søndag, januar 04, 2009

Årets første drittsekk

Jeg skal gjøre noe jeg ikke har for vane. Tror jeg da. Jeg skal være usaklig. Og ta mannen i stedet for ballen. Jeg skal utnevne årets første drittsekk. Navnet er Anders Heger.

Dette krever selvsagt en forklaring. Det har dere krav på. Den er lang og som følger:

Anders Heger er en av våre rikssynsere som har tilgang til alle medier. I motsetning til oss bloggrikssynsere. I tillegg har han sin ukentlige spalte i Dagsavisen. Der han mot god betaling mener noe om alt og alle. Det gjør han med "de store hagers selvtillit" for å bruke ett av hans egne uttrykk.

Men fyren skriver godt. Det skal han ha. Jeg liker hans måte å skrive på. Det er meningene hans jeg har noe i mot.

Heger har altså bakgrunn fra et overmøblert hjem på beste vestkant. Med stor hage. Men for å gi sin overklassebakgrunn et skinn av proletariatet, kler han seg som om han har ranet en UFF-container, men til prisen av en Ferner Jacobsen-garderobe. På tross av, eller på grunn av sin bakgrunn fra AKP-ML, er Anders Heger i dag direktør. Forlagsdirektør i Cappelen Damm. Og synser og skribent.

I en kronikk i Dagsavisen i fjor begikk Heger et karakterdrap på eiendomsmeglerbransjen. Ikke et drap med kaldt blod, men med kaldt blekk. Sannsynligvis en MontBlanc fyllepenn. Forlagsdirektører har en hang til slike. Geir Mork i Gyldendal bruker en slik. Med grønt blekk. I kronikken sin, viser Heger at han er en ekte post68-er. Uten fordommer:

Eiendomsmeglereventyret i hovedstaden har ført til at en gruppe mennesker som ikke tilfører fellesskapet noe som helst har kunnet bygge opp enorme formuer kun ved å selge ting de ikke eier. Hadde dette vært et normalt marked, ville man aldri funnet seg i at det sto noen og grafset til seg titusenvis av kroner i den smale sprekken mellom kjøper og selger.

Men for de fleste av oss er det å omsette gulvet vi sover på noe sjeldent og stort, noe som involverer hele vår formue og vel så det, det er noe vi gjør ytterst få ganger i livet, og der vi ikke vurderer forskjellige aktører mot hverandre. Det er ikke handelsmannen, men varen vi er opptatt av. Derfor har den syke praksisen med at de får betalt, ikke etter innsats, men i prosent av det som omsettes, fått utvikle seg.

Prisene er ikke bare høye, de er absurde. Og i dette markedet, som produserer gjeldsslaver på løpende bånd, er det altså noen som frekt og høylytt skryter av sine bestrebelser på å gjøre livsnødvendigheter dyrere. En av grunnene til at hus og hjem har et prisnivå som om det dreide seg om luksusvarer, er selvfølgelig at de stakkars boligtrengende skal bekoste en hærskare av overbetalte mennesker som huserer i byens dyreste forretningslokaler, som skal markedsføre seg og sitt gjennom prangende boards og helsidesannonser: «Vi jobber hardt for å få høy pris på boligen din!» Egenannonsene er beregnet på selgere. Til kjøperne sier de egentlig: Vi garanterer at du betaler for mye.

Etter hvert som boligmarkedet har gått fra kokende til eksplosivt, har jeg begynt å finne små coffee-table-bøker i postkassen min, fulle av påtrengende fargebilder over nærmiljøets omsetningsobjekter. Firefargers boligporno for å trigge lånerenta og stimulere inflasjonen, der salgsobjektet er stæsjet opp og utmajet av innleide interiørarkitekter og boligsminkere, og den litterære stil pendler mellom det forblommede og det latterlige.

Det er min profesjon å vite litt om hva den slags publikasjoner koster. Det er meningsløst pengesløseri, men så er da også eiendomsmegleriet annerledes enn annen handel. Det er tomhet og flitterstas, en skadelig geskjeft som handler om å berike mellommannen, på både kundens og selgerens bekostning. Om min datter ble glamourmodell, ville jeg blitt betenkt. Om hun ble eiendomsmegler ville jeg skammet meg.

Det er ingenting å se fram til, et økonomisk krakk. Jeg vet det. Men noe i det får meg til å smile forventningsfullt. Jeg gleder meg til den dagen den første eiendomsmegleren på Løkka må stenge og skaffe seg et skikkelig, ærlig arbeid.

