet Storberget?
Selv om Storberget har lagt saken "død", stilles det stadig flere spørsmål til hva som skjedde i departementet i månedene fra Politidirektoratet sendte "hijab-brevet" til Stavanger Aftenblad fikk en mail 4. februar om innføringen og til Storberget snudde. At dette skulle være en tabbe, er det vel bare Storberget som tror selv. Kanskje saken ikke er "død" før den har krevd noen offer?

Relaterte saker:

Machiavelli i regjeringen
Hvem er egentlig justisminister
Regjeringens krisekurs
Tilslørte politipiker
Hijab eller bunad
Vingle-Knut

Machiavelli i regjeringen?

"Avsløringen" i NRK i går kom beleilig. Etter å ha vært presset opp i et hjørne i flere dager, kan det hende Knut Storberget hadde behov for litt albuerom. Og det gjør mindre skade å ofre en statssekretær og en politisk rådgiver enn en minister. I så fall er det Machiavelli på sitt "ypperste". Staten er et maktapparat, og politikk er et maktspill, lyder Machiavellis realisme.

– Hele forfatterskapet har en grunnholdning: At alle bedrar alle. Derfor gjelder det å bli den som gjør andre til ofre, så man ikke gjøres til andres offer.
Trond Berg Eriksen til Klassekampen

Og "andres offer"- kjøret er i gang.

Så kanskje var det illusjonistene som slo til i går og fikk oss se noe vi annet enn det vi så. Sannheten får vi kanskje aldri.

....dersom fyrsten selv skulle være god, ville han gå under blant de som ikke er gode. Løgn, gjerrighet og grusomhet er blant tiltakene en må ty til når det kreves, men balansegangen er viktig. Fyrsten må for all del sørge for å ikke bli foraktet og hatet.

Det er nok noen i regjeringen som kan "Fyrsten" godt. Om de er gode i balansegang er ikke like sikkert. Det eneste som er sikkert er at denne saken ikke er død ennå. Og noen må sannsynligvis gå. Men hvem?

Hvem er egentlig justisminister?

" En statssekretær er en stedfortreder. Han/hun gjør fortred i statsrådens sted". C. J. Hambros kjente sitat rant meg i hu i kveld da Anders Magnus kunne berette at Knut Storberget var uvitende om hijab-utspillet 4. februar. Jeg forutsetter at Anders Magnus har gode kilder og er rimelig sikker på at dette er troverdig når han går ut i beste sendetid.

Det var statssekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik som var pådrivere bak forslaget:

Etter det NRK erfarer var Storbergets nærmeste medarbeidere stassekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik pådrivere for å få saken gjennom.

Det var bare en aldri så liten hake: Justisministeren visste ikke noe om det.

Selvsagt vil ingen kommentere dette. Men det forklarer kanskje noe av Storbergets opptreden.

Det vakte bestyrtelse i Arbeiderpartiets stortingsgruppe da hijab-vedtaket ble kjent i form av et diktat ingen hadde fått diskutere.

Statssekretærene og rådgiveren i departementet måtte stille til hastemøte etter krav fra tre stortingsrepresentanter og en statssekretær.

På møtet var Aas-Hansen og Tajik ivrige forsvarere av vedtaket om hijab i politiet.

Justisministeren var ikke tilstede, og det var altså heller ikke hans beslutning at et slikt vedtak skulle offentliggjøres.

Som departementets sjef måtte Storberget forsvare det utad, inntil presset fra partiets stortingsgruppe ble så stort at han måtte snu halvveis.

I dag har også statsministeren måttet forsvare for Stortinget et dokument som regjeringen ikke hadde tenkt å offentliggjøre.

Men i dette tilfellet var det altså ikke Storberget som startet problemene.

Det som er trist er at ikke Aas-Hansen eller Tajik forsto at dette ville det bli bråk av. Det tyder på en vurderingsevne som gjør dem uskikket til de posisjonene de har i dag. At de to ikke involverer justisministeren bare understreker dette. Og vi kommer garantert til å få debatt om Tajiks bakgrunn og beveggrunner for å gå så sterkt ut for hijab.

