mandag, mars 30, 2009

Politisk tale ble superhit på You Tube

Daniel Hannan oppfatter seg selv som en backbencher i politisk sammenheng. Derfor var det få medier som ville refere hans meget kritiske tale mot Gordon Brown i EU-parlamentet.

Så la han talen ut på You Tube og den ble en hit. Noe så lite sexy som en politisk tale var faktisk mest sett forrige uke. Over 1,6 millioner hits.

Og Hannan tar et skikkelig oppgjør med politiske kommentatorer og journalister som er vel verdt å lytte til. I bloggen hans hos Telegraph (sic!) skriver han:

How did it happen, in the absence of any media coverage? The answer is that political reporters no longer get to decide what's news. The days when a minister gave briefings to a dozen lobby correspondents, and thereby dictated the next day's headlines, are over.

Now, a thousand bloggers decide for themselves what is interesting. If enough of them are tickled then, bingo, you're news. (Huge thanks to all those who linked: Guido, Iain Dale, Tim Montgomerie, James Delingpole, Donal Blaney, Dizzy, Devil, James Forsyth, PoliticalBetting, Gerald Warner and the rest. And jumbo thanks to all the American bloggers: you chaps are way ahead of us in this regard.)
Medias definisjonsmakt er over. Andre aktører ( i all beskjedenhet også bloggere) bestemmer selv hva som er viktig eller ikke. Vi så de første tegn til dette i blasfemidebatten. Og i takt med medias problemer både av økonomisk og distribusjonsmessig art, vil dette eskalere.

Hannans tale er ett eksempel. Av flere:

Ulv i fåreklær

Sp-folket hadde knapt kommet hjem fra landsmøtet, drøvtyggende på Borten Moes rovdyrmetafor om at Frp var et rovdyr som måtte bekjempes på linje med ulv og annen styggedom. Så slo ulven til. Men denne gang var han forkledt i fåreklær. Alias Per Olaf Lundteigen. Hadde jeg ikke visst bedre, kunne det vært et utspill fra Frp på en god dag.

- Norge må innføre strengere regler for tildeling av velferdsgoder til arbeidsledige fra disse landene. Jeg mener det er uakseptabelt at østeuropeere nå vil kunne motta norsk trygd etter bare seks måneder i landet, sier Lundteigen til Aftenposten.

Hadde dette kommet fra Per Willy Amundsen, Per Sandberg eller Siv Jensen, hadde det blitt adskillig mer støy. Hvor er Lysbakken, forresten? Jo, han driver visst og danser med ulvene, han.

Grunnen til Lundteigens utspill er at antall øst-europere på arbeidsledighetstrygd er 5-dobla. Det høres mye ut, men er altså 1300. Av mer enn 100 000 arbeidstagere.

Jeg vil tro at en del av disse har hatt arbeid i landbrukssektoren. Det er en næring som har et meget frynsete rykte når det gjelder å behandle sine arbeidstagere etter reglene. De er faktisk versting når det gjelder sosial dumping.

Litt pinlig for de rødgrønne når man oppdager at rosene som Sør-Trøndelag Arbeiderparti delte ut i forrige valgkamp var produsert av litauere til 35 kr. timen.

Rett nok har Lundteigen vært ute og krevd minstelønn før sesongen i landbruket er i gang, men begrunnelsen er "seg selv nok":

Bakgrunnen er EØS-reglar som gjer at polske og baltiske arbeidarar som kjem til Noreg ikkje lenger er sikra ei minsteløn når overgangsordningane opphøyrer 1. mai. Fram til da har Utlendingsdirektoratet bestemt at dei skal ha ei minimumsløn på 95,50 kroner timen.

– Jordbruket er nok lågt lønna som det er. Utan ei grense nedover, kan det bli umulig å rekruttere norsk ungdom, fortel Lundteigen.

Altså, i Lundteigens verden, er det største problemet at de kommer og tar jobbene fra norsk ungdom. Og når de så har bygd husene våre, plukket jordbærene og sørget for at potetene er i hus, så skal de jaggu ha arbeidsledighetstrygd også. Frekke er de.

Det er mulig at jeg ikke har fulgt godt nok med i timen, men jeg har ikke hørt mange norske ungdommer som klager over at det er mangel jordbær- og potetplukkerjobber. Tipsmailen min er vid åpen, så kom igjen.

Dobbeltmoral er bra. Mister man den ene, har man den andre igjen. I følge Henrik Tikkanen.


Andre som blogger om Lundteigens utspill:

Erlend Sands Europablogg: Sosial dumping 2.0

Insignificances: Sp: Norge for nordmenn

søndag, mars 29, 2009

Men så gi ham en vei, da

Når det er landsmøte og valgkampen er i gang, sitter pengene løst. Spesielt hos Sp. Men for å få glede av dem, bør du helst bo litt avsides.

I går strødde Sp representert v/olje og energiminister Terje Riis-Johansen pengene rundt seg. Gården Røneset som ble kjent gjennom "Der ingen skulle tru at nokon skulle bu", hadde søkt om å få beholde strømforsyningen, men NVE hadde sagt nei. Det ble for dyrt. Ett sted mellom 3,5 og 4 millioner kroner vil det koste å få frem strøm til småbruket.

–Dette viser at Sp sikrer folk strøm over hele landet. Det skiller oss fra andre partier, sa en smørblid Riis-Johansen.
Ja, takk og pris. Selv Frp på sitt mest gavmilde kunne ikke kommet på noe så idiotisk.

Jeg vet ikke om vedtaket skjedde før eller etter at baren var åpnet, men mye tyder på at det skjedde etter. Man kan ikke være edru når man gjør slike vedtak.

Det er mulig at Sp ikke har fått det med seg, men Røneset mangler vei også. Så avsides er gården at Severin Rønes slipper både bygdedyr og sladder. Pluss på noen millioner til, så blir dette riktig bra. Liv Signe kan vel ikke være dårligere enn olje og energiministeren.