Sykkelreparatør for eksempel.


Men Heger er en mann som ikke nøyer seg med å håpe på andres ulykke. Nei da, når han får sine ønsker oppfylt, må han bare gni Maldonsaltet godt inn i de arbeidsløse megleres sår. Han må skrive en ny kronikk: Let's hope it's a good one. Ja, det er tittelen altså.

For et års tid siden skrev jeg på denne plassen i avisen et stykke med overskriften «Hurra – krakket kommer». Det var utløst av eiendomsmeglerifiseringen av Grünerløkka, der snart hvert eneste hushjørne var okkupert av representanter for smågodtdealere og boligpusherkjeder som forsøkte å overgå hverandre i selvskryt og tro på at boligprisene var på sikker vei til å vokse seg inn i eiendomsmeklerhimmelen, bugnende fulle av provisjonsfrukter til unge menn med skjorter like pepsodenthvite som smilene deres. Artikkelen kulminerte i en spådom (og et håp): At de snart ville gå konk, på løpende bånd.

Man skal som kjent være forsiktig med hva man ønsker seg. Idet et nytt år tusler inn over Olav Ryes plass er mer enn annethvert eiendomsmeglervindu tømt for glorete firfarget boligporno. Isteden henger en beskjed som med gråpapirets nøkternhet gjør oppmerksom på at markedet har slukt sine egne barn, og lokalet vil straks være ledig for annen virksomhet.

Ja da kan det kanskje komme en Tanum-bokhandel der i stedet for. Med firfarget forlagsporno.

Men Heger gir meg innspill til å spore litt av og fortsette min usaklighet.

Det er nemlig ikke bare forretningslokalene på Grünerløkka som har blitt offer for markedet. Det er ikke bare de små stedsegne butikkene som sykkelreperatøren, skomakeren, grønnsakshandleren eller tuskhandleren som har blitt fortrengt av noen som kan betale bedre.

Arbeiderklassen som Heger solidariserer seg med gjennom partitilknytning i alle fall, har også blitt fortrengt. Fordi blant annet kultureliten som Heger er et selvbestaltet medlem av, har overtatt deres boliger. Med sin millioninntekt har Heger selv kjøpt to arbeiderboliger på Rodeløkka. Sannsynligvis til en pris som fabrikkarbeideren på Freia eller eiendomsmegleren på Løkka ikke er i nærheten av å kunne betale.

Meglere tjente i snitt 350-400 000 brutto. Med 45 timers uke, lørdag og søndag inkludert. Heger tjente til sammenligning 1 163 335 netto. Han har derfor råd til å bo på Løkka. I sin egen ghetto, fri for meglere med "pepsodenthvite" skjorter.

Så kan Heger og hans likesinnede sitte der i lyset fra PH5-lampen, på Egget-stolene, rundt Piet Hein-bordet og snakke om Sartre og eksistensialismen, eiendomsmeglere og arbeiderklassens retrett fra Løkka. Og Heger kan nyte den intellektuelle anerkjennelsen av sitt siste meglermord.

Selv ønsker jeg ikke at noen skal gå konkurs og de ansatte miste jobbene. Selv ikke Anders Heger ønsker jeg noe så vondt. Jeg har selv jobbet med å redde en bedrift fra skifteretten. Jeg vet hva det kostet. Med våkenetter i frykt for at de ansatte skulle miste levebrødet sitt. Det gikk bra, men jeg unner ingen det samme.

Selv om jeg kanskje har tenkt tanken når forlagspornoen i fire farger har fyllt postkassen med tilbud om et fantastisk berikende tilbud om en bokklubb eller 5, eller fått fritiden voldtatt av en imbesil telefonselger fra Hegers eget forlag. Men konkurs, nei. Ikke ennå.

Så jeg håper at det går bra både med Heger og forlaget hans. Og han finner noe annet som kan plage ham på sin vei til jobben. I mellomtiden kan han jo hilse pent på meglerne som er på vei til NAV eller sosialkontoret. Det var nok ikke alle som hadde råd til å kjøpe fra Hegers bestselgerliste il jul.

Så jeg beklager å ha brutt mot mine egne verdier om å være saklig, men det kunne ikke unngås. Årets første drittsekk er hermed kåret.

Og for de som måtte lure. Jeg jobber ikke i eiendomsmeglerbransjen, har ikke nære venner eller familie der. Men de eiendomsmeglere jeg kjenner og har brukt selv, har vært hardt arbeidende og dyktige. Og har gjort seg fortjent til provisjonen.