Kan Storberget leve med at det er usikkerhet om hvem som egentlig er justisminister?

Relaterte poster:

Vingle-Knut
Hijab eller bunad
Tilslørte politipiker


Oppdatert: Trekker Storberget hijabforslaget i morgen?

Storberget har spent på seg skiene og er på vei mot hovedstaden. I følge NRK for å skyte ned hijabsaken. Det er da en saksbehandling i tråd med det statsminister Jens Stoltenberg sa i Stortingets spørretime i går:

Ingen mennesker er feilfrie, heller ikke justisministre. Derfor har justisministeren selv sagt at behandlingen av saken om religiøse hodeplagg ikke var god nok, og derfor har han nå lagt opp til en annen saksbehandling, nemlig at vi skal ha en bred diskusjon. Den skal vi ha, og da mener jeg det er feil – når man nå inviterer til en grundig og ordentlig saksbehandling – å konkludere før saksbehandlingen er avsluttet.

Grundig og ordentlig saksbehandling? Ja vel, nei.

Regjeringens krisekurs

Regjeringen har ikke hatt en heldig hånd med alle sine saker i det siste. Blasfemisaken, forlengelse av åremålet til Ingelin Killengren og Hijbasaken kunne nok alle vært behandlet på en noe mer elegant måte.

Jens Stoltenberg har derfor kalt inn en ekspert i problemløsing. Som det eneste nettsted/medie i landet har Vox populi fått tilgang til en video fra den første samlingen. Så vidt jeg kan bedømme, så burde dette være kjent stoff for politikere, men det gjelder å praktisere det man lærer.

Tilslørte politipiker

Jeg har tvilt meg frem til et standpunkt. Det tok tid, det skal jeg innrømme. En god del lesning og litt tenkning. Jeg ville gjerne utfordre fordommene mine. De som instinktivt landet på nei til hijab. Sluttresultatet ble det samme, men via mange omveier.

Knut Storberget og Ingelin Killengren forsto ikke hva dette handlet om. Det var ikke bare et tøystykke for å dekke håret. Selv ikke i runde 2 forstod Storberget dette. Etter å ha lest litt om hijab, og oppdatert meg på Islam, forstod jeg at det ikke var så enkelt. Unni Wikan skulle kanskje ha bedre forutsetninger enn meg til å vite noe om temaet.

Hijab er noe nytt
Hijabdebatten i vår hjemlige atmosfære er for enkel, mener islamkjenneren. Den handler stort sett bare om «hijab eller ikke hijab», mens det finnes et utall forskjellige kledninger innenfor islam.
– Dessuten snakker man om hijab som om det er en videreføring av en gammel muslimsk kledning. Det er det ikke. Hijab er et uttrykk for det politiske islam, en nyoppfatning i vår tid. Mange av de som forsvarer hijab, synes å være ubevisste om at hijab er et synlig uttrykk for en større begrensning. Hijabens påbud går sammen med at kvinners rett til å ferdes ute er blitt innskrenket, selv det å gå på markedet eller å besøke sin søster. Det å se på hijab som et tøystykke … oppriktig talt…, sier Unni Wikan og ler oppgitt.

Uttalte Wikan i 2005 og i et senere intervju trekker hun linjer til noe som vi er opptatt av i dag:

Å finne en treffende norsk betegnelse for hijab er vanskelig, og det er trolig derfor bokens tittel bruker det arabiske begrepet. Men hijab skjuler ikke bare håret. Halsen er vel så viktig. Hodeplagg som kun skjuler håret, betegnes med andre begreper, og anses som frilynte over det meste av Midtøsten i dag. Hijab er et helt spesifikt plagg som ble utviklet og kom på moten med fundamentalismens fremmarsj etter den iranske revolusjonen i 1979.

Det er i disse dager 20 år siden fatwaen mot Salman Rushdie som i sin tur initerte drapsforsøket på William Nygaard. Altså den samme fundamentalisme som stod bak den iranske revolusjon og som har bidratt til hijabens popularitet. Les Bernhard Henri Levys kronikk: 20 år etter fatwaen. :

Saken markerer et vendepunkt i vår definisjon av prinsippet om toleranse. Toleransen var, før fatwaen, prinsippet om at flertallets stemme hadde forrang foran mindretallets, og om det offentlige rom være åpent for ytringer. Etter fatwaen utviklet det seg til å bli en hvilken som helst minoritets rett til å komme med ytringer som er stikk i strid med demokratiets tanke.

