Jeg skrev en bloggpost om meningsmålingenes troverdighet eller mangel på sådan, for noen dager siden. Ukebrevet Mandag Morgen har en meget god artikkel om samme tema, men med større fokus på meningsmålerne enn journalistene. I motsetning til min vinkling.
Dessverre ligger bare et resymè av artikkelen på nett. Det er bra at det settes et skarpere søkelys på et fenomen som i alt for stor grad setter den politiske dagsorden. Ofte uten noen som helst grunn. Jeg tror vi vil få mer debatt om dette fagområdet i tiden som kommer.
5 kommentarer:
Hei!
Ser du skriver mye fint om politikk på bloggen din, men det er litt lite innhold om hvitløk. Har du vurdert å skrive mer om hvitløk?
Wannabe advokat: Ja! Med hovedvekt på vurdere.
Det er åpenbart mye tvilsomt vitenskapelig materiale som publiseres. Hyppigheten og antallet firmaer som driver med dette har nok presset både priser og seriøsitet nedover.
Politikerne på sin side kan vanskelig la være å kommentere målingene. Gode eller dårlige. Du kommer ikke godt ut av å gjemme deg for dårlige målinger. Du vil også gjerne være imøtekommende overfor politiske journalister.
Den mest fantastiske uttalelsen jeg i så måte har vært med på var en lokalpolitiker i eget parti. En AUFer konfronterte henne med et godt skolevalgresultat på en enkelt skole i fylket, og den drevne lokalpolitikeren svarte: "Ja, det er tydelig at ungdommen har fått med seg den gode jobben vi gjør i Teknisk hovedutvalg!"
AUFeren så (naturlig nok) ut som han hadde ramlet ned fra månen.
Fredrik: "Politikerne på sin side kan vanskelig la være å kommentere målingene. Gode eller dårlige. Du kommer ikke godt ut av å gjemme deg for dårlige målinger. Du vil også gjerne være imøtekommende overfor politiske journalister."
Men hvordan i alle dager kan du gi en intelligent kommentar når du ikke vet om partiet har gått frem eller tilbake? Det er ikke snakk om å gjemme seg for dårlige eller sole seg i gode. Så lenge frem- eller tilbakegang er mindre enn feilmarginen, så vet du rett og slett ikke hva du svarer på.
Det kan vel ikke være så vanskelig.
Det hadde kanskje oppdratt journalister fra å stille de dummeste spørsmålene ifb. med meningsmålinger.
Det eneste som gir noe fornuftig grunnlag for diskusjon er når målingene enten viser større avvik enn feilmarginen eller det aller beste, som er å kommentere snittet av alle målingene som bl. a. finnes på Bernt Aardals hjemmesider i slutten av måneden.
"Det eneste som gir noe fornuftig grunnlag for diskusjon er når målingene enten viser større avvik enn feilmarginen eller det aller beste, som er å kommentere snittet av alle målingene."
Her synes jeg nok du er litt vel kategorisk. De ulike byråene kan jobbe med litt ulik vekting og metode. Derfor kan det gi mening i å kommentere en trend på målingene til det samme byrået. Forutsatt at det er et seriøst byrå.
Eks: Har et parti over fire måneder 21,9 - 22,8 - 23,7 - 24,6 - så er det ikke galskap å gi uttrykk dette partiet SANNSYNLIGVIS har opplevd en positiv trendens i denne perioden. Selv om endringene bare er på 0,9 prosentpoeng fra måned til måned. (Noe som isolert sett er fullstendig meningsløst å kommentere.)
Feilmarginene går som du vet begge veier. I eksempelet over KAN det være slik at partiet er maksimalt undermålt den første måneden, og maksimalt overmålt den fjerde måneden - men det er ikke det mest sannsynlige.
Den åpenbare testen på dette er selvsagt å sjekke denne trende mot målingene til de andre byråene - men det er ikke alltid mulig. Eksempelvis ikke ved lokale målinger - som langt færre befatter seg med.
Selv om usikkerhetsgraden er stor - betyr ikke det at det er komplett umulig å si noe meningsfylt.
Legg inn en kommentar