Oppdatert: Det skulle bli mer til ungkarer som Severin Rønes. Sp gikk også inn for skattefradrag for enslige. Ikke vet man hvor mye i fradrag eller hvor mye det skal koste. Det er altså helt vanlig Sp-politikk.

Andre som trenger penger til mindre viktige ting, får skaffe dem selv.

lørdag, mars 28, 2009

Borten Moes historietime

Ola Borten forsøkte i dag å balansere angrepet på SV med et enda kraftigere angrep på Fremskrittspartiet. Rovdyrmetaforen er en ting. Noen friske utspill må man regne med. Og jeg tror egentlig Frp er glad til. Slike angrep har en tendens til å gi partiet økt oppslutning på meningsmålingene.

Det er når Borten Moe trekker frem Stalingrad, at det blir problematisk.

- Dette bør bli et nytt Stalingrad. Vi skal omringe dem, ikke gi opp, bite oss fast - og vinne ved å spre kunnskap om det de sier og stemmer for, sier Borten Moe.

Stalingrad var ett av de blodigste slag under den 2. verdenskrig. Totalt døde mellom 1,5 og 2 millioner mennesker. Det var et helvete av blod, død og fordervelse. Og det er selvsagt opplagt at Borten Moe vil at vi skal tenke på Frp som de onde (les nazistene) som ble nedkjempet av de sovjetiske styrkene. Ganske uspiselig.

Men kanskje Borten Moe har glemt Senterpartiets egen historie. Senterpartiet het før krigen Bondepartiet. De var sterkt nasjonalistisk og deler av den nasjonalistiske fløyen falt for de fascistiske og nazistiske idèene som feide inn over Europa på 30-tallet. Og som var det som ble nedkjempet ved Stalingrad.

Vidkun Quisling var forsvarsminister i Bondepartiet frem til han brøt ut og startet Nasjonal Samling, 13. mai 1933.

Jens Hundseid som overtok som statsminister for Bondepartiet i 1932, meldte seg også inn i Nasjonal Samling i 1933.

Ola Borten Moe faller for Godwins lov etter at han lanserte Stalingrad-analogien. Det er en forsøpling av debatten som vi ikke trenger. Om han har behov for å forsterke sitt budskap, bør han velge sine eksempler med litt større kunnskap. I dette tilfellet slår det tilbake på ham selv og partiet med full tyngde.

Man kan gjerne ha sterke meninger om Frp. Men å forsøke å klistre nazistemplet på dem er ufint og kun egnet til å styrke Frp. Enten Borten Moe bare er usedvanlig kunnskapsløs eller kaldt beregnende, så er det ingen grunn til at han skal slippe unna. Å oppføre seg som en idiot, bør ikke unnskyldes. Gardsbikkja er løs. Heldigvis bjeffer den mer enn den biter.

fredag, mars 27, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Rolf Jacobsen

Fredagslyrikken i dag dediseres Senterpartiet i anledning landsmøtet i Ålesund. Mye tyder på at det går en kule varmt der i kveld. Liv Signe har et voldsomt temperament og Borten Moe får nok høre noen Pauli ord.

Jeg er selv av solid vestlandsk småbrukerslekt. Uten at jeg har følt noen sterk knytning til det agrare parti. Jeg har derfor vendt meg til Rolf Jacobsen for å finne et dikt som passer partiet. Og jeg fant et om "Den lille bonden". Som snart bare er å finne på museum. Kanskje.


DEN LILLE BONDEN

Det er den lille bonden
som er taperen i verden.

Det er den lille bonden
som har falt i alle krigene,

den lille bonden, hvor han bor i verden
som de tok jorden fra og brente garden til

på vei til krigene sine. Han de tok sønnene fra
og kledte dem i karnevalsklær og lot dem dø

for tanker han ikke kjente, eller brød seg om
eller ikke ville vite.

Det er den lille bonden som skal flytte ut fra dalen sin
til samlebåndene og fabrikkhallene.

Det var den lille bonden de tok kuene fra
og åkeren til den nye motorveien.

Det er han som ligger våken om nettene
for å betale lånene sine til bankene
så de kan bygge de svære husene som ligner slott.

Det er han de jaget inn til byene
og fylt de digre blokkene med (Han tilpasser seg nok).

Det er den lille bonden som har mjølket kuene
og plukket stein fra alle åkrene
hvor vi makelig nå kan så og høste.

Det var den lille bonden som visste hvordan bygget såddes
og hvordan kalvene ble til.

Han vet om skyene og vinden, og vinteren
- om den ble streng. Humringen av hester

kjente han godt. Nå kjenner han traktoren
og rentene på lånet, når det skal betales.

Men døren har han ennå litt på klem, den lille bonden.
Han hører når graset gror
og når jorden på nytt skal føde.

Han som har tapt. Til nå.
men som vi kanskje må spørre snart

om veien. Dit vi kom fra.
Der det gror.

torsdag, mars 26, 2009

EU sier nei til overvåkning av internett

Brukernes privatliv og personlige integritet må styrkes på nettet. Det er begrunnelsen Europaparlamentet brukte, da de i dag sa ja til å begrense myndighetenes mulighet til å overvåke internett.

Det er vel ikke noen overdrivelse å si at denne utviklingen gleder en som er opptatt av privatlivets fred og personlig integritet.

Saken på Europaparlamentets hjemmeside (svensk)

Se forøvrig Svenska Dagbladet.


Spikersuppe

Både NRK og VG slår stort opp at Tor Mikkel Wara har gitt råd til både Frp og Politiets Fellesforbund. Det har vært kokt suppe på en spiker siden første dagsnyttsending via Politisk Kvarter via VGs nettsider til DagsnyttAtten. Hvilken skandale!

Jeg kan strekke meg til at Tor Mikkel Wara burde ha informert sine klienter om mulig interessekonflikt. Det var klønete håndtert.

Men når Høyre og Arbeiderpartiet finner sammen i felles fordømmelse, blir jeg bekymret. Spesielt når Lønning sammenligner dette med samrøret mellom LO og Ap.

- Dette kan minne om en miniutgave av forholdet mellom LO og Arbeiderpartiet, mener Lønning.

