Vox leser fredagslyrikk - Kolbein Falkeid

Noen hundre statsledere føler nok et visst ansvar for å legge frem et konkret forslag i "Hopenhagen" i kveld/natt. Sender noen tanker med Kolbein Falkeids: Nå

Nå

Nå er du. Her og nå.
Det er nå du sitter i cockpiten
og har ansvar for at jorda går fram
til neste generasjon.
Det er nå du kan slå i bordet
og si hva du mener.
Det er nå du kan lese gressets
lette kursiv i vinden,
trærnes eldgamle stavelser og
dyreblikkets
meninger om justismord

Ja, her og nå.
Det er nå minstejenta puster
godnattkysset på kinnet ditt.
Det er nå du står på fyrdørken
og kan skufle venners ord,
morgenlys og nutraktet kaffe
innunder kjelene
så det damper og går

Vent ikke på drømmen om i morgen,
kamerat.
Sleng lassoen din rundt hornene på den,
hal inn
og hiv den over ende.
Det er nå du har sjansen. Her og nå.
Bare her og nå

De siste dagers skinnhellige

Symboler er viktige i Norge. Ofte viktigere enn realpolitikk. Bare du gjør de riktige, små tingene til rett tid, så kan du slippe unna med det meste. Jeg tror jeg knapt kjenner til andre land der symboler blir brukt eller misbrukt mer enn her til lands.

En som forstod hvor viktig symboler var for Ola Nordmann, var Kong Olav. Derfor satte han seg på trikken en søndag under oljekrisen i 1973. Men mandagen brukte han nok den bensinslukende Buicken han likte godt. Men det var det ingen som tok bilder av.

Derfor er vår statsminister et takknemlig bytte for VG i dag. Avisen liker dårlig at ikke Jens bruker symbolikken når han skal reise til København. Jens har tenkt praktisk. Han har mye på tapetet om dagen. Å lede landet er krevende. Og møtene i Kongens By virker så utstrukturerte at de er vanskelige å planlegge. Derfor valgte han å bruke privat jetfly. Feil svar. Privat jetfly kan Jens bruke hvor som helst og når som helst ellers. Men ikke til klimamøte i Kø-benhavn.

Vi er enkle mennesker. Vi må ha disse symbolene for å forstå at vi står overfor en klimakrise. Nå har Jens ødelagt alt. I morgen dropper vi bussen eller toget og tar bilen til jobben. Vi driter i kildesorteringen og kommer til å dusje ekstra lenge. Fortsette som før altså. Selv har jeg skrudd opp temperaturen noen grader i protest. Kan Jens så kan også jeg.

Vi er de siste dagers skinnhellige. Dette var det vi trengte for å få bekreftet at vi ikke trenger å endre våre vaner/uvaner. Så vi de fleste av oss bør sende Jens en vennlig tanke. Og ikke minst de 3 journalistene og redaksjonen i VG. Det er ingen som forstår hvor mye arbeid som ligger bak en slik story.

Selv har jeg en mistanke om at Danmarks nye utenriksminister Jonas Gahr Støre (Det har ikke rablet for meg, bare se her) og hans gode venn Al Gore har bidratt mer til å fyre opp klimaskeptikere. Med sin omtrentlige tallbruk i sin felles rapport har de kanskje ødelagt mer enn statsministerens privatflybruk. At ikke Al Gore klarer å plassere Støre i rett land, viser vel hvor tett sammen de har jobbet. Men Jonas og Al fløy rutefly. Så da så.

Ikke skyt Jagland. Han er bare pianospilleren

Det er ikke Torbjørn Jaglands skyld at generalsekretæren i Europarådet ikke betaler skatt. Eller har 4 tjenere og 1 sjåfør. Han arver et avtaleregime helt tilbake fra 1949. Så det kan synes veldig urettferdig at han kritiseres for dette. Ja, kanskje til og med en litt norsk variant av smålighet. Deler av dette er jeg enig i. Og at det er VG som leder an, bør ikke overraske. Jagland har aldri stått høyt i kurs i avisen.

Men, for det er noen men. For det første burde Jagland (og regjeringen) vite at dette ville kjent. Og for det andre at det måtte bli en debatt om temaet. Og det er vel typisk norsk å tørke skitt etter at den har nådd vifta. Finansdepartementet har i en stund visst at Jagland har fått jobben og samtidig visst at betingelsene er skattefrie, og burde derfor tatt fatt i saken da. Nå virker det litt panisk etterpåkloksk.

Norge har selvsagt fullt innsyn i Europarådets gjøren og laden. Vi betaler i år 38 millioner kr. til rådet. Noe som er en økning på 27%. At det økes så kraftig i periode der det drives aktiv valgkamp for en norsk kandidat, er kanskje tilfeldig. I tillegg til dette kommer 2 mill som Jagland har fått til å drive valgkamp for. Derfor kommer ikke dette som biodieselavgiften på miljøvernministeren. Ville man gjort noe med det, kunne og burde det vært tatt opp tidligere.

Men jeg vil dra en aldri så liten parallell. Jagland har akseptert avtaler som er "normale" for denne stillingen og som han ikke har bestemt selv. Vel og bra. Men da Eivind Reiten aksepterte avtaler for sin stilling som heller ikke var bestemt av ham selv, men av en kompensasjonskomite og et styre, så ble han gjenstand for en kritikkstorm av en helt annen styrke. "Honnørord" som grådig og egoistisk haglet. I ukesvis. Jeg hørte ingen politikere som den gang forsvarte Reiten med at dette var smålig kritikk, fordi han ikke hadde bestemt dette selv. Slik Martin Kolberg gjør for sin venn i dag.  Reiten avstod fra en del av opsjonen.

Som sagt, Torbjørn Jagland kan ikke få skylden for avtaleregimet. Så deler av kritikken er urettferdig. Han er bare pianospilleren. Men hans forsvar for den, virker noe umusikalsk. Pianoet burde kanskje vært stemt først.

Vox leser fredagslyrikk - Jakob Sande

Det er fredag og tid for enda ett julebord. I kveld samles gamle kolleger for å prise Lutefisken på Stortovets Gjestgiveri. Som vi har gjort i vårt lille chambre separée i over 20 år.

