torsdag, november 16, 2006

Om opsjoner og bonus og værhaner og sånn

Jens Stoltenberg ville jeg ikke gått i krigen med. Faren for å bli skutt i ryggen ville vært overhengende.

Han har fra dag 1 av børsnoteringen av Telenor visst at det fantes opsjonsordninger. Hans regjering har flere ganger, senest på generalforsamlingen i juni, akseptert nye opsjonsprogram.

Det er først når noen journalister slår inn åpne dører og skriver om det; at Stoltenberg og hans assistenter kommer på banen. Da skal det fordømmes. Da skal det ordnes opp. I tillegg har han frekkhetens nådegave til å kalle det handlekraft. Det gjorde han også da han først støttet Odfjeld som styreformann i Statoil og siden vendte ham ryggen da stormen kom. Da kalte han det også handlekraft. For meg er handlekraft noe helt annet enn å snu kappen etter vinden.

Panikk og marionettsprelling er en bedre beskrivelse. Så fort noen på partiets venstreside (les Gerd Liv Valla og Jan Bøhler) roper BØ!, så skvetter han til. Den mannen er en vandrende katastrofe i ledelse.

Jeg er heller ikke særlig begeistret for opsjoner som belønningssystem i bedrifter av Telenors struktur. I oppstartsbedrifter med lite penger, er det et meget godt virkemiddel. Jeg kan godt ha meninger om nivået på avlønning og prestasjonslønn. Men det er ikke det dette handler om.

Staten v/statsminister Jens Stoltenberg besluttet seg i 2001 for å børsnotere Telenor i 2001. Da besluttet man seg også for å spille på den markedsøkonomiske banen. Der er det markedsøkonomiske spilleregler som gjelder. Like det eller ikke, men man gikk inn i det med åpne øyne.

En leders lønnsbetingelser er da et spørsmål om tilbud og etterspørsel. Baksaas forhandlet frem en lønnspakke og et opsjonsprogram med Stoltenbergs velsignelse. Dette har vært helt åpent. Det er bare å lese årsberetningen til Telenor. Du finner det i note 30 og 31.

Da Baksaas tok over som leder, var verdien av Telenor 50 milliarder. I dag er den 170 milliarder. Verdistigningen er på 120 milliarder. Ikke småpenger akkurat. Av dette er Statens andel 54%. Statens andel i Telenor er 65 milliarder mer verdt i dag enn da Baksaas overtok. Bare for å sette dette litt i perspektiv. I tillegg har Staten nydt godt av store utbytter. Det var vel dette som var motivet for børsnotering, var det ikke? Å få frem verdiene man satt på.

Enten får de rødgrønne manne seg opp og ta beslutningen om å fjerne de statseide bedriftene fra børs og gjøre de om til rene statseide bedrifter, drevet etter planøkonomiske modeller, eller så får de spille etter de reglene som gjelder på den banen de spiller. Det første tør de ikke, fordi AP har drevet statsbedrifter før med særdeles dårlig resultat. Det skremmer nok.

Men å snu kappen etter vinden, det klarer han. Det lurer ingen av oss. Det er bare ynkelig.

14 kommentarer:

Børge Svanstrøm Amundsen sa...

Bra skrevet!

Anonym sa...

Kudos

Tormod sa...

Har ikke noe å tilføye annet enn at dette er en knakende god blogpost.

PonderN sa...

Alle kan vel være enig i at Jens Stoltenberg handler lite troverdig i disse sakene om "aktiv næringspolitikk", men på andre områder mener jeg du bommer.

Du skriver at "[e]nten får de rødgrønne manne seg opp og ta beslutningen om å fjerne de statseide bedriftene fra børs og gjøre de om til rene statseide bedrifter, drevet etter planøkonomiske modeller, eller så får de spille etter de reglene som gjelder på den banen de spiller."

Jeg kan ikke skjønne hvorfor det er et "must" at staten som hovedeier i et børsnotert selskap må sitte på gjerdet i alle slike debatter. Staten som eier kan vel velge å slå ned på en slik ukultur som slike oppsjonsordninger ser ut til å være. Det er ikke umulig å si fra hva man vil som eier og drive en langsiktig politikk i de statseide selskapene. Selv på et marked.

