tirsdag, juli 31, 2007

Reisebrev fra det forjettede land


Tjøme og dets sommerinnbyggere er noe for seg selv. På Tjøme har selv bikkjene dyre designersolbriller. Søndag møtte jeg ett eksemplar av arten. I kledelig cabriolet, selvsagt.

Jeg har henlagt mitt kjødelige legeme til noen dagers otium i finanselitens andedam. For at ikke noen av mine lesere skal tro at jeg har ranet en bank eller vunnet i Lotto, så iler jeg til med å si at jeg har svigerfamiliært meg inn i det riktige selskap. Jeg kan derfor nyte fruktene av et godt giftermål (eller fusjon) som det heter på Tjømeklanens stammesprog.

Søndag måtte jeg ha luft i luken og tok mine håpefulle små med til Tønsberg. De for å se Simpsons. Far for å betrakte feriegjestene. Og kanskje lese aviser.

Vel etablert på Brygga, Tønsbergs egen catwalk, med dagens aviser og en kaffe. På brygga går man enten for å se eller bli sett. Jeg valgte det første. Oppsummert kan man si. Båtene er blitt større, damene er blitt tynnere, mennene er blitt rikere.

Den ene båten større og fetere enn den andre linet opp langs brygga. Utslitte fillipinske praktikanter ble brukt som fendre, mens de arbeidsløse spradet i land. Dyre hårbøyler signert Dior eller Chanel og de små signalene som bare kjennere ser. Det dyre Patek Philippeuret rundt en arm som var i ferd med å brekke i solgangsbrisen.

For det er på Tjøme de arbeidsløse vestkantfruene er på sommerferie. Og det er på Brygga de catwalker. Men kan man kalle det sommerferie når man er arbeidsløs? Vel, de slipper å sitte med et krus for å tigge på Brygga.

Det skjedde forøvrig en nesten-ulykke på torsdag. Polet på Nøtterø gikk tom for Krug 1990. Bare en redningsaksjon med tilhørende helikopterunnsetning bidro til å redde middagen for min gode venn og nabo, Preben Dedekam-Leopoldsen og hans fortryllende kone, Billemor.

Apropos helikopter. På Tjøme surrer og durer det som om du befinner deg i en krigssone. Ialle himmelretninger I følge servitørene på Engø Gaard, er det å ankomme restauranten med hjulvisp, nå siste dille blant pengesterke kunder. Tid er penger må vite. Jeg har selv vært inne på tanken, men en sjekk av bank-kontoen konkluderte med at jeg hadde mer tid enn penger.

En sommer er over og jeg har fått kikket litt inn i det forjettede land. Som man sier på Tjøme: Han kom ikke til sine egne - og de kjente ham ikke. Men gøy er det.


En bloggpost i samme kategori: "Rike barn leker best"

mandag, juli 30, 2007

Vi må ikke sette til verden FrP-politikere

Det er forkastelig å bære frem barn som kan vokse opp og bli FrP-politikere, mener Vox populi. På denne måten støtter jeg Charlotte B. Finnesands utspill om at handicappede barn ikke bør settes til verden.

Charlotte B. Finnesand stiller til valg for FrP ved kommune-og fylkestingvalget i Rogaland. Hun mener det er et stort samfunnsøkonomisk problem at kvinner er så egoistiske at de vil føde barn med funksjonshemming.

- De uttaler hver gang at samfunnet har behov for dem som er annerledes, at disse barna er en berikelse og så videre.

- Personlig synes jeg ikke at behovet er til stede. Jeg kan ikke se nødvendigheten av med viten og vilje å sette barn til verden som vi vet med sikkert vil komme til å koste samfunnet enorme summer i pleie, omsorg og utstyr.

- Jeg har ingenting usagt med dem som allerede er født, jeg ønsker bare å få lov til å gi uttrykk for min personlige mening om at behovet for å bevisst sette handikappede barn til verden er forkastelig og unødvening, når det er så mye elendighet rundt om i verden vi kunne brukt midlene og energien vår på, konkluderer Finnesand i brevet.

