Viser innlegg med etiketten Gunn-Helen Øye. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Gunn-Helen Øye. Vis alle innlegg

søndag, mars 30, 2008

Jeg er harry og stolt av det

Trendforskere er ofte ufrivillig morsomme. I sin krampaktige jakt på å være kuuule og trendy må de stadig finne på noe dumt å si. Gunn-Helen Øye er en av disse. I Aftenposten (ikke på nett, dessverre) sier dama:

"Jeg synes faktisk det er litt harry å fylle en stue med metervis av bøker."


Jeg må egentlig smile litt av denne representanten for "forfengelighetens marked". Problemet til trendforskere er som regel at de møter seg selv i sine spesialdesignede dører. Så også Øye. For hva bringer ikke et sølle Google-søk om dama:

Følgende sa Øye til Aftenposten 21. juni 2007:

- Bokhyller er det hotteste av det hotte! Tenk på IKEAs Billy-hyller, slike som du ser tvers gjennom.

Dette sier trendforsker Gunn-Helen Øye fra Prognosesenteret, som følger møbeltrendene tett og blant annet har vært på på vårens møbelmesse i Milano.

- Og de kan gjerne stå midt i rommet og være av plastikk, fortsetter hun.


Men de må ikke inneholde bøker. Tydeligvis.

For 4 års siden var det viktig for Øye å late som hun ikke bare var trendy, men også lesende. For hvordan så det ut hjemme hos henne da:

"- Hjemmet er avslørende, og viser hvem vi er, mener sosialantropolog og trendanalytiker Gunn-Helen Øye. Selv har familien Øye nylig flyttet fra en dobbelt så stor enebolig til et nytt "townhouse" i Marienlyst Park i Oslo. Og hva mener hun denne boligen sier om dem som bor der? - De vil ha lys og luft, er opptatt av dansk og italiensk design, har en interiørsmak på grensen mellom det moderne og det innovative, de leser mye - også fagbøker, har mange kokebøker og er trolig glad i mat. Treningsbager i gangen tyder på at de trener mye."

Takk for tipset, nå er gangen fyllt opp med Nike-bager i håp om at noen vil tro at jeg trener.

Men Øye boltrer seg gjerne mer i avisspaltene fortrinnvis for å markedsføre seg selv som en mellomting mellom moderne og innovativ.

"- Jo lenger opp du befinner deg på listen, jo mindre toleranse har du sannsynligvis for rot, sier Øye, som selv plasserer seg et sted midt i mellom det innovative og minimalistiske. Og rot er det lite av i den flunkende nye leiligheten på Marienlyst.- Men en arena skiller seg ut, sier trendanalytikeren og skuer mot bokhyllene.- Her tåler selv minimalistene et visst rot. Bokhyller skal se ut som de brukes, og at bøkene blir lest, sier Øye."
Hva er galt med å være bare dum?

Og i tillegg må jeg sannsynligvis flytte. For hva sier ikke oraklet om hvor vi tenkende mennesker bør bo:

- Grünerløkka har "satt seg" som en ung, urban og singel bydel.

Derfor er det morsomt å se hvilke mennesker som tiltrekkes av steder som Torshov.

- Og hvem er det?
- Mennesker med en ideologi. Tenkende mennesker, som leser bøker. De søker seg til et autentisk arbeiderklassemiljø, som ikke er tilgriset av hipfaktor. Grünerløkka har et sus av atmosfæren bohemene omga seg med. Det er stedet for de som liker å feste og ha det gøy. Partypeople. Selv om bydelene ikke ligger langt fra hverandre, har de ulikt strøksuttrykk. De signaliserer ulike kulturer."
Og nå er folket på Torshov ikke bare tenkende, de er i tillegg harry. Velbekomme.

Jeg innrømmer alt. Jeg kommer gjerne ut av bokhylla. Eller rettere sagt hyllene. For jeg har nesten bokhyller over alt. Med bøker i. I stua, i bloggerhula, i entrèen, på do. For å nevne noen utvalgte steder. Altså en superharry!!

Jeg tror jeg avslutter med Cicero: A room without books is like a body without soul. (or a trendscientist without brain)


Oppdatert: Dementi fra cand. polit Gunn-Helen Øye


Rett skal være rett, og denne blogger legger vekt på å være faktaorientert. Selv når jeg er slem.
Derfor bringer jeg in extensio dette svaret fra Gunn-Helen Øye i dagens Aftenposten:

"Bokhyller er ikke harry

For å si det i klartekst. Bokhyller er ikke harry - ei heller i furu!

Jeg ble intervjuet i forbindelse med en artikkel i Aftenposten om pocketbøkenes plass i dagens moderne samfunn. Satt på buss på vei ned til Napoli i Italia. Forklaringen min ble nok for lang og kronglete - og for akademisk. Det jeg prøvde å si var: Å kjøpe bøker metervis ved hjelp av en interiørkonsulent for å fylle opp bokhyllen i stuen din - i et forsøk på klasseklatring, kan oppfattes som ikke helt "stuerent". Jeg brukte ordet harry: -i mangel av et mer passende akademisk ord.

Og hos meg selv; bokhyllen min fylles opp kontinuerlig med bøker - og den står i stuen.

Gunn-Helen Øye
Cand. polit."

Puh! Det var nære på.