"missen" maser.. ble kanskje litt raskt.. men men

Vox populi sa...

Pondern: Jeg bommer ofte jeg, men mener at jeg ikke gjør det i denne saken.

Det jeg mener med sitatet du bringer, er at staten representert ved et urepresentativt knippe med regjeringsmedlemmer, partipolitikere etc. ikke utøver eierskapet på den måten som man forventer i et kapitalistisk marked.

Selvsagt skal eieren si fra hva man vil som eier. Selvsagt skal man være med i debatten i bedriftene man eier. Men da skal man gjøre det i de fora som gjelder. Det er ikke tråd med god eierstyring å å ikke bruke de formelle fora som finnes, generalforsamling, bedriftsforsamling og styret.

Det er ikke i Tabloid, Holmgang eller lignende areaner det skal foregå.

Er man svært uenig i måte bedriften ledes på har man også generalforsamlingen. Er man særdeles uenig finnes det mulighet for å kalle inn til ekstraordinær generalforsamling for å fjerne styret.

Nå løper man fra den ene mikrofonen og journalistblokka til den andre og man taler heller ikke med en stemme.

Er man uenige i opsjonsordninger, kan man si fra om det på generalforsamlingen og fremme forslag om forbud mot det. I tillegg kan man gjennom sin eiermakt sørge for å få styremedlemmer som deler deres standpunkt. Det jeg kritiserer er at man har "vært med på ferden, men nå protesterer for all verden". Sånn oppfører ikke en majoritetseier seg.

Et annet poeng er at det kapitalistiske systemet man utnytter ved å børsnotere bedrifter, tilsier at man lar "markedet" bestemme. Det innebærer at tilbud og etterspørsel er grunnlaget for bedriftens utvikling. Dette skal nå staten tydeligvis regulere gjennom lovgivning.

Dersom eierskapsmeldingen pålegger ytterligere begrensninger i hvordan bedrifter med staten som majoritetseier skal fungere (og det kommer det signaler om) så mener jeg det er mer fair å ta bedriften av børs og ikke late som man vil ha markedsøkonomiske prinsippet. Profittmaksimering er grunnbjelken i det kapitalistiske systemet.Er man uenig om det, så er ikke børsen stedet man skal være.

Det er bakgrunnen for det du siterer meg på.

PonderN sa...

I ditt resonnoment tar du ikke med i betraktning at staten eller politikerne som styrer ikke er en enhetlig gruppe med like meninger. Hvis ikke politikernes meninger hadde blitt diskutert i mediene hadde heller ikke vi hatt muligheten til å diskutere og være med på å påvirke avgjørelsene i ulike fora. Det er ikke selve styringen som blir gjort gjennom media, selv om sterke føringer burde bli lagt. Jeg bruker ordet burde fordi det ser ikke ut til at topplederne ser ut til å bry seg om hva majoritetseiern mener om slike saker. Så jeg mener vi bør skille mellom den offentlige debatten, som jo kommer ved kontroversielle beslutninger, og den faktiske styringen av selskapene. Jeg ser selvfølgelig her problemet som børsdirektør Bente A. Landsnes tar opp i dagens aftenposten og som du synes å støtte. Men konklusjonen vår blir, hvis vi følger dere, å stoppe den offentlige debatten for å ikke skape reaksjoner på børsen.

Jeg ser også poenget med at en politikerstyrt styring av statlig deleide selskaper ville kunne føre til usikkerhet rundt den langsiktige styring i og med at vi har den leie konstituerte vanen med å ha valg annenhvert år. En sterk styring denne perioden vil neste periode muligens innebære frie tøyler igjen. Slikt vil nok ikke gavne et børsnotert selskap. Men dette er heller ikke et argument du fører, så jeg skal slutte å spenne bein på meg selv.

Men jeg reagerer på din "alt-eller-ingenting"-holdning. Du virker å synes at har du først blitt med på leken så får du tåle steken. Er det virkelig slik at når et statlig selskap går på børs så er det umulig å drive langsiktig styring med andre mål enn kun profittmaksimering? Du har jo et poeng i at man, hvis man er uenig i profittmaksimering kan ta selskapet av børs, men jeg ser ikke at du gir meg noen gode argumenter for hvorfor jeg må godta enten eller i denne sammenhengen.