Jo da, FrP har alltid vært opptatt av elendigheten rundt om i verden og å bruke penger på bistand.

FrPere fremsetter så mange rare forslag som vil koste samfunnet så mye penger, at vi rett og slett ikke har råd til å sette FrP-politikere til verden.

Jeg går ut fra at legevitenskapen nå har funnet kromosomet som gjør at folk velger FrP, slik at det er mulig å avdekke dette på ultralydundersøkelse.

Finnesands tanker er ikke nye. Flere store statsledere har vært inne på samme tanke.

fredag, juli 27, 2007

Sangen om den grå juvel , komle-dott-com


Jeg har tilbragt noen feriedager i Høljebyen. En del av ferieopplevelsen er mors komler. Bare tanken på denne delikatessen hensetter meg i en salig tilstand. At det ernæringspolitisk er ukorrekt å innta denne matretten er totalt uinteressant. Man kan stort sett sette likhetstegn mellom usunt og smak. Det meste som smaker godt, er usunt å spise.

Komle er for mange et kjært barn og de har som kjent mange navn:
Kumle, blodkumle, mjølkekumla, kvitsøykomle, komla med dott i, komlasteik, kompe, raspekompe, raspekumpe, rivkompe, rivkumpe, blodkompe, potetklubb, fatklubb, flatklubb, flættklubb, hakklubb, skjeklubb, melklubb, klub, klubb, klubb og duppe, klubb og stinge, kløbb, isterklubb, blodklubb, kalveklubb, snåsaklubb, fleskeklubb, skjeklubb, saueleverklubb, sildklubb, sildeklubb, rognklubb, måssaklubb, auke, kodla, kudle, klot, klot og duppe, kams, kamsehau, kams-hauv, melball, ball, potetball, raspeball, baill, kamsball, langbaill, løkball, ,comperdøse, kumperdøse, kompadøs, kompedøse, kumperuta, ruta, komperute, ruter, rognruta, potetboller, potetbollar, raspekaker, raspekako, risk, rasperisk, blodraspekaker, klubbtralle, klotremat, krumme, kromme, raspekrumme, fløttkromme, kroppkake, palt...

Nå skulle man ikke tro at det å blande mel og poteter skulle få noe til å smake så veldig mye. Og det gjør det heller ikke. Det er krafta som komlene er kokt i, som setter smaken og så tilbehøret da selvsagt. Noen vil også ha fyll (dott) i komlene, mens andre foretrekker fyll til komlene, gjerne da i form av en litt smaksterk aquavit.

Av fyll (dott) finner man:
Salt lamme- eller fårekjøtt, oksekjøtt, lettsaltet flesk, skinke, bacon, pølse, ister, fåretalg, fisk.

Det er nesten like mye tilbehør til komle som det er navn på den:
Smør, smeltet smør, sukker, sirup, prim, smeltet geitost, duppe (saus av bl.a. brunost, tyttebær, bacon, baconfett, kjøttkraft, fett skummet av kraften, kokt kålrabi, kålrabistabbe, gulrøtter, poteter, salt fårekjøtt, pinnekjøtt, fenalårknoke, middagspølser, vossakorv, falukorv, mørpølse, morrpølse, stekt løk, smalahove, spekemat, pepperonipølse, svineknoke,salt fårekjøtt, «heimarøykt sauekjøtt», kokt eller stekt lettsaltet flesk, rømme, hvit saus med salt, fiskekraft, fersk fisk, torskehode, torskelever m.m.

Komler legger seg som en dypvannsbombe nederst i magen og fritar kroppen for fysisk aktivitet i lengre tid. Man blir mett og dorsk og med noen små aquavitter, så er dagen ødelagt. Men det er verdt det. Sofastrekk er en undervurdert fritidssyssel. Spesielt når regnet øser ned.