Og etter det gode laget, den gode maten og det edle fludium, kommer det en dag i morgen. Og få har vel skildret manges tanker dagen-derpå, bedre enn Jakob Sande. Som i "Etter ein rangel"

ETTER EIN RANGEL

I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,
trur eg.
Eg skal aldri skråla visar meir i laddevinsrus,
men synge åndelege sanger i Zions bedehus,
trur eg.
Alle kvinnfolk som eg møtar skal eg sky som bare fan,
trur eg.
Og gå vyrdeleg forbi dei som ein nybakt kappelan,
trur eg.

Eg skal sitte som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffe medan drøset går um åndelege ting,
trur eg.
Det skal ingen meir få sjå meg når det lir til høgste natt,
trur eg,
koma ruslande på heimveg utan stivety og hatt,
trur eg.

Eg skal legga meg når grisen går til kvile i sitt bol,
og stå opp når hanen flakser og gjel i morgonsol,
trur eg.
Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt,
trur eg.
Taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt,
trur eg.

Men i dag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst
at eg må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst,
trur eg.

Dette er datalagringsdirektivet

Datatilsynet har laget en liten videosnutt som enkelt forklarer hva datalagringsdirektivet er.




NB: Dette er den oppdaterte versjonen (02.12.09)

For sammenhengens skyld, tar jeg også med teksten som er lagt ut på Datatilsynets hjemmeside:

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU i 2006 og skal etter planen implementeres av alle medlemsland og EØS-land. Formålet med direktivet er å gi myndighetene bedre muligheter til å bekjempe alvorlig kriminalitet ved at opplysninger om tele- og nettrafikk lagres.

Ifølge direktivet skal følgende opplysninger lagres:

- Data som er nødvendige for å spore og identifisere alle parter som kommuniserer via tekst, bilder eller lyd. Dataene skal lagres når kommunikasjonen skjer via fasttelefoni, mobiltelefoni, internettadgang, e-post eller IP-telefoni.
- Dato, klokkeslett og varighet for telefonsamtaler, tidspunkt og varighet av nettoppkobling, IP-adresser og bruker-ID for internettadgang og opplysninger om utstyr du bruker ved oppkobling.
- Telefonnummer og opplysninger som identifiserer SIM-kort og telefon (IMEI og IMSI-nummer) for mobiltelefon, og telefonlinje eller digitale abonnentlinje for data.
- Opplysninger om sted: Data som viser hvor mobilt utstyr befant seg da kommunikasjonen begynte, og i den periode det lagres kommunikasjonsdata.
- Dataene skal lagres og oppbevares i minst seks måneder og maksimalt to år. Data som avdekker innholdet i kommunikasjonen kan ikke lagres med hjemmel i direktivet.
For en uttømmende liste kan man se i direktivets artikkel 5 (se peker nederst på siden)

Dagens tilstand

Datalagringsdirektivet skiller seg på noen områder vesentlig fra hva dagens regelverk tillater av lagring. Teleleverandørene kan lagre følgende opplysninger ut fra faktureringsformål og for å administrere og ivareta sikkerheten ved sin tjeneste:
- Informasjon om hvilken abonnent som er tildelt en IP-adresse. Opplysningene kan lagres i maksimalt tre uker.
- Opplysninger om kommunikasjon via telefoni. Det kan registreres og  lagres hvem som har kommunisert med hverandre, og når kommunikasjonen fant sted. Opplysningene skal slettes senest tre måneder etter registrering ved månedlig fakturering og senest fem måneder etter registrering ved kvartalsvis fakturering.
Teleselskapene har ikke lov til å lagre følgende opplysninger, når de ikke er nødvendige for å fakturere for bruk av en tjeneste. Ved slik lagring skal formålet komme klart frem, og dataene skal slettes så snart formålet er nådd:
- Lokasjonsdata om hvor en befinner seg når kommunikasjon finner sted. I de tilfeller hvor slik lagring skjer skal disse dataene kun oppbevares noen timer for å kunne administrere og ivareta sikkerheten for tjenestetilbyder.
- Systematisert informasjon om hvem som er sender og mottaker ved bruk av e-post.
- Informasjon som identifiserer brukerens personlige kommunikasjonsutstyr.
- Ip-adressen din.

Lenke til datalagringsdirektivet (dansk versjon)

Lenke til Datatilsynets samleside om datalagringsdirektivet

Nei, minister

Thor Erik Forsberg forstod sannsynligvis ikke hvilke mektige krefter han utfordret da han foreslo å avkriminalisere besittelse og og eget bruk av narkotika. Og da tenker jeg ikke på politikere. De er skremmende forutsigbare.

- Det er et totalt uansvarlig forslag som, hvis det blir gjennomført, vil eksponere en større del av ungdomskullene for narkotiske stoffer, og det vil føre til at det blir flere narkomane i Norge, sier Høyres Bent Høie.

"Forandre for å bevare" er Edmund Burkes kvintessens av konservatismen. Bevare meg vel for slike politikere som Høie, er mitt utgangspunkt. Hvor har Høie sin kunnskap fra. Hvor er empirien hans? Er det ryggmargsrefleksen som slår inn før hjernen?

Han kan f. eks. se til en amerikansk tenketank som vanligvis ikke står så langt fra Høyre: Cato Institute. De hadde tidligere i år en evaluering av det landet som har gått lengst i avkriminalisering av narkotikabruk, Portugal. "Lessons for creating fair and successful drug policies"

Fra rapporten:

The data show that, judged by virtually every metric, the Portuguese decriminalization framework has been a resounding success. Within this success lie self-evident lessons that should guide drug policy debates around the world.

Også BBCs reporter Claudia Hammond reiste tilbake til Lisboa i år. For å se hva 8 år med avkriminaliering hadde bidratt til. Du kan lese reportasjen hennes her.  Blant annet:

The secretary of state for health told me it has been a great success, with police figures suggesting that the use of every drug has either gone down or remained stable, apart from cocaine which has recently become fashionable.
In Portugal just 8.2% of people have tried cannabis at least once, compared with 42% in the U.S. But some argue that not enough figures are available to get the whole picture.