Jeg tok en tur innom en del muslimske nettsteder for å finne ut litt mer om hva og hvorfor og jeg fant, jeg fant.

Det er tydelig at ikke alt skal ut i det offentlige rom, som denne hos IslamOnline.net:

Dialogue

Muslim leaders warn that banning hijab-clad Muslims from joining the police force would be a violation of Norway's constitution as well as the international law.

"It restricts religious minorities' right to work," said Belkilani, whose group was established in 1987.

Norwegian Muslims are estimated at 150,000 out of the country's 4.5 million population.

The majority of Muslims have Pakistani, Somali, Iraqi and Moroccan backgrounds.

Community leaders have launched a media campaign to explain to the public the importance of hijab.

"Muslim leaders have published many articles and talked to the media to explain that hijab is not a religious emblem but an obligatory code of dress that every Muslim woman must wear," Belkilani said.

"It is the right and duty of Muslim women to wear hijab."

A series of meeting are also planned between Muslim community leaders and Norwegian officials on the issue.

"The discussions will be behind close doors to avoid outside influence and ensure that the issue will be dealt with in a good way," said Belkilani. (min uthevelse)

Basim Ghozlan, a community activist, said Norwegian Muslims favor dialogue on the issue.

At de norske myndigheter vil forhandle for "to avoid outside influence", tror jeg på . Man vil ha dialog. Ett av Gahr Støres honnørord. En mulighet som aldri Salman Rushdie er blitt tilbudt.

Jeg fant også "åndelig" støtte hos Islamic Culture Centre Norway. I artikkelen "Hijabs funksjoner for en kvinne" fant jeg følgende:

Sex-trakasseringer og voldtek er blitt er stort problem, særlig i vesten. Nest etter Sør-Afrika er det USA og andre vestlige land som sliter med voldtektsproblemer. Det er et allmenne godtatt faktum at det begås mest voldtekt om sommeren, noe som har sammenheng med den overdrevne alkohol-drikkinga samt de "oppfordrende" klærne. De aller fleste voldtekts ofre er da også lettkledde, ikke-muslimske kvinner. Det er på ingen måter riktig å si at en mann har rett til å voldta en kvinne selv om hun kanskje kler seg litt oppfordrende, men det er dessverre slik fakta er. Voldtekt av muslimske kvinner skjer først og fremst i forbindelse med gamle, ikke-islamske regler og straffemetoder, der kvinner straffes med voldtekt. Tallene for slike straffer er langt i fra store, men det er selvsagt svært trist å høre om sånt.

Statistikk (se for eks. www.nationmaster.com) viser at det skjer langt flere voldtekt i ikke-muslimske stater. Det kan ha tre forklaringer; Gudsfrykt hos muslimer, de strenge straffene eller de sømmelige kvinnene. Uansett føler en muslimsk kvinne seg beskyttet mot sex-trakassering og voldtekt når hun går med slør. De føler at de er sømmelige og tar vare på æren. De føler at kroppene ikke blir misbrukt, og at de er godt beskyttet mot mennenes begjær og "sultne" blikk.Hijab har med andre ord en viktig beskyttende funksjon.

Hørt den før, kanskje? Er det slike holdninger som skal inn i politiet vårt? Fra samme nettsted kan jeg også anbefale "Kvinnens stilling i islam"

Marit Nybakk kan fortelle om unge jenter som presses og mobbes til å bære hijab mens unge gutter roper "horer" til de som ikke følger påbudene. Hvilken "frihet" snakker vi om?

Men det som kanskje gjorde meg helt sikker var John O. Egelands kronikk i Dagbladet i går: "Hijab i politiet må aksepteres" Det var Dagbladet på sitt aller mest radikalliberale. Avisen som er mot prester, men for kvinnelige prester. For nynorsk, men ikke i Dagbladets spalter. Mot kvinnediskriminering, men for pornoannonser i egen avis (Jo da, de forsvant etter hvert).