Personlig foretrekker jeg varianten uten fyll, tilbehør må være salt svine- eller fårekjøtt, en grov innmatpølse, kålrot og masse baconterninger med tilhørende fett. Til drikke, gjerne øl og aquavit.

Visste du forresten at komle er nasjonalretten i Litauen. Vel du vet det nå.

Etter et slikt barbarisk godt måltid siterer jeg gjerne Oscar Wilde: "
Jeg elsker enkle nytelser. De er det kompliserte menneskets siste atspredelse."


tirsdag, juli 24, 2007

Politisk fintføleri

Noen politikere mangler sosiale antenner. Rolf Reikvam er en av dem. En soldat har ofret livet sitt i Afghanistan. Familie, venner og kolleger sørger. Det bør de få lov til uten at utspillskåte politikere utnytter situasjonen til partipolitiske utspill. Det finnes en tid til alt.

Det er positivt at statsekretær Bård Solhjell tar avstand fra sin partikollega:
– Dette er en tragisk hendelse først og fremst for familien og de pårørende til den drepte. Vi har den største medfølelse for disse, og dette er definitivt ikke dagen for å debattere Afghanistan-deltakelsen politisk, sier Solhjell.
Tenk om Reikvam også hadde forstått så mye.

Du er en engel, Märtha

Jeg har forståelse for at arbeidsmarkedet for prinsesser ikke er allverden. Snorklipping og canapè-spising blir litt kjedelig i lengden. Når man i tillegg har en ektemann å forsørge og ikke har apanasjen i bakhånd, så må man jo tjene penger.

Hvorfor da ikke starte en Engle-skole? Når man har så gode kontakter hinsides. Det tar 3 år å bli en fullgod engel i følge prinsesse Märtha. Fra hjemmesiden til hennes og Elisabeth Samnøys nye opplæringstilbud, kan vi lese:

Jeg er utdannet Fysioterapeut og er Terapeut i Rosenmetoden, har utdannet meg ved Holistisk Akademi hvor jeg lærte å systematisere sanseintrykkene til å lese andre og gjennom hestene lærte jeg å kommunisere med dyrene på et dypere nivå. Det var mens jeg holdt på hestene at jeg opptok kontakten med englene. Jeg har i senere tid skjønt verdien av denne enorme gaven og vil gjerne dele den med andre, kanskje nettopp med deg?
Ikke visste jeg at Ari og hans omgangskrets ble betegnet som engler. I så fall mer "An angel in disguise", kanskje.

Hvordan skal Haakon Magnus toppe dette? Det må jo nesten bli noe guddommelig det da.

Jeg trekker tilbake alle mine forslag om republikk. Jeg vil også være en engel.

søndag, juli 22, 2007

Bermen i vandrehallen

Torbjørn Jagland kom med et betimelig utspill om Stortinget som arena for de viktigste politiske debattene. Det inspirerte tydeligvis visepresident Carl Ivar Hagen til å reise seg fra sitt spanske otium og sette skapet på plass i vandrehallen.

Carl Ivar er lei av pressebermen som flokker seg rundt statsråder, statsminister og andre politikere i vandrehallen. Jeg må lese det en gang til. Så enda en gang. Normalt er jeg ikke treg i oppfattelsen, men dette var overraskende. Eller kanskje ikke?

Det finnes knapt en politiker i landet som har brukt pressen til å fremme sitt budskap som Carl Ivar. Han har vært usedvanlig dyktig og lært seg hva journalister og redaktører er på jakt etter og gitt dem det. Gang på gang. Hvem har glemt hans høydepunkt 11. juni 1987, da han innledet Dagsrevyen og knuste Rolf Presthus drøm om å bli statminister. Direkte fra Stortinget.

Og han har ikke sjenert seg for å bruke vandrehallen til å presentere sitt budskap for bermen senere heller. Da var pressen god å ha. Når den samme pressen begynte å stille kritiske spørsmål om Hagen og Frp, ble de berme. Spesielt de fra VG.

