søndag, januar 11, 2009

Frp og Israel

Mange tror at Siv Jensen og Frp taper på sin uforbeholdne støtte til Israel. Når Dagfinn Høybråten holder seg i bakgrunnen, tar Siv over føringen og fremstår som Israels viktigste støttespiller i det politiske Norge.

Professor Frank Aarebrot ved UIB, tror Israel-støtten gir velgertap. Politisk redaktør Lars Hansen i Romerikes Blad, kaller det for en taktisk blunder av Frp-formannen. Arne Strand i Dagsavisen tror at Frp på fisketur etter Krfs velgere, møter svart hav.

Jeg tror de tar feil.

Det finnes ingen partier som er så flinke til å finne vinnersaker som Frp. Selv om det for de fleste er vanskelig å forstå at Frp drar velgere på at Siv Jensen holder appell foran støttemarkeringen for Israel.

Frps velgere er generelt ikke spesielt kristne av seg. Og jeg tror ikke de bryr seg så veldig heller. Derfor har de ikke noe stort problem med å støtte Israels kamp mot Hamas. Hamas er jo muslimer og muslimer står ikke spesielt høyt i kurs blant Frp-tilhengere.

Og sympatien de har fra "kristenfundamentalistene" på Sør- og Vestlandet, så er nok de fleste i folden allerede. Noen kan nok ha kommet til pga den uforbeholdne støtten Israel fikk på torsdag. De merket seg nok Dagfinn Høybråtens vegring.

Men kommentatorene glemmer å beregne effekten av opptøyene i Oslo torsdag/lørdag. Det har ikke Frp glemt. Jeg tror det var kalkulert med da formann Siv entret mikrofonen på torsdag. De visste at bare tilstedeværelsen ville virke som en rød klut. Israelske flagg kombinert med Siv på talerstolen ble for hard kost for motdemontstrantene. Og opprøret som fulgte fikk nok Frp-ledelsen til å juble. Jo da, politikk er akkurat så kynisk.

Det som skulle bli venstresidens vinnersak, ble i stedet spilt over på Frps banehalvdel. Noe som gjorde enkelte forbanna. Forståelig nok.

Igjen fikk partiet offerrollen, gitt dem på et fat av de nyttige idiotene som gikk amok. Er noen i tvil, så er det bare å lese kommentatorspaltene i avisene og bloggene.

Hadde det vært gjennomført en meningsmåling torsdag kveld, hadde vi nok sett et byks for Frp godt over feilmarginen.

Hva gjør så Frps støtte til Israel i forholdet til deres hypotetiske regjeringspartner Høyre?

I 2006 sa Erna Solberg:

- Israel ha rett til å forsvare seg, men de driver nå en helt uforsvarlig og uproporsjonal krigføring mot Hizbollah i Libanon, sier Solberg.
Og hennes kommentar til at Frp ikke bare støttet Israel, men også ville ha et militærfaglig samarbeide med dem sa hun:

- Det vil være feil å ha en utenrikspolitikk som preges av yterpunkter, og ikke av det store flertallet. Det tror jeg også Fremskrittspartiet skjønner. Et land må styres utenrikspolitisk av et balansert synspunkt som representerer flertallet blant det norske folk, sier hun til NRK.


Konklusjonen var at det ikke var mulig å innlede et regjeringssamarbeide med Frp før partiet endret sin Israelpolitikk.

I år er tonen en annen:
Men selv om Høyre og Frp er dypt splittet på et av de mest sentrale utenrikspolitiske områdene, frykter ikke Erna Solberg at dette vil være til hinder for en eventuell Høyre/Frp-regjering etter valget til høsten.

Via sin politiske rådgiver Odd Sevje sier hun: «Vi har følgende svar: Dette er en hypotetisk problemstilling. Vi er sikker på at vi finner samarbeidsløsninger som går langs hovedlinjene av der norsk utenrikspolitikk alltid har gått».

Men så er det jo stortingsvalg i år, det var det ikke i 2006.

Så det er nok helt andre saker enn forholdet til Israel som vil få partiet til å tape velgere.