Kjernen i politiets arbeid er rettsstatens bærende prinsipp om likebehandling av alle mennesker, uansett sosial bakgrunn, kjønn, etnisk bakgrunn politisk overbevisning eller religion. Skal politiet leve opp til slike krav, må det ha tillit og autoritet i befolkningen.

Skal politiet kjenne den befolkning det er satt til å tjene, må rekrutteringen omfatte hele bredden i det multikulturelle samfunnet. Det taler i seg selv for at etaten må legge til rette for bruk av ulike symboler som er knyttet til religiøs identitet, og som det enkelte trossamfunn mener er så viktig at det må bæres av de troende. Som kjent har Storbritannia årelang erfaring med en slik praksis, uten at det er registrert problemer av betydning.

Men spørsmålet er om det bare gjelder religiøse symboler eller hva man skal velge når disse religiøse symbolene frontkolliderer med likebehandling av kjønn f. eks. Mange muslimske kvinner kan ikke håndhilse på menn på bakgrunn av deres religiøse tro. Skal det være unntak for dette i politiet?

En annen interessant sak er at i henhold til Islam, kan ikke en kvinne være en nasjons leder:

So, she could be a minister but she cannot be the head of the state. There is a hadith where the Prophet (peace and blessings be upon him) describes the Persian people as being in error because they put a woman as the head of the state. But this hadith does not indicate that women are less than men; however, it shows us that it is better and more suitable that the head of the state should be a man.

Hvilke lojalitetsproblemer ville det gitt en muslimsk politikvinne som er pålagt å følge sin religion, under en kvinnelig norsk statsleder? Og er et slikt kvinnesyn i tråd med Egelands krav til rettstatens bærende prinsipp.

Og Egelands referanse til Storbritannia er interessant. Der har man hatt multikulturelle politifolk i over 100 år, men det tok sin tid før de kom i hijab eller turban. Og det er feil at det ikke har vært opphetede debatter der.

Men vi fikk et eksempel på den multikulturelle tilpasningen som Storbritannia bekjenner seg til, i forrige uke. Da ble det kontroversielle hollandske parlamentsmedlemmet Geert Wilders utvist med en selsom begrunnelse:

On Tuesday the government warned Mr Wilders that he threatened community harmony and told him he would be refused entry to the UK,

Både Guardian og The Times var ganske klare i sin dom.

For meg går det en rød tråd fra Rushdies fatwa, via Storbritannias hijabpolice, utestengelsen av Geert Wilders til vår hijabdebatt. Det multikulturelle knefallet for en mindretallsreligion. Er det religionsfrihet eller lik behandling.

Og i skrivende stund kommer Jonas Dialog Støre på TV2 og sier at Marit Nybakk tar feil. Debatten om hijab i politiet er ikke over. Det sørger Jonas for.

Men når Aslam Ahsan ber oss om å ikke gjøre Norge mer pakistansk enn Pakistan, er vel det meste sagt. I Pakistan er hijab forbudt for kvinnelig politi

Sannsynligvis ble dette en rotete, springende og for lang oppsummering av hva som har beveget meg frem til å lande på et forbud mot hijab. Men det gir kanskje et godt inntrykk av den smule forvirring som har vederfart meg. Underveis fikk jeg luftet noen fordommer. Det er alltid sunt.

Selv ville jeg ikke klart den fysiske delen av opptakskravet på Politihøgskolen. Er jeg diskriminert? Hvor kan jeg klage?


Annen lesning jeg fant om temaet som kan være av interesse:

It`s the Religion, Stupid, Morten Strøksnes BT (som jeg har rappet tittelen fra)

Can a Muslim Woman go to Public Swimming Pool

Hijab: What`s It All About

How can a Muslim woman practice her religion in a Western country?

The Status of Woman in Islam

Oppdatert: Karita Bekkemellem likestiller hijab med omskjæring.