Den sammenligningen tyder på at også duksen Lønning kan ha en dårlig dag.

At Frp og PF får råd av samme rådgiver gir ingen grunn til å hente frem konspirasjonsteoriene. Men det gir anledning til å tenke mer prinsipielt. Med referanse til politisk tv-reklame. Trond Giskes kronargument mot, var at det ikke skulle være mulig for de med mest penger å kjøpe seg politisk innflytelse.

Ved å kjøpe seg tvtid, ville det vært helt åpent hvem som gjorde hva. Med det systemet vi har i dag, kan pengesterke organisasjoner og parti, kjøpe seg innflytelse gjennom lobbyister uten at vi vet hvem som er innblandet.

Dessverre har Stortinget stemt ned et forslag fra Venstre til å etablere lobbyregister. Et slikt register ville kunne gitt oss oversikt over hvem som forsøker å "kjøpe" seg innflytelse. Det synes ikke flertallet er ok. SV er lik seg. De ville ha register i opposisjon. I posisjon er de vingeklippet av Ap. Å kjøpe innflytelse i dølgsmål er ok. Å kjøpe politisk tv-reklame er ikke ok. Logikken er krystallklar. (For ordens skyld, jeg har ingen ting mot lobbyister, men jeg vil at det skal være åpent)

Professor Trond Nordby har forøvrig en kommentar jeg slutter meg til:

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Trond Nordby, mener at Wara-saken ikke er spesielt graverende.

– Dobbeltroller er det mange av. Det kan hende at denne saken setter fart i ønsket om et lobbyistregister, noe som ikke fins i dag, sier han til VG Nett.

tirsdag, mars 24, 2009

Og så da?

Den tragiske trippeldrapssaken i Tromsø har fått helseminister Bjarne Håkon Hanssen til å handle. Tilsynelatende. Men kanskje utvalget han skal oppnevne er "smoke and mirror" for å unngå et ubehagelig søkelys på seg selv.

Det begynner å bli en rød tråd i Hanssens styring av det norske helsevesen. Den mye omtalte samordningsreformen som skulle legges frem i april er utsatt. Slik unngår Hanssen kritikk av helsevesenet. Kommer det noe, viser han til samhandlingsreformen. Den skal løse det meste.

Og når det kommer et kritisk søkelys på det psykiske helsevernet, oppretter han et utvalg. Slik dumper han olje på det opprørte havet av kritikk og kjøper seg tid. Det er jo snart valg. Når utvalget fremlegger sin rapport, har vi glemt hva de skulle utrede og rapporten havner nederst i den departementale skuff. Helt til neste tragedie brettes ut i bloddryppende detaljer.

Hver gang en lignende tragedie har skjedd, har den fungerende helseminister bedt om "granskning" eller rapport. Ansgar Gabrielsen gjorde det etter trikkedrapet i 2004. Ullevål Sykehus fikk kritikk, men de viste oss også noe av grunnen i det de selv kalte "Skammens hus". Gabrielsen valgte å ikke besøke avdelingene da han kom på besøk.


Sylvia Brustad fikk også rapporter på bordet sitt når psykiske pasienter begikk mord.

I mars 2008 spurte medlem i kontrollkommisjonen Regional Sikkerhetsavdeling v/ Dikemark Sykehus, Grethe Horn Mathismoen: Må det skje et nytt drikkedrap?

At selv Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark (RSA) skal være et offer for budsjettkutt, fyller meg ikke bare med uro, men med en større politikerforakt enn jeg har våget å sette ord på tidligere.

Har dere glemt trikkedrapet i 2004? Har dere glemt den massive offentlige kritikk av de manglende rutiner som fulgte i kjølvannet av denne tragedien?

Har dere glemt at dere politikere selv har vedtatt pasientrettighetslover som sikrer alle innbyggere rett til utredning og behandling når vi er syke? Det gjelder ikke minst de som er rammet av så alvorlige sinnslidelser at de i psykose har begått drap.
Dette var noen av hennes anklagende spørsmål på bakgrunn av budsjettkutt.

Kanskje Bjarne Håkon Hanssen kunne unngått å opprette utvalget sitt om han hadde tatt tak i Helsetilsynets rykende ferske rapport:

Oppsummering av første halvdel av landsomfattende tilsyn 2008-09 med spesialisthelsetjenester ved distriktspsykiatriske sentre

De kommer med knallhard kritikk av rutiner ved DSP:
Denne ”midtveis”-rapporten handler om funn som gjelder DPS-enes vurdering og prioritering av henviste pasienter og sikring av forsvarlig utredning og behandling/oppfølging. I rapporten som kommer i 2010 blir også temaene brukermedvirkning, samhandling, tilgjengelighet og forebygging/bruk av tvang omtalt.

Tilsynet har vist at i over halvparten av DPS-ene var håndteringen av henvisninger ikke alltid i overensstemmelse med lovkravene. Det kan derved bli tilfeldig og uforutsigbart hvorvidt henviste pasienter med alvorlige psykiske lidelser prioriteres.

Om lag halvparten av DPS-ene sikret ikke forsvarlig utredning og behandling av pasientene. For eksempel manglet prosedyrer og/eller en omforent praksis for hvordan disse prosessene skal foregå, hva de skal inneholde og hvordan de skal dokumenteres. Flere DPS sørget ikke systematisk for at det diagnostiske og behandlingsmessige arbeidet ble kvalitetssikret av spesialist (psykologspesialist/psykiater).

Foreløbig har man sjekket mindre enn halvparten av DPSene. Mer er i vente.

Riksrevisjonen har også kommet med sterk kritikk i egen rapport. Riksrevisor Jørgen Kosmo kalte det "Total systemsvikt i psykisk helsevern"

- Det alvorligste er at det finnes mange pasienter som ikke engang får en diagnose og som dermed heller ikke får den hjelpen de har rett til. Det er en nesten-katastrofe.

Slik beskriver riksrevisor Jørgen Kosmo status for landets psykiske helsevern for voksne. Kosmo har problemer med å huske at han tidligere har lagt frem en rapport med en så knusende dom. - Når systemet svikter såpass totalt, må jeg bare si at jeg synes det er trist, sier Kosmo.