Nå skvalper han over av verdighet på vegne av Stortinget. Pressen skal referere stortingets debatter og har ikke noe med å stille spørsmål til makta den dagen. Regjeringsmedlemmer skal snikes ut bakveien og ikke uttale seg til pressen. Det høres nesten ut som et angrep på pressefriheten i mine ører. Bare det å tro at statsråder ikke skulle stille opp for pressen, er å tro på julenissen.

En annen ting er at debatter i Stortinger er så kjedelige og forutsigbare at det er mer interessant å se maling tørke. Jeg har lest noen referater i jakt på kildestoff og èn ting som slår meg ofte: Hvordan holder stenografene ut? Dersom journalister skulle referere mer av dette ville to ting inntreffe. Opplagene i avisene ville falle dramatisk og ingen stortingsrepresentanter ville blitt gjenvalgt.

Jeg hørte Hagen i Søndagsavisen i dag, der han ønsket seg litt mer britiske tilstander. Ja, det gjør jeg også. Men jeg tror ikke det er de britiske journalistene han ønsker seg. Om Hagen hadde blitt utsatt for dem, så hadde ikke berme vært grovt nok uttrykk. Dessuten ville det ikke holdt med ett kapittel i boka til Eli.

Men debatter som i House of Commons kunne jeg tenkt meg. Der man dyrker debatten og ordet på en helt annen måte enn hos oss. Der man ikke har en bok full av ord som ikke er lov til å ytre fra talerstolen. Det har man på Stortinget. Der møtelederen, Speaker, begrenser seg til "Order, Order" når det debatten blir litt het. Forøvrig uten virkning. Så har da en engelsk politiker som ikke har ordet i sin makt, ingen mulighet til å bli valgt.

Jeg synes det er synd at Carl Ivar ikke ble sittende stille i solstolen. Han avsporer debatten som Jagland satte i gang. Og som er viktig. Carl Ivars private vendetta mot journalistbermen får han ta i en annen setting.

torsdag, juli 19, 2007

Hvorfor myndighetsalder ikke er et godt utgangspunkt for stemmerett

Jeg har deltatt i debatten om 16 års stemmerett på en rekke blogger og nettsteder. At jeg tilhører mindretallet som støtter barneombud Reidar Hjermanns utspill har vel bidratt til intensiteten. Det gjelder å omvende tvilere.

Lav valgdeltagelse
Alle konstaterer at valgdeltagelsen spesielt ved lokalvalg er faretruende lav. Det er et signal til våre folkevalgte om at "something is rotten in the state of Norway." Spesielt er det dårlig valgdeltagelse blant førstegangsvelgere. Dette bør uroe alle, men istedet brukes det som argument for ikke å senke stemmerettsalderen ytterligere.

Det er mange argumenter som brukes mot 16-åringers stemmerett. Kronargumentet er at vi har en myndighetsalder på 18 år i Norge og da får det være grunnlaget for stemmerett.

Er det så enkelt? Nei, er mitt svar, det er det ikke. For det første så er ikke stemmerettsalderen i Norge 18 år, den kan faktisk være 17 år. Fordi valgloven sier at du må være fylt 18 år innen utgangen av valgåret. Det holder altså å være 18 år 31. desember.

Myndighetsalder i Norge oppfatter vi først og fremst som 18 år. Men det finnes faktisk en hel rekke andre juridiske myndighetsaldre. Det finnes en rekke lover som innrømmer barn de samme rettigheter som voksne i det barnet når en viss alder. Hovedsaklig fra 16 år, men også 15.

Hvilken selvstendighet og ansvar tillegges så ungdom på andre områder:

12 års "myndighetsalder"
Ved fylte 12 år kan man gå til lege uten at foreldre informeres. Man skal høres i forbindelse med barnefordelingssaker.