I Norge erklærte vi krig mot narkotika for 40 år siden. Karl Evang sto for utformingen av den første narkotikapolitikken. Karl Evang sa at hvis narkotika ble like utbredt som alkohol, ville vanlig samfunnsliv opphøre. De var rett og slett redde for samfunnsstrukturen. På den annen side. Dersom noen hadde introdusert alkohol i dag, hadde det blitt også blitt forbudt. I dag er det sosialt akseptert.

Hege Ulstein har en glimrende kommentar i lørdagens Dagsavisen: Null visjoner. Den anbefales. Men Ulstein tar feil på et viktig punkt når hun etterlyser helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsens engasjement. Hun roper på feil kvinne. I dette tilfellet tror jeg det er en mektig byråkrat bak ministeren som sier: Nei, minister. 

Det går en rett linje fra Karl Evangs straff og moral-linje direkte til topps i Helsedepartementet. Anne Karin Lande Hasle er departementsråd og øverste administrative leder. Hun var med og etablerte utekontakten i Oslo i 1970, men allerede året etter var hun på plass i Helsedirektoratet. Karl Evang ble hennes mentor.

Hun fortsatte under Torbjørn Mork som videreførte Evangs narkotikapolitiske linje og ble regjeringesn spesialrådgiver i narkotikaspørsmål i 82-83. Men da hadde hun allerede vært en viktig premissgiver for Stortingsprop 138 (78-79) om plan for økt innsats mot narkotikaproblemer, som hun utformet sammen med Ketil Bentzen.Etter opphold i FAD og Barne/Familiedept. var hun i 96-99 direktør for NOVA. I 1999 var hun tilbake som dept. råd i Sosial- og helsedept. (som senere ble delt).

Her ligger noe av nøkkelen til makten en deptråd kan ha. Fra 1999 til i dag har vi hatt følgende helseministre:
Dagfinn Høybråten
Tore Tønne
Ansgar Gabrielsen
Sylvia Brustad
Bjarne Håkon Hanssen (hvordan har det gått med gratis heroin?)
Anne-Grete Strøm-Erichsen
Oppdatert: Strøm-Erichsen sier nei til utdeling av heroin. Ikke overraskende.

Og ministere kommer og går. Lande Hasle består. For all del. Hun er helt sikkert faglig dyktig. Men helseministre som kommer og går nærmest gjennom en svingdør får nok problemer når de kommer opp med forslag som ikke er i tråd med byråkratens og som den samme byråkrat har jobbet med i 40 år. Man blir en mektig premissleverandør.

Mektigere personer enn Thor Erik Forsberg har fått merke at vår narkotikapolitikk går ut på å straffe syke mennesker. Vårt juridiske tuntre, professor dr. juris Johs Andenæs  sa det slik til Klassekampen (30/1-95) :

"Det er ikke all uønsket atferd som egner seg til å bekjempes med strafferettslige virkemidler. Kan hende vil framtidens dom være at narkotikapolitikken har vært århundrets største feilinvestering i straff".

I 2002 gikk straffelovkommisjonens flertall inn for å avkriminalisere eget narkotikabruk. 

Det fikk Bernt Høies tankemessige tvillingbror, daværende justiminister Odd Einar Dørum til å fastslå:

Avkriminalisering av narkotika er helt uaktuelt for denne regjering.

Og slik har det blitt. Nullvisjonen er helt riktig blitt til null visjoner som Hege Ulstein så dekkende beskriver det.Vi forsetter. Steady as we go. 40 års erfaring ser ut til å være ett års erfaring 40 ganger. Så spørs det om vi har en "Herse- og sorgbyråkrat" som overstyrer ministeren.

Debatten som har rast i Morgenbladet om legalisering av cannabis er også interessant i denne sammenhengeng:

Cannabis bør legaliseres
Tja til budskapet
Hva er verst
Vi trenger en ny narkotikapolitikk
Forførende forskningsformidling
Ja til nyanser
Kritiske spørsmål til narkotikapolitikken ties i hjel
Misforstått budskap.

Egne bloggposter om temaet:

40 års feilgrep
Kan spare 140 mrd på å legalisere narkotika
Look to Portugal
Under teppet

Vox leser fredagslyrikk - Rolf Jacobsen

Det har vært mange store ord de siste dager. Kanskje vi skal roe ned med noen små ord. Lavmælt. Ja diktet har faktisk den tittelen og det er Rolf Jacobsen som er mannen bak ordene.

Lavmælt

Ord

bare små

små ord

og lavmælt

nesten uten pust

for oss

som brukne strå

ord uten lys

og nesten uten form,

ord som hos trær,

små halv-ord

som i søvn

for oss.

Mellem alt det store

små, små ord

 å gjemme bort

på baksiden av en hånd

og ved din øreflipp

små ord

helt uten lys

som dyr

og gress.

Pisken

Opposisjonen har endelig hatt noen morsomme dager i Stortinget. Det får være trøsten når det realpolitiske utbyttet er like magert som vanlig.

Jens Stoltenberg har utvist et politisk skjønn som ikke hadde gitt ham en bestått svenneprøve. Samtidig som han har slitt med to koalisjonskamerater som ikke har forstått forskjellen på å regjere og være i opposisjon. Det får jo bli hans problem.

Jeg er mer bekymret for langtidhukommelsen hos opposisjonen. Og da i særdeleshet Høyre. Og når det kommer utsagn som:

- Det parlamentariske demokratiet er satt ut av spill, sa Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner.

får det meg til å undres. I likhet med Arbeiderpartiet, har Høyre en særdeles sterk styring av sine representanter. Pisken er fremme rett som det er. Vi har sett det i mange viktige saker. Utbyggingen av Gardermoen f. eks. For som Erna sier:

– Vi har ikke tradisjon i Høyre for å slippe folk løs, særlig ikke i Europa-spørsmål, sier Solberg til NTB. 

Det er lang tradisjon for dette i Høyre.Selv om det kan ha vært unntak. Det sies at Svenn Stray ledet stortingsgruppa etter løsgjengerloven, Kåre Willoch praktiserte den militære straffelov mens Jo Benkow holdt seg til Lov om sosial omsorg. Jeg tror nok den Willochske eksersis har vært mest framtredende.