Oppdatert, tirsdag 13.01. kl. 2035:
Det ser ut til at jeg har kommet i skade for å oppfatte at det i 2006 var Erna Solbergs konklusjon at man ikke kunne innlede et regjeringssamarbeide med Frp på bakgrunn av deres Israel-politikk. Konklusjonen var ikke Erna Solbergs, men NRKs. Se forøvrig Ernas kommentar i kommentarfeltet til denne posten.

12 kommentarer:

Arnfinn Pettersen sa...

Jeg er også meget skeptisk til Aarebrots analyse. Han overser HVOR viktig Israel-politikken er for et visst segment av kristennorge.

Med sin tale har Siv Jensen knyttet dem langt sterkere enn før til partiet for lang tid fremover. For disse menneskene er Israel-politikken det eneste som avgjør hva de stemmer.

Så selv uten opptøyene tror jeg Siv Jensen handlet strategisk klokt. (Uten at jeg dermed har sagt at hun ikke handlet i tråd med sin ærlige mening.)

Opptøyene var utvilsomt en seier for Siv Jensen, men jeg er usikker på om det var noe hun hadde kalkulert med. Og jeg synes uansett det blir problematisk å tillegge henne slike motiver. Hun holdt en appell på en lovlig demonstrasjon. Tullingene bak sperringene var frie til å oppføre seg som folk.

IvarE sa...

Til dels uenig med deg. Den delen av kristenfolket som har sympati for Frp er nok i folden allerede. Enig så langt. Men du begår akkurat samme generaliserende harselering og feilslutning som mange journalister når du hevder at SJ regnet med og spilte på opptøyene. Hun ser nok heller bare på det som en bonus :)

Frp-folk bryr seg i det store og hele antagelig akkurat like mye som alle andre xyz-partister rundt om, men det SJ ser er at det er mange ibland "the silent majority" som er møkklei av den ensidige fokuseringen på palestinerne og som innser at hva man enn synes om Israel og deres handlinger så har de faktisk ikke hatt noe reelt alternativ. Så hun vinner absolutt stemmer på dette.

are salomonsen sa...

hadde vært artig og sett vox sin generalisering av venstrepartiene, tror de hadde blitt behandlet med mer respekt enn frp, han er jo tross alt liberal. høyre er en tapt sak. det finnes ikke et borgerlig alternativ i norge. norge er en knallrød stat, derfor holder norge med palestina.
heger er veldig representativ for den norske befolkning:
http://www.bt.no/innenriks/article689934.ece.

Fredrik Mellem sa...

Pga opptøyene tror jeg nok dessverre du får delvis rett i denne analysen. Likevel tror at nettoen blir relativt liten.

Det jeg derimot tror at denne historien bidrar til er å sementere befolkningen i FrP-velgere og ikke-Frp-velgere.

Bortsett fra på sør-vestlandet, vil nok denne saken bidra til at en del urbane velgere med FrP som 2. alternativ kan bli skjøvet lengre unna. Saken bidrar jo til å ytterligere vulgarisere FrPs image.

Yosh sa...

SÅnn jeg ser det kan hverken Israel-supporterne eller de kristne i Norge sies å være homogene grupper. De pro-israelske kan svært grovt deles inn i de som støtter på:
a) religiøst grunnlag (gamle testamentet etc.)
b) "liberalt" grunnlag (eneste demokrati i midtøsten) (og kanskje litt skeptiske til islam)

De kristne kan vel også grovt deles i to:
a) de lavkirkelige (frikirkelige, mer fundamentale)
b) de mer "utdannede", som er mer nyanserte i israel-spørsmålet

FrP prøver å appelere til begge gruppene som støtter Israel, men argumenterer bare på en liberal måte. Med pga standpunktet vil de også få støtte fra de lavkirkelige/frikirke miljøene, som man gjerne finner på Vestlandet og Sørlandet (undertegnede bor i bibelbeltet/dixie/sørstatene og kan bekrefte at det stemmer).

