fredag, august 29, 2008

Tuppen og lillemor

Det har sakte gått opp for meg at den virkelige verden og politikernes er forskjellig. Hvis jeg ønsker å samarbeide med noen, så foretar jeg litt research, finner kanskje ett par alternativer og tar kontakt. Er det gjensidig interesse, så blir det som regel et møte. Som blir til flere møter. Som kanskje blir materialisert i et samarbeide/oppkjøp eller lignende.

Jeg har aldri startet samarbeidet med å skrive artikkel i Dagens Næringsliv (ikke på nett) der jeg gir motparten "gode råd" om hvordan de bør oppføre seg for å få lov til å leke med meg. Heller ikke har jeg svart med tilsvar og bloggpost om hvor dumt det er å gi meg gode råd i Dagens Næringsliv. Min erfaring tilsier at det ikke ville skape det beste klimaet for et samarbeide basert på tillit og forståelse. En telefonsamtale hadde ordnet mye.

Men Fremskrittspartiet og Høyre har tydeligvis funnet ut at et snurt innlegg i DN og en like snurt bloggpost er det som skal til for å skape et godt samarbeidsklima på høyre side av midtlinjen.

Det er kanskje en grunn til at jeg ikke er politiker?

torsdag, august 28, 2008

Født under en uheldig stjerne?

Noen mennesker er bare uheldige. Samme hvordan de prøver, så blir det bare feil. Som f.eks et par av "pensjonistkameratene"

Skuffet over granskningsrapport

Betalte tilbake

Arbeidstilsynet anmelder

Tilfeldig? Selvsagt.

Tillitskrise

Pensjonistsaken har satt Stortinget i et dårlig lys. Politikere som dessverre hadde lav tillit i utgangspunktet har fått enda dårligere omdømme. Det er en alvorlig sak. Alvorlig fordi det øker politikerforakten og bidrar til at folk ikke gidder å engasjere seg i valg. Vi har hatt en synkende valgdeltagelse over tid. Saker som dette gjør ikke situasjonen bedre. Ikke minst fordi det sniker seg inn en antagelse av at dette var noe som skulle feies under teppet.

Stortingets pensjonsutvalg har visst om saken siden april. De har med andre ord hatt 4 måneder på å ta fatt i den. (Jo da, jeg vet at ferien på Løvebakken ikke er som andres ferier) De har ikke informert eller snakket med noen av de 7 som er involvert. Selv stortingets presidentskap var ikke informert (om vi skal tro det som blir sagt).

Pensjonsutvalget måtte vite at dette var en tikkende bombe. De måtte også forstå at dette var fristende stoff å lekke. På tross av det gjør de ingen ting (annet enn å sende svar til Riksrevisjonen).

Det får meg til å mistenke at dette skulle feies under teppet og ikke bli gjort noe med. Riksrevisjonen ville ikke tatt fatt i enkeltsakene, de ville ha forbedring av systemet og dermed kunne pensjonsutvalget la saken ligge, bare de sørget for bedre kontroll i fremtiden. Regelverket er i følge riksrevisor Jørgen Korsmo, enkelt og burde være forståelig også for stortingsrepresentanter.

Derfor må denne saken løftes ut av Stortinget. En uhildet part (eks. Statens Pensjonskasse, et anerkjent revisorselskap etc.) må gå gjennom denne og alle andre saker som gjelder pensjonsutbetalinger til representantene. Så må alt på bordet og de regler som du og jeg må leve etter, må også gjelde her. Og gjerne politianmeldelse. Det er eneste muligheten for at vi skal ha tillit til en korrekt saksgang.

Det kan nevnes at om man gir uriktige opplysninger til NAV for beløp over 60 000, så er det ubetinget fengsel som gjelder. En dom på underslag av 1 mill. gav fengsel i 1 år. For å sette det i perspektiv.

tirsdag, august 26, 2008

Hvem jukset på Stortinget?

Stortingsrepresentanter ber hvert 4. år om din og min tillit. Vi forventer at det er hederlige, ærlige mennesker vi velger inn. Det er det god grunn til å tvile på.

Jukset med pensjonsutbetalinger som avsløres i dag, er meget alvorlig. De ypperste tillitsvalgte for det norske folk, skal være til å stole på. Hvilke signaler gir det folket om våre stortingsrepresentanter begynner å jukse. Hvorfor ikke vi, når folkets kårne kan gjøre det?

Stortingsrepresentanter har, og skal ha en anstendig lønn og en pensjon som reflekterer det spesielle i å forlate den stilling man har for å "tjene" folket. Derfor er det ikke urimelig om disse ordningene er gode og tildels bedre enn for andre stillinger. Stortingspensjonen er en meget god ordning.

Men når grådigheten overtar, og gode ordninger ikke er gode nok, må det ryddes opp. Presidentskapet må gjennomgå alle pensjonsutbetalinger innenfor foreldelsesfrister. Og kreve tilbakebetaling.

Det bør innføres strengere regler. Tillit til den enkelte er ikke godt nok.

Og skattebetalere har krav på å vite hvem som jukset. Det kan være at selv om disse er stortingspensjonister nå, så innehar de andre viktige verv på vegne av felleskapet. Det bør de ikke fortsette med.

Oppdatert: I følge Dagsavisen er de 6 "pensjonistene":

Kjell Magne Bondevik, Krf
Torbjørn Berntsen, Ap
Erik Dalheim, Ap
Magnus Stangeland, Sp
Anders Talleraas, H
Hallgrim Berg,H

Oppdatert 2:

Ny mann på lista:
Tore Austad, H

Forøvrig går prisen for beste unnskyldning (foreløbig) til Torbjørn Berntsen:

"Jeg har jo ikke stjælt penga. - Dette er en forferdelig historie. De som har ansvaret for å sende ut penger, blant annet pensjoner har et ansvar for å sende ut riktig beløp, sa Berntsen."
Problemet er at Berntsen har ansvaret for å si fra om sine øvrige inntekter.

Dersom en trygdemottaker som hadde fått mer enn 60 000 for mye utbetalt uten å si fra, hadde kommet med denne forklaringen i norsk rett, så hadde vedkommende fått ubetinget fengsel. Det har Torbjørn Berntsen vært med på å bestemme.

Tro hva John "shitbag" Gummer hadde sagt om en slik oppførsel?