15 års "myndighetsalder"
Ved fylte 15 år er ungdom strafferettslig ansvarlig dersom de begår kriminelle handlinger. I seg selv er dette en bekreftelse på at samfunnet mener at en 15-åring er moden nok til å forstå konsekvensene av sine handlinger og måtte stå til rette for dem. 15 år gir deg anledning til å avgjøre spørsmål om utdanning. Det gir deg rett til å inngå avtaler om arbeid og til å rå over de pengene du tjener. 15 år er også den religiøse myndighetsalder. Det innebærer bl. a. at du kan være fadder. Noe som i kirkelig sammenheng anses å være en meget alvorlig sak.

16 års "myndighetsalder"
Ved fylte 16 år har du nådd den seksuelle lavalder og den helserettslige myndighetsalder. Du har råderett over egen kropp. Du anses også å være i stand til å vurdere konsekvenser av svangerskap og kan selv bestemme om abortinngrep. For meg er dette avgjørelser som er av langt større konsekvenser enn om en 16-åring skulle komme til å velge en dust inn i kommunestyret. Noe vi voksne gjør stadig vekk. Til og med på Stortinget finnes de.

Som om ikke det er nok, så har politikere i sin visdom klart å lage et nivå til:

2o års "myndighetsalder"
Du kan nå anses voksen nok til å kjøpe spirituosa.

For meg viser dette noe av svakheten i å argumentere for en 18 års myndighetsalder som til alt overmål ikke er aldersgrensen for å bli valgt inn.

Svakheten med dagens valglov
Frank Aarebrot klarte på en elegant måte å vise svakheten i dagens lovverk. I 1980 da valgloven ble endret bl. a. fra at du måtte være fylt 18 år for å stemme, til å fylle 18 år valgåret, gjorde man en endring til. Umyndige og umyndiggjorte personer kunne nå bruke stemmeretten. Det var bakgrunnen for at Aarebrot stilte spørsmålet: Hvorfor ikke 12-åringer.

Vi lar i dag mennesker som mentalt står på en 12-årings nivå, ja også under det, stemme ved lokal og stortingsvalg. En senil 80-åring kan stemme, mens en politisk bevisst 16-åring kan ikke. Slikt er logisk for mange politikere, for meg er det ulogisk.

De som ikke har brukt argumentet om modenhet eller myndighetsalder, har valgt et annet: Siden valgdeltagelsen er så lav blant førstegangsvelgere, så er det jo ingen grunn til å senke både stemmerettsalderen og valgdeltagelsen. Det høres riktig og logisk ut, ikke sant. Jo, om det hadde vært så enkelt så.

Erfaringene fra Tyskland er positive
Men undersøkelser viser faktisk noe annet. På det svenske nettstedet: ungdomsstyrelsen.se, finnes flere interessante rapporter. "Unga medborgare" som er en rapport fra prosjektet Ung i demokratien. I tillegg finnes også to rapporter fra Tyskland: "Rösträtt vid 16 år i Tyskland" og "Unga väljare i Tyskland".

I Tyskland har man gjort forsøk med å la 16 åringer stemme ved lokalvalg i 6 delstater. Kort fortalt viser undersøkelsene følgende:

1. Valgdeltagelsen for de mellom 16-18 år er høyere enn vanlige førstegangsvelgere på 18 år.

2. 16-åringer fordeler stemmer på omtrent samme måte som andre velgere.

3. Det var meget få tilløp til å påvirke stemmegivningen.

Vi kunne fått litt praktisk erfaring i Norge også. Porsgrunn og Vågå kommuner søkte Kommunaldepartementet om å la 16-åringer stemme ved årets lokalvalg. Men siden departementet ikke hadde noen tanker om å endre stemmerettsalderen, så de heller ingen grunn til å skaffe seg litt kunnskap om hvordan 16-åringer ville brukt stemmeretten. Kunnskap og fakta forkludrer ofte politikeres virkelighetsoppfatning.

Så kanskje man skal se på barneombudets forslag en gang til.

Er det noe som ikke stemmer?

Så har vi endelig fått litt temperatur i den politiske debatten. Sannsynligvis godt hjulpet av en lav utetemperatur. Men det var først da Frank Aarebrot fintet de fleste debattantene, at det tok skikkelig av.