PonderN sa...

gikk litt fort i svingene her, konstitusjonalisert er vel det rette ordet, ikke konstituert.

Vox populi sa...

Pondern: "Hvis ikke politikernes meninger hadde blitt diskutert i mediene hadde heller ikke vi hatt muligheten til å diskutere og være med på å påvirke avgjørelsene i ulike fora."

Dette er dessverre en illusjon. "Vi" har ikke andre muligheter til å påvirke enn gjennom stemmeseddelen. Det er noen få mennesker som gjennom sin innflytelse har mulighet til å påvirke.

Vi andre kan skrive bloggposter, sinte leserinnlegg, sende SMS til Tabloid og Holmgang. Men det har ingen større betydning. Let`s face reality. Det er jo først når Gerd Liv eller Jan Bøhler reagerer at statsministeren finner ut at nå må jeg mene det motsatte av det jeg gjorde sist.

Det er en skjebnens ironi at man i Statoil også har innført omstridte lederbelønningssystemer i kraft av all bråket rundt styreformannsvalget.

Men er så uklar nok som den er. Den ene dagen støtter de opsjonsordninger gjennom å godkjenne dem på generalforsamlingen og den neste dagen så skal de fjernes. Kristin Halvorsen sier den ene dagen at bonuser skal avvikles, ikke bare opsjoner. Jens Stoltenberg sier i dag at det er feil. Bonuser skal man tillate.

Hvordan skal et styre og en administrasjon tolke disse signalene. Blir det å oppfatte som trass om man gjennomfører noe som ikke det har blitt protestert på tidligere.

En statlig eier må snakke med en stemme. Man kan ikke ha SVs støtte til planøkonomi, SP som er mer opptatt av at det befinner seg en statlig børsnotert bedrift i distriktene og APs flørt med markedsøkonomien i en salig saus av utspill. (Jo da, jeg ser forenklingen)

Ser man på Telenors tilfelle ved salg av Satelite Services; skal man da lytte til enkeltutspill fra f. eks. politikere som Brekk i SP (og flere) som hadde misforstått det hele. Han trodde hele romfartsprogrammet vårt ville bli rasert. Hadde han hatt litt mer kunnskap så hadde han visst at det lå i en helt annen del av Telenor. Som ikke skulle selges.

Jeg er glad for at du bringer inn at politikerstyring bidrar til kortsiktighet i kraft av endringer ved et nytt regime. Den var så opplagt at jeg hadde ikke tenkt å ta den med. Men det er et godt argument for kortsiktigheten i politikerstyringen.

En bedrift som er børsnotert og drives etter markedsøkonomiske prinsipper har profittmaksimering som fremste mål. Det hindrer ikke at man tar andre hensyn eller har andre målsetninger.

Det gjør selvsagt også Telenor. Det er jo bare å lese årsberetningen. Det står faktisk en del om samfunnsansvar der. Man lever jo ikke i et vakum, men har ansatte og samfunnet rundt seg som man skal virke i. Men hovedmålsetningen vil være å tjene mest mulig penger til eierne.

Det er et annet faremoment som ligger i at utenlandske investors feiltolker myndighetenes styringsiver. Da blir det vanskelig å reise kapital ved nyetableringer og kapitalutvidelser.

Grunnen til å jeg spissformulerer mitt "enten eller" er at jeg så drittlei politikere som gjerne vil høste profitten, men samtidig vil detaljstyre bedriften til å ta andre hensyn enn det å tjene penger. Det beste eksemplet er Unionsaken som jeg har behandlet i flere bloggposter.

Der var i en periode kolonnekjøring av politikere som skulle avbildes med fagforeningsledere og gud vet hvem og fremsi sine velpolerte taler til forsvar for at bedriften måtte ta et samfunnsansvar. Til og med Børge Brende måtte være med i hylekoret.

Hva skjedde med Union? Hvilken katastrofe ble det? Ingen! Med ytterst få unnntak fikk alle jobb. Noen fikk til og med et spark bak til å utvikle nye bedrifter.