Men om Sanners utspill bærer bud om nye toner i Høyre er det spennende. Ikke minst for oss som er motstandere av Datalagringsdirektivet. Da får vi se om Høyre vil sette det parlamentariske demokratiet ut av spill.

Vox leser fredagslyrikk - Herman von Rompuy

Det var jo et opplagt valg. Når den nyvalgte presidenten for EU skriver dikt, om enn Haiku, så må han selvsagt publiseres i denne ytterst kresne bloggen. Fra hans meget rikholdige produksjon har jeg plukket ut to av de beste. På bloggen hans kan du lese flere, om du forstår flamsk?, da.

Hair:
Hair blows in the wind
After years there is still wind
Sadly no more hair


A Fly:
A fly zooms, buzzes,
Spins and is lost in the room,
he does no one any harm

Vox leser fredagslyrikk - Arnulf Øverland

Fredagskveldens utvalgte er Arnulf Øverland. Og diktet "Et seil glir bort". En liten perle fra en stor dikter.

Et seil glir bort

Et seil glir bort i kveldens blå

og sakte faller søvnen på

og under nattens stjernebro

Går mennesker og dyr til ro

Og søvnen faller, sort og sær

På mennesker og dyr og trær

Men først bak stjernene et sted
Er søvnen søvn, er freden fred

VGs barnepornobløff

Politiet droppet 1400 barnepornosaker. Ingen kunne pågripes på grunn av norsk datalagring. Det er det  dramatiske oppslaget i VG i dag.(Bare på papir, men Politiforbundet har en henvisning på sin hjemmeside) Kilden for oppslaget er Politiforbundets leder Arne Johannessen. At Johannessen har en tydelig agenda har ikke fått alarmklokkene til å ringe hos journalist Terje Helsingeng. Saken er også omtalt i flere medier bl. a. TV2.

Om det er en del av VGs kampanje for å få innført datalagringsdirektivet som får avisen til å være mikrofonstativ for Johannessen skal være usagt, men Helsingeng følger et gammelt presseråd. Aldri sjekk en god historie. Eller han har sjekket den, men velger å tie om det.

1400 barnepornosaker.
Hvordan kommer man frem til tallet? Johannessen viser til to saker. I den ene har man fått 709 ip-adresser. I den andre  "et tilsvarende antall ip-adresser". Journalisten eller Johannessen har lagt sammen dette og fått 1400 saker. Det er svært usannsynlig.

I Norge bruker de fleste nettsurfere dynamiske ip-adresser. Avhengig av hvilken ISP (Internet Service Provider) man bruker, så tildeles man en ny adresse når man logger på nettet (eller når bredbåndsrouteren slås av og på). Noen ganger kan man ha samme adresse i flere dager, hos andre får man ny adresse hver gang. Ved internettbruk via smartelefone kan endring av ip-adresser skje enda hyppigere. Da sier det seg selv at dette ikke blir 1400 saker. I så fall måtte det være en nettbruker med fast ip-adresse. Kjeltringer opererer sjelden med faste ip-adresser. 

Det er mer sannsynlig at antall saker er nærmere 140 enn 1400. Kanskje enda færre. Det er selvsagt ille nok, men det gir selvsagt ikke den dramatikken som VG og Johannessen er på jakt etter.

Sakene
I VG står det følgende:

– I begynnelsen av oktober fikk Kripos oversendt tilsvarende antall IP-adresser fra brasiliansk politi etter at avsløring av et barnepornonettverk som utvekslet filmer om overgrep mot barn. I Spania ble 121 personer arrestert. I Norge ingen.

Denne saken var enkel å finne med ett enkelt Google-søk. Og jeg antar at de fleste aksepterer BBC som en god kilde.

The arrests, made over the past seven days, were part of a long-term operation which began in July last year with the help of Brazilian police.

Problemet for VG er at denne artikkelen er datert 1. oktober 2008. De 121 ble arrestert da, ikke i oktober 2009. Og da hadde altså aksjonen pågått siden juli 2007. Når da det norske politiet får ip-adressene i oktober 2009, så ville altså ikke selv 12 mndr. lagring av trafikkdata bidratt til oppklaring.Å skylde på manglende lagring av trafikkdata blir skivebom.

Den andre saken er ikke like lett å identifisere, så det er mulig at det er korrekt at den er fra juni. Men jeg går ut fra at VG sitter på så mye materiale at de kan bevise dette.Når de bløffer i den første, er bevisbyrden deres.

Men Arne Johannessen har mer på hjertet:

– Datalagringsdirektivet er ingen krenkelse av personvernet eller noen endring av dagens regelverk. Å hevde det motsatte er ren skremselspropaganda.

Arne Johannessen kan mye om skremselspropaganda. Sist han trikset med tall var da han påsto at 18 000 kriminelle, narkoselgende asylsøkere var id-løse. Og sjokkerte vår utenriksminister.

Det er en spenstig påstand å påstå at Personvernkommisjonen, ICJ (den internasjonale juristkommisjonen), Datatilsynet og EUs datatilsyn (Article 29 Working Party) driver ren skremselspropaganda. Skal jeg måtte velge mellom hvem jeg skal høre på, blir det ikke Johannessen.

Barneporno og pedofilsaker er beleilige å bruke for tilhengerene av Datalagringsdirektivet. Vi har friskt i minne, Aps nestleder Helga Pedersens "Om det bare redder ett barn, er det (datalagringsdirektivet) verdt det. Det vekker sterke følelser hos oss alle. Man klarer nesten å fremstille oss om er motstandere av direktivet som hjerteløse, på grensen til kriminelle. Men da må VG og Arne Johannessen være litt mer etterettlige. 

Det er riktig som VGs kommentator Frithjof Jacobsen skrev i går: "Det menes mye rart om DLD". Spesielt i hans egen avis.