Oppdatert 3: Dagbladet har tilgang til revisjonsrapporten fra Riksrevisjonen som du kan laste ned her

mandag, august 25, 2008

Ja vel, nei

Jeg er litt usikker på om statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen har lest den samme utgaven av OECDs siste landrapport.

Jens Stoltenberg:

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) avviser den kraftige kritikken som framkommer i den nye OECD-rapporten.

Stoltenberg svarer nå på OECD-kritikken.

- Vi skal gjennomføre tiltakene i pensjonsreformen, men noen storstilt, strukturell omlegging utover det kommer vi ikke til å gjøre. Her tar OECD feil, sier statsministeren til Klassekampen.


regjeringen.no kan vi lese finansdepartementets oppfatning:

- OECDs vurdering av norsk økonomi er et nyttig innspill i debatten om viktige forhold ved norsk økonomi og den økonomiske politikken. Det er gledelig at rapporten er så rosende i sin omtale av den økonomiske utviklingen i Norge og av både rammeverket og utøvelsen av den økonomiske politikken. Regjeringen deler i hovedsak OECDs syn på hva som er hovedutfordringene for norsk økonomi framover. Dette gjelder blant annet behovet for en ansvarlig forvaltning av oljeformuen, behovet for å fullføre pensjonsreformen og behovet for å sikre høy yrkesdeltagelse og høy produktivitetsvekst, sier statssekretær Roger Schjerva.

Støreomania

Jeg har ikke noe i mot at man har over 23 mill i ligningsformue (den reelle er nok langt høyere). Enten har man vært dyktig eller valgt de riktige foreldrene. Ikke noe galt i det. Heller ikke at man har topp utdannelse fra de beste universitet. Det er bare positivt. Eller at man er dyktig til å formulere seg. På mange språk. At man ikke synes den offentlige skolen er bra nok for sine barn, er heller ingen forbrytelse i mine øyne. Tvert imot. At man fremstår som en ener i sitt miljø påkaller ikke denne bloggers vrede. Jeg synes vi har for få enere på mange områder. (Bortsett fra sport). At vedkommende er kjekk og pen og lett og holde ren, er jo bare bonus.

Derfor burde jeg jo egentlig vært med i fanklubben til landets i særklasse mest populære politiker. Duksen fra verste bestkant. The one and only: Jonas Gahr Støre. Men, jeg får det ikke helt til.

Det skyldes sannsynligvis at jeg dypt der inne er en kynisk djevel. Som sjelden står på stolene og hoier og skriker av begeistring. For noe som helst. Det er liksom ikke helt meg, det.

Men jeg kan forstå folks begeistring. Og at han seiler opp til å bli den store velgermagneten er heller ikke noen særlig overraskelse. Det er jo bare å ta en rask titt på hans kolleger. Derfor er det ikke så rart at man ruller ut det tunge artilleriet for å sikre ham en plass på Oslobenken på Stortinget.

I dette tilfellet består det tunge artilleriet av VG (som jo alltid har hatt et godt øye til Jens og kameratene hans), en nesten samstemt kommentatorgjeng (Magnus Takvam, Harald Stanghelle og regjeringens "pressetalsmann"; Arne Strand. Godt hjulpet av Aps sentralstyre som tolket kvoteringsreglene til en "Lex Støre"

En av de sterkeste kjærlighetserklæringene kom "raske-Roger" Ingebrigtsen i Tromsø 2018 med i VG:

- Jonas Gahr Støre er et av de mest lysende politiske talentene vi har i dette landet. Det gjelder ikke bare internt i Ap, men på tvers av alle partigrenser. Det ville være en ulykke for landet om han ikke ble sikret en plass på Stortinget neste høst, sier Ingebrigtsen til Bladet Tromsø.
Intet mindre enn en ulykke for landet. Bare manglende statsgaranti til Tromsø 2018 ville være verre.

En annen Tromsøværing, sjefsredaktør Hans Kristian Amundsen i Nordlys har ikke fått nesa opp av grusen i sin beundring for utenriksministeren.

Jeg mener Jonas Gahr Støre kler Troms best. Det har å gjøre med at Tromsø har større ambisjoner enn andre byer i nord, ja større enn de fleste norske byer overhodet.

Det er spennende å se for seg en liste som bygges rundt Støre. Min kritikk av tromsbenken de seinere årene har handlet om at stjernen mangler. En oppofrende innsats til hverdags er viktig nok, men det blir fort puslete når den politiske stjernespilleren ikke er på banen.

Hvis Jonas Gahr Støre nomineres i Troms vil det forplikte ham til å gå inn i Troms fylke på en helt annen måte. Han må rett og slett lære seg hva som opptar folk flest i Bardu, Balsfjord og Borkenes.

Noe som i neste omgang betyr at en av landets mest innflytelsesrike politikere får virkeligheten til folk flest i Troms tett under huden.

I en hektisk politisk hverdag er det av stor verdi. At Troms ikke er ved kongens bord er for eksempel en større ulempe enn det er mulig å dokumentere fra sak til sak. Men i den politiske historieboka ser du et tydelig mønster. Det lønner seg å være så tett på makten som mulig.

And it goes on and on and on.....

Vil ikke Ap ha ham, så vil Høyre mer enn gjerne. For somTore Skaar skrev i Aftenposten:

Støre snakker som en Høyre-mann, han ser ut som en Høyre-mann og han forfekter de samme utenrikspolitiske synspunkter som en Høyre-mann. Han ville helt sikkert også føle seg mer bekvem som utenriksminister i en regjering der Høyre var med, fremfor å måtte bruke masse tid på å krangle med venstreradikale SV-ere.

For den saks skyld, så er det vel bare SV og Rødt som ikke ville hatt ham på valglistene sine.
Så jeg skjønner at krefter i Oslo Ap gjerne vil ha ham på en sikker plass. Og kjemper for det.

I god Ap-tradisjon bør da de som mener noe annet, som Kleiv Fiskvik, Trond Jensrud eller andre, rett og slett holde kjeft. Nok er nok. Takhøyden i Ap er alltid stor når det blir alvor. Man kødder ikke med JGS. Men Fiskvik & co kan filibusterspillet, så vi får se hvordan det går.

Men jeg tar meg i å reflektere over hvorfor jeg ikke blendes av denne åpenbare politiske begavelsen. Eller er det "politisk" begavelse vi ser?

