Pressen og sakkyndige som rettsfeller

Lederen i Aftenposten tar i dag for seg Bjugnsaken og gjennomgangen av de sakkyndige norske legene i saken. Avisen tar et oppgjør med vår tro på og de sakkyndiges makt i rettsapparatet. Men hørte vi glasset single?

Jeg er enig i at vi skal stille kritiske spørsmål til sakkyndiges utsagn, men jeg synes det blir for enkelt å se bort fra samrøret mellom sakkyndige og media og den betydning som det kan ha for rettsaker. De som dømmer i rettsaker er mennesker og mennesker er ikke maskiner som ikke lar seg påvirke av omgivelsene.

Kan vi tenke oss at en sakkyndig som er i sterk tvil kan falle ned på feil side om pressen har lagt føringer med sine reportasjer. Når man forventer at det finnes en overgriper fordi pressen har fastslått det, klarer da alle å stå i mot presset? Selvsagt skal ikke slikt kunne skje, men vi vet at det er mulig.

I Bjugn var det et uvirkelig mediajag. Rådmannen i Bjugn, Tor Langvold beskriver i Magasinet, 22/3-2002 om hvordan det er å bli voldtatt av media. Bilder av Bjugn koblet med musikken til Twin Peaks, Helikoptre som dundret over husene for å få de beste bildene, journalister som vred og vrengte på hans uttalelser for å få frem den "rette vinklingen".

Journalistene selv er tydeligvis klar over farene, i deres eget blad: Journalisten kan vi lese dette 17. oktober 2002:

Derimot later det til at stadig flere sensasjonshungrige journalister og redaktører i disse halsløse tabloidtider opphever seg selv til å framstå som både aktor og - dommer, dersom vilkårene for å utfolde seg hemningsløst er til stede, og dersom ingen gidder eller tør å påpeke massehysteriet. (Jmfr. for eksempel Bjugn-saken).

De viser også til en sak som vi i disse dager har fått kjennskap til bl. a. gjennom Brennpunkt: Om pedofilisaken i Lakselv:

Et groteskt eksempel på hvordan mediene har gått i bresjen for å skape den reneste lynsjestemning har framkommet i den svært så mye omtalte pedofilisaken i Lakselv, Finnmark, den siste tiden.

Her har, foruten gribbene i VG og Dagbladet, lokalavisa Finnmark Dagblad, landsdelsavisen Nordlys og NRKs distriktskontorer i Troms og Finnmark, med helt ukritisk oppfølging av riks-NRK, sørga for å iverksette en beint fram makaber «hekseprosess» mot en mann som er siktet for å ha bedrevet utuktig omgang med unge gutter. Gjennom å piske opp hatstemninga har pressa vært pådriver for et oppheta og lynsjestemningsfyllt folkemøte i den lille Finnmarksbygda. Det fins omtrent ikke grenser for hva som tillates, bare pressa selv mener at den har «moralsk ryggdekning» og folkemeninga på si side: Finnmark Dagblad intervjua folk på kafé som uttalte at «sånne som han (den siktede) helst burde ha vært «gjella».

Dette bør også bekymre Aftenposten når man skal vurdere de årsaker som har bidratt til justismord i incestsaker og pedofilisaker.