Oppdatert/endret 17.12.2010

Vox leser fredagslyrikk - på lørdag: Georg Johannessen

Litt uvant å lese fredagslyrikken på en lørdagskveld. Men det går bra, bare prøv. Grunnen er at jeg tilbragte store deler av fredagskvelden i Drammen. Som styremedlem i Stopp datalagringsdirektivet har man forpliktelser og i går hadde Senterungdommen bedt oss holde appell etter fakkeltoget deres. Sammen med Liv Signe.

Så derfor kommer fredagslyrikken i dag. Georg Johannesen. Sparsom med ordene og rett på sak Som i:

Advarsel

Uten å se deg lenger
skjønner jeg alt du gjør
Jeg vet mer enn speilet
vet bak din låste dør

Kom ikke nær i natten
Blomster, skåret med kniv
settes i diktets vase
Kom ikke nær mitt liv.

Føleri og prinsipper

Arbeiderpartiet ønsker minst mulig debatt om datalagringsdirektivet. Det er vanskelig å tolke ulike utspill på annen måte. Først ute var Knut Storberget. I går kom partiets nestleder med følgende "gullkorn":

– Det handler om å forebygge alvorlig kriminalitet, ikke minst barneporno. Redder vi ett barn, er det verdt det, sier Aps parlamentariske leder og parti-nestleder Helga Pedersen. 

Dette er hersketeknikk med følelser som våpen. Jeg blir litt skremt når en av landets presumptivt viktigste politikere argumenterer på et slikt nivå. Det blir fryktelig vanskelig å argumentere mot. Men ikke umulig.

Det skal skapes et inntrykk av at Ap er for datalagringsdirektivet fordi uten det, så vil det bli begått mange overgrep mot barn. Og vi som tilfeldigvis er motstandere blir da oppfattet som følelsesløse kynikere som setter våre egne interesser og personvernet over de stakkars barna.

Men det er et farlig våpen, Helga Pedersen har valgt seg. Ikke minst fordi det så lett kan vendes mot skytteren.

Datalagringsdirektivet ble ikke innført for å bekjempe barneporno. Direktivet ble innført fordi man pga terrorasksjonene i Madrid og London, trengte et enhetlig regelverk for kommunikasjonsdata. For å bekjempe terrorisme og alvorlig organisert kriminalitet. Eller "serious crime" som direktivet omtaler. Et begrep som vi ikke har i norsk rettspleie.

Og hvis barnepornografi er noe av det verste som direktivet skal reddes fra brukes mot, hvorfor er da strafferammen maksimalt 3 år? Faktisk lavere enn den som er satt for å kjøpe seg en hore. Hvis handlingen er så uhyrlig at det er nødvendig å overvåke hele befolkningen for å kunne drive effektiv etterforskning, hvorfor så lav straff, Helga? Og rettspraksis viser at det ikke er maksnivået som er vanlig.

Vi har jo tidligere sett at politiets kapasitet i barnepornosaker er av langt større betydning enn muligheten til å gjenfinne trafikkdata. Og at det ikke alltid går imponerende fort. Men dette kan jo politikeren Helga Pedersen bidra til å gjøre noe med.

Kripos har i tillegg bidratt til å redusere problemet kraftig gjennom sitt filtersystem. I tillegg er Kripos sterkt kritisk til opphaussing av overgrepstall. Og stiller kritiske spørsmål ved motivene for opphaussingen. John Ståle Stamnes, leder for internettgruppen i seksjon for seksualisert vold hos Kripos, sier følgende:

- Det er en vrangforestilling at det er tusenvis og hundretusenvis av nettsteder som distribuerer overgrepsbilder av barn. Det er ikke sant, hevder han.
Han mener at det er de ideelle organisasjonene som har skapt dette urealistiske bildet, og er av den oppfatning at det har fått stått uimotsagt altfor lenge.
- Hvorfor de opererer med så høye tall, kan man jo bare spekulere i, men det er vel ikke usannsynlig at de roper fordi de trenger penger.

Helga Pedersen velger også å overse at innføringen av datalagringsdirektivet faktisk har minimal påvirkning av oppklaringsprosenten. 0,006 prosentpoeng er vel ikke imponerende tall. Uansett hvordan de tolkes.

Men Helga Pedersens utsagn om at "reddes vi ett barn, er det verdt det" er interssante i større sammenhenger enn datalagringsdirektivet. Hvor vil hun sette grensen for hva som er verdt for å redde ett barn? Jeg går ut fra at vi kan redde de aller fleste barna dersom vi innfører videoovervåkning/romavlytting av alle hjem. I tillegg vil man bekjempe familievold. For å redde ett barn, så er det vel verdt det?

Helga Pedersen har bare trukket barneporno/pedofili-kortet fordi hun ikke har andre argumenter. Hun satser på å sette dld-motstandere sjakk matt med følelser. Men i sin iver glemmer hun at datalagringsdirektivet rokker ved fundamentale rettstatsprinsipper. Og at det i forhold til kriminalitetsbekjempelse ikke har den proporsjonalitet som kan forventes. Noe som alt er fastslått av den Internasjonale juristkommisjonens norske avdeling.

Arbeiderpartiet skyr debatt på andre kritier enn følelser. Derfor er jeg stolt over å være en av initiativtakerne til den tverrpolitiske organisasjonen Stopp datalagringsdirektivet. Tirdag stiftes organisasjonen. Kanskje vi da kan få partiet på banen og diskutere prinsipper og ikke bare følelser.

Les også utvalgsleder Internasjonal juristkommisjon, Jon Wessel-Aas tilsvar til Knut Storbergets utspill:

Carl Christian Grøndahl har også blogget om samme sak.

Vox leser fredagslyrikk - Jens Bjørneboe

Først vil jeg gjerne komme med litt selvskryt. Denne bloggen har fått hyggelig oppmerksomhet hos VGs USA-korrespondent, Anders Giæver. På bloggen hans, har han også postet fredagslyrikk, med solid referanse til denne bloggen. Veldig hyggelig.

Det er de siste dagers mediaturbulens i og med lanseringen av Karita Bekkemellems bok. Om man skal tro henne rett, så bør Jens Bjørneboes: 10 råd til en ung mann (kvinne) som vil frem i verden, passe godt også for de som vurderer en politisk karriere. Så selv om det blir en reprise, her er oppskriften for de vordende politikere:

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden

I
Det første bud er ganske lett.
De som er flest har alltid rett.