Om jeg ikke nødvendigvis tar det i kronologisk rekkefølge, så er det flere forhold:

  • Karikatursaken, med hans kritikk av Selbekk og mangel på forsvar for ytringsfriheten
  • Manglende kritikk av Kina for brudd på menneskerettigheten
  • Tvilsom omgang med sannheten vedr. OL-SMS
  • Knefall for Valla vedr. besøk fra kommunistdiktaturet Cuba.
  • Blanding av rollen som privatperson og utenriksminister (sist i Steinerskole-saken)
  • Håndteringen av Kabul-attentatet.
For å nevne noen av sakene. Ett annet forhold er at hans retorikk ofte ikke blir mer enn akkurat det. Store ord og fett flesk.

Ett av disse er nordområde-satsingen. Talen han holdt i Tromsø 10. november 2005 er visstnok ett av hans "mesterverk". En hel landsdel satte sin lit til det Støre sa. Men ord er gratis og handling koster, derfor har også Støres kolleger i UD fått kalde føtter.

Aftenposten kjenner innholdet i et notat unntatt offentlighet fra Westgaards prosjekt som ble sendt Støre i april i år. Det avslører at Regjeringens storsatsing har problemer, og at Stoltenberg-regjeringen har skapt så store forventninger i Nord-Norge om pengedryss til veier, havner og annen infrastruktur at prosjektet nærmest er dømt til å mislykkes."For Regjeringen er det selvsagt viktigst å demonstrere at den leverer det den har lovet i en nordområdestrategi som er både ambisiøs og realistisk. Men selv dette vil ikke være tilstrekkelig. Forventningene er nemlig også skapt av andre dokumenter", heter det i notatet.
I tillegg kommer følgende grausame salbe:

"Det er således i ferd med å bre seg en oppfatning av nordområdepolitikken som retorisk sterk, men tynnere på substans. Man snakker om et gap mellom løfter og leveranser i nordområdepolitikken,"

Og i Nord-Norge begynner utålmodigheten å spre seg. Altaposten flenger til med: Slått til stein av festtaler?:

Finnmarkinger har vanligvis tungt for å la seg begeistre av spredte festtaler. Tro om ikke vi denne gangen har gått litt på limpinnen. Det har blant annet utenriksminister Jonas Gahr Støre klart med sine tirader av godord og perspektiver. I Tromsøs maktkorridorer har han nærmest hatt status som Mandela, både på grunn av OL-støtten og «bølgen» for Barentshavet. Vi synes det er grunn til å vente med sokkelen til et snev av planverket er på tur ut i virkeligheten.
Støre fikk god drahjelp av sine gamle venner i Econ til denne positivismen. Econ snudde med sin rapport "Ringer i vannet", Norgeskartet på hodet. Støre var i sin tid arbeidende styreformann der og tidligere har hans gode venner Rune Bjerke og Jens Stoltenberg også vært styreformenn i analyseselskapet.

Som styreformann i Econ sa Støre at reiselivet ville være distriktets viktigste satsingsområdet. Det fikk han i følge onde tunger i Harstad Tidende rett i. En endeløs rekke av seminarer som resultat av nordområdesatsingen. Og ikke noe mer. Og det fikk han en markedsføringspris for.

Og han er flink med copy and paste. Hele ordflommen er ikke alltid ny. Sammenlign 1. mai talene hans i 2006: Hamar, 2007: Lørenskog og 2008: Kristiansand. Mye gjengangeri her? Det er det vel bare late journalister som lar ham slippe unna med.

Nå er denne bloggposten i ferd med å bli like ordrik som hovedpersonen omgir seg med. Og langt mindre elegant. Men når så mange står med de hosianniske palmegrenene og vifter ham frem, så ville jeg bare være en ensom stemme i mot.

lørdag, august 23, 2008

Helse-Messias?

Bjarne Håkon Hanssen er utpekt til helsevesenets Messias. Om 8 måneder skal han gå på vannet. Synker han, synker også Ap. En dramatisk konklusjon på de utfordringer Helse-Norge står overfor. Men jeg tror ikke jeg tar mye feil.

Etter å ha reist landet på kryss og tvers og snakket med alt som kan krype å gå, så har Bjarne Håkon tenkt. Og har kommet til følgende konklusjon:

- Min analyse er at helse-Norges største problem er at vi ikke samhandler nok mellom sykehus og kommuner. Et klart bilde er ved St. Olavs hospital i Trondheim: Der har man i 2007 19.000 liggedøgn av folk som var ferdigbehandlet i sykehuset. De ble liggende der fordi kommunene ikke hadde ressurser til å ta i mot dem, sier helseministeren.

Han sier det er langt dyrere å ha en pasient på sykehus enn andre steder og at det ofte vil være til pasientens beste å få behandling utenfor sykehuset når dette er mulig.
På sin egen pressekonferanse gikk han enda hardere til verks:

– Alle snakker om disse problemene. Lange ventetider, pasientkøer, milliardsprekk i sykehusøkonomien, mangelfull rehabilitering og for lite ressurser til forebygging. Norge bruker mest i verden på helse, men får ikke mest helse igjen for hver krone, sier helse- og omsorgsministeren.

Han har ingen tro på at problemene i helse-Norge løses bare ved å pøse inn noen flere helsemilliarder. - Det er systemet det er noe galt med. Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre. Dette skal vi nå gjøre noe med, sier Bjarne Håkon Hanssen.
Det er så man gnir seg i øynene og lurer på om man har lest riktig. Bjarne Håkon Hanssen har brukt 2 måneder på å finne ut dette. Wow! Jeg blir blendet av hans intellektuelle kapasitet. Dette er det nesten ingen som har tenkt på før.

Og hvor i hel.... har Sylvia Brustad da vært? Har hun vært fullstendig bortreist i disse 3 årene. Har heller ikke Jens Stoltenberg sett og fattet dette? Er de blinde og døve alle sammen?

Det Bjarne Håkon Hanssen trengte 2 måneder på, kunne han fått svar på i løpet av en lang arbeidsdag i departementet. Han kunne startet med å lese følgende:

NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt - Wisløffutvalgets anbefaling

Styrke samhandlingen i helsetjenesten - nye organisatoriske tiltak - rapport

Samhandlingen i helsevesenet styrkes - avtale mellom KS og Helse- og omsorgsdept.