Stemmerett etter quizmetoden
Men aller først var Per Willy Amundsen i FrP med krav om testing i norsk og samfunnskunnskap for å få stemmerett. Det har blitt stillere om dette, noe som i følge godt informerte, infame kilder har bakgrunn i at FrP gjennomførte noen interne tester først og dermed fant ut at dette var et forslag som burde legges på is.

Stemmerett for 16-åringer
Så kom barneombud Reidar Hjermann med et velbegrunnet utspill om å innføre forsøk med stemmerett for 16-åringer ved lokalvalg. Et forslag som varmt støttes av denne skribent. Da politikere så vidt hadde begynt å ta avstand fra det (minus V og SV som har foreslått dette før), så kom professoren på banen.

Stemmerett for 12-åringer
Frank Aarebrot overtok ikke bare ballen, men gjennomførte en meget elegant retorisk finte som åpnet forsvaret og la målet åpent. Han mente at det ikke var noen grunn til å stoppe ved 16 år.

Hvorfor ikke 12-åringer? Hans begrunnelse var å vise til at politikerne allerede i 1980 hadde åpnet for at personer med mentalt nivå som en 12-åring eller lavere kunne stemme. Da hadde man avskaffet muligheten til å frata umyndiggjorte stemmeretten. Det innebærer at folk som åpenbart ikke er skikket til å ta vare på seg selv og sine interesser , både kan stemme og er valgbare i Norge. Dette var en av de vakreste overstegsfintene jeg har sett på lenge.

Politikerne gikk på finten. Og plutselig ble debatten om hvorvidt barn skulle få stemme eller ikke. Aarebrot trakk seg fornøyd tilbake mens han smilte i skjegget.

Så kom stemmeplikten
Men debatten tok seg opp igjen da Krfs backbencher på Stortinget, Kjell Ingolf Ropstad fikk sine minutes of fame. Han ville bedre valgdeltagelsen ved å innføre stemmeplikt/stemmetvang. De som ikke slapp stemmeseddelen i urna på valgdagen skulle straffes, eller de som stemte skulle belønnes med skattelette. Sannsynligvis ville de få litt ekstra skattelette om de kunne bevise at de hadde stemt på KrF.

Men det stoppet ikke der. En wannabe kommunepolitiker i Oslo, Fredrik Mellem ville innføre en bot på 2000 kr. for de som ikke stemte. 10 000 om du ikke stemte på AP, men det ble tatt ut av forslaget i siste liten. Samfunnets snyltere og pariakaster skulle tvinges til valglokalet. Tvang løser det meste i APs tankeverden.

Debatten vil nok fortsette fremover og forslagene vil nok bli mer og mer kreative. Sommeren kan fortsatt bli lang, våt og kald. Og noe skal jo politikerne finne på.

onsdag, juli 18, 2007

Fra mobilselger til sangstjerne

Noen ganger tror man nesten ikke sine egne ører. Så i tilfellet Paul Potts. En sjenert mobiltelefonselger (ja, de finnes) som deltok i Englands svar på Idol. "Britains got talent". Sjekk dommerenes reaksjoner før, og etter første opptreden. At Wales har fostret store sangere vet vi, men det spørs om ikke min store favoritt: Bryn Terfel, nå har fått en konkurrent:





Det finnes flere videoer av Paul Potts som er blitt en av YouTubes hotteste.

tirsdag, juli 17, 2007

Usmakelig

Noen ganger kjenner frekkheten ingen grenser. Når generalsekretær Finn Erik Thoresen i Norsk Folkehjelp benytter leteaksjonen etter Charlotte Moene som en brekkstang for å suge mer penger ut av statskassen, blir det direkte usmakelig.

Han viser til at siden de frivillige organisasjoner mister inntekter fra spilleautomater, så står leteaksjoner som den som nå gjennomføres i Årdal, i fare. Ja vel, nei.

