Winners and loosers - valg 2007

Valget er kommet på en armlengdes avstand. Kommentarer flyter inn fra alle retninger. De politiske journalister og kommentatorer skal forsøke å forsvare hvorfor de bommet så pass som de gjorde. Taperne skal finne noe eller noen å skylde på og seierherrene skal sole seg litt i seiersglansen. Vox populi gjør sine forsøk på en liten, kjapp analyse:

Høyre oppfatter seg som en av seierherrene. Det er kanskje riktig sett i lys av 2003 og de siste måneders meningsmålinger. Det føles litt dårlig gjort å helle malurt i Høyrebegeret, men vi må ikke glemme at 2003-valget var et katastrofevalg for Høyre. En oppslutning i år på 19,2% er det nest dårligste resultatet siden 1959 (bortsett fra ett dårlig valg i 1971 med 17,9%). Bryter vi ned tallene, så viser Oslo kun 0,6% fremgang. Bergen går tilbake 1,1%, Trondheim tilbake 5,3%, mens Stavanger er lyspunktet med + 7,8%.

Høyre kan også sende en meget vennlig tanke til Diffens sykeseng. Hadde ikke skattesaken hans kommet opp, hadde de vandret i skyggene av Jens og Siv resten av valgkampen. Og resultatet kunne blitt et annet. I tillegg får de dillemmaet med å løse den isoleringen av FrP som sentrumskameratene Høybråten og Sponheim forsøker seg på. Det blir spennende dager både i Oslo og Bergen. 2 år er en meget lang periode i politikken og jeg er ikke overbevist om at Høyres statsministerkandidat i 2009 heter Erna Solberg.

Martin Kolbergs ønske om å gjøre valget til en folkeavtemming over det rødgrønne regjereriet, ble ikke særlig vellykket og han angrer nok dypt i dag. Et stortingsvalg med samme resultat hadde kastet Stoltenberg ut av regjeringskontorene. Men velgerne lot seg ikke lure. De tenkte lokalt og brød seg lite om Kolberg. I dag var Kolberg villig til å hjelpe SV med det han kalte konsesjoner. Det høres dyrt ut. Et overfylt oljefond som støttekontakt for å øke SVs oppslutning kan bli kostbart for landet. Selv om AP ble største parti, så ble heller ikke dette noe kjempevalg. Noen som husker 36,9? Han får glede seg over Årdal med 77,5%. Eller Trondheim.

At museumsbestyrerne i SV nå jakter på syndebukker er ikke rart. Ballo og Reikvam er allerede i gang med utskiftningen av statsråder. Men ingen peker på Kristin. Jeg kjenner en del som stemte SV i 2003 pga barnehageløftet. Og som fortsatt står i kø. De synes Kristin er lite troverdig. Kristin har gjort en formidalbel jobb med å dempe kritikerne, hva har det gjort med sjela til SV?

Når så AP har beveget seg et godt stykke til venstre, har mange av de frafalne AP-velgerne som hadde nødhavn hos SV funnet tilbake. Makt betyr alt i politikken. SVs forvandling fra de misfornøydes parti til å bli ansvarlige i posisjon var nødt til å gi et dårlig resultat. Det kommer til å bli mye bråk om SVs sjel fremover. Hans Ebbing og Per Østvold har ikke kommet skikkelig i gang ennå. SV må bestemme seg for om de vil ha høy oppslutning eller makt. Jeg tror jeg vet svaret.

At ikke SP fikk smake misnøyens frukter, skyldes deres enorme pragmatisme. De har alltid vært så tilpasningsdyktige at de har fått både makt og innflytelse. Og har ikke så mye sjel igjen å miste. Når så Åslaug Haga har fått mange til å tro at det er SPs penger hun har strødd med velvillig hånd over landet, vel så gikk ikke det så aller verst. SPs hestehandleri er i særklasse, og bare til å nyte.

Sjelden har Sponheimen vært høyere og mørkere enn i går kveld. Han klarte i alle fall å irritere Kristin Halvorsen mer enn godt var. Venstre har gjort sitt beste valg siden splittelsen på Røros og selv om noen påstår at Lars holdt seg i bakgrunnen i valgkampen, så gjorde han en god jobb i partilederdebatten. I tillegg jobber tiden for mange av Venstres standpunkter, noe de etterhvert får kreditt for. De blir en joker i Oslo og Bergen og kommer til å selge seg ekstremt dyrt.

Siv Jensen ledet FrP til deres beste kommunevalg ever. Jeg tror ikke det er så mange som savner Carl Ivar. Det er ikke snakk om å fylle skoa hans. Siv klarer seg utmerket godt i sine egne. 2 års ytterligere modning vil slipe bort noen "ideologiske" hjørner og gjøre partiet stuerent nok til at det åpner seg for et borgerlig flertall. På tross av at Kåre Willoch nok aldri aksepterer at FrP er borgerlig. De rødgrønne lever et farlig liv. I de kommunene der FrP har hatt ordførere, har de stort sett gjort et brakvalg. Det tyder på at makt ikke bare korrumperer, men også pragmatiserer. Det er nok Martin Kolbergs verste scenario.

Krf tror jeg ikke jeg gidder å kommentere noe særlig. Sekteriske politikere er ikke min sterke side. Og når FrP blir regnet som mer "kristelig" på det mørkeste vestland, så finnes det egentlig ikke håp. Den smule lederjakt som ble innledet i valgkampen kommer til å fortsette. 6,4 % er det samme resultatet som i 2003 og det dårligste siden 1937. Bye-bye Høybråten?

Men valget ble først og fremst et lokalvalg. Det var de fornuftige valgene i hver enkelt kommune. Som bidro til at Høyre og AP stilte fellesliste i Bø i Vesterålen og fikk 43,1% av stemmene. En drøm for Frances Sejerstedt og et mareritt for Martin Kolberg. Folk i mindre kommuner stemmer ikke på parti, men på mennesker. Det spiller liten rolle hvilket parti han eller hun representerer. Derfor er Knut Henning Thygesen fra RV blitt ordfører i Risør gjennom direktevalg. Og i min fødeby, fikk "taperne" inn sin representant.

Det beste med at valget er over: You tube og bloggosfæren blir en politikerfri sone. -:)
(Med noen få hederelige unntak)

En klok mann( eller kvinne) sa en gang at man skulle være forsiktig med politiske vitser. Det farlige med politiske vitser er at noen av dem blir valgt. Det har sikkert skjedd denne gangen også. Vi kjenner vel alle en eller fler?