På tross av forsøk fra KrF (de har en sterk egeninteresse) på å glatte over vil nok også konflikten polarisere de kristne miljøene og drive de lavkirkelige enda nærmere FrP. Så spørs det da, om det er så mye bedre når de evangeliske kristne argumenterer for et stor israel som på Davids tid på bakgrunn av deres tolkning av det gamle testamentet, enn når islamistene vil ha midtøsten uten ikke-islamske stater på bakgrunn av deres tolkning av koranen.

Kristian sa...

Jeg tror du kan ha rett. Det er definitivt stemmer å hente ved å være en motpol til det folk oppfatter som venstreeliten (Palestinasympatisørene, kultureliten og din favoritt: Anders Heger).

Les gjerne mitt innlegg om Israel/Palesitna-konflikten og norsk politikk: http://kristiansnotisblogg.blogspot.com/2009/01/krigen-og-kulturkrigen.html

Johannes Fjose Berg sa...

Du har helt rett. Selv om det ikke nødvendigvis er så mange som hopper over akkurat nå, så er det noen. Og det er slik FrP har bygget opp en fast tilhengerskare.

Jeg tror FrP er det partiet som oftest opplever setningen "Nei, nå er det nok - jeg hopper over til dette partiet for godt".

Jeg tror ikke det har vært en tabbe av FrP å etablere seg som det mest Israel-vennlige partiet. FrP er det partiet som har den minste prosentvise andelen av "faste" velgere. Dette gjør partiet ustabilt. Å bygge opp faste velgergrupper er helt alfa og omega for partiet.

Jeg tror faktisk de mister en del stemmer også, men de som ender opp er varige. Dermed går de seirende ut av det hele.

Anonym sa...

Er ikke så sikker på om man trenger sette det i Israel-palestina aksen eller muslim mhp på eventuell frp sympati i denne saken. De fleste mennesker liker ganske enkelt ikke bøller og pøbler, og man noterer seg hvem som tolererer dette alt for godt, hvem som er klart i mot, og hvem bøllene har som fiende.
Trenger ikke være mer komplisert enn det for veldig mange.

Kapitalismus sa...

Jeg tror også du har rett Vox.

Delvis fordi Siv Jensen og FRP er TYDELIGE i sitt budskap. Det kan godt være at et flertall av egne velgere i FRP er uenig med partiet på dette området, men de aller færreste forlater FRP av den grunn (disse velgerne er nok i veldig liten grad opptatt av utenrikspolitikk).

Derimot er tilhengerne av Israel, velgere som har denne saken høyt, istor grad villig til å stemme FRP siden de taler Israels sak.

Men det at Siv Jensen er så tydelig i et land hvor politikere messer om "på det ene og den andre siden" er noe veldig mange setter pris på. Dvs hun får 70 % mot seg, men så får hun 30 % med seg, og i et flerpartisystem så er det ikke verst!

At pøbler og klovner som driver vold i Oslos gater forsterker effekten er det heller ingen som helst tvil om.

Erna sa...

Det blir av NRK trukket en konklusjon om at vi ikke kunne samarbeide med Frp, det sa jeg aldri – det jeg sa har du sitert, ikke noe mer og ikke noe mindre.

Det jeg kommenterer er et oppslag hvor Siv Jensen ikke mente Israel var en okkupasjonsmakt slik FN har stadfestet og som er Norges standpunkt (vi snakker om områdene Israel har okkupert områder utenfor sine opprinnelige grenser etter 1967).

Regjeringspørsmålet uttalte jeg meg ikke om, en regjerings politkk uttalte jeg meg om.

Forskjellen i de to uttalelsene er at i den ene sier jeg at utenrikspolitikken ikke kan preges av ekstremer, og i den andre sier jeg at vi finner sikker løsninger langs hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk. Det er faktisk en forskjell på de to.

Konrad Vømmølbakken sa...

Hvorfor står det "SØNDAG, JANUAR 11, 2009" øverst på denne sida? Burde det ikke vært "Søndag 11. januar 2009"? Jeg avskyr skrivefeil!

Vox populi sa...

Konrad: Dette skrives ikke av meg, men genereres automatisk av blogger.com. Er usikker på om jeg får endret det til noe bedre. Sorry.