I fest-taler er George Bush svært opptatt av demokrati. Spesielt at man utvikler demokratiske prosesser i Midt-Østen. Det vil ikke minst styrke USA interesser. Men det er forskjell på fest-taler og praksis. Realpolitikk er ikke alltid sammenfallende med de gode intensjoner. I sin nye nasjonale sikkerhetsstrategi har de nedfelt at "tyrannene må vekk til fordel for frihet, demokrati og markedsøkonomi", men ikke uten unntak.
USA har et stadig økende behov for olje. Midt-Østen som huser verdens største reserver er et naturlig valg. Nå Irak er blitt et større problem enn ønsket og samtidig så ønsker USA å frigjøre seg noe fra Saudi-Arabia. Hvem er igjen da? Libya selvsagt. Libya har enorme oljereserver. Gadaffi er rehabilitert og er nå USAs allierte i kampen mot terrorisme. It takes one to know one.
At han ikke tilfredstiller kravene til frihet og demokrati oppveies av en vesentlig fordel. Gadaffi har olje. Mye olje. Da kan det fires på noen av de andre kravene. At han har tatt livet av en del amerikanere er også nå glemt og tilgitt.
Hvor seriøst vi kan ta Gaddafis comeback, som er i Lasarus-klassen, kan vi få noen signaler om på tirsdag. Da kommer Hugo Chaves på besøk. En mann som ikke står på topp-10-listen til George Bush. Hva han og Gadaffi kan få til om kjemien skulle stemme uroer nok litt i Washington.
4 kommentarer:
Vi har da også behov for olje... Av og til er det behagelig å tenke på at amerikanerne gjør den skitne jobben for oss. Dermed kan vi sitte på sidelinjen og moralisere. Moralsk indignasjon koster så jævlig lite, men tar seg godt ut i enkelte kretser.
Jeg er ikke alltid enig med Bush, men driter i både Chavez og Gadaffi, samt motivene deres. Machiavelli rules!
Det ble aldri helt det samme uten deg. På galleriet. I kulissene. Eller på scenen.
Åndelig påfyll i form av dine presentasjoner av andres poesi, er ikke der mer.
Jeg kjente ikke deg, men merket hvordan jeg likte ha deg der.
1. kommentar: "Av og til er det behagelig å tenke på at amerikanerne gjør den skitne jobben for oss. Dermed kan vi sitte på sidelinjen og moralisere. Moralsk indignasjon koster så jævlig lite, men tar seg godt ut i enkelte kretser."
Den jobben gjør i så fall USA kun for seg selv uten tanke på andre. Jeg reagerer på en dobbelmoral som går på å boikotte et demokratisk valgt Hamas, mens en terrorist som Gadaffi komme inn i varmen fordi han har en vare som USA trenger. Da skal man altså la være å reagere fordi moralsk indignasjon ikke koster oss noe? Merkelig form for argumentasjon.
Hoder, som du har skrevet om ham, har en nydelig video fra Israel. Du kan lese mer i denne websiden.
Legg inn en kommentar