Det samme skjedde i Årdal. Der var avstanden litt for lang til at Carl Ivar og Børge orket å sette seg i limoen, men andre kom og mente mye. Til og med en dørfabrikk fikk man slengt etter seg. Nå er problemet i Årdal at man ikke klarer å ansette nok folk til ledige stilliger.

Kongsberg er et litt eldre, men like godt eksempel.

Det er faktisk samfunnsansvar å sørge for å avvikle deler av bedriften som ikke har livets rett. Det er smertefullt for de det gjelder, men historien har vist oss at i skyggen av slike bedriftsnedleggelser vokser det opp levedyktige bedrifter.

Det kan ikke være slik at politikere kan benytte de astronomiske utbyttene de mottar fra disse bedriftene og samtidig kneble mulighetene for bedriftene til å generere overskuddene som gjør de store utbyttene mulig.

Det er ikke mulig å være litt "gravid" i denne sammenhengen.

Jeg ser derfor frem til eierskapsmeldingen med en skrekkblandet forventning.

Jeg ser også at jeg må slutte med så lange kommentarer. Det blir jo rene bloggpostene av det, men temaet engasjerer, som du sikkert har skjønt.

PonderN sa...

Jeg må innrømme, som du kanskje allerede har skjønt, at jeg har et temmelig ambivalent forhold til dette, men jeg har likevel en dyptliggende følelse av at det er visse ting som ikke stemmer og nødvendigvis er så enkle som de blir framstilt fra begge sider.

Du har selvfølgelig rett i at staten ikke alltid skal holde selskaper kunstig i live. Men det er en forskjell mellom det å outsorce selskaper eller deler av selskaper kun fordi selskapet ikke maksimerer profitten sin ved det. Det er andre forhold som kan være like viktige, eller for et statlig eid selskap. Hvis det kun var for profitten kunne vi egentlig gitt faen i å ha statlige selskaper.

Jeg mener også at du undervurderer folkets røst i politikernes avgjørelser. Den offentlige debatten har veldig mye å si for hva politikerne velger å gjøre i forskjellige saker. Du har selvfølgelig helt rett i at vi to som enkeltpersoner ikke kan gjøre mye for å endre Stoltenbergs vilje, men vi, som en del av en gruppe, har absolutt denne muligheten.

Du skriver også at "[d]et kan ikke være slik at politikere kan benytte de astronomiske utbyttene de mottar fra disse bedriftene og samtidig kneble mulighetene for bedriftene til å generere overskuddene som gjør de store utbyttene mulig." Dette er da ingen motsetning. Ved å "kneble" mulighetene for bedriftene til å generere så mye utbytte som mulig sier de også at det er ikke de veldige inntektene til staten som har høyeste prioritet, men andre forhold. De benytter seg kun av det overskuddet de får, man må selvfølgelig erkjenne at dette overskuddet kan minke hvis man prioriteterer annerledes. Men dette er ingen umulighet selv på markedsliberalismens arena.

Vox populi sa...

Pondern: Det er viktig å skille mellom heleide statlige selskap og børsnoterte selskaper der staten er deleier eller majoritetseier. Det er mulig jeg tar feil, men jeg aner en sammenblanding her.

Hvorfor skal man ikke kunne outsource driften av deler av selskapet som andre kan gjøre bedre? Det blir ikke nødvendigvis færre ansatte av det, men det blir kanskje bedre drift. Jeg går ut fra at kantinedrift ikke er kjernevirksomhet i Statoil. Hvorfor ikke la noen som er bedre på det området gjøre det. Det å bruke 50 kantineansatte i debatten, som enkelte har gjort, er en fullstendig avsporing.

Hvis det er andre forhold for et statlig selskap som er like viktig som å generere overskudd, da har det ingen ting på børs å gjøre. Da skal det være drevet av staten etter helt andre retningslinjer. Som f. eks. Norsk Jernverk ble det, eller Kongsberg Våpenfabrikk. De ble drevet etter andre kriterier og ble etterhvert kvernsteiner rundt halsen på den statlige økonomien.