Dette er en god start. Det finnes mer!

Jeg kunne forstått dette om det hadde vært regjeringsskifte og en ny regjering ville forsøke å løse utfordringene. Men det er altså samme regjering, men bare ny minister. Med andre ord same shit, new wrapping.

Illusjonsnummeret til Bjarne Haakon består av det klassiske. Opprett en komite eller et ekspertutvalg. La det jobbe en passe periode for så å legge frem en anbefaling som sannsynlig blir lagt i en statsrådsskuff.

Det vi nå er vitne til er et taktisk grep for å unngå å tape valget. Problemene i Helse-Norge vil fortsette å vokse, men regjeringen har kjøpt seg fredning frem til april 2009. For da skal Bjarne Håkon ordne opp i alt det gale. Og i mellomtiden kommer køene til å vokse sammene med budsjettsprekkene.

Det er akkurat passe tid til at det ikke er for opplagt at det er valgkampstrategi og passe avstand til valget, fordi ingen av tiltakene kan forventes å virke så raskt. Men vi lar oss ikke lure.

Regjeringen vil altså peke på Bjarne "Messias" Håkon Hanssen og si: "Her er mannen som har reddet Helse-Norge. Nå kan dere gå og stemme på oss." - Gjør vi det, så får vi de politikerne vi har fortjent.

Hanssen blir av et tilnærmet enstemmig kommentatorkorps lansert som den handlekraftige, dyktige ministeren. Som en kommende kronprins i partiet. Han er tøff og får ting til å skje.

Jo da. Han var handlekraftig da han la frem den nye sykelønnsordningen. Take it or leave it. Her skulle det ikke forandres ett komma. Og han skulle være mann for å sette Valla på plass. Vi kjenner historien.

Er det noen av dere som husker denne attesten som Hanssen fikk i 2002, etter en litt uheldig opptreden hos Skavlan:

- Det er aldri morsomt når folk ikke lykkes med det de vil. Men med den innstillingen han avslører at han har, bør han ikke bli nestleder eller ha noen høy posisjon i politikken i det hele tatt.

For det er vel ikke slike politikere dere vil ha i Norge?
Nei, det er ikke det.

Og snart kommer Sirkus Hanssen til en helseinstitusjon nær deg. Anført av en klovn.

tirsdag, august 19, 2008

Skutt blir den som....


Sogninger fører et direkte språk. Noe som dette skiltet observert i Lærdal i helgen, bærer bud om. Kom ikke å fortell at du ikke ble advart.

Den beste bloggen om norsk politikk. Punktum.

Slapp av. Jeg skal ikke ta av. Ei heller bli arrogant og blærete. (Mer enn jeg vanligvis er) Selv om vurderingen er aldri så mye subjektiv, så la meg få lov til å suge på karamellen. En liten stund.

Are Slettan i NA 24 presenterer i dag "Mine beste blogger". Og setter bakgårdskatten Vox P. i selskap med hermelinerne i bloggosfæren. Men det er jo hyggelig lesning.

Vox populi- Etter min mening den beste bloggen om norsk politikk. Punktum.

Så bær over med meg. La meg få sole meg i glansen noen timer til. I morgen er det sannsynligvis glemt.

Alle kommentarer som nå markerer uenighet med Slettan blir ubønnhørlig slettet. Ett sted går grensen.

mandag, august 18, 2008

Boller i ovnen

Jeg skjønner at Vampus er frustrert over Høyres valgkampstrategi. Hun slakter på en glitrende måte, strategien som partiet har lagt opp til. At det nå skal bli andre boller får liksom ikke adrenalinet til å flomme og potensielle velgere til å stå på hendene i lutter begeistring.

At man må vise frem hjemmebakte boller og pannekaker for å få verdi som menneske, det synes jeg er litt besværlig.
Sitat Liv Ullmann. Godt sagt.

En annen ting er om det er smart å starte en langspurt ett år før valget. Selv topptrente utøvere har erfart at det er risikabelt. Høyre fremstår dessverre ikke som spesielt godt trent om dagen. Da er det et enda mer risikosport. Det er bittert å se sine konkurrenter stikke fra i siste runden. Og man kommer i mål med kroppen full av melkesyre og publikum har gått hjem. Ingen god følelse.

Nå truer riktignok Høyre med å sende Jan Tore Sanner på hjemmebesøk. Det er et virkemiddel som kan virke. Slipper jeg, skal jeg vurdere å stemme på partiet.

onsdag, august 13, 2008

Raske Roger og Lure Petter

Dagbladet "avslører" i dag at Tromsø 2018 gjør jobben sin. Det er på høyde med "hund biter mann".

I Norge skal resultateter helst komme av tilfeldigheter og skippertaksmentalitet. Å stille uforberedt er tøft, folk som forbereder seg er pyser som ødelegger ethvert møte.

Så når "Raske Roger" Ingebrigtsen og Petter Rønningen gjør den jobben som Tromsø 2018 betaler dem for og forbereder seg grundig for å få statstøtte til den dårlige idèen om OL i 2018, virker det en smule suspekt. Man trenger sjelden lete lenge etter en "kommunikasjonsekspert" som er villig til å dele ut karakterer. Denne gangen må Hans Geelmuyden i Geelmuyden og Krise vært opptatt i telefonen.

Jeg misliker sterkt tanken på at det skal arrangeres et OL til i Norge. Uavhengig av sted. Men man må skille mellom snørr og barter. Det hindrer meg ikke i å beundre godt håndtverk som i dette tilfellet.

Etter å ha lest strategidokumentet synes jeg gutta har gjort en meget god jobb. Dessverre. At de kartlegger det politiske Norge for å finne ut hvor "venner" og "fiender" befinner seg, er helt naturlig. Slik er det bare. Jeg synes heller ikke at det er pinling for Tromsø 2018 at det kommer ut. Det som er pinlig, er måten det skal være kommet ut på. At noen skal ha glemt det på et fly. Det er uprofesjonellt.

Statlig misfoster

Tragedien i flere akter, også kalt Nasjonalmusèet for kunst, arkitektur og design viser med all tydelighet at organiseringen av denne type virksomheter er feil. Staten ved kulturministeren betaler gildet, men har på papiret ikke innflytelse over resultatet. Det blir en liksomløsning.