I Studio 5 som sendes i kveld går Karita Bekkemellem knallhardt ut og likestiller hijab med omskjæring. Begrunnelsen ligger i at kvinnene ikke skal friste menn. At dette er et viktig element i å bære hijab kan man lese av de sitater som jeg har i posten over. Men det er kanskje å bringe debatten over på et feilspor, det Karita gjør her. Men bråk blir det garantert.

Temperaturen i studio skal ha blitt ganske høy med Karita og Eli Hagen på ene siden og Martine Aurdal på den andre. Så kanskje det blir min titterdebut på Studio 5 i kveld kl. 2130?

Oppdatert II: Ny avsporing av debatten, denne gang av lederen av Muslimsk Studentforening, Bushra Ishaq. "Skal alle politifolk som heter Muhammed skifte navn"

Jeg har en følelse av at det kan blir flere avsporinger, men jeg synes Bushra Ishaq gjør saken en bjørnetjeneste når hun går ut på denne måten. Det er ikke motstanden mot muslimske politifolk som er poenget. Men om disse politifolkene skal få vise sin religiøse tilknytning gjennom bruk av symboler som en hijab er.

Oppdatert III: Dette synliggjør problemet med å blande religion og yrkesutøvelse: Muslimske politikvinner bør ikke pågripe menn.

Vingle-Knut

Knut Storberget har hatt bedre dager på jobb. Først var han sterkt delaktig i blasfemidebatten og måtte gjøre en pinlig retrett. I dag er han på ny på god vei bort fra tidligere standpunkt i Hijab-saken. I begge saker fordi han og regjeringen ikke forstod at det ville bli sterk debatt uansett standpunkt.

Paradoksalt nok er det Senterpartiet som lager trøbbel for Storberget. I forrige uke, Liv Signe Navarsete. I dag var det Ola Borten Moes tur. Skal tro Storberget er passe fornøyd med sin agrare kolleger.

Befinner regjeringen seg i et vakum for langt unna virkelighetens verden? Er det derfor regjeringen går på nederlag etter nederlag i den offentlig debatt?

Aldri har man hatt flere statssekretærer og politiske rådgivere til disposisjon. Problemet er at de er ut til å være genmodifiserte kloner. Eller er de bare ja-sigere som i redsel for en karrieremessig katastrofe ikke tør å si den politiske ledelsen i mot. I så fall bør betegnelsen rådgiver forsvinne. Den politiske ledelsen hadde trengt noen som sa noe de ikke ville høre.

Jeg ble sjarmert av justisministerens uttalelse i Tabloid i dag:

- Beslutningen er ikke tatt. Det har kommet reaksjoner på forslaget som gjør at jeg vil ta en runde til og blant annet høre på hva politiets organisasjoner mener.

Dersom han er i tvil om hva Arne Johannessen mener, så er problemene større enn fryktet.

På justisdepartementets hjemmesider er omvendelsen tydelig:

4. februar: Hijab til politiuniforment

10. februar: Politiets uniformsreglement.

Fra "hijab" til "tildekning av hår" altså.

Som Peer Gynt ville sagt det: "Se der fikk fanden fordi han var dum og ikke beregnet sitt publikum"

Og bakom synger Midt-Østen?

Liv Signe Navarsete har fått mye og fortjent kritikk for forslaget til utvidet rasismeparagraf. Og ikke minst mediehåndeteringen i etterkant. Men hun og partiet burde ikke være ensomme om det.

Jeg er kanskje ikke alene om å undres over det som har skjedd. Både Sps behov for å fortelle at de har tvunget Ap i kne i en viktig sak om verdier i regjeringen og den nesten totale tausheten hos sentrale Ap-ledere.

Men SV og spesielt Arbeiderpartiet har sluppet billig unna bråket. Ufortjent billig. På tross av at det er justisminister Knut Storberget som legger frem forslaget. Kanskje man ikke helt forstod rekkevidden av hva man hestehandlet med Sp om og når man så reaksjonen i opinionen, så fikk man en smule angst.

Forslaget til den nye utvidelsen av rasismeparagrafen er ikke så veldig ulikt det forslaget som regjeringen påstår at de kjemper mot i DurbanII-forhandlingene.