Så besk var kritikken at Hanssen "la seg flat".

I den knusende rapporten konkluderer Riksrevisjonen blant annet med at det er enorme avvik i andel avslag på henvisning fra fastlegene. Fastlegene ser ofte på behandlingskapasiteten før de bestemmer seg for å henvise pasientene til behandling. Dermed blir det helt tilfeldig om pasientene får behandling eller ikke, innrømmer Hanssen.

– Det er dessverre sånn, sier helseministeren.

Men det at "det dessverre er sånn" kaller på handling. Ikke utredning.

Psykisk helsevern er et fryktelig vanskelig fagområde. Det finnes ingen enkle svar og enkle løsninger. Men om man i første omgang startet med å følge de rutiner og retningslinjer som allerede er vedtatt, så hadde man kanskje unngått å oppnevne "drapskommisjonen" til Hanssen. Og hva skjer med utvalgets konklusjon?

søndag, mars 22, 2009

SV, sånn akkurat passe uklar

SV-ledelsens forsøk på å forklare hva partiets nei til friskoler innebærer har gjort meg mer forvirret enn opplyst. Det er selvsagt en mulighet for at det er min feil og ikke SVs. Men først vedtar man altså et nei til friskolene:

SV har en klar målsetning om å avvikle religiøse privatskoler. Derfor vil vi stramme inn muligheten til å opprette religiøse privatskoler, selvfølgelig innafor de rammene som menneskerettighetene setter, sier Solhjell.

Så blir den samme Solhjell omtrent like uklar som en elev som ikke har gjort hjemmeleksa si:

- Regjeringens nåværende politikk ligger fast og alternativer skal være tillatt. Men det skal skje innenfor rammene av det offentlige, understreker kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

Han mener at vedtaket derfor ikke vil bety store endringer sammenlignet med regjeringens politikk.

Solhjell sier at vedtaket ikke betyr at SV sier nei til Steinerskoler og andre pedagogiske alternativ, men han understreket gang på gang da han ble spurt hva vedtaket egentlig betyr, at det skal skje innenfor offentlige rammer.
Men har Solhjell glemt at dagens friskoler operer "innenfor rammene av det offentlige"? Det er ikke mer enn 2 år siden SV var med på kompromisset om den nye friskoleloven. Fremmet av SVs kunnskapsminister.

Blir det kanskje lettere å avvise krav om muslimske skoler med dette vedtaket? Uten at man blir beskyldt for intoleranse? Men hva med menneskerettighetene?
Artikkel 26, punkt 3: "Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få."

Men SV har ikke alltid vært like kritiske til privatskoler. Heller ikke de som har bedratt det offentlige.

fredag, mars 20, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Rudolf Nilsen

Når man studerer partilederes språk (slik VG har gjort) får man noen overraskende funn og noen ikke fullt så overraskende. At Lars Sponheim sier "jeg" flest ganger er kanskje ikke så rart. Men at Kristin Halvorsen ikke nevner sosialisme i det hele tatt virker litt rart. Eller ved nærmere ettertanke så er jeg ikke så veldig overrasket.

En som garantert nevnte sosialisme flere ganger enn Kristin H., er arbeiderdikteren Rudolf Nilsen, så som en liten hilsen til landsmøtet i SV (om de skulle glemme sine røtter) poster jeg derfor diktet "Midt i byen". Garantert en beretning fra "østsia av ælva"

MIDT I BYEN

Lenge, altfor lenge var mitt hjerte uten sang.
Men nu bor jeg midt i byen som jeg gjorde før engang,
og mitt hjerte svinger frydefullt ved posthusklokkens klang!

Midt i byen, under taket på en gård av jernbetong.
Fjerne åser, trær og trehus kan jeg vinke til: So long!
Landlig fred er bra for mange. Salig hver på sin fasong.

Her på loftet kan jeg høre byens stemme dag og natt: bilers brøl og trikkers hvin og unge kvinners lyse skratt.
Godt for mennesket å kjenne at han ikke er forlatt.

Byen, alltid byen, til jeg engang slukner brått
som en svart elektrisk lampe når dens glødetråd er gått.
Får jeg lyse litt i byen, så dens sinn blir mindre grått?

mandag, mars 16, 2009

Frps toleranse

Per Sandberg har fått blod på tann. Siv Jensens utspill om snikislamisering ga umiddelbar gallupeffekt. Det gjelder så smi mens muslimene ber. Det er lenge til valget. Nå har han foreslått det geniale i at ikke-vestlige innvandrere skal fratas barnetrygd og kontantstøtte. Slik at vi unngår ghettofisering.

Det er jo opplagt at når du tar fra en ikke-vestlig familie kontantstøtte og/eller barnetrygd, så strømmer de umiddelbart fra Fjell, Groruddalen og Søndre Nordstrand til mer akseptable adresser som Bragernesåsen, Frogner og Bygdøy.

Kan jeg anbefale Sandberg å lese høyt (eller få hjelp til det) fra partiets program:

TOLERANSE

Fremskrittspartiet vil fremheve at alle mennesker er født frie og likeverdige og skal ha like rettigheter, uavhengig av rase, kjønn, språk, religion, etnisk opprinnelse eller personlige oppfatninger.

Vår vurdering av andre mennesker må derfor bygge på hva de gjør, snarere enn på hvem de er eller hvilken bakgrunn de har. En persons egenskaper er knyttet til det enkelte menneske, ikke til hudfarge, religion eller opprinnelse. Alle mennesker er født forskjellige, og i et samfunn som bygger på likeverd, må vi respektere menneskers ulike egenart, kultur, holdninger, erfaringer og livsførsel.

Alternativet til mangfold er ensartethet, og en politikk for ensretting innebærer å legge føringer eller begrensninger på menneskers liv. En politikk for toleranse og respekt for mangfold åpner derimot for at vi som enkeltmennesker kan leve i tråd med vår individuelle egenart, at vi kan tro, mene og ytre det vi ønsker, velge mellom alternativer, søke å realisere våre personlige drømmer og la oss berike av de impulser mangfoldet rundt oss bringer med seg.