Jeg er ikke sterk tilhenger av statlig styring, men i tilfeller der staten i prinsippet står for alt, må de også styre slik at felleskapets penger ikke sløses på tull og tøys og etterlønn til direktører.

Nasjonalmuseet er organisert som en stiftelse og ledes av et styre. Styret har 7 representanter og 5 av disse velges av et valgorgan. I valgorganet har staten 3 av 7 representanter. Med andre ord. Man betaler hele gildet, men har ikke styringen. Bortsett fra når det går så galt at en inkompetent styreformann ikke har noe annet valg enn å gå til Store Far for bistand.

Nasjonalmuseet skal bygge nytt for milliarder. I den stand museet er nå, burde det ikke bygge for 1 million uten støttekontaker. Les dagens grøsser, rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet. (Kan lastes ned her).

Stiftelsesformen viser sin utilstrekkelighet med en organisasjon som er i full oppløsning. Det eneste logiske er at all makt overføres til kulturdepartementet. Man kan ikke sitte med det overordnede ansvaret og bevilge millionbeløp uten avgjørende innflytelse. Follow the money. Og til styreformannen. Ikke noe snikk snakk, Bjellands avgang takk.

Det finnes flere misfostre blant statens organisasjoner. Helseforetakene er blant disse. Jeg kommer tilbake til det.

søndag, august 10, 2008

Muslimer og kommunister vil overta arvesølvet vårt

Politikere har lav tillit i det norske folk. På nivå med bruktbilselgere og journalister. Det kan være grunnen til at forsker og politiker Bent Sofus Tranøy (ja, han med "Markedets makt over sinnene") velger forskerhatten når han kommer med et politisk utspill.

Han kommenterer Høyres og Frps planer for nedsalg av statlige eierandeler som forsker. Men det finnes lite vitenskaplig fundering bak kommentarene hans. Han spiller derimot solid på fremmedfrykt-kortet:

Dersom Frps ønske om å selge statsbedrifter for 300 milliarder kroner blir oppfylt, vil «arvesølvet» havne i hendene på en annen stat.

Det sier førsteamanuensis Bent Sofus Tranøy ved Insitutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo.

– Det finnes jo ikke privat kapital i Norge til å ta over slike verdier. Og amerikanske kapitalister har sitt eget å stri med om dagen. Skal de finne noen som kan kjøpe slike enorme verdier, må det bli Kinas statlige investeringsfond eller Abu Dhabis oljefond, sier Tranøy til E24.

Enten er de "forferdelige" muslimske araberne eller kommunistene i China som kommer til å overta landets "arvesølv". Det gjelder å spille på fremmedfrykt-kortet for alt det er verdt. Ganske så ufyselig. Jeg trodde dette var noe SV beskyldte andre for å gjøre?

Tranøy glemmer å nevne at 300 milliarder ikke er mer enn at det finnes mange vestlige fond og investorer som kan løfte dette. For det er lite sannsynlig at en og samme eier kjøper alt. 300 milliarder er for å sette det i perspektiv, 1/3-del av aksjeporteføljen i Statens Pensjonsfond Utland.

Dessuten så er det en viktig forutsetning som enten Tranøy bevisst velger å utelate eller som han ikke har fått med seg. Når det gjelder "arvesølvsbedriftene" så vil ikke Frp eller Høyre selge alt. De vil kun selge seg ned til 34% noe som gir negativ kontroll i bedriftene. Dette er nok til å stoppe alle vedtektsendringer som hovedkontor, navn etc. Et viktig poeng når "muslimene" og "kommunistene" tar over.

Også finansminister Kristin Halvorsen spiller "utenlandskortet", riktig nok litt mer avdempet enn partikollega Tranøy, men dog.

Også finansminister Kristin Halvorsen (SV) advarer mot at verdier kan forsvinne ut av landet ved et nedsalg.

– Kjøperne vil i stor grad være utenlandske kapitalister og utenlandske fond, sier Halvorsen til Aftenposten.


Selv kjøper hun aksjer i utenlandske selskap, som aldri før. Og utenlandske kolleger advarer mot den fæle statskapitalisten i det styrtrike, rare landet Norge?

Hvorfor er det mer berettiget at våre "arvesølvsbedrifter" som Hydro, Yara, StatoilHydro, Telenor, Cermaq og Statskraft kjøper opp store utenlandske bedrifter for å vokse. Hva sier man i de ulike landene når det Statens Pensjonsfond Utland, kjøper seg opp i deres arvesølv.

Hvorfor skal staten være majoritetseier av mobiltelefonselskaper i Pakistan, oljeutvinning i Aserbadjan og lakseoppdrett i Chile? Praksis viser at USA øver større innflytelse på StatoilHydro enn vår egen regjering.

Financial Times skriver fredag at beslutningen om ikke å investere mer i Iran kommer som resultat av press fra amerikanske myndigheter, som et ledd i USAs bestrebelser med å isolere Iran både økonomisk og politisk.

Aanestad sier det er en totalvurdering som ligger til grunn for beslutningen om å stanse investeringene i Iran.

I Norge er man mer opptatt av å presse StatoilHydro til å velge riktig navn.

Man kan godt være uenig i en strategi som går på å selge ut eierandeler i statseide bedrifter. Men når må spille på fremmedfrykt for å advare mot det, da driver man ikke forskning, men et simpelt forsøk på å drive med politikk.

lørdag, august 09, 2008

Champagne - verdt å slåss for

Min absolutte favoritt blant lørdagslesningen er "Lest siden sist" i Dagens Næringsliv. Jeg bare må ha med meg siste høydepunkt fra Kragerø. Dagens notis fra Kragerø Blad/Vestmar fikk et innflyttet Bærumshjerte til å svulme av stolthet og bekrefter myten om at vi besitter cremen av norsk ungdom:

To ungdomsgjenger, en fra Bærum og en fra Asker, kom opp i en heftig krangel i Kragerø sentrum om hvordan man skulle uttale navnet på en finere fransk champagne.

Da de ikke ble enige tok gjengene til å slåss. Om de var de fra Bærum eller Asker som gikk seirende ut av "sjampanjeslaget", vites ikke.

Det er opplagt for de aller fleste at ungdommene fra Bærum har de beste forutsetninger for å ha rett. Høytlesning for barna fra øverste del av Vinmonopolets champagneliste starter vi med ganske tidlig. Ungdommene fra Asker ble nok bare sure fordi de tapte. Alternativt kan taperne få et glass Trøndersjampanje: Hjemmebrent og Nyco, må drikkes mens det bruser.