22 kommentarer:

Lars sa...

"eiendomsmeglerifiseringen" og "boligpusherkjeder." Fyyyy f, for en idiot. Uten å ta hensyn til hans sosioøkonomiske status er det jo allerede tøvete og irriterende. Men når han er direktør for et av landets største forlag, da skjønner jeg ikke hva han tenker.

IvarE sa...

He-he!

Usaklig eller ei, det var i hvertfall både velformulert og velfortjent.

Godt nytt år!

Synline sa...

Ja, den bjelken i eget øye har aldri vært enkel og sett...

meya sa...

Fra Hegers første artikkel: "Hadde dette vært et normalt marked, ville man aldri funnet seg i at det sto noen og grafset til seg titusenvis av kroner i den smale sprekken mellom kjøper og selger."

Hva med staten som tar dokumentavgift ved kjøp og salg?

are salomonsen sa...

bra og lese dette innlegget. heger er en typisk nordmann dessverre, og han er i tråd med hele venstresiden her i røysa. håper ikke vox går til en redaksjon, de ville hemmet hele hans måte og skrive på.

Arnfinn Pettersen sa...

Vox: Jeg er enig i nesten alt du skriver. Men jeg føler for å være en smule pedantisk.

Du skriver: "I tillegg har han sin ukentlige spalte i Dagsavisen. Der han mot god betaling mener noe om alt og alle."

Såfremt ikke Heger har fått en meget særegen avtale, tviler jeg sterkt på at han får god betaling av Dagsavisen. Det er det i hvert fall ingen andre som gjør.

Og du skriver: "Med sin millioninntekt har Heger selv kjøpt to arbeiderboliger på Rodeløkka."

Jeg har selv vært nestennabo med Heger på Rodeløkka og det er lenge, lenge, lenge siden det gav mening å omtale noe som helst der i nabolaget som en "arbeiderbolig". Rett nok bor det en og annen arbeider der fortsatt, men jeg mistenker at andelen er vesentlig lavere enn i Bærum.

Men i Hegers hode er det antagelig fortsatt en arbeiderbydel. For arbeidere sånn som ham. Og Petter Nome.

Vox populi sa...

Meya: Poenget med dokumentavgift er godt, men ikke for Heger. Det går jo til felleskapet og ikke en eiendomsmegler. Så da så.

Vox populi sa...

Arnfinn: Du har helt sikkert rett. Men nå skulle jeg jo være usaklig da.

Poenget med "arbeiderboligene" på Rodeløkka, var forsåvidt ikke noe annet enn analogien til at eiendomsmeglerne har fortrengt annen virksomhet på Løkka. Etterhvert har mer pengesterke innbyggere fortrengt "arbeiderne". De ekte altså.

Men innlegget må leses med litt andre briller enn vanlig hos meg. Jeg forsøkte bare å legge meg på Hegers nivå.

Arnfinn Pettersen sa...

Vox: Jeg synes den syrlige tonen kler deg, jeg. Og Heger fortjener den så absolutt. Men jeg vet om minst to eiendomsmeglere som bor på Rodeløkka.

Til Hegers hovedpoeng, så er det en smule ironisk når et marked blir så opphetet at eiendomsmeglerne overtar kremlokalene og bidrar til å gjøre de mest opphetede områdene mindre atraktive.

På den annen side syntes jeg alltid det var litt corny med en sykkelreperatør i et fremskutt lokale på Ryes Plass.

Grünerløkka har de siste årene gjennomgått så store og så absurde endringer at det er litt vanskelig å forholde seg til det for oss som har bodd i området i noen tiår. Selv finner jeg knapt en butikk som selger noe jeg er interessert i der lenger, utover mat og kaffe.

Samtidig kryr det av vrangforestillinger om Løkka. Som at den kryr av kaffebarer. I realiteten er det fire. Og det er altfor lite.

En kino var dog et fremskritt. Det samme er det at noen av de ekleste utestedene gikk konk så snart siviløkonomene som flyttet dit i flokk hadde fått unger og flyttet hjem til vestkanten.

Selv bor jeg i dag på Hasle, i sånn akkurat passe avstand til Løkka. Det passer meg udmerket. Jeg liker Løkka best i små doser.

Og noe av det beste med å ha flyttet fra Rodeløkka, er at jeg slipper å passere Heger på gaten.

Vox populi sa...

Mytene tåler ikke alltid å møte fakta.