II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)

VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du den beste livspolis.)

IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til han som ryktet gjelder.)

X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
én time forut for din tid.

Rådgiver-Hanssen

Nå må vi slutte med å være slemme mot Bjarne Håkon. Det er jo fullstendig urettferdig å kritisere ham når han endelig har tatt motet til seg og kommet ut av skapet. Vi har jo hatt mistanker en stund, men samtidig har han jo vært så troverdig. Ja, helt til han måtte lyve om statsrådsskiftet, da. Jeg gleder meg på hans vegne.

Mange har jo i lang tid trodd på Hanssen når han har prediket sosialdemokratiets sanne verdier. At alle skal med. At det er felleskapet som går foran de private interesser. At offentlige løsninger er bedre enn private.  Ja, jeg tror mange har nikket på hodet og sett på Bjarne Håkon som den gode sosialdemokrat.

Men selv har han hatt det vondt. Han har sittet på makt-toppen, men ikke vært helt seg selv. Det har vært noe der som har villet ut og frem.

Han har sett det på partikolleger i lang tid. Som ikke er så sterke i troen. Som har sett på topp-vervene som en avansert MBA. Studier med full lønn og kort vei til det private næringsliv. Han har sett dem gresse på de langt grønnere gressgangene på den andre siden av gjerdet. Selv har han tilbrakt tiden med utakknemlige helsedirektører, budsjettunderskudd og en slitsom Liv-Signe som stadig har mast på mer til vegadn.

Nå kan Bjarne-Håkon bruke tida på å veillede sine klienter gjennom det byråkratiske villnisset. Frem til felleskapskaka. Slik at de kan få et større stykke. Da blir det sikkert noen smuler igjen til ham også. 

Derfor er det så viktig at Bjarne-Håkon har kommet ut av skapet. Vist oss at bak fasaden av sosialdemokrati og "alle skal med", så banker en høyremanns hjerte. Som nå heller vil skape verdier istedet for bare å forbruke dem. Som nå vil slåss for den sterkeste og rikestes rett til å blir hørt. I alle fall de som kan betale 3500 kr. timen. Som nå kommer til å være mer opptatt av profittmaksimering enn helsesektorens krisemaksimering. Han kommer til å bli en god kvartalskapitalist.Som partner i First House.  Der han allerede før tiltredelsen, troner på toppen.

Bjarne-Håkon Hanssen har vist oss at "vi er egentlig alle sosialdemokrater", ikke stemmer. Han har vist oss at bak et sosialdemokratisk ferniss, egentlig banker et hjerte for høyresiden. Jeg synes han har vært tøff som har tatt belastningen ved å stå frem. Han visste det ville bli bråk. Spesielt fra misunnelige kolleger på venstresiden.

Derfor er det flott at i alle fall politikere på høyresiden støtter Bjarne-Håkon når han nå har åpnet skapdøren. Jeg tror ikke det ligger noe skjult agenda i det. De er bare glade for at han kommer over til deres side. Det bør vi alle være.

Men så kan man jo lure på hvilke andre Ap-statsråder som ikke har kommet ut ennå. Som sier én ting, mens de egentlig mener noe annet. Personlig er jeg litt i tvil om Trond Giske.

Personvern: Stopp datalagringsdirektivet

Bloggen har gått litt for lut og kaldt vann i det siste. Det skal nok endre seg, men hovedårsaken er engasjementet med å få på plass en organisert motstand mot datalagringsdirektivet. Derfor kan nå følgende pressemelding publiseres:

Stopp Datalagringsdirektivet stiftes

Tirsdag 3.november 2009 vil Stopp Datalagringsdirektivet bli stiftet. Stopp Datalagringsdirektivet er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som skal arbeide for å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.

Stiftelsesmøtet er åpent for alle og vil avholdes fra kl. 18:00 – 20:00 i Fritt Ords lokaler i Oslo. Det blir innledninger fra blant andre Jon Wessel-Aas (advokat for NRK og styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling ), Bård Vegard Solhjell (SV), Michael Tetzschner (Høyre), Per Sandberg (FrP), Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (Venstre).

Følgende personer har allerede sluttet seg til Stopp Datalagringsdirektivet:

Anine Kierulf, advokat og stipendiat ved juridisk fakultet ved UIO

Ida Jackson - Virrvarr, blogger

Torgeir Waterhouse, prosjektleder i IKT-Norge

Kristin Clemet, leder i Civita

Aslak Sira Myhre, leder i Litteraturhuset

Erlend Sand, leder av Europeisk Ungdom

Heming Olaussen, leder av Nei til EU

Svenn-Arne Dragly, leder av FriBit

Mali Steiro Tronsmoen, leder av SU

Ove Vanebo, leder av FpU

+ Lederne av Senterungdommen, Unge Venstre, Unge Høyre og KrFU

Utfyllende program om stiftelsesmøte og oppdatert liste over tilsluttede personer finner man på http://datalagringsdirektivet.no

Pressen inviteres til å overvære møte.

For ytterligere informasjon:

Lars-Henrik Paarup Michelsen, initiativtaker, mobil: 98033301

Andre initiativtakere er:

Knut Johannessen

Carl-Christian Grøndahl

Hallstein Bjercke

Per Aage Pleym Christensen

Torgeir Waterhouse

Svenn-Arne Dragly

Oppfordring: Spre det glade budskap til alle du kjenner. Vi håper flest mulig engasjerer seg. 

Vox leser fredagslyrikk - Jan Magnus Bruheim

Slapp av, ro deg ned og lytt litt til Jan Magnus Bruheim og diktet hans: Den annsame.

DEN ANNSAME

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter,
dei ansar han aldri på.

Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes på dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar er det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.

Grafsing vs samfunnsnytte

I natt kl. 0300 var er det klart for klikk-hallikenes våte drøm. Skattelistene legges frem. Man skulle nesten tro at det er myndighetenes skjulte pressestøtte til nettmedier.