Jeg burde selvsagt ikke undervurdere folkets røst i og med at jeg har tatt vox populi som bloggnavn. Jeg er bare kynisk nok til å erkjenne at virkningen er øuhyre mangelfull om den finnes. Og det er jeg egentlig litt glad for.

Man kan ikke etablere ordninger for styring av statsbedrifter basert på den til enhver tid gjeldende opinion. Da kan vi jo la Oddvar Stenstrøms dirrende pekefinger avgjøre det med følgende spørsmål: "Synes du det er riktig at ledere i statseide bedrifter skal tjene mer enn statsministeren", enkelt og greitt. "Den offentlige mening er en meget troløs venn", skrev Bjørnstjerne Bjørnson i skuespillet, Redaktøren.

I det siste avsnittet ditt om utbytter, så forutsetter jeg at du ikke mener at dette skal gjelde for børsnoterte bedrifter? I så fall vil ikke noen andre investere i dem og da har den ikke noe på børs å gjøre. Dersom du som eier sier at "jeg aksepterer at vi tjener vesentlig mindre penger, bare vi sørger for at fabrikken på Batnfjordsøra blir holdt i live.", da fungerer du ikke i markedsøkonomien lenger og har en helt annen debatt.

Jeg vil gjerne se en god argumentasjon for at det er mulig i et markedsliberalistisk tankesett. Det er jeg ikke i stand til å se.

Jeg vil avslutningsvis sitere fra årstalen til sentralbanksjef Svein Gjedrem:

"Statens eie i norsk næringsliv er fortsatt omfattende, men forvaltningen av eierskapet er lagt om etter erfaringer fra Kongsberg, og fra Mo i Rana, Sulitjelma og Syd-Varanger. Eierstyringen skjer gjennom vedtak i generalforsamling og etter innstillinger fra valgkomité, og styre og ledelse kan drive selskapene med mål om å øke verdiene. De statlige selskapene er underlagt akkurat samme markedsdisiplin som andre, med krav til avkastning og kontinuerlig omstilling og utvikling. Det er da også bare slik selskap kan unngå å stagnere."

Godt sagt.

Einar sa...

Ypperlig innlegg, både i substans og form. Og ingressen er utsøkt perfekt:

"Jens Stoltenberg ville jeg ikke gått i krigen med. Faren for å bli skutt i ryggen ville vært overhengende."

Tor Andre sa...

En viktig grunn til ekstreme avlønninger og opsjoner er et styrkeforhold mellom eiere (styret) og ledelsen som er forrykket. Å diskutere på denne måten i media og ikke bruke de virkemidlene man har, svekker styret og staten som eier ytterligere.

Grunnen til at Baksaas gikk høyt ut i media denne uken, var at han visste dette. Mediautspillene kan kanskje gjøre at opsjoner ikke blir brukt i avlønningen, men så lenge staten ønsker å leke eier på den måten de rødgrønne legger opp til, vil lønningen fortsette å vokse.

Kun en klar eierskapspolitikk gjennom de ordinære organene, vil kunne snu utviklingen. Det er så utrolig frustrerende å se politikere si at opsjonene må ned, mens de driver en utspillsstrategi som svekker styret, staten som eier og muligheten til å styre lønnsutviklingen. Jeg tror stemmer og populisme er langt viktigere enn å oppnå de resultatene de sier de vil oppnå-

Anonym sa...

Glimrende oppsummert om hva opsjonsdabetten egentlig dreier seg om.

Styret fastsetter bonus/opsjoner, men dersom et styre ikke retter seg etter eierne (dersom de hadde uttalt seg om dette i forkant) er det grunn til å sette spørsmålstegn ved styret (som skal styre til beste for selskapets eiere).

Å bebreide de som faktisk får ordningene, blir helt bak mål. Hvem sier nei til noen millioner ekstra så lenge selskapet har råd til det?

Eva sa...

Pondern, det er selvsagt viktig å ta debatten i media slik at vi velgere vet hvilke politikere som mener hva. Men slike debatter skal tas på et generelt grunnlag. Når man diskuterer f.eks attføring sitter ikke alle på TV og vurderer søknaden til fr. Hansen i 3.etg..