Hvordan dette utspillet passer med Frps program kan vi jo undre oss over? Det mest spennende er hvordan Martin Kolberg skal toppe dette.

Etter at intervjuet var gjort med ABC Nyheter, og sannsynligvis etter at noen hadde visket ham noen velvalgte råd, føler Sandberg behov for å presisere:
I etterkant har Sandberg kontaktet ABC Nyheter for å presisere at forslaget om å innføre økonomiske sanksjoner mot ikke-vestlige innvandrergrupper kun gjelder i tilfeller hvor man sender sine barn til opprinnelseslandet.


Så da, så! Kan det være noen som har rotet i sakene til Carl Ivar og som har funnet et "Mustafa-brev"?

Det er noe merkelig med det partiet. De gode poengene de måtte ha, druknes umiddelbart i alt for mye Møllers Tran.

"En vandring langs Memory Lane"

Lørdag skrev jeg en kort bloggpost med referanse til noe jeg hadde lest i Dagbladets Magasinet. Det var et intervju med referentrevisor i Stortinget, Mona Engh. Mona har imponerende 50 års fartstid fra referentkorpset. Hun begynte der i 1959. Selv var jeg da bare nusselige 3 år.

Grunnen til at jeg skriver litt mer om Mona, er at jeg fikk en hyggelig mail fra henne i dag. Hun hadde registrert at jeg hadde lest artikkelen: "Ferdsskriveren", om henne.

Hun kunne fortelle at denne artikkelen var basert på noe hun selv hadde skrevet: "En vandring langs Memory Lane - et liv med stortingsord". Er du interessert i politikk og politisk historie; les den. Den er langt bedre enn Magasinets.

Det er en artikkel med referentrevisorens sikre språkføring. Krydret med anekdoter om personligheter hun har møtt i sitt virke. En historietime i Stortingets utvikling. Vel verdt å få med seg. Her må det da være stoff nok til en bok, Mona?

søndag, mars 15, 2009

Politisk innflytelse vs politisk tv-reklame

Jeg skal i hovedsak la Trond Giskes usedvanlige klønete forsøk på å stoppe politisk tv-reklame, ligge. Han forstår sikkert at han har en dårlig sak, når den eneste redaktøren som støtter ham, er Klassekampens Bjørgulv Braanen.

Det som er interessant er å se på noen av de begrunnelsene som brukes av Giske og andre motstandere. Første punkt er kanskje å ha klart for seg definisjonen:

Hva som menes med reklame fremgår av kringkastingslovens definisjon av reklame i § 1-1 fjerde ledd:

«Med reklame menes enhver form for markedsføring av en vare, tjeneste, sak eller idé mot betaling eller annen form for godtgjørelse. Med reklame menes også innslag i fjernsyn som har til formål å fremme kringkasterens egen virksomhet.»

Trond Giske er livredd for at dersom man åpner for politisk reklame-tv, så er det de med mest penger som vinner.

Argumentene for å opprettholde forbudet mot politisk fjernsynsreklame i St.meld. nr. 18 (2005-2006) er like relevante i dag. Fjernsynsreklame er dyrt. Små partier og organisasjoner uten sterke pengeinteresser i ryggen vil i liten grad ha økonomi til å kjøpe seg reklameplass. I praksis kan dette bety at bare noen få og finansielt sterke partier vil ha mulighet til å kjøpe seg politisk innflytelse gjennom fjernsynsreklame.

Men politisk tv-reklame er ikke bare for partier. Det er like relevant for organisasjoner eller bedrifter som vil kjøpe seg politisk innflytelse. Men disse ville sannsynligvis ikke kjøpt mange reklamesekundene. Hvorfor?

De har andre metoder. De kan f. eks. gå til et firma som lever av å påvirke politiske beslutninger. Som f. eks. Geelmuyden og Kiese. Hva de kan gjøre for en samfunnsaktør som ønsker politisk innflytelse kan de jo få fortelle selv. Sakset fra egne hjemmesider:

Bedrifter, organisasjoner, kommuner og andre interessenter ønsker å påvirke politiske beslutninger lokalt eller på nasjonalt plan. Det handler om rammevilkår, lovgivning, budsjetter og andre prioriteringer. Det er ikke lett å bli hørt, men det kan vi hjelpe deg med. Vi kjenner de forskjellige beslutningsprosesser, både de formelle og de uformelle. Vi kan politikk og embetsverk, og finner løsninger som er politisk mulige.

Vi vet mye om hvordan kommunikasjon på flere arenaer kan hjelpe deg til å få gjennomslag for dine saker. Vi bistår i research, strategi, alliansebygging, budskapsutforming, trening og bistand med å utvikle tiltak. Politisk gjennomslag handler om å sette dagsorden. Vi gjør deg i stand til å gjennomføre.

Rene ord for pengene. I dette tilfellet koster det mye penger. Beskjedenhet er ikke Hans Geelmyudens sterkeste side. Og de trenger ikke opptre i full offentlighet slik de ville måtte i en reklamefilm. At G&K også har (hatt) sterke bånd til Ap, kan kanskje forklar at de er så sterke motstandere av reklamefilm, så sterke at de kanskje ikke er så nøye med dokumentasjonen.

Sterke lobbyinteresser har ofte fått gjennomslag. Et kjent eksempel er utbyggingen av IT-Fornebu. Der landets ukronte lobbykonge fikk gjennomslag for sine mektige eiere.

Eller man kan bruke ett av de mest suksessfulle (men også omstridte) premissleverandører: Econ

Selskapet som i 20 år ble ledet av en av Jens Stoltenbergs nærmeste venner, Kjell Roland, leverte i samme perioden utredninger for den samme Stoltenberg. Da Jens var statssekretær i Miljøverndepartementet bestilte han analyser av sin venn. Da han gikk av i 1992, ble Jens styreformann i Econ. I 2002 het styreformannen Jonas Gahr Støre. "Det blir i familien". Kjell Roland som nå leder Norfund, var medlem av Kristiania Forum og Oljegruppa.