Selv holdt jeg på å flytte dit i 1980. Før det var hipt og kuult og da det fortsatt bodde noen fra arbeiderklassen der. Men jeg tapte mot overmakta. (Håper ikke hun leser dette)

spenn sa...

Ikke meningen å være saklig, men har ikke Heger hørt om transaksjonskostnader?

Tilbake til usaken, det med en viss undring jeg leser at Heger holder til i nabolaget - et av de få i Oslo Arbeiderpartiet ikke rakk å rive og erstatte med de visjonære blokkene som var så i vinden i sosialismens gullalder.

Amos Keppler sa...

Alt negativt sagt om meglere stemmer. Jeg synes Heger er snill.

Hvis du først ønsket å kalle noen drittsekk, vox burde du ha valgt noen atskillig nærmere hjemmet.

Modernisert og global sa...

jeg har tidligere skrevet om Umoralske eiendomsmeglere og hvordan gunstige reguleringer og skatteordninger kanaliserer altfor mye penger inn i boligmarkedet, Bolig for alle penga.

Jeg synes ærlig talt ikke at den jevne eiendomsmegler gjør noen spesiell fantastisk jobb. Har vært på en del visninger oppigjennom og i 99% av tilfellene har man lært seg mer om objektet enn megler etter å ha skummet prospektet et par ganger. Hvilken verdi er det eiendomsmeglerne tilfører en boligtransaksjon?

Men på en måte er vel bare eiendomsmeglerne folk som ser muligheten av å skumme fløten til en totalt overdrevet boligpolitikk. Jeg mener staten gir altfor mange incentiver for å spare i bolig, eks. skattefradraget (staten subsidierer 1/3 av renteutgiftene dine) og man får redusert skattbar formue fordi ligningsverdien på bolig er svært lav.
i tilleg, noe som kanskje er det største problemet, er at rentenivået i Norge ikke tar i stor grad nok innover seg stigning i boligprisene fordi renten settes etter inflasjonsmål som beregnes på grunnlag av konsumprisindeksen som ikke i stor nok grad inkluderer eieboligprisene, se eks: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article737180.ece

Ali sa...

Vox populi( folkets stemme !) er helt taus og helt stille i forhold til menneskehetens krise i Gaza !!!

mrtn sa...

Jeg kjenner Anders Heger og synes hans kritikk av eiendomsbransjen er betimelig, og hans motiver gode. Du kan da ikke være uenig i at eiendomsmeglerbransjen har bidratt til et unaturlig høyt prisnivå som nå raser sammen?

Jeg husker for et par år siden da jeg skulle selge min leilighet hadde jeg et møte med en megler som sa rett ut: "Det beste for dere er selvsagt - la meg si det rett ut: lokkepris." Meglerstanden gjorde ikke jobben sin før prisraset, og det har de et ansvar for. Jeg ser ingen grunn til at du skal ta Heger på denne utidige måten?

Vox populi sa...

Ali: Det er ikke riktig, se på postene mine.

Vox populi sa...

mrtn: Hvilke motiver har man når man ønsker en bransje kollektivt konkurs? Jeg undres.

Når man kritiserer meglerbransjen for å skape et unaturlig høyt prisnivå, så glemmer man at disse meglerne har en oppdragsgiver.

Jeg antar at du som som alle andre vil ha best mulig pris for boligen din når du skal selge den? Eller er du (og muligens Anders Heger) en av de siste dagers hellige som sier til megleren at: "Vær så snill å ikke press prisen opp, det er så synd på de som skal kjøpe boligen min" Jeg tillater meg å tvile.

Det er mulig at du ikke ser noen grunn til å være slem mot Heger. Han har imidlertid adgang til media når han måtte ønske og han har ingen skrupler med å ønske andre menneskers ulykke gjennom at f.eks. meglerkontor går konkurs. Og etterpå viser sin skadefryd.

Jeg på min side har ingen skrupler med å kalle ham en drittsekk på bakgrunn av utspillene hans.

Ali sa...

Jeg foretrekker den stillheten din enn å være så slem mot uskyldige mennesker på basis av Herald Tribune.
Det er slemt av israel å skyte og drepe uskyldige mennesker i Gaza.

Anonym sa...