Gi Erna et tupp bak

Det ulmer i Høyre. Selv om man utad står last og brast med sin leder, så tror jeg at Petter Stocke-Nicolaisen i Aftenposten i dag, uttrykker det mange ønsker. Høyre trenger en ny leder. En leder som i større grad kan ta de viktige intellektuelle debattene som Høyre i dag mangler.

Det er sterk kost i Stocke-Nicolaisens kronikk:

Den svakestes feil.

Høyre har sementert sin posisjon gjennom å velge intellektuelt (og retorisk) svake ledere siden 1994. Svakt politisk lederskap karakteriseres først og fremst av at lederne ikke initierer endring.

Skal man gjøre noe nytt, må man nemlig ta sjansen på ikke å lykkes: Det kunne ikke Jan Petersen, og det kan ikke Erna Solberg. Deres posisjon og autoritet var/er ikke sterk nok til å tåle nederlag, dermed kan de ikke utfordre partiet. Resultat: Intellektuell slapphet. Dette har helt konkrete og dokumenterbare uttrykk. Høyres store saker har de siste 10-15 årene bare vært to: Bedre skole og lavere skatt.

Vil bli truet.

Dernest karakteriseres svake politiske ledere av at de bruker partiapparatet til å stoppe talenter og nye ideer: De er nemlig ikke dummere (eller mindre maktsyke) enn at de erkjenner at deres posisjon umiddelbart vil bli truet dersom partiet blir en skole for sterke fremtidige ledere og utvikling av nye ideer som utfordrer det etablerte.

De to viktigste grunnene til at Erna Solberg ikke vil bli detronisert før valgnederlaget høsten 2009 er dessverre at det ikke finnes en konkurrerende politisk retning i Høyre, eller en opplagt alternativ lederkandidat.

Begge deler er solide symptomer på partiets alvorlige sykdom – for Solberg bare administrerer søvngjengeren Petersens politikk. Hun er selv ingen våken vekkelsesleder.

Dette kommer Stocke-Nicolaisen til å få mye pepper for. Man har sluttet å spise sine ledere i Høyre, etter 80- og 90-tallets lederkriser. Men jeg synes hans tanker er for viktige til å bli avfeid. Høyre har ikke ledelsen som kan løfte partiet frem til et godt valg i 2009. Per Kristian Foss orket tydeligvis ikke å vandre i skyggenes dal, som nestleder. Arne Strand i Dagsavisen har jo karakterisert ham som den "beste lederen Høyre aldri fikk".

Hører jeg nå ropet på Kristin Clemet?

torsdag, august 07, 2008

Ventelister og ventelister er to forskjellige ting

Offentlige ventelister har ulik verdi. Noen må være 100% oppnådd til enhver tid. Andre er det ikke så farlig med. Det er vanskelig å tolke de forskjellige utspillene de siste dager, annerledes.

Tora Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister, vikarierer også som kunnskapsminister om dagen. Det har medført at hun refser kommuner som ikke har oppfylt Kristin Halvorsens løfte. Nå er det slutt på tålmodigheten og gulrøttene. Pisken skal frem. Pisk er tydeligvis et underkjent middel til å få folk til å yte noe.

Jeg trodde Tora Aasland hadde hendene fulle med å skaffe forskningen bedre kår.

Det er selvsagt de borgerlige styrte Oslo og Bergen som får gjennomgå. "Englebarna" Tromsø og Trondheim fremheves. Uten at Aasland klarer å reflektere over at det i perioden 2003-2008 har vært en vekst i antall barn i aldersgruppen 0-5 år på nesten 11% i Oslo. Fra 62 974 i 2003 til 69 761 i 2005. (Kilde SSB).Vi vet at byggemarkedet og tomtearealet i Oslo er sterkt presset og de fleste fornuftige mennesker ser at det er en nærmest umulig oppgave for kommunen å nå målet. Ingen andre kommuner er i nærheten av den vekstraten.

VG henger seg på i lederartikkelen i går og har vanskelig for å forstå at f. eks. Oslo ikke klarer å gi alle barn plass i barnehagen. Nå er det mye VG ikke forstår, så det får ligge.

Men det paradoksale er at regjeringen har en annen venteliste som de har 100% kontroll over. Ventelisten til helseforetakene. Den øker kraftig på de aller fleste sykdomsområder. Hvorfor ikke piske Bjarne Håkon Hansen og gjerne Sylvia Brustad?

Det er altså viktigere for denne regjeringen at det ikke står friske barn i kø til en barnehage enn at det står syke barn i kø for å få en psykologitime. Hva det koster av lidelser og i kroner og ører for samfunnet, er kanskje ikke fullt så viktig? For det er vel like enkelt å ordne opp i denne køen som i barnehagekøen?

Men paradoksene er flere. I sin iver etter å nå 100% barnehagedekning har man ingen skrupler med å overlate barna i privatkapitalismens hender. Men de samme private løsningene er en vederstyggelighet når det kommer til barnevernsinstitusjoner eller som en avlastning av det offentlige helsetilbudet. Da får heller noen vente i lidelse og smert. Noen som vil forklare?

Men en ting er sikker. Du vet at du bor i verdens rikeste land, når statministerens viktigste oppgave er å sørge for at "gullungen" får det rette navnet.

Og ennå strever Martin Kolberg med å knekke Frp-koden.

onsdag, august 06, 2008

Paris Hilton for president

John McCain har fått mye tyn for sin siste reklamevideo der han setter Barak Obama i klasse med kjendiser som Britney Spears og Paris Hilton.



Men Paris Hilton strikes back. I en morsom, selvironisk video, gir hun McCain (eller "the wrinkled, white hair dude") svar på tiltale. Hilton-McCain: 1-0.

Redaktører gikk etter aviskritikk

Dagbladet har, i følge seg selv, sørget for at 3 ledere ved Quality Spa & Resort Kragerø har pakket snippesken og forlatt hotellet. Etter en knusende 2-terning i samme avis. Kritikken mot hotellet er sikkert berettiget, jeg har ikke vært gjest der og kan ikke uttale meg om det.