Brennpunkt i NRK tok for seg Econ og litt bakgrunnsinfo følger:

Debatt om Econ
Maktens midler
Nettverket

Se også Min tankesmie.no

Makt- og demokratiutredningen konkluderte slik i utredningen:
Den parlamentariske styringskjeden er svekket i alle ledd, valgkanalen er snevret inn, mens andre kanaler for deltakelse og påvirkning har videt seg ut. Den generelle politiske interessen er ikke redusert gjennom de siste tretti årene, men den kanaliseres i større grad gjennom saksrettede aksjoner og andre former for deltakelse enn partipolitikk og brede medlemsorganisasjoner.

Den nye organisasjonsformen er øyeblikksorganisering - hjelp-til-selvhjelp-grupper, velforeninger, naboskapsaksjoner, sorggrupper, pårørendegrupper, spesialforeninger for lidelser og saksrettede lobbygrupper. "Den korporative kanal" gjennom organisasjonsdeltakelse, råd og utvalg har vært et alternativ til folkevalgte organer som påvirkningsvei.

De organiserte interessene i nærings- og arbeidsliv står fortsatt sterkt, og det er fortsatt sentrale beslutninger som blir fattet i korporative samarbeidsorganer der også statsmakten legger premisser eller deltar aktivt. Likevel er omfanget av korporative organer betydelig redusert.

Organisasjoner og andre interessegrupper har bygd opp et mer profesjonelt informasjons- og kommunikasjonsapparat med sikte på lobbying overfor beslutningstakere og gjennom massemedia. Korporativismen er snarere redusert enn styrket de siste par tiårene. Påvirkning gjennom aksjoner, lobbying og markedsvalg gir korrektiver til politikere og produsenter. Disse påvirkningskanalene er samtidig karakterisert ved at evnen og ressursene til å gjøre seg gjeldende er ulikt fordelt. De krever artikuleringsevne, organisasjonsmakt, kontaktnett og kjøpekraft.
Det interessante er at når Trond Giske er så livredd for at noen partier skal teppebombe oss med tåpelig tv-reklame til vi ikke orker å stemme på dem, så er ikke han og regjeringen like bekymret for at andre interessegrupper i dølgsmål kan drive sitt påvirkningsarbeide.

Derfor ble Venstres forslag om et lobbyregister som skulle registrere lobbyarbeide i Stortinget, departement og ved statsministerens kontor, stemt ned. Her tok ikke SV dissens. Selv om de er for. Eller det var kanskje før Stein Ørnhøi ble våpenselger?

Mens Trond Giske med prokuratorknep vil holde politisk tv-reklame borte fra skjermene, i frykt for at de med mest penger får mest profilering, smiler de som virkelig vil ha politisk innflytelse, fra øre til øre. De kan bruke ubegrensede midler til å kjøpe seg innflytelsen. I det skjulte. Som før. De utgjør jo ikke noen fare for at demokratiet ikke fungerer som det skal.

lørdag, mars 14, 2009

Hva sier han egentlig?

Dagbladets lørdagsbilag, Magasinet har i dag en artig artikkel (ikke på nett), "Ferdsskriveren" som beskriver hverdagen til Mona Engh. Hun er referentrevisor i Stortinget og ansvarlig for det som til slutt kommer i Stortingstidende. Hun har jobbet med dette i imponerende 50 år. Det som gledet meg aller mest i artikkelen er følgende hjertesukk fra Mona:

Problemet med Støre er at det høres så glitrende ut, men hva var det egentlig han sa? Spør Mona Engh etter at arbeidsøkta i salen er over. Hun sukker.

Takk og lov. Jeg altså ikke den eneste som har det slik. Vi er i det minste to.

(Foto: Bjørn Sigurdssøn)

fredag, mars 13, 2009

Vox leser fredagslyrikk - Triztan Vindtorn

Triztán Gyldenløwe Vindtorn, (Kjell Erik Vindtorn, Kjell Erik Larsen) surrealist og en fargeklatt i vår lyriske verden, gikk ut av tiden 4. mars. Til hans minne leses i kveld diktet "Kjøttentende blomst" fra samlingen "Jeg kan høre din hånd synge"

KJØTTETENDE BLOMST

solen har en stedatter som bor i den hvite muren
vendepunktet i dette utsagnet og denne betraktning
avspiller seg i symbolikken for en stor fødsel
der barnet selv klipper sin navlestreng
som en frihetsspire plantet i blå øyne..

paralysert venter treet på seg selv i egen skygge
og betrakter blad og blomster som svarer vinden..
på bunnen av byen langt der borte
tenner fiskene sine neonsigaretter før de
forsiktig blåser støv og pollen av blekksprutene
bare tung eksos paraderer gatene i grå uniform..

på landet plystrer gresset fortsatt i sine flasker
og venter i stabler ved enden av strålekorridoren
samme planet griper hardt rundt jordstrupen..
du lar derimot føttene lede deg gjennom sort muld
mens du løfter handa som en kjøttetende blomst..

onsdag, mars 11, 2009

Kringkastingssjef Giske

Super-Trond klarer tydeligvis det meste. Kulturminister, vikarierende justisminister og nå også kringkastingssjef.

Hans forsøk på å instruere NRK er ikke spesielt vakkert.

- Vi har kommet fram til en løsning hvor også de små partiene får redaksjonell dekning i valgsendingene. Det gjøres ved at NRK-plakaten endres slik at dette blir ivaretatt. Vi mener dette tilfredsstiller kravet fra EMD om at små partier skal slippe til i valgkampen uten at vi må åpne opp for tv-reklame, sier kultur- og kirkeminister Trond Giske.
I stedet for å åpne opp for regulert politisk tv-reklame omgår Giske dette på en uelegant måte ved å pålegge NRK å gi sendetid til de partiene som ikke normalt ikke ville få sendetid. Et valg som NRK har gjort av journalistiske og redaksjonelle vurderinger.