En godt skrevet kommentar, men jeg synes Heger slipper litt for lett unna det som er det virkelige poenget, men som du helt glemmer: Heger angriper mellommann-funksjonen til meglere. Men er ikke han selv en svært fremstående representant for nettopp denne funksjonen? Det er forfatteren som skriver bøkene, og leserne som kjøper dem. Forlagene tar en fast prosentandel, og får heller ikke betaling for den direkte innsatsen som konsulenter for bøkene. Etter Hegers egen argumantasjon, burde forlagene få betalt etter innsats, gjerne i form av timelønn for arbeidet som legges ned. Kun dersom dette legges til grunn kan Heger sette seg på sin høye hest og anklage meglerne for grådighet.

Anonym sa...

Sitat: Men de eiendomsmeglere jeg kjenner og har brukt selv, har vært hardt arbeidende og dyktige. Og har gjort seg fortjent til provisjonen.

Dette oppsummerer alt egentlig.

Og selv har jeg samme erfaringen.

Bra skrevet!

Og hvem er bedre skyteskiver enn eiendomsmeglerne som tjener penger på meg og deg. Har du hørt noe så usselt. Slemme er de disse meglerne

Misunnelsen stikker dypt i vårt land.

mrtn sa...

Tuller du nå, Vox? Det er da klart at yrker som har et blandet ansvar for dels privatpersoners maksimering av egen nytte og dels samfunnets velferd må forhandle de to imellom, og det er da like klart at om de ikke gjør det, så utfører de ikke jobbene sine.

En advokat som rådgiver sin klient på en slik måte at han kan stikke unna millioner av kroner for staten, slik at staten mister skatteinntekter, er en advokat som ikke tar sitt samfunnsansvar for gitt. En lege som gir alt for mye oppmerksomhet til en mindre syk, men rik, pasient, og ikke gir oppmerksomhet til de mange andre mer alvorlig syke, men fattige - den legen gjør ikke jobben sin. Det kan det ikke være to meninger om, med mindre du har lyst til å avskaffe individets ansvar for samfunnet fullstendig.

Og ja, jeg sa nei til den megleren som rådet meg til å bruke lokkepris. Jeg ville heller tjene et par femti-hundretusen mindre og være en god borger. Men det er klart at de fleste ikke vil gjøre det. Det er klart at de fleste vil bruke akkurat den megleren. Derfor er det viktig at den megleren har en etisk standard som han forholder seg til, så vi som samfunnsborgere slipper å ta det valget.

Dessuten er det vel rimelig tydelig at Heger overdriver og at det du driver med ikke er en rimelig lesning.

Anonym 1: Det du påpeker om forlag-som-mellommann er riktig, men jeg vil påpeke et par ting som går i tillegg til dette:

Redaktører er en mye større del av den kunstneriske prosessen enn de fleste forstår. Det er de færreste bøker som hadde holdt det kvalitetsnivået de gjør uten en redaktør. Tro meg: Jeg har lest nok uredigerte manus som forlagskonsulent til å sette STOR pris på redaktørers tjenester det ganske land over.

Men mere to the point så har vi lenge levd i et samfunn der det er nødvendig å ha store bedrifter som garantist for å formidle litteratur. Den tiden er nå ved å ta en slutt, og forlagene kjemper for å tilpasse seg. Men at de har hatt en viktig rolle innen distribusjon og markedsføring er unektelig. Men uansett hva som skjer med disse delene av prosessen, så kommer redaktører til å være en del av den litterære prosessen i overskuelig framtid.

Men i tillegg til disse små poengene så er dette ikke en god angrepsstrategi på Heger, fordi i motsetning til eiendomsmeglerne, så har forlagene i stor grad tatt samfunnsansvar som forvaltere av litteraturen. Så å si alle større forlag gir ut masse prosjekter de taper penger på eller såvidt går i null på. Det er ofte de bøkene som er litteraturens og samfunnsdebattens hjerte. Dette gjør de for å ivareta litteraturen og kulturen. Forlagene ivaretar i mye større grad litteraturens interesse enn bokhandlerne gjør, som tvinger alt til å handle om pallesalg. Derfor er bokhandlerne nå i ferd med å gå nedenom og hjem: De vil heller drive business enn bokhandel.

Konrad sa...

Heger skriver en del tøv, det er sikkert. Men jeg har alltid lurt på dette med eiendomsmeglerne: De tar 100.000,- eller så for å omsette en enkel leilighet i Oslo, dette skulle vi tro var en enkel oppgave for den som har litt rutine. Og likevel tjener de bare 400.000 i året, noen går endatil konkurs? Noe særlig utdanning har de heller ikke. Dette er en bransje jeg ikke skjønner stort av.