Er verden liten eller stor?

Sommeren har rammet Bærum og med laptopen anbragt på terrassen må bloggingen gå sin gang, sommervarme aldri så mye. Det er tiden for de store spørsmål. Det som tankene kretset om i dag, var om verden egentlig er blitt så mye mindre, om moderne kommunikasjonsmidler har bidratt til dette, eller om våre egne tanker står i veien for det mange oppfatter som opplagt.

På den ene siden ser jeg det opplagte. Med noen tastetrykk kan jeg sveipe over det meste av verden. Gjennom min utmerkede link til online newspapers, har jeg ti-tusenvis av nettaviser over hele verden til min disposisjon. Jeg har tilgang til millioner av blogger. I det hele tatt all den informasjon jeg kan tenke meg ligger der, rett foran meg. Det gjør at verden er der, rett foran nesa mi. Den er liten og den er tilgjengelig stort sett over alt.

På tross av dette synes jeg ikke den er så liten allikevel. Selv om jeg kan lese om det som foregår i Irak, Iran eller i Palestina, så er den kulturelle forskjellen så stor at det er vanskelig å sette seg inn i folks tenkemåte og reaksjonsmønster. Hva er det som får unge mennesker til å ofre livet sitt som selvmordsbomber. På et oppdrag som ikke bare skal drepe dem selv, men også ta med flest mulige fiender i operasjonen. Hva er det som får naboer i Irak til å hate hverandre så intenst at man tar livet av hverandre. Hva er det som gjør hatet til lederne i Iran så sterkt at de vil fjerne Israel fra kartet.

Som over snittet interessert i det som skjer i Midt-Østen har jeg forsøkt å sette meg inn i det som skjer, slik at noen av årsakene kjenner jeg jo. Men når man sitter trygt og godt på en terrasse i Bærum og livet smiler til en, så blir det så vanskelig å sette seg inn i tankemønster og kultur. Det blir så vanskelig å forstå hatet. Og da blir verden plutselig ikke så liten lenger.

Det er så lett å sette merkelapper på ting vi ikke forstår. Det er så lett å dele verden inn i de gode og de slemme. Jeg kan se gjennom historien at vi fra den vestlige verden har hatt en lang nesten sammehengende rekke av invasjoner og forsøk på å styre utviklingen i Midt-Østen. Via det engelske imperiet til USAs intervensjoner og det meste har dreiet seg om verdier, ikke kulturelle verdier, men verdier i form av olje. At dette tilslutt blir så uutholdelig for noen, kan jeg faktisk forstå, selv om jeg ikke kan akseptere deres handlinger.

Forskjellen i utøvelse av religion bidrar også til at verden virker større enn den er. Selv om vi har tendenser til fundamentalise i vår kristne religion, så blir øye-for-øye, tann-for-tann- tankegangen i den muslimske verden uforståelig.

Kanskje det er bare jeg som har det slik, at alle dere andre bare synes verden er liten og håndterlig?