Hva var egentlig intensjonen da man innførte NRK-plakaten? Fra stortingsmeldingen siteres:

d) NRK skal være redaksjonelt uavhengig. NRK skal verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer
eller grupper som av politiske, ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Virksomheten skal preges av høy etisk standard og over tid være balansert. Saklighet, analytisk tilnærming og nøytralitet skal etterstrebes, jf. bl.a. prinsippene i Redaktørplakaten.
Hvis dette ikke er å øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet, vet ikke jeg.

Det skal bli artig å se hvordan dette skal gjennomføres. En ting er stortingsvalgkampen med en relativt oversiktlig partiflora. Men i kommunevalgkampen skal det bli morsomt å se NRK håndtere dette. Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas sier da også at dette er unødvendig.

Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas gjør det klart at han ikke ser det som nødvendig for NRK å endre sin valgkampdekning.

– Det er NRKs redaktører som avgjør hvordan valgsendingene skal være, sier Bjerkaas til NTB.

Så hva gjør Giske da? Om NRK nekter å følge hans pålegg?

Han truer i alle fall i kjent stil å pålegge tvstasjonene å gi alle gratis sendetid dersom forbudet blir utfordret. Giske velger den gamle velkjente Ap-utveien; mer styring i stedet for frihet.

Oppdatert: John Olav Egeland har en meget god kommentar i Dagbladet i dag. Anbefales.

Giske gir opp - Høyre er klar

Giske innså det opplagte. Det finnes ikke sterke nok argumenter mot å forby politisk reklame på TV. Derfor kommer heller ikke regjeringen til å anke dommen fra Strasbourg, melder NRK.

Men det blir ikke noe frislepp av politisk klisjèr i tv-ruta. Det kommer strenge reguleringer til å sørge for. Enten i form av max sendetid, antall visninger etc. Slik at Ap med sine LO-millioner eller Høyre med støtte fra næringslivet, ikke får noen store fortrinn i forhold til sentrumspartienes mer slunkne kasser.

Det jeg ser som mest betenkelig er at mens alle som reklamerer for et produkt er underlagt en streng forbrukerlov, så kan politiske parti slippe unna med å lov og lyve. Inntil de blir dømt av folkedomstolen.

Når det gjelder Høyre, så har de vært i forkant av frisleppet. Deres reklamefilm er ferdig fra byrået og klar til visning. I følge kilder i partiet, skal dette skje i veldig nær fremtid. Den skal bli sett på med et kritisk blikk. I alle fall av denne blogger.

Oppdatert: Trailer for Høyres nye reklamefilm:






OppdatertII: Politisk tv-reklame blir fortsatt forbudt

Vi tok feil. Giske har funnet et prokuratorknep og vil fortsatt forby tv-reklame. Til gjengjeld så endres NRK-plakaten slik at små partier får slippe til. Da er det bare å vente på de første som tør å utfordre Giske. Ved å sende politisk reklame. Slik at man får en ny runde i Strasbourg.

tirsdag, mars 10, 2009

Bloggaksjon for ytringsfrihet

En liten påminnelse er kanskje på sin plass. I morgen er det den internasjonale aksjonsdagen for ytringsfrihet på nett. Amnesty vil ha bistand fra alle som blogger i Norge. Vox populi støtter dette tiltaket og oppfordrer andre bloggere til å være med

Målet med kampanjen er todelt: å spre informasjon om internettsensur og ytringsfrihet på nett, og å samle underskrifter for å hjelpe fire aktivister som er blitt fengslet for å ha spredd informasjon over nett.

Du kan bistå på flere måter:

1. Skrive om ytringsfrihet og internettsensur 12. mars. Amnesty ønsker å få til en bloggkampanje alà Blog Action Day Du kan skrive en oppfordring til å delta på underskriftskampanjen, en tekst om nettsensur eller noen helt annet som har med temaet å gjøre.


2. Du kan legge ut bannere på bloggen din. Du finner bannere i denne linken hos Amnesty.


3. Eller du kan oppfordre andre bloggere til å spre kampanjen.

På linken til Amnesty finner du totalt 12 ting DU kan gjøre i morgen. DO IT!

Vi kan ikke ta ytringsfriheten for gitt, men må verne om den. Delta i bloggaksjonen du også.

mandag, mars 09, 2009

Omkamp?

Om du trodde alt var sagt i Yssen/Valla-saken, så tok du altså feil. Ingunn Yssen har behov for å si litt mer. Og legger ikke fingrene i mellom i sin nye bok: "Vi kan alle bli den lille". Om det også gjelder for Yssen, stiller jeg meg litt tvilende til. Jeg tror henne imidlertid når hun til Dagbladet sier:

Jeg ville ikke være et offer. Det kler meg ikke.
Da jeg kommenterte prosessen for 2 år siden, fikk jeg mye pepper fordi jeg ikke tok Yssens parti uten betingelser. Jeg var kritisk til prosessen den gang. Og er ikke mindre kritisk i dag. Jeg tror ikke vi har fått "the truth, the whole truth and nothing but the truth". Men Yssen vant og Valla tapte.

At Yssen har behov for å ytterligere utdype, får bli hennes sak. Jeg kommer til å lese boka, men ikke før den kommer på mitt utmerkete bibliotek.

Men jeg reagerer på Yssens behov for å gå til angrep utover Valla. Jeg synes hun blir direkte smålig når hun henger ut nestlederen i Internasjonal avdeling: Karin-Beate Theodorsen

I boka skriver Yssen at hun angivelig gråt da Yssen fikk jobben som leder for avdelingen, på bekostning av henne.
Dette er slarv som hun kunne spart seg. Hun går heller ikke av veien for å kviste Trond Giske, Jens Stoltenberg, Erik Rudeng eller Jan Davidsen. Det får de tåle, selv om jeg ikke helt forstår hvordan Jens Stoltenberg skulle engasjere seg i Yssens sak. I full offentlighet.

Og til de som tror at vi fikk vite sannheten i og med granskningsutvalgets "dom", anbefaler jeg å lese professor dr. juris Johan Giertsens foredrag: "Granskning"

Når det gjelder LO-granskingen, er det ikke et samsvar mellom utvalgets programerklæring om domstolenes saksbehandlingsprinsipper og den fremgangsmåten som rent faktisk ble fulgt. Min konklusjon blir at granskingsutvalget ikke har levert et troverdig svar på det spørsmålet om trakassering som utvalget stilte.

Yssens bok er nok ikke siste kapitel i saken.

onsdag, mars 04, 2009

En rørlegger til statsministerens kontor - snarest

Jens Stoltenberg kan kalles mye, men dum er han nok ikke. Han satser heller på at alle vi andre er det. Det er ikke så mange andre måter å tolke dagens pressemelding på:

"Det er ikke riktig at regjeringen konkluderte med å si ja til hijab i politiet, slik VG skriver. Saken ble drøftet i regjeringen, men det ble ikke trukket noen konklusjon om å si ja til hijab.

Det ble åpnet for å endre uniformsreglementet for å ta religiøse hensyn, men på hvilken måte det kunne skje skulle utredes videre i de berørte departementer."


Snakk om å kløyve ord. Imponerende. Bløff er et ord som ligger nært.

Egentlig så burde jo saken vært død og begravet. Regjeringen konkluderte jo 20. februar etter det statsministeren 2 dager før i Stortinget, kalte en grundig og ordentlig saksbehandling:

Ingen mennesker er feilfrie, heller ikke justisministre. Derfor har justisministeren selv sagt at behandlingen av saken om religiøse hodeplagg ikke var god nok, og derfor har han nå lagt opp til en annen saksbehandling, nemlig at vi skal ha en bred diskusjon. Den skal vi ha, og da mener jeg det er feil – når man nå inviterer til en grundig og ordentlig saksbehandling – å konkludere før saksbehandlingen er avsluttet.
Så kan man jo lure på om dette er prinsippet for "grundig og ordentlig" saksbehandling i regjeringen.

Med det vi vet i dag, så føler vel mange at statsministeren stikker en kniv i ryggen på sin justisminister. Bakfra. Men fordi regjeringen har klart å kløne det til så forferdelig, lever saken videre. Og den er ikke helt begravet ennå.

Alle forsøker å vri og vrenge på ord og utrykk og hvem gjorde og sa hva og hvem som ikke gjorde noe eller sa noe.

Jeg synes faktisk det mest interessante i dag er: Hvorfor lekket noen interne og konfidensielle notater til VG?

Det kan være at det er noen som synes saksbehandlingen har vært hårreisende dårlig. Eller som synes (i likhet med meg) at Jens Stoltenberg har falt sin justisminister i ryggen. Men det kan også være at samholdet i regjeringen knirker såpass at noen fant det opportunt å sende noen røyksignaler. Trond Giske fortalte i DagsnyttAtten at det hadde vært en opphetet debatt i regjeringen. There is something rotten in the Government of Norway.

Jens er tilbake i et bilde vi kjenner ham fra. Fra den tiden da Gerd Liv Valla drev ham fra skanse til skanse. Han viste dårlig lederskap da. Og han gjør det nå.

I stedet for flere statssekretærer og politiske rådgivere, trenger Jens Stoltenberg heller en rørlegger. Slik at igjen blir tett i 15. etasje.

Oppdatert kl. 2310: For de som vil ha en komprimert presentasjon kan vi anbefale denne: (Via Eirik Løkke/Kapitalismus)

tirsdag, mars 03, 2009

Nett og slett

Vi vil at verden skal være god og snill. Våre politikere ønsker å beskytte oss mot alt det vonde. Spesielt på internett.

Trond Giskes utspill om et medieombud som skulle utføre statlig kontroll av nettet, burde derfor ikke overraske noen:

Kulturminister Trond Giske (Ap) har sett seg lei på overgrep mot enkeltmennesker på nettet, som for eksempel at det legges ut nakenbilder mot enkeltpersoners vilje.

Et usedvanlig dårlig forslag, men det forhindret ikke flere "gode" forslag fra Giske, som f. eks. å stoppe nettpoker.

Når sterke interesseorganisasjoner som f. eks. plateselskapenes Ifpi forsøker å få Telenor til å stenge ute Pirate Bay, så er dette bare et eksempel på hva vi har i vente. Kampen om nettet som distribusjonsform er i sin spede begynnelse.

Kudos til Telenor som har vært fullstendig avvisende til Ifpi. Nå går det mot rettssak.
Ragnar Kårhus, leder for Telenor Norge sier til Dagbladet:

— Vi følger gjeldende lover og regler, og kan ikke se at det er juridisk grunnlag for at en internettleverandør skal ivareta digitale rettighetshaveres interesser og stenge ute enkeltnettsteder.

Beslutningen kommer ikke overraskende. Mens flere teleselskaper i Danmark er blitt pålagt å etterkomme kravet fra Ifpi om å sperre kundene ute fra The Pirate Bay, har Telenor tydelig signalisert at selskapet ikke ønsker å gi etter for et liknende krav.
Men film og musikkbransjen gir seg ikke så lett. De bruker bare "ganz andere metoden. " Så om ikke lenge blir sikkerhetssjekken på Gardermoen utvidet. Sikkerhetsvaktene og/eller tollvesenet kan snart få lov til å gjennomsøke PC eller MP3-spilleren din. Uten skjellig grunn til mistanke. En ikke morsom tanke å la en sikkerhetsvakt eller toller rote rundt i private filer. Noe som hører hjemme i totalitære samfunn.

En som er opptatt av internettfiltrering er Per Ström. Han er integritetsombud i den svenske tenketanken: "Den nya velfärden". Per Ström har forfattet en pamflett om temaet: (som du kan laste ned via linken) "Storebror tar fram munnkavlen"

Denne videoen viser noe av innholdet i dokumentet:



I den gode saks tjeneste er vi langsomt i ferd med å få ordninger gjennom automatisk sensur av internett som i sin ytterste konsekvens truer ytringsfriheten. Be afraid - be very afraid