Der forsøker de nye "menneskerettighetsfyrtårnene" som Iran, Syria, Libya og Saudi-Arabia å få vedtatt forbud mot kritikk av islam. Det skal bli interessant å høre hvordan Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen skal argumentere når vi vedtar vår lov. Hykleri er et ord som ligger snublende nær.

Eller er det slik at dette forslaget passer noen i Ap ganske godt? Kikk litt på noen av formuleringene i begrunnelsen til justisministeren:

Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Mange kan oppleve slike angrep krenkende. Angrep på trossetningene i religioner som ikke har mange tilhengere i Norge, kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe med særskilt behov for vern.

Støres ønske om å være stor statsmann og løse problemene i Midt-Østen har så langt ikke gitt de store resultater. Bortsett fra at vi får lov til å betale gildet. Og at norske media er nesegrus, ukritisk heiagjeng. Teflon-Jonas.

Hans unnfallenhet når det gjaldt karikaturstriden var påfallende. Forsøket på å gi Vebjørn Selbekk skylden, var ikke spesielt elegant og vår utenriksminister fikk fortjent pepper. Vår statsminister var ikke bedre.

Det er ikke første gang Ap viser unnfallenhet mot å kritisere alvorlige angrep på ytringsfriheten. Når det passer inn i deres politiske agenda. Også tidligere har det sammenfalt med vårt ønske om å markere oss som fredsmeglere. Vi har kanskje glemt at Gro Harlem Brundtland aldri hadde tid (eller ville) møte Salman Rushdie på slutten av 90-tallet. Noe som fikk William Nygaard til å ytre seg slik i Dagbladet:

Vår statsminister har aldri uttalt seg med tyngde og klarhet om den iranske mordtrussel mot Salman Rushdie - aldri noen gang.

Ja, det er formodentlig med forskrekkelse at hun har mottatt invitasjoner til å møte mannen selv ved hans ulike Norges-besøk. Da har hun også tiet eller i beste fall høflig takket nei. Er det nødvendig - i dette landet?

Hun har skjøvet andre ministere foran seg. De har strukket seg til å uttale de obligatoriske beklagelser. Korrekt i det uforpliktende, men enhveraktiv politisk handling er uteblitt. Ja, hva gjør Norge nå med EUs prinsippløse tanker om en fatwa-avklaring?

Hadde det ikke vært for Gros ministere, ville hun selv skilt seg ut som en av verstingene i klassen. Det ville hun ikke like. Trusselen er at vi kan rammes av den konforme tanketomhet - av selvsensuren. Det ville ikke vi like, hvis vi oppdaget det.

Er det regjeringens ønske om en dialog/meklerrolle og Støres søken mot verdens oppmerksomhet som gjør at Sps forslag ikke ble skutt ned med en gang?

Jeg registrerer at Ap-bloggere som Tore O. Sandvik og Fredrik Mellem ikke tror at dette forslaget får Aps støtte. Jeg tror de tar feil.

Hvorfor skal en Ap-statsråd fronte et lovforslag som så skal stemmes ned av Ap i Stortinget? Hvorfor skal Jens Stoltenberg tillate det enorme prestisjenederlaget det vil gi både Sp og Ap (indirekte) ved å stille representantene fritt og få et voteringsnederlag? Dessverre tror jeg løpet er kjørt.

Problemet er at man har malt seg inn i et hjørne og på veien inn dit har man ofret ett av våre viktigste prinsipp, på ett eller annet alter. Hestehandlet det bort som om det var en veistubb på Vestlandet eller et signalanlegg på Dovrebanen.

Så da gjelder det å lage støy og skylde på noen. Men dette blir ingen god sak å gå til valg på.

"Free speech is the whole thing, the whole ball game. Free speech is life itself."
Salman Rushdie

Men vi kan i det minste si hva vi mener om regjeringens unnfallenhet. Sørg for å skrive under oppropet mot forslaget.


Oppdatert søndag 01.02 kl. 1945:
Sp får viljen sin. Se Dagsrevy-intervjuet med Jens Stoltenberg.

Relaterte poster:

Nei til straff for religionskritikk

Dagens beste innlegg i blasfemi-debatten