Det jeg kan uttale meg om er nivåsenkningen i Dagbladet. Gjennom sommeren har vi lesere blitt foret med en dårlig avis som i alle fall ikke får mer enn terningkast 2 på min terning. Det er tydeligvis også noen av de ansatte som mener at avisen er blitt dårligere. Også i Dagsavisen har de gitt uttrykk for sin frustrasjon.

Tidligere journalistprofiler som Peter Norman Waage og Ragnar Kvam er ikke nådige:

Peter Normann Waage jobbet som kommentator og lederskribent i Dagbladet i tidsrommet 1992-2005.

– Jeg fikk valget mellom sluttpakke eller å jobbe i «Idolavdelingen», eller «lettere kultur» som de kaller det. Da jeg valgte sluttpakke, fikk jeg til svar at «det regnet vi med». Det var ikke jeg som gikk fra Dagbladet. Dagbladet gikk fra meg, sier Waage.

Han beskriver årene i avisen som de fineste arbeidsårene han har hatt.

– Det var et intellektuelt stimulerende sted å jobbe.

Men nå kjøper han ikke Dagbladet lenger.

– Ledelsen har sanert avisen for alt som ikke peker i retning av VG. Etter at de har gjort det, prøver de nå å profilere seg på en annen måte. Men ressursene er borte, så det ser ikke ut som de klarer det.

Waage, som i dag skriver for Aftenposten, synes det har vært trist å følge Dagbladet fra utsiden.

– Nå står Gudleiv Forr og John Olav Egeland som to gjenglemte eiketrær blant småkratt.

Men Waage mener det vil være en «tragedie» hvis avisen forsvinner.

– Vi trenger flere stemmer og flere organer i norsk offentlighet.

Synd på journalistene

Forfatter og tidligere Dagblad-journalist, Ragnar Kvam jr., har rettet hard kritikk mot Dagbladets ledelse i sommer. Han synes synd på avisens journalister.

– Det er nesten merkelig at journalistene lar seg bruke til å skrive rent sprøyt som ikke har noe med journalistikk å gjøre.

Kvam mener bøtta for dårlig journalistikk nå er full.

– Det er trist å se at avisen ikke greier å produsere egne nyheter og at de kompenserer det med å skrive artikler om sex. Alle reaksjonene som er kommet i sommer, viser at bøtta er full, folk orker ikke mer. Jeg skjønner ikke hva Dagbladet tror om sine lesere.

Men i motsetning til Waage kjøper Kvam fortsatt avisen.

– Dagbladet er på sitt beste når den står på barrikadene og retter søkelyset mot skjevheter i samfunnet. Avisens holdninger i samfunnsdebatten er viktige. Men ledelsen må forstå at det uopplyste mennesket ikke finnes. Det nytter ikke å levere lettvinte løsninger og skvalder.


Så nå er det bare å vente på overskriften: "Redaktører gikk etter aviskritikk."

Hører du Anne?

tirsdag, august 05, 2008

Bind dem til masten



De svenske "sirenene" synger sin vakreste sang. Alt for å få overlistet våre politikere. I første omgang ikke for å seile på grunn, men for å få dem til å velge JAS Gripen som vårt neste jagerfly. Våre politikere bør gjøre som Odyssevs. Be om å bli bundet til masten. Så fast som mulig.

Selv om jeg har en dannet leserskare som kjenner sine klassikere, så finnes det unntak. For dere skal jeg bidra til å heve kunnskapsnivået og slik at dere lettere kan forstå mitt poeng:

I Homers Odysseen kom Odyssevs til sirenenes øy. Sirenene var kvinner som med sin sang forførte sjøfarere til å glemme styringen og seile på grunn. Etter å ha bli advart på forhånd, forberedte Odyssevs seg ved å be sitt sjømannskap binde ham til masten, for å gi ham mulighet til høre sangen uten å styre skuten sin på grunn. Mannskapet hadde voks i ørene for ikke å høre sangen. Da Odyssevs under sangens fortryllelse bad om å bli sluppet fri, gjorde mannskapet som de var instruert til og bandt ham enda fastere til masten.

Saab har gjort hjemmeleksen, sikkert godt sufflert av jagerflyselger Stein Ørnhøi. De har reist land og strand rundt og kartlagt alt som kan krype og gå av potensielle leverandører. De har besøkt 200 bedrifter og gjort avtale med 100 av dem. Verdien på avtalen er 50 milliarder. Dersom vi kjøper flyene, altså. At mange av disse er i distriktene passer nok godt inn i profilen de har utarbeidet.

Wallenbergene har tidligere gjort sine hoser grønne hos de rødgrønne gjennom investeringen i Aker Kværner. Det er nok ingen ulempe. Både industri og fagbevegelse trykker svenskene til sitt bryst. Bind dem fast.

Gjenkjøpsavtaler er en dårlig idè. Det betyr som regel ett av to. Enten er flyet ikke det beste valget og det må kamufleres med å tilby en fet gjenkjøpsavtale, eller så er det dyrere og da har man råd til å betale litt ekstra til norrbaggarne. Eller en blanding av de to.

Er de norske underleverandørene bare gode nok til en gjenkjøpsavtale? Ville de ikke blitt valgt i en fri konkurranse? I så fall ville jeg som pilot vært litt engstelig.

Forsvaret har inngått gjenkjøpsavtaler tidligere. Ikke alle har vært like vellykkede. Mange har nok fregattkjøpet i friskt minne.

Så bind politikerne knallhardt til masten og når de ber om å få komme løs for å inngå gjenkjøpsavtale med svenskene; bind dem enda hardere.

Regjeringens pressetalsmann sier det ganske treffende:

I Ap og Sp er meningene delte. Svenske selgere har reist land og strand rundt og lovet industrikontrakter over en lav sko. Den slags kontrakter frister enkle sjeler i Aps og Sps stortingsgrupper.

SV og deres forsvarspolitiske talsmann, Bjørn Jacobsen har tidligere vært forbilledlig klar på punktet om gjenkjøpsavtaler. Gjelder det han sa i oktober 2007, fortsatt?

Personlig har jeg vært (og er) involvert i forretninger med svensker i mange år. De er dyktige,
proffe, knallharde forhandlere og betaler aldri en krone for mye. (De av dere som har møtt svensker på after ski i Hemsedal skjønner hva jeg mener.) At de derfor skulle øse milde gaver over det norske næringsliv, tror jeg ikke på.