Norsk Folkehjelp har eksistert siden 1939. Spilleautomater fikk vi på 90-tallet. Lette ikke NF etter folk før de fikk spilleautomatene? Jeg har større tiltro til medlemmenes sunne fornuft og engasjement enn til Thoresens dårlige vurderingsevne.

Norsk Folkehjelp som er et underbruk av fagbevegelsen hadde i 2006, 739 millioner i inntekter. Av dette bidro Staten med 95%. Inntekter fra spilleautomater utgjorde 23 mill, eller ca 3%. LO som "eier" bidro med 6,3 mill.

Sett i lys av dette, så tror jeg ikke noen leteaksjoner er truet av pengetørke i NF. I så fall kan jo LO spytte litt mer i kassa. Med 140 mill. i overskudd og en egenkapital på 3 milliarder, skulle det være rikelig å ta av.

lørdag, juli 14, 2007

Innsamlingen til Ingebrigt var en suksess

Foto: Line Møller, VG

Som noen observante lesere fikk med seg, oppfordret jeg til en innsamlingsaksjon for at Ingebrigt Steen Jensen skulle få råd til å være hjemme med barna sine. Med 2,5 mill i årslønn var det opplagt for de fleste at det hadde han ikke.

I tillegg til å være reklameguru og Mr. Stabæk skal det jo menes noe om det aller meste og da strekker jo ikke tiden til. Det gledet derfor mitt hjerte da jeg i dagens VG ser at nå har Ingebrigt vært hjemme med sine minste. Takk og pris. Det viser at pengene har kommet til nytte. Takk til alle bidrag, små som store.

fredag, juli 13, 2007

Kapitalismens søte frukter

Klubben ved Rosenberg i Stavanger har blitt rike. Helt fortjent. Da Rosenberg forrige fredag ble solgt til Bergen Yards, tikket det inn 90 millioner på kontoen. 15 ganger innsatsen de gjorde i 2003.

Da Kjell Inge Røkke tapte Snøhvitkontrakten, solgte han Rosenberg, flaggskipet i Stavangerindustrien. Med 100 års erfaring hadde verftet klart seg gjennom konjunktursvingninger og tilpasset seg oljealderen. Nå så det mørkt ut.

En lokal investorgruppe, ledere og ikke minst klubben tro til og sikret seg bedriften. Paradoksalt nok skulle Snøhvit-avtalen som de ikke fikk, bli en solid bidragsyter til resultatene. Klubben ved Rosenberg ville sikre sine arbeidsplasser og tok en 13% eierandel i bedriften.

Som arbeidstagerorganisasjon fikk de et kurs i kapitalisme og kapitalismens dynamikk. Som viser at når en bedrift ledes godt, har dyktige medarbeidere og leverer produkter som markedet etterspør, så skjer det en verdiskapning. En verdiskapning som andre gjerne vil ha del i. Derfor kjøpte Bergen Yards bedriften og pengene som ble investert i 2003 ble tilbakebetalt 15 ganger.

Jeg unner klubben hver krone. De satset og vant. Et eksempel til etterfølgelse.

torsdag, juli 12, 2007

Å seile under falskt flagg

Er det uproblematisk at politikere har forskjellig identitet avhengig av hvilket fora de deltar i? Debatten har tatt av siden det ble kjent at ordfører og varaordfører i Drammen deltar i nettdebatter under nickname.


-Jeg har ikke tenkt så mye gjennom det, men deltar som de fleste andre. Det viktigste er at meningene kommer fram, og ikke hvem som skriver, påpeker Tore Opdal Hansen. Han bekrefter å stå bak i alt seks-syv debattinnlegg på dt.no, hvor av fire-fem innlegg ikke er signert med fullt navn.
-Er det uvesentlig for leserne å vite hvem som deltar i debattene?
-Nei, dette gidder jeg ikke å lage noe stort ut av, avslutter Opdal Hansen.

Personlig synes jeg det er en meget tvilsom praksis. At Høyres ordfører i Drammen ikke forstår at dette kan være problematisk, er skremmende. I så fall bør Høyre sentralt gi noen velvalgte råd.

