Fotball-ledere er ikke som andre ledere

Fotball-ledere er en egen rase. Enten er de høyt oppe eller så ligger de jamsides med gresset. Redde for medieeksponering er de i hvert fall ikke. Jeg snakker nå i første rekke om ledere i de øverste divisjoner. I det ene øyeblikk er de genierklærte og next to God, mens de etter 4 kamper med tap er på et djevelsk lavmål.

Min egen ledererfaring strekker seg tilbake til 80-tallet, med forskjellige organisasjoner både type og størrelse. Som de fleste andre har jeg opplevdt noen suksesser og ikke minst noen solide fiaskoer, en ganske normal karriere altså.

Hva som aldri har vært i tankene mine, er å henge ut samtlige medarbeidere dersom noe har gått galt. Det kan en fotballtrener gjøre og komme fra det nesten uten kritiske spørsmål. Jeg har aldri opplevd det, men om nå alle mine medarbeidere samtidig ikke skulle prestere det vi har blitt enig om, ville jeg stilt spørsmålstegn ved egen evne til å lede mannskapet. Jeg tror ikke jeg engang hadde stilt kabinettspørsmål, men bare stille og rolig takket for meg.

Næringslivet har trykket fotball-ledere til sitt bryst. Jeg vet ikke om det er fordi sjefen vil sole seg i glansen av noen kjente navn for siden å drive name-dropping eller fordi de tror de 50 000 for foredraget skal gi resultater. Det er jo litt kult å kunne si:”Jeg pleier å gjøre som min gode venn Tom Nordlie”-liksom.

Jeg har vært på noen av disse fotballseminarene. Det har handlet om ”god-fotan”, ”samhandling”, ”hårete mål” og jeg vet ikke hva. Noen har sett lyset på Ona fyr, andre har ikke sett en dritt.

Så kommer da disse overbetalte og underarbeidede gutta boys og skal fortelle oss hvordan vi skal drive bedriften vår. Hvordan vi skal få det beste ut av folkene våre. Og så blir jeg ikke begeistret. Hva faen er feil med meg?

Vel, det er en viss forskjell i å spille 2x45 min og kunne bytte folk foran hver kamp alt etter om de er skadet eller ikke holder mål. I vår bedrift må vi spille med de spillerene vi har. Vi kan ikke ha dobbelt opp på i alle funksjoner og vi kan ikke bytte og skifte på ansatte som vi vil. Det finnes et lovverk som regulerer sånt.

At vi kan få inspirasjon til å gjøre ting litt annerledes, det betviler jeg ikke, men at vi skal bli så forbannet mye bedre bare vi gjør som de beste fotball-lagene, sorry, det tror jeg ikke noe på. Like etter et slikt foredrag, så taper trenerens lag de neste 5-6 kampene og da begynner medarbeiderne å lure på om det var så lurt det han sa allikevel.

God ledelse handler om kommunikasjon, det handler om å sette tydelige mål sammen med medarbeidere, om å følge opp og om konsekvenser. Det handler om å gi medarbeidere tillit og skape en god kultur der man føler seg trygge. Det er klart at om noen hele tiden leverer for dårlig og/eller ikke gjør som avtalt, så må vi gjøre noe med det.

God ledelse handler ikke om å skjelle ut enkeltspillere eller hele laget over flere sider i globoidpressen eller i beste sendetid på TV. Slikt blir man ikke trygg eller bedre av. Når ”I” Rekdal kan trekke 20-30 journalister for å fortelle at han fortsatt har tillit til laget eller laget har tillit til ham, da blir det bare latterlig. Men fotball er god underholdning og dermed god business. Selv med dårlige ledere.

Like fornøyelig er stolleken. En trener må etter 4 tapte kamper på rad, byttes ut. Da vinner laget neste kamp og så er alt bra. Etterpå taper de 4 til, men da kan man ikke gjøre noe. Treneren som fikk sparken går til et annet lag og blir Gud der. Aller helst ville man nok kastet alle spillerne, men det blir så rotete og krever så mye jobb.

Om du nå trekker konklusjonen om at jeg ikke er så imponert over lederegenskapene i norsk fotball, så brenner tampen.