Derfor skal norske politikere kjøpe det beste flyet til den laveste prisen de kan få. Om norske bedrifter skulle leveranser, så er det en hyggelig bonus, men ingen forutsetning. I mellomtiden, bind dem til masten og hell voks i ørene.

SV-logikk

Nettleien i utkantstrøk er høyere enn i bymessig bebyggelse. Dette er selvsagt urettferdig. I sin streven etter å nivellere Norge og sørge for likhet, lanserer nå SV forslag om at nettleien i byene skal bli høyere. I følge stortingsrepresentant Lena Jensen:

"- Det er urettferdig at folk i distriktene skal betale mer i nettleie enn andre. SV mener viktig infrastruktur skal koste det samme over hele landet, og da må folk i byene heller belage seg på å betale litt mer enn i dag,"


Men hvorfor ikke ta den helt ut. Folk i byene betaler langt mer for å bo enn de som bor i utkantstrøk. Hvorfor ikke sørge for at alle betaler samme husleie. Ved at de som har valgt å bosette seg i grisgrendte strøk, betaler mer.

lørdag, august 02, 2008

Ta ikke den ironiske tonen

Det må være ironi. Det kan ikke være noe annet. Det kan ikke være mulig for en journalist å eksponere sine verste fordommer og mene det seriøst.

Det kan ikke være redselen for at FrP skal komme i posisjon og fjerne pressestøtten, som får Hege Ulstein i Dagsavisens politiske redaksjon, til å skrive som hun gjør. Heller ikke at hun sterkt misliker FrP og alt de står for.

Så redd og så fordomsfull kan man ikke bli at man får seg til å skrive bl. a.:

Det er altså ikke snakk om Frp-koden, men om Frp-kodeksen. Eliten pleier å kalle det antielitisme. På vanlig norsk betyr det at en ekte Frp-er aldri, aldri, aldri snobber. Som oftest fordi de ikke helt vet åssen man gjør det. De vet ikke hvordan man bruker maldonsalt, skjønner ikke vitsen med å drikke Riesling til flere hundre kroner når den i tillegg bare har sju volumprosent alkohol, synes østers smaker snørr og at det er helt naturlig å ha sokker i sandalene.

Bare på ett område kan en ekte Frp-er snobbe, og det er når det gjelder bilen.

Jeg har vært på mange fester med Frp-ere. Det er ingen frøkensport, men det er utrolig morsomt. Ekte Frp-ere drikker brunt brennevin av halvlitersglass på nachspiel. De spiller Wig Wam på full guffe – og i fullt alvor – og Siv Jensen har den creepy plystrelåta fra Kill Bill som ringelyd på mobilen. De kan vanvittig mange teite vitser og er generelt herlig lite politisk korrekte. Bare en gang har jeg blitt skikkelig trist på en Frp-fest. Det var under landsmøtet i Ålesund i 2005. Partiet hadde leid Atlanterhavsparken, der det ble servert en helt vanvittig sjømatbuffé. Vi snakker hummer, sjøkreps, kamskjell. Og østers selvfølgelig. Jeg var den eneste journalisten på denne festen, og ble måpende vitne til at alle delikatessene sto urørt. Ekte Frp-ere spiser ikke sjøkreps, nei. I stedet satt de og pillet reker, tålmodig og resolutt. Noen få våget seg på taskekrabbe, urovekkende mange nøyde seg med fiskesuppe.

Jeg satt til bords med et trettitalls mennesker fra Oslo Frp, og etter litt om og men lot ganske mange av dem seg overtale til i det minste å smake på sjøkrepsen. Det var da jeg skjønte hvorfor Frp-ere aldri driver med sånt tant og fjas. For når ekte Frp-ere spiser sjøkreps, spiser de bæsj. De visste ikke at det er lurt å ta ut den ekle lille svarte tarmen som ligger langs ryggen på dyret før man putter resten i munnen.

Så det må være ironisk ment at man til de grader plasserer mennesker i bås. Generaliserer 30% av landets befolkning. Det er ikke mulig å ta en journalist som mener noe sånt, alvorlig. Derfor tror jeg på ironi-sporet.

Selv har jeg vært på fest med opptil flere AP-politikere, som ikke visste hva Maldonsalt var og enda mindre hvordan man brukte det, som ikke liker hvitvin og som blandet cola i cognacen. Ja, et par av dem hadde ikke bare sokker i sandalene, men sokker og pensko til shortsen. Men jeg kunne ikke tenke meg å tro at alle AP-folk er slik. Hvis jeg ikke skulle være ironisk da.

På den annen side er ironi farlig. Kanskje ikke Dagsavisens ledere forstår at Hege Ulstein bare tuller med dem. For det er vel det hun gjør?

Oppdatert mandag 4. aug.:

Are Slettan i Na24 har en lesverdig kommentar til Hege Ulsteins artikkel (og min post.) Jeg må innrømme at ironi-sporet syltynt og at jeg innerst inne var redd for at dette var Hege Ulsteins oppfatning.

I Klassekampen i dag, (takk til Sigrun for tips) går forfatteren av FrP-koden, hardt ut mot Ulstein og kaller det hun driver med, som klassehat.

- Dette er forakt for dem som er annerledes. Forakt for middels mennesker i privat sektor som har mer penger enn utdanning. De tror de er noe, men kan likevel ikke spise kreps på samme måte som Dagsavisens kommentator. Vi er vitne til en kamp mellom kulturell og økonomisk kapital, og Dagsavisens kommentator har valgt side.
Sier Marsdal til Klassekampen. Mens jeg lurer på om det Marsdal sier er så veldig mye bedre enn Ulsteins kommentar. "Forakt for middels mennesker i privat sektor"? Men Marsdal skal ha for at han i det minste forsøker å gjøre en analyse. Hege Ulstein klarer ikke noe annet enn å projisere sine fordommer og dumhet. Frps nyttige idiot.

Jeg vil tro at det var flere enn FrPs kjernevelgere som kjente seg igjen i Ulsteins beskrivelse.

Som ikke vet hvordan man bruker maldonsalt, ikke skjønner vitsen med å drikke Riesling til flere hundre kroner når den i tillegg bare har sju volumprosent alkohol, som synes østers smaker snørr og at det er helt naturlig å ha sokker i sandalene.

Og som stemmer f. eks Arbeiderpartiet. Lurer på hva de synes om stemplingen til Hege Ulstein?