Men våre medier legger jo selvsagt ikke ut skattelistene for at du og jeg skal sjekke venner, sjefer, naboer, svigerforeldre eller what ever. Nei da. Det er jo bare en utilsiktet sideeffekt. Man har da et samfunnsansvar, må vite. Ja, så langt har man tatt sitt samfunnsansvar at man har laget koblinger mellom skattelistene og Facebook. Slik at du på en enkel og samfunnsnyttig måte kan sammenligne vennene dine. Eller politikere. Eller noen andre.

I tillegg er det utviklet apps til Iphone. Alle får. Mediene får aller mest.

Skattelistene publiseres jo først og fremst fordi man skal finne ut om samfunnstoppene betaler sin skatt, avdekke korrupsjon og finne de dulgte nettverkene. Anne Aasheim forsøker så godt hun kan å forsvare sin gave til kikkerne:

Viktig journalistisk
- Så lenge jeg har vært journalist og redaktør har det vært kritikk mot offentliggjøring av skattelistene. Men det er bra med offentliggjøring. Det skaper et stort samfunnsengasjement, og den eventuelle kritikken må vi leve med, sier Dagbladets sjefsredaktør Anne Aasheim.

- Dette er relevant og viktig journalistikk for oss i Dagbladet. Det har det vært i lang tid, sier Aasheim videre.

- Norske folks inntekter er relevant fordi det handler om inntektsforskjeller og samfunnsstrukturelle endringer. Med nettet har skattesøket fått helt andre dimensjoner som forhåpentligvis gir relevant informasjon til lesere og brukere. Vi ser at skattesøket vekker stor interesse blant leserne, sier Aasheim.

Ikke ett ord om det viktigste argumentet: Vi tjener gode penger på det. Men det sitter tydeligvis lenger inne enn den gang man forsvarte sex-annonsene. Der tok man imidlertid til fornuften.

Personvernets skytsengel, Datatilsynets sjef Georg Apenes er klar i sin dom: Skattelistene er en gave til skurker

Apenes tror det er en økende interesse for personopplysninger, og det først og fremst for kriminelle.

- Med denne informasjonen har skurkene alt de trenger for å opprette en falsk personprofil, sier Apenes til VG Nett.

Halvor Elvik hadde i går en meget god kommentar (bare i papirutg.) om datalagringsdirektivet og dets betydning for personvernet. Intensjonen var nok god, men den faller pladask til jorden, når man ser hvordan Dagbladet fråtser i dine og mine skattedata.

Men myndighetene er på pressens side i dette tilfelle.

Geir Axelsen (Ap), statssekretær i Finansdepartementet sier offentlige skattelister bidrar til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene.

- Hemmelighold av resultatet av ligningen kan skape grunnlag for spekulasjoner omkring ligningsarbeidet i sin alminnelighet, og om fastsettingene for enkeltpersoner eller grupper av skattytere. Det er først og fremst pressen som kan bidra til kritisk debatt om uoverensstemmelser mellom virkelige og skattemessige verdier. Det er derfor viktig at pressen enkelt får tilgang til skattelisteopplysningene, sier Axelsen til VG Nett.

Fair enough. La pressen få tilgang til skattelistene, sammen med oss andre. Men gjør det slik det ble gjort i "gamle dager" at protokollen ble lagt ut på ligningskontoret. Men gjerne i elektronisk form. Litt mer jobb, men hensynet til innsyn i skattemessige forhold er opprettholdt. Alternativt må "snokere" registrere seg og gjøre denne registreringen tilgjengelig for offeret.

Men det viktigste har som vanlig ikke journalistene og redaktørene fått med seg. Ligningsverdi og reell verdi er to veldig forskjellige målestokker. Tdisskriftet Kapital gjør hvert år en meget grundig jobb i å avdekke de reelle tallene. Som skiller mellom overføringer til barna og de som sitter med reell innflytelse over verdiene. Som de skriver:

"Med andre ord, dette er en liste som handler om innflytelse og makt over en betydelig del av det private eierskapet til norsk næringsliv."

Og vi kan jo sammenligne ligningsverdi med reell verdi for 2008, så får vi jo et ganske annet bilde enn skattelistene viser:

2008	Ligningsverdi	Kapitals verdianslag
Olav Thon	4,900	20,800
Johan Johannson	2,400	17,800
Odd Reitan	0,587	16,200
Johan Henrik Andresen	10,500	14,800
Stein Erik Hagen	1,015	14,200
Trond Mohn	2,700	12,350
Petter Stordalen	0,953	9,300
Kjell Inge Røkke	8,100	12,500
Fred Olsen	0,123	9,200
Arne Wilhelmsen	2,200	9,000
Alle tall i milliarder kroner

Slik skattelistegrafsingen "markedsføres" i dag, er det vanskelig å få øye på de samfunnsnyttige aspektene. Men kikkeren i oss har en stor dag.

Og som vanlig inneholder skattelistene feil. Ganske grove også.

Iskwew skriver om samme tema. Det samme gjør Espen Andersen

Oppdatert 19. oktober 2010 kl. 2015:
 Dette er som de fleste har oppdaget, en post fra 2009, men er like gyldig i dag. Og medienes stadig "smartere" utnyttelse av folks skattedata har for lengst punktert deres argumenter om at innsyn er viktig for å kunne drive sin "gravende" virsomhet. Slik at de kan ivareta sitt viktige samfunnsoppdrag.

Jeg har et forslag til hvordan skattelistene fortsatt kan være tilgjengelige offentligt. Alle som vil søke i listene må gjøre det med koder via min-id aller altinn på Skattedirektoratets sider. Den som blir utsatt for søking vil motta en melding om hvem som har søkt etter hans/hennes skattedata. Det vil ivareta medienes krav til innsyn. Men dessverre blir de snytt for alle klikk-kronene på applikasjonene de har utviklet.

For øvrig så anbefaler jeg alle som har en Facebook-profil å blokkere applikasjoner. Sjekk ut slettmeg.no for oversikt og fremgangsmåte.

Vox leser fredagslyrikk - Jan Erik Vold

Fredagslyrikken feirer Jan Erik Vold pre festum. Lyrikeren og samfunnsdebattanten fyller 70 år førstkommende søndag. Og vi feirer med et dikt fra 1969. Relativt kjent for de fleste:

Kulturuke

ulturkuke
tulkuruke
ultkuruke
ukturulke
tlukuruke
ukturkule
urtukulke
turlukuke
kulrukute
ultrukuke
kuleturuk
rulekukur
tulekukur
luretukuk
kukutelur
ruktukule
lurekuktu
luekuktur
kuktulure
rukletuku
tuklekuru
urukekult
kuruketul

FRA vondt til verre

Det skjedde noe i Sverige i går som i høy grad angår oss nordmenn. FRA-loven ble vedtatt. Og det innebærer at mange nordmenns internett-trafikk kan bli overvåket. Ikke bare bare trafikkdata, men også innhold. En hendelse som i stor grad har gått upåaktet hen hos norske medier. Personvern er tydeligvis ikke hot i pressekretser. Det burde det være.

Kort sagt er FRA-loven (basert på denne "snabbguiden" fra Dagens Nyheter):

Vad handlar lagen om?
Syftet med lagen är att reglera på vilket sätt Försvarets radioanstalt (FRA) får ta del av kommunikation i kabel som passerar Sveriges gränser, det vill säga telefon- och internettrafik. Detta brukar kallas signalspaning. FRA-lagen antogs av riksdagen den 18 juni 2008 efter intensiv debatt och trädde i kraft 1 januari 2009. Underrättelseverksamheten breddas från en inriktning mot militära hot till yttre hot i vidare mening, där även terrorism, skydd av svensk trupp i utlandet, spridning av massförstörelsevapen, hot mot den tekniska infrastrukturen med mera ingår.

Hur ska signalspaningen bedrivas?
Internet- och teleoperatörerna åläggs att göra tele- och datatrafiken tillgänglig för FRA. Trafiken filtreras med sökbegrepp för att vaska fram det väsentliga. Sökbegreppen kan reagera på innehåll som ord och språk men också annan information som telefonnummer, IP-adresser mm. Därefter vidtar mer detaljerad analys som utförs av FRA:s personal. Utöver denna inriktade spaning har FRA också rätt att ta del av trafikdata, alltså sådant som vem som kommunicerar med vem, när, hur, var och så vidare.

Dette ble vedtatt 18. juni i fjor, men ikke uten en massiv kritikk fra bloggosfæren. Noe som ble kalt bloggbävning i svenske medier. Og den var ikke helt uten resultat, fordi den svenske regjeringen gjorde vesentlige endringer i loven og det var dette som som ble vedtatt i går. Etter en opphetet debatt.

Blant annet blir det strengere regler for hvordan spaning kan gjennomføres. Og det skal ikke spanes på trafikk og innhold mellom svensker i Sverige. Så kan man spørre seg hvordan man skal klare å skille ut dette.

En skisse viser hvordan loven kan fungere: (klikk for større bilde)


Men hvordan vil dette påvirke oss nordmenn?

Svært mange tele- og internettleverandører har servere plassert i Sverige. 80 % av internett, mobil, SMS, epost, går via Sverige. Det betyr at din internettsurfing og epost med stor sannsynlighet går over grensen til svenske servere. Og da er du "fritt vilt" for FRA.

Samferdselsesdepartementet har i dag sendt ut en pressemelding med tittelen: "Tiltak som styrker personvernet". Innholdet er ikke like lovende som tittelen.

"Samferdselsdepartementet vil av personvernhensyn be ekomtilbydere i det norske markedet om å legge til rette for at elektronisk kommunikasjon mellom borgere i Norge ikke skal gå via utlandet. - Gjennom dette tiltaket sørger norske myndigheter for at innenlands elektronisk kommunikasjon, som eksempelvis e-post eller sms-meldinger mellom borgere i Norge, ikke kan overvåkes av andre land, sier statssekretær Hege Solbakken."

De vil "be". Så får vi se hvor mye den bønnen er verdt. Ekomtilbyderne trenger vel ikke gjøre så mye. Hva samferdselsdep har "sørget" for er veldig uklart. Jeg går ut fra at Ekom-leverandørene ikke er så veldig opptatt av øke kostnader med serveroppbygging i Norge?

I tillegg ser det ut som om dept har våknet av Tornerose-søvnen når det gjelder FRA-loven. For de skal altså:

Den norske regjeringen har til hensikt å ta opp spørsmål om den svenske FRA-loven med den svenske regjeringen.

Det burde den norske regjeringen gjort for lenge siden. Det er viktig å få på plass avtaler som gjør at de reglene som gjelder for svensker i Sverige også blir gjort gjeldende for Norge. Venstre v/ Trine Skei Grande har allerede tatt opp saken.

Personvernet trues fra mange kanter.

Stortinget, twitter og folkeskikk

Stortingsrepresentanter får kritikk for at de kommuniserer med sine undersåtter, mens trontalen pågår.

Det er mangel på god folkeskikk, mener professor og twitterskeptiker, professor Anders Todal Jenssen:

- Det er ikke mye inspirerende for den som har ordet hvis alle sitter og fikler med mobilene sine. Spørsmålet er om det er god møteskikk å signalisere så tydelig at man er lite interessert i det som skjer på talerstolen, sier han.

Jeg synes det er en sunn reaksjon på alt den ferdigtygde grauten som stortinget må igjennom. Improvisasjonen og de gode replikkene er ofret på forutsigbarheten og kjedelighetens alter.

Derfor er det helt i orden at Erna og andre politikere sender sine umiddelbare reaksjoner til folket.

Men professor Todal Jenssen burde kunne sin stortingshistorie. En av det mest markante politikere var Carl Joachim Hambro. Og var kjent for sin enorme effektivitet. Han fulgte debatten med falkeblikk og slo ned på ethvert avvik fra stortingets reglement. Samtidig som han drev oversettelse av franske bøker til norsk. Og ingen stilte spørsmålet om "folkeskikk"

Johan Nygårdsvold som var stortingspresident en kort periode, klagde han på at han ble trett av å skulle følge debatten påpasselig hele tiden. Om Hambro sa han:

"Men når Hambro er på stolen, oversetter han en bok, mens han leder samtidig møