Vox leser fredagslyrikk - Rolf Jacobsen

Litt ustadig blogging i det siste pga reisevirksomhet, men nå, plutselig tilbake. I dag er det Rolf Jacobsens tur. Jeg trenger alle leserne jeg har, så for Guds skyld, ikke ta tittelen bokstavelig.

Gå og heng deg

– – kom en liten vinter
og så kom det en stor vinter
og så kom det en vår med askegrått regn
og så kom det en sommer som ikke var noen sommer
men en slags uttynnet vår
uten fugl med bare tynne blomster
og så kom høst
og endeløs kjølig høst med iskald sno
og så kom den store vinteren
og aldri noen liten vinter
eller noen vår kom.

Kriposdirektør seiler under falskt flagg

I et debattinnlegg i Aftenposten i går skrev sivilingeniør og medlem av personvernkommisjonen Rune Fløisbonn et innlegg med tittelen "Datalagring viktig for personvernet". I artikkelen argumenterer han sterkt for at myndighetene må få tilgang til persondata for etterforskningsforemål og bagatelliserer virkningen dette har på personvernet.

Det Rune Fløisbonn hadde "glemt" i sin egenpresentasjon, er at han i tillegg til å være sivilingenør og personvernkommisjonmedlem, også er avdelingsdirektør for datakrimavdelingen i Kripos.

Men det var kanskje bevisst? Jeg våger påstanden om at han forsøker å seile under falskt flagg. Det skal skapes et inntrykk av at sivilingeniøren og personvernkommisjons-medlemmet er på folkets side og genuint opptatt av personvernet. Da ville selvsagt informasjonen om at han jobber i Kripos forkludre dette bildet. Og når man leser artikkelen kan man forstå det.

Han inngår i rekken av myndighetspersoner som forsøker å bagatellisere effekten av datalagringseffekten. Justisminister Knut Storberget var først. 26. januar sa han følgende:

"– Dette direktivet innebærer ikke at hele folket skal overvåkes. Lagring av trafikkdata er ikke noe nytt, slik man kan få inntrykk av. Det er ikke slik at dette utvider politiets rett til innsyn, sier Storberget til Stavanger Aftenblad."

Storberget hadde nok glemt hva han sa i 2005.

Statsadvokat Stein Vale var ute i Aftenposten 13. februar:

"Lagres allerede.De dataene som teleoperatørene eventuelt skal pålegges å lagre, er data som allerede i dag lagres av teleselskapene. Dagens formål med lagringen er hensynet til fakturering og kundebehandling."

Og for å toppe laget, så kommer altså sivilingeniør, medlem av personvernkommisjonen og avdelingsdirektør i Kripos, Rune Fløisbonn i går:

"De faktiske forhold er at tilbydere av offentlige teletjenester i flere år har lagret trafikkdata for faktureringsformål som et unntak fra sletteplikten i personopplysningsloven.Dette gjelder blant annet telefonnummer som en kunde har koblet seg opp mot, samt klokkeslett, dato og varighet m.v."

Det som er særdeles alvorlig er at alle 3 representantene for lov og rett i Norge, bløffer eller bevisst forsøker å villede folket.

Dersom teleleverandørene i Norge allerede hadde lagret alle trafikkdata om omfattes av direktivet, så hadde de gjort noe ulovlig. Jeg siterer Datatilsynet:

"Følgende typer trafikkdata er per i dag ulovlig for tele- og internettselskapene å lagre:

• Hvor du geografisk beveget deg når du benyttet mobiltelefonen til å snakke, sende eller motta sms, høre beskjeder i talepostkassen mv.
• Tidspunktene du logget deg på og av Internett og hvilke IP-adresser du benyttet
• Logg over når og til hvem du sendte og mottok e-post, herunder IP-adressen du benyttet

Nevnte trafikkdata har tele- og internettselskapene i dag ikke lovlig grunnlag for å lagre."

Så man kan jo undre seg over at de nevnte herrer forsøker å bagatellisere.

Fløisbonn sier noe interessant i sin artikkel:

"Lagring av trafikkdata er nødvendig fordi alle borgere er potensielle fornærmede, spesielt i forbindelse med kriminalitet på Internett. Uten elektroniske spor hos fornærmede eller fornærmedes tele- og nettleverandører, vil sakene ikke kunne etterforskes."

Det innebærer at dersom kriminielle og/eller terrorister benytter teleleverandører utenfor EU/EØS-området, så er Kripos satt sjakk matt. Interessant. Hvordan har Kripos etterforsket dette så langt?

Det er jo ingen ting som hindrer meg eller deg å registrere nett-tilgang hos en leverandør langt utenfor EU/EØS-området. Og samtidig kjøpe en mobiltelefon med kontantkort som heller ikke blir registrert i henhold til direktivet. Det er vel noe i overkant naivt å tro at ikke yrkeskriminelle og terrorister har fått med seg dette allerede.

Jeg synes imidlertid at Fløisbonn burde bekymre seg mer over hva det økte omfanget av lagrede trafikkdata vil gjøre med personvernet. Han kjenner jo godt til at Tele 2 gjorde personnummeret til nesten 60 000 nordmenn tilgjengelig på nettsidene sine. Talkmore gjorde samme brøleren på tross av at Datatilsynet advarte dem. Det bidro til at en rekke nordmenn ble frastjålet id. Kripos henla saken mot Tele2 pga "bevisets stilling". Oslo politikammer henla saken mot Talkmore pga "manglende kapasitet". Den beslutningen er omgjort pga sterke reaksjoner.

Dette er de samme teleoperatører som skal lagre alle våre trafikkdata. Og som sjefen for Økokrim Einar Høgetveit sier:

"Stor tillit.Det bør understrekes at det ikke er tale om lagring hos politiet, men hos teletilbyderne selv. Disse aktørene tillegger vi allerede stor tillit. De har teknisk mulighet til å avlytte i sann tid abonnentenes telefonsamtaler og Internett-trafikk."

Stor tillit? En del av kundene til Tele2 og Talkmore er kanskje ikke enige?

Men de er våre drittsekker

"Du skal brenne i helvete". Trusler som denne har vært våre egne kristenfundamentalisters hilsen til Magnhild Meltveit Kleppa. Etter samtaler med sin homofile sønn endret hun standpunkt når det gjaldt den nye felles ekteskapsloven.

– Flere av brevene er svært aggressive i formen, sier Kleppa til Kanal 24. De fleste brevene kommer fra anonyme avsendere.

Kleppa sier at flere av brevene minner henne på bibelord avsenderne tror hun ikke kan ha lest.

Det er lite reaksjoner å finne på nettet vedr. truslene. Hadde vår reaksjon vært annerledes og sterkere om de kom fra fundamentalistiske muslimer? Regner vi kristenfundamentalistene som "våre egne" drittsekker?

Forøvrig har jeg en idiotsikker metode for å nøytralisere en kristenfundamentalist: Slå ham på begge kinn samtidig.

Datalagringsdirektivet og en dose humor

Nå er datalagringsdirektivet og dets implikasjoner en relativt seriøs sak, men jeg så en søt, liten historie på nettet og relaterte den til direktivet og hva som kan skje dersom det skulle bli innført. Ikke minst når "Thorvald konstabel" kommer hjem til deg for å etterforske. Nå skjedde dette i Danmark, og kan selvsagt ikke skje hos oss? . Du kan lese historien her.

Vox leser fredagslyrikk - Arild Nyquist

En dikter jeg har stor sans for er Arild Nyquist. En mann som sier om seg selv: >

Jeg skriver bøker for å overleve. Livet er hardt, det er mye høst i meg, men jeg er ingen selvmordskandidat. Jeg er en svært melankolsk person. På en annen side er jeg disiplinert. Jeg arbeider etter en stram timeplan. Det betyr ikke noe om det er påske eller julaften, jeg jobber. Derfor utgir jeg mye. Jeg har god økonomi og det kommer alltid noe penger inn. Men jeg har vært uten penger. Noen ganger skremmer dette meg. Jeg vil ikke jobbe som lærer. Jeg er vant til å jobbe selvstendig og gå på fisketurer på onsdager."

Ensomhet

Ensomhet, sier du. Det
er greit med litt
ensomhet bare det ikke
blir for mye. Da åpner jeg døren
og roper ut i natten: kom inn
kom inn - her er ensomhet nok
for to! ja for fire! Og
på riktig ille dager brøler
jeg: riktig ille dager brøler
jeg: her er ensomhet nok
for et helt orkester!

Nei takk til tilfeldig nettsensur

Jeg har ofte vært mer uenig enn enig med Human Rights Service og Hege Storhaug. Det hindrer ikke at de får min fulle støtte i dag. De har fått fjernet en Muhammed-tegning av frykt for for at den var krenkende. Imbera som er leverandør av HRS sine netttjenester, har uten forvarsel fjernet tegningen.

Selv om leverandører av nett-tjenester etter den nye ekomm-loven har et ansvar for innholdet, er det en farlig utvikling om de skal få redigere kundenes nettsider. Vi flytter fort grenser for hva som er krenkende og hvem som føler seg krenket. Slik kan vi ikke ha det. I dag er det islamister man er redd for å krenke. I morgen kan det være kristne som føler seg krenket og vil ha fjernet en satirisk Jesustegning.

Derfor må vi si nei til sensur som hindrer ytringsfriheten. Nettleverandører skal selvsagt reagere når kundene gjør noe som strider mot norsk lov. Men en tekniker hos en nettstedleverandør skal ikke agere redaktør. Det har han eller hun ingen forutsetninger for.

VG, Dagbladet, A-pressen og TV2 er blant de som bruker eksterne servertjenester. Det er skremmende om smak og behag eller frykt skal bli retningsgivende for hva disse mediene skal sette på dagsordenen.

Høyere drivstoffutgifter legger distriktene øde

Om ikke distriktene får utjevnet forskjellen i drivstoffutgifter, blir det nok "mørkt i husan". Skal man dømme etter nyhetsbildet i dag fra Politisk kvarter til Dagsnytt Atten, så må staten kompensere for den uhyrlige urettferdighet som begås. Jeg lurer på om det er rånerenes lobbyforening som har slått til.

I en såkalt "hemmeligstemplet" rapport som du kan lese her, har man funnet ut at gjennomsnittlig forskjell i dieselprisen fra billigste del av landet (Østfold) til dyreste (Finnmark) varierer med 74 øre. Det er mindre forskjell enn det er på min lokale bensinstasjon (Bærum) fra mandag til søndag.

For moro skyld regnet jeg litt på den uhyrlige urettferdigheten mellom folk i Østfold og Finnmark Jeg har tatt følgende forutsetninger: Snittforbruk 0,8 l pr. mil. Vi vet at forskjellen i snitt er kr. 0,74 pr. l.

• 20 000 km - 1184 kr. dyrere
  
• 30 000 km - 1776 kr. dyrere
  
• 40 000 km - 2368 kr. dyrere
• 50 000 km - 2960 kr. dyrere
  
• 60 000 km - 3552 kr. dyrere
  

Jeg vil tro at billigere bilforsikring i Finnmark, kompenserer for mye av prisforskjellen.

Jeg vil gjerne betale ekstra for at folk i Finnmark skal få billigere diesel. På èn betingelse. De kompenserer for at det koster langt mer å bo i Bærum. Jeg har regnet på forskjellen om huset mitt sto i Lakselv istedet for Bærum og etter å trukket fra for skattefradraget, så ville rentekostnadene vært 60-70 000 lavere.

Nå har jeg imidlertid valgt frivillig å bo i Bærum og har faktisk aldri tenkt at jeg skal få kompensert for at det er dyrere enn å bo i Lakselv.

Det må være mangel på viktige politiske saker når statsekretær Tungesvik bruker tid på å dra fra debatt til debatt. Hvis dette er det som skal redde distriktene så har vi små og få problemer. Uansett så setter nok ESA foten ned for denne subsidieringen av distriktene.

Statlig norsk barneoppdragelse

Arbeiderpartiet foreslår obligatorisk barnehage for 5-åringer. Vil du ikke, skal du. Sosialismens våte drøm om å styre våre liv fra vugge til grav, blir virkeliggjort, steg for steg.

Marianne Aasen Agdestein, en av flere Barne og innvandringsministere wannabee mener forslaget gir barn en bedre og tryggere skolestart. Mulig det, men hvorfor tvinge gjennom noe som 95% benytter allikevel.

I gårsdagens DagsnyttAtten påsto Trond Jensrud at en slik ordning var bedre i stand til å bygge opp barnas sosiale evner, enn barnas foreldre. Det har han sikkert rett i noen tilfeller. Men det rettferdiggjør ikke tvang.

Jeg vil selv bestemme om mine barn (det er riktignok litt sent nå) skal benytte et slikt tilbud, eller om jeg vil velge noe annet. Det er også et finurlig trekk å skyve innvandringsbarn foran seg som kronargumentet for å innføre ordningen. Det finnes gode målrettede tiltak som fungerer vel så godt som dette tvangstiltaket.

Slik jeg ser det, er forslaget ett av flere "gode" argumenter for å flytte skolestart. Med de problemer skolen står overfor, tror jeg det er en dårlig løsning.

Barnehagene opplever i dag stor mangel på pedagogisk kompetanse, derfor kan det for mange bli en oppbevaring av småbarn i stedet for et godt pedagogisk tilbud og en foreberedelse til skolestart.

Uansett, så sier jeg takk, men nei, takk til tvungen barneoppdragelse.

Just words

Man kan mene mye om Barack Obama, men hans retoriske evner har vel imponert flere enn hardcore tilhengere. Man kan noen ganger lure på hvor han tar det fra. Vel her er et eksempel. Det er ikke lett å drive valgkamp etter at Youtube ble "oppfunnet".

Å lære å lyve

Løgn har vært ett sentralt tema i mediebildet siste uke. Vi har fått nært inn på livet, konsekvensene av ikke å fortelle "the truth, the whole truth and nothing but the truth". Det la en statsrådskarriere i grus.

Men det er ikke bare voksne som lyver. Barn lyver tidlig, ofte og av mange grunner: For å unngå straff, for å knytte tettere bånd til venner og for å få en følelse av kontroll. Dr. Nancy Darling ved Penn State University har avdekket hvorfor denne (u)vanen utvikler seg: Barna kopierer bare foreldrene.

Det var på min leting etter kunnskap om løgnen at jeg dumpet over denne artikkelen i siste utgave av New York Magazine. Den var fascinerende og meget tankevekkende om hvorfor løgnen utvikles hos barn og hvilket ansvar vi voksne har som rollemodeller.

Vox leser fredagslyrikk - Jens Bjørneboe

De siste dagers tumulter på den politiske arena krever litt åndelig føde. Fritt for selvgode polikere og "allvitende" kommentatorer. Det passer godt med et åndsmenneske som jeg har veldig stor sans for: Jens Bjørneboe. Jeg lar hans Mea Maxima Culpa tale:

MEA MAXIMA CULPA

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
"Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?"
Hvem er et menneske, som ikke vet
At han bør frykte all rettferdighet?

Det er min sum av alt hva jeg har sett:
Jeg håper Gud lar nåde gå for rett!
Jeg håper Gud i himmelen vil si:
Rettferdigheten, barn, den glemmer vi.

Spør meg om "skyld"! Det er et grusomt ord.
Enhver er skyld i alt som hender på denne jord!
I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:
Hva én har syndet, har vi ALLE gjort.

Vi har sett uskyld, og vi har skjendet den.
Vår egen store skyld er alt vi har igjen.
Vi har sett skjensler, og vi lot dem skje.
Ti det var skjensler, alt vi kunne se!

Vi har lidt urett. Vi begikk det selv.
Og vi ble mordere den samme kveld.
Man handler blindt. Man er i beste tro.
Mens man er rød til albuen av blod!

I våre hjerter der er loven lagt,
Og hver en tøddel av den står ved makt.
Alt står som onde bilder fra en rus:
Av jorden har vi gjort et slakterhus!

Akk, vi må bøye oss i skam og si:
Rettferdigheten, Gud, dén frykter vi!
Hvem er et menneske som ikke vet:
Vi trenger nåde og barmhjertighet!

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?

Politikk, løgn og forbannet dikt

Dette handler egentlig ikke om Manuela Ramin-Osmundsen. Men det handler om løgn og lureri. Derfor bruker jeg saken hennes som bakteppe. Om løgn, bedrag og svik.

Spesielt har noen av våre seniorpolitikere vært høyt oppe på banen for å score både billige og dyre poeng. The Old Boys anført av Carl Ivar Hagen, Lars Sponheim og Per Kristian Foss, supplert av et fulltallig politisk kommentatorkorps har gått fra mikrofon til mikrofon. Fra kamera til kamera. De forteller oss om løgn, svik og manglende tillit.

De sitter på sin høye moralske hest og forteller oss at vi ikke kan ha tillit til politikere som lyver. Interessant. Så en politiker som lyver er uskikket til å inneha et viktig embete som f. eks statsråd, om jeg forstår dem rett.

Hvert 2. år er det valg i Norge. Er det å bryte et valgløfte løgn? Eller er det bare noe som skjer?

Når Kristin Halvorsen sier at hun skal gå av om det ikke blir full barnehavedekning, har hun da løyet? Kan man stole på henne som statsråd? Har hun løyet om noe mer?

Siv Jensen løy for åpent kamera om Søviknessaken. Noe Carl I. Hagen også bekrefter i sin biografi. Er hun da til å stole på i andre sammenhenger. Siden hun ble presset til å lyve den gang, kan hun lyve igjen? Er hun dermed diskvalifisert fra å bli statsråd eller endog statsminister?

Frps avdøde nestor John Alvheim mente at de fleste politikere lyver:

Usannheter
Alvheim hevder at løgner og halvsannheter er svært utbredt i det politiske livet, og at det ikke hefter ved Frps kommende partileder i dag at hun er tatt i å ha løyet bevisst overfor velgerne.

Listen over politiske løgner kunne nok fylt et bibliotek. Men det er bare noen av dem som feller en statsråd. Det store spørsmålet er: Hadde John Alvheim rett? Hvorfor da denne moralske patos hos våre politiske menn. Hva skiller Kristin Halvorsens, Siv Jensens, eller for den saks skyld, en hvilken som helst politikers løgn fra Manuela Ramin-Osmundsens?

Og for ordens skyld. Manuela Ramin-Osmundsen hadde ikke valg. Hun måtte gå.

Statsrådsskolen

I lys av de siste dagers tumulter og ikke minst tidligere erfaring, så er det vanskelig å lykkes som statsråd om du ikke har lang fartstid som politiker. For å hjelpe mer uerfarne personer, har jeg utarbeidet et forslag til statsrådsskole. For de aller fleste holder det med punkt 1.

1. Hvis du ikke har lang erfaring fra partipolitikk, gjerne fra Stortinget, si nei, når statsministeren ringer. Det går alltid galt. Alltid. Dersom du er masochistisk anlagt og sier ja, må du gjøre følgende: Bestill partimedlemskap med en gang, før du sier ja. Gjelder også norsk statsborgerskap.
   

2. Føre nøye dagbok over alle som du treffer mer enn en gang. Spesielt på fester og sammenkomster av privat karakter. Som skoleavslutninger og loppemarked for skolekorpset. Foreldelsesfristen er ca. 30 år. I det du blir statsråd, sender du lista til VG v/Elisabeth Skarsbø Moen. Da slipper du mye bråk.

3. Ikke kjøp piano på statens regning.

4. Vær nøye med representasjonskontoen. Rundstykke med geitost går bra, rekesmørbrød ser dårlig ut. NB: Carl Ivar Hagen pleier å gå gjennom representasjonsbilag på jakt etter ekstragavanse. Han er nøye med andres bruk av skattepenger. Ikke fullt så nøye med eget bruk.

5. Fra det øyeblikket du bestemmer deg for å bli statsråd, må du kvitte deg med alle nære venner, sky evt. nettverk som pesten, si opp medlemsskapet i Skiforeningen, Elixia og velforeningen (spesielt om du bor i Oslo 3). Har du en profilert ektefelle med stor bekjentskapskrets, kan skilsmisse være et godt alternativ. Kort sagt vær deg selv nærmest.
   

6. Bor du på Oslo vestkant, bør du vurdere flytting. Grorud eller Holmlia er fint. Unngå for all del vaktmesterbolig på Nøtterøy.

7. Om du blir stilt kritiske spørsmål av pressen, så gi de for Guds skyld alt med en gang. Ha gjerne liggende et 20-24 siders dokument som dekker livsløpet ditt med tidligere venner, arbeidsgivere etc. Journalister orker ikke lese så lange tekster og du slipper billigere unna.

8. Ikke legg det ut med embetsverket. Du oppdager fort nok at det er de som bestemmer allikevel.

Dersom du følger disse enkle råd, så burde det gå bra. En lang stund.

VG på sitt aller beste

Det finnes ingen annen norsk avis med så mye ressurser som VG. Derfor er det heller ingen måte på hvilke journalistiske godbiter de er i stand til å grave frem. Jeg blir stadig vekk imponert. Slik jeg ble det i dag.

I sin aldri hvilende jakt på ferskt statsrådsblod har stjernejournalisten Alf Bjarne Johnsen i dag følgende scoop:

Feiret 17. mai i Osmundsens hage

Og om du skulle være i tvil, så er det ikke journalisten, men Ida Hjort Kraby som har gjort det. Riktig nok var dette på begynnelsen av 90-tallet, altså 15-16 år siden, men allikevel. Det får da være måte på samrøre.

Jeg sier som VG-journalisten i "Hallo i uken": Det er ingen som aner hvilket arbeid som ligger bak en slik avsløring. Om ikke Johnsen får Skup-pris for denne, så er verden urettferdig.

Må man være politiker for å overleve som statsråd?

Vi ser det igjen. En ny statsråd uten politisk erfaring høster storm. Det er i ferd med å bli et mønster. Statsråder uten erfaring fra partipolitisk erfaring tråkker i salaten. Det gjør selvsagt også statsråder med politisk erfaring. Den store forskjellen er at de sistnevnte står stille i salatbollen når de gjør feil. De uten erfaring tramper rundt i salatbollen så dressingen skvetter til alle kanter.

Vi husker Torbjørn Jaglands mannskap. Først kom wonderboy og visestatsminister Terje Røed-Larsen. Han fikk 14 dager statsrådserfaring. Han ble etterfulgt av Bendik Rugaas. Totalt ukjent politisk blad. Han skulle bli Torbjørn Jaglands politiske byggmester for Det Norske Hus. Han varte i en måned.

I Bondevik I var det Victor Norman som bokstavelig talt spilte ureint og fikk fyken. I Stoltenberg II måtte Helen Bjørnøy gå, fordi hun ikke fikk tak på arbeidet i miljøverndept. Nå er en ny minister uten partipolitisk erfaring i politisk storm.

Jeg er av den formening at politikk er for viktig til å overlates til politikere alene. Men det ser ut til å være vanskelig. Det finnes så mange snubletråder og skrevne og uskrevne regler at uerfarne statsråder lettere går seg vill. Det er en trist utvikling om vi ikke kan få inn mennesker med annen livserfaring enn å ha spist høye rekesmørbrød i stortingskantinen.

Det som forundrer meg er at det ikke kollegiet tar seg bedre av sine uerfarne statsråder. Når man ordner partiboka på vei inn i regjeringsbygget, bør man sørge for at de også får opplæring i kart og kompassbruk i det politiske landskap. Det forundrer også at ikke Manuela Ramin-Osmundsen har fått bedre råd underveis. Er det embetsverket hennes som har latt henne gå i fella fordi de vil ha henne ut?

Hun er i ferd med å gjøre alle de feil en statsråd ikke kan eller skal gjøre. Timeglasset hennes er i ferd med å gå tomt. Kommer det en liten unøyaktighet til, er hun historie. I VG har Elisabeth Skarsbø Moen satt i gang hele gravelaget sitt. Her væres det statsrådsblod. Spørsmålet er hvem som går først. Statsråden eller barneombudet.

EUs datalagringsdirektiv -spill for galleriet?

Er de viktigste punktene i EUs datalagringsdirektiv allerede besluttet? Er mye av diskusjonen som nå foregår mellom de ulike partiene, uten hensikt?

I Sverige finnes kanskje svaret? I Statens offentliga utredningar 2007:76 som er den svenske regjeringens forslag til implementering av direktivet har de tatt med hvordan andre land har gjennomført eller tenker å gjennomføre direktivet. På side 103 finner vi følgende:

4.4 Norge
I Norge är en arbetsgrupp tillsatt för att utreda hur direktivet kan
genomföras. Arbetsgruppen består av representanter för Justitiedepartementet,
Förnyelse- och administrationsdepartementet, Utrikesdepartementet, Post- och teletillsynen, Datatillsynen och polisen.

Under hösten 2007 ska ett förslag sändas på remiss, varefter
regeringen fattar beslut om och i så fall på vilket sätt direktivet ska
genomföras.

Utgångspunkten har hittills varit att direktivet ska genomföras i två etapper, en första etapp avseende fast och mobiltelefoni samt Internetåtkomst och resterande i en andra etapp. Arbetsgruppen bedömer att förslaget vad avser fast och mobil telefoni kommer att innehålla följande.

Enbart de trafikuppgifter som anges i artikel 5 i direktivet ska lagras. Lagringstiden ska vara ett år.

De leverantörer som är anmälningspliktiga enligt lagen om elektronisk
kommunikation ska vara lagringsskyldiga. Eventuellt ska
det finnas möjlighet till undantag för små leverantörer.
Uppgifterna ska lagras hos varje leverantör med möjlighet att
avtala med annan om att tillhandahålla lagringskapacitet.
Arbetsgruppen har inte kunnat ange vad förslaget kommer att
innehålla i kostnadsdelen.

Arbetsgruppen har bedömt att direktivet kan påverka konkurrensen
genom att de små leverantörerna kan få stora investeringskostnader
i nödvändig teknik samtidigt som de får enstaka förfrågningar
från de brottsbekämpande myndigheterna.

(Uthevninger er gjort av undertegnede)

Om vi er på hva Navarsete sa i spørretimen 15. desember:

Eventuell implementering av datalagringsdirektivet i Norge vil kreve endringer både i lov om elektronisk kommunikasjon og i straffeprosessloven. Som et ledd i arbeidet med lovforslag har Samferdselsdepartementet ledet en interdepartemental arbeidsgruppe bestående av Justis- og politidepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Utenriksdepartementet, Datatilsynet, Post- og teletilsynet og Kripos. Gruppen har vurdert nasjonal implementering av direktivet og den har særlig diskutert de spørsmålene hvor det i henhold til direktivet er valgmuligheter knyttet til implementeringen. Dette gjelder blant annet spørsmålet om lagringstid, hvem som skal lagre og vilkår for tilgang til data. Samferdselsdepartementet og Justis- og politidepartementet tar sikte på å fremme lovforslag til Stortinget rundt årsskiftet 2008/2009.

Så tyder det på at det bare de enkelte lovendringene som kommer til Stortinget og at selve direktivet kan besluttes av regjeringen alene. Og med flertall i Stortinget blir sannsynligvis alle forpostfektningene nå bare et spill for galleriet. Dette rimer også med en av kommentarene jeg har mottatt fra en av mine lesere, Bennevis:

Det siste jeg vet i denne saken etter å ha dobbeltsjekket med en av Venstres folk på Tinget, er at saken IKKE skal behandles i Stortinget, men ratifiseres av Regjeringen etter at et interdepartementalt utvalg har utttalt seg om saken. Dette antagelig for å gi regjeringen råd før de fatter en avgjørelse. Forsker videre om saksgangen:)

Så hva de enkelte partier mener om lagringstid og veto kan da være uten betydning. Kanskje?

Vox leser fredagslyrikk - Inger Hagerup

Jeg har sans for det enkle, men tankefulle. Inger Hagerup har et fint lite dikt som passer godt en fredagskveld. Om uka har vært tøff, så kanskje vi duger allikevel?

Mauren

Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?

Overvåkning - fra blogg til TV

Det har jo blitt så umåtelig populært å gå fra blogg til TV i det siste, så jeg har bestemt meg for å følge i fotsporene til Vampus. Det er nesten en spøk. Men, bare nesten. I motsetning til Vampus som blir talkshow-stjerne, er jeg redusert til et intervjuobjekt.

Engasjementet mot EUs datalagringsdirektiv har ført til mange rare henvendelser. Så da de ringte fra "Schrödingers katt" for å få et intervju, så trodde jeg det var en av vennene som hadde det fryktelig morsomt.

Men det var faktisk seriøst. Så i kveld sendes programmet kl. 1930. Fokuset er på overvåkning og hvilke spor vi etterlater oss. Sannsynligvis er denne bloggers innsats redigert til et absolutt minimum, men det blir jo spennende å se.

I motsetning til Vampus er jeg konstruert for radio (for å sitere den legendariske Leif B. Lillegaard, en legende som nok var aktuell lenge før mine medbloggere slo på radioen).

Men om du er interessert i få vite mer om hvilke elektroniske spor du etterlater deg og om overvåkning generelt, så er NRK1 stedet i dag kl. 1930.

Super-AFP for en sliter

Det er mye strid om hvem og hva når det gjelder AFP om dagen. Hvem er sliterne og hvor god skal pensjonen bli, er blant de heteste stridstemaene.

Men noen slitere er mer slitesterke enn andre. Våre folkevalgte definerte seg tidlig som slitere og bør derfor ha en god pensjon. Etter 12 års opptjeningstid kan man nyte sitt otium med 66% av til enhver tid gjeldende stortingslønn.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er en av disse sliterne. Og i likhet med Celius synes han nok at "her har det vært godt at sitte" på Stortinget. Schjøtten eller Hjulvispen som han også kalles, kan ta ut sin super-AFP i 2010. Da er han 51 år og sammen med 24 år på Stortinget får han full pott. Nærmest en Jackpot.

Siden han også har vært statsråd i 6 år, så casher han ut 540 000 i pensjon som 51-åring. Dersom han begynner å jobbe i det private næringsliv kommer pensjonen i tillegg til lønnen. Not bad.

Do no Evil

Det er noe sjarmerende når sosialister fremstår som nyfrelste cheerleaders for kapitalismens fyrtårnbedrifter. Erik Solheim bukket nesten i bakken i sin nesegruse beundring av Google forleden.

Den dobbeltarbeidende minister begynner kanskje å bli sliten, siden han utbrøt. "Her kunne jeg tenke meg å jobbe".

Det er nok mange sjarmerende sider ved Google. De sørger bl. a. for denne bloggens eksistens (inntil videre) Og de er sikkert miljøvennlige og grønne.

Men det er en side som ikke er fullt så sjarmerende. I sin iver etter å tjene mest mulig penger og flere herrer, så tilpasser de seg alltid det markedet de er i. Kanskje UD kunne bistått Solheim med en noe bedre briefing enn han tydeligvis har fått.

- Det er sikkert deler av Googles virksomhet som kan diskuteres. Men jeg vil understreke at Googles fremste funksjon i dag er å gjøre informasjon tilgjengelig for mennesker over hele verden. Det er bra for demokratiet og for miljøet, sier Solheim.

Pent sagt av bistandsmiljøvernministeren.

"Å gjøre informasjon tilgjengelig" gjelder ikke Kina. Der gikk Google med på å sensurere sin søkemotor. Noe som bare gjør diktatorenes informasjon tilgjengelig. Hvordan det ser ut i praksis kan du se her.

Men i USA reagerte langt mer konservative politikere enn Erik Solheim på en annen måte:

"Cooperation with tyranny should not be embraced for the sake of profits," said Chris Smith, the Republican chairman of the House subcommittee on global human rights.

At dette har hatt konsekvenser ut over selve sensuren kan du les om i denne linken.

Det hadde kanskje vært lettere for Solheim å kritisere om de hadde samarbeidet med et diktatur på den andre siden av fargeskalaen.

"Do no evil" er Googles motto. "Do some evil" passer bedre på Kinasatsingen.

Tidligere relevante poster: La de tusen blogger blomstre.

Fra barnetrygd til Bjarnetrygd

Det er skremmende mange unge som går mer eller mindre direkte fra barnetrygd til et liv som uføretrygdedepensjonister. Eller som man noe tabloid kan uttrykke det, fra barnetrygd til Bjarnetrygd. Dette er et samfunnsproblem som må tas med det aller største alvor. Vi er i ferd med å skape en ny underklasse og vi gjør det med åpne øyne.

Det er i stor grad unge menn som dropper ut av skolen av en eller annen grunn som i stadig større omfang går over på uføretrygd. Siste år økte antall uførepensjonerte under 30 år med 6,7% og totalt var det 10096 under 30 år på uførepensjon. Og det store flertallet er menn. Som ikke klarer å tilpasse seg samfunnets krav til utdannelse. Det er et faresignal som vi må på største alvor. I England har man sett problemet gjennom NEETS (Not in Education, Employment or Training)

I min oppvekst fantes det muligheter for de som droppet ut av skolen. Som strevde med å stokke ordene i riktig rekkefølge eller som hadde problem med regnestykkene. Den gang hadde man bruk for to hender uten formell utdannelse. I industrien var det mange manuelle operasjoner som man kunne utføre. Men svært mange dro til sjøs. Den gang kunne man få hyre som 16-åring og fikk et crashkurs i livets skole. De lærte seg å jobbe, de tjente sine første penger og for de aller fleste var det en viktig start i livet.

Den muligheten finnes ikke lenger. Dagens arbeidsliv trenger ikke bare to hender, men også et skolert hode. De manuelle jobbene er overtatt av billige øst-europeere. Dørene lukkes for norske, unge menn uten utdannelse.

At man får uførepensjon betinger at man har en en eller annen form for sykdom. For denne aldersgruppen er det psykiske lidelser som øker. Jeg betviler ikke at det er utstedes riktige diagnoser for en del, men jeg er redd vi lurer mange unge og oss selv med diagnoser. For å skjule det egentlige problemet. Det er et samfunnsproblem når et økende antall unge menn dropper skolen og havner på attføring før de har hatt sin første jobb.

Men hva kan vi gjøre da? Jeg lukker ikke øynene for at dette er et komplisert saksområde, men kanskje det kan finnes noen enkle løsninger for noen av trygdemottagerne?

Kan vi se med friske øyne på skoleverket først? Kan det være en mulighet å gi noen av de skoletrette en mulighet for mer yrkesrelatert utdannelse tidligere enn vi gjør i dag. For mange blir selv ungdomsskolen en tvangstrøye. Bedre kombinasjoner av praktisk arbeid og skolegang også i ungdomskoletiden kan kanskje bidra til å gi inspirasjon til å sluttføre utdannelsen.

På 80-tallet hadde vi høy arbeidsledighet. Samtidig hadde vi en kommunalminister som med handlekraft og pragmatikk fant løsninger. Er det noen som husker "Rettedølene"?

Kommunalminister Arne Rettedal (Høyre) så at det fantes mange uløste oppgaver i samfunnet, spesielt innenfor infrastruktur. Samtidig som det var mange arbeidsledige. Siden det allikevel kostet staten dyrt å ha ledige folk, så fikk han bevilget midler til forskjellige tiltak landet rundt og fikk på den måten sysselsatt en god del ledige som fikk jobbe i stedet for å motta trygd.

Kanskje vi trenger noen "Pølsemakere". Der vi gir de unge som er i stand til det, arbeidsoppgaver og lønn i stedet for trygd. Det finnes masse uløste oppgaver i både kommunal og statlig regi som kan utføres. Og om pengene utbetales som lønn i stedet for trygd, spiller liten rolle for Staten. For mottageren er det en stor forskjell.

Fine ord i en stortingsmelding hjelper lite. Det må handling til. Om vi lar denne utviklingen fortsette så lager vi en tidsinnstilt bombe i velferdssamfunnet vårt som kommer til å gå av. Da blir kostnadene langt høyere enn å forebygge. I et samfunn som skriker etter arbeidskraft er det et sykdomstegn at vi sender unge rett fra barnetrygd til Bjarnetrygd.

Forby taxikjøring på natta

Kriminalforebyggende råd har i 28 år gitt råd om hvordan kriminalitet skal forebygges. Man kan diskutere hvilken effekt det har hatt. Nå har rådet funnet løsningen på nattevolden. Burger- og kebabsjapper skal forbys å selge mat etter midnatt. Det danner seg køer foran den type gourmetsteder og kø er all volds mor. Problemet løst.

Men rådet har tydeligvis glemt taxikøene. Personlig har jeg opplevd langt mer taxikø-vold enn kebabkø-vold. Derfor bør Rådet få innført forbud mot taxikjøring på natta. Da forsvinner køene og bare tanken på å gå hjem kommer til å dempe de fleste potensielle voldsutøvere.

Eller aller enklest, forby alkoholservering eller innføre portforbud etter midnatt.

Hvor er Balle Klorin?

Vox leser fredagslyrikk

2 dager for sent hedres en av mine favorittlyrikere, Andre Bjerke, post mortem. Han ville fyllt 90 år 30. januar. En stor lyriker, forfatter, gjendikter og sjakkspiller gikk bort 10. januar 1985. Av en stor produksjon velges, Amor Fati.

Amor Fati

Ikke som en Cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet;
Amor Fati - elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!

Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike gaver,
lagt i dine hender.

Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.

Er vi i ferd med å våkne?

Tidligere undersøkelser har vist at Kari og Ola Nordmann har vært positiv til overvåkning. I en undersøkelse fra juli 2007 sa tre av fire at de synes det bør tillates mer overvåkning, hvis det bidrar til et tryggere samfunn.

Det virker nå som om vi er i ferd med å våkne og reagerer på den stadig økende overvåkningen. I en undersøkelse utført i Norge og 5 andre land som deltar i PRISE-prosjektet, viser tilsvarende undersøkelse at vi er blitt mer kritisk til bruk av overvåkning.

Fra rapporten sakses:

"Seks av ti tror myndighetene vil misbruke overvåkingsteknologien.

"Nærmere sju av ti er bekymret for at bruk av slik teknologi kan føre til overtredelser av personvernet.

"Åtte av ti synes det er ubehagelig å bli overvåket.

"Mer enn åtte av ti er enige om at personvernet ikke bør bli krenket uten at det foreligger rimelig grunn til mistanke om kriminell hensikt.

"Ni av ti tror overvåkingsteknologien vil bli misbrukt av kommersielle selskaper eller kriminelle.

Konklusjonene i rapporten overrekkes Stortinget og regjeringen i dag.

At dette gleder Vox populi er vel nesten unødvendig å si. Og forresten, om du ikke har skrevet under på oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, så gjør det NÅ!

Kampen mot EUs datalagringsdirektiv er såvidt begynt. Det kommer mer.