Er du folkevalgt så bør velgere vite hvilke meninger du står for. Det kan ikke være slik at du har en mening som du står frem med som ordfører og kanskje en annen som du kamuflerer i en nettdebatt. Det er en grisete måte å delta i debatter på.

En annen ting som er problematisk når man skjuler sin identitet er at man ikke vet om det er en skinndebatt som føres eller om man går ut med ekstreme synspunkter for å skade en politisk konkurrent.

Jeg hadde senest forrige uke en anonym kommentar i et innlegg om kjønnslemlestelse som meget lett lot seg spore til Stortinget. Dersom stortingsrepresentanter ikke kan stå frem med sine standpunkt, bør de seriøst vurdere om politiker-rollen passer for dem.

Selv om jeg generelt mener at debattanter på nettet ikke bør være anonyme, så finnes det ingen god begrunnelse for at folkevalgte skal kunne seile under falskt flagg.

onsdag, juli 11, 2007

Norsktest for stemmerett

FrPs svar på Duracellkaninen: Per Willy Amundsen er ustanselig på ferde. Nå synes han det er for enkelt å få anledning til å stemme i Norge. Det har han en løsning på:

- Vi ønsker å innføre en kunnskapstest om Norge, en språktest og krav om norsk statsborgerskap før det gis stemmerett, sier Amundsen til NRK.
Siden FrP er så opptatt av å ikke diskriminere noen, forutsetter jeg at denne testen må gjelde alle nordmenn. Da bør andre politikere trykke forslaget til sitt bryst. Da kan de endelig få redusert FrPs oppslutning.

mandag, juli 09, 2007

Dårlig kommunekonomi?

Det er ikke alle som er fornøyd med den rødgrønne regjeringens økonomiske bidrag til kommunene. Det må være grunnen til at en tigger gikk fra dør til dør på Vestlandet med følgende lapp:
Er fra Teknisk Etat. Jeg trenger penger
Men idèen er god den.



Kilde: Firdaposten - Foto: Maiken Aa

søndag, juli 08, 2007

Den gang Facebook ikke fantes

Bjørn Jarle Røberg-Larsen er en skikkelig spøkefugl. Han er opprørt over Stein Erik Hagens gave til FrP. Så opprørt at han har etablert Facebook-gruppa: "Vil ikke sponse FrP, dropper Rimi."

Det har ingen betydning at det er 3 år siden Hagen solgte seg ut av Rimi. I et intervju med Dag og Tid forlanger Røberg-Larsen at ICA ikke bare må ta avstand fra donasjonen, nei de må også endre logo. Skikkelig luring, denne Røberg-Larsen. Når han får spørsmål om hvorfor han ikke reagerte da Hagen i 2005 gav til Høyre, KrF, Venstre og FrP, svarer han:

"Nei, då kjende eg ikkje til noko Facebook, der eg kunne starte ei eiga gruppe"
(Dag og Tid er på nynorsk for dere uvitende)

Vi andre kan jo bare takke den Gud vi ikke tror på, for at Facebook ikke har kommet før.

Siden Hagen nå har mesteparten av formuen sin i Orkla, så hadde det vært vel mer naturlig om det var de som fikk unngjelde. Kanskje Røberg-Larsen er for glad i Grandiosa til å starte "Vil ikke sponse FrP, dropp Grandiosa."

Om det er noen som drar kjensel på navnet Røberg-Larsen. Jo da, han var en av dem som ble dømt for medlemsjukset i AUF i 1998. Det var jo statens penger og ikke så mye å bry seg om. Men når noen bruker sine egne penger er det noe helt annet.

tirsdag, juli 03, 2007

Har Høyre konkurranseutsatt ordførerstillingen i Oslo?

De siste dagers nyhetsoppslag har fått meg til å fundere på om:

1) Høyre har konkurranseutsatt ordførerstillingen i Oslo?

2) Var det SV som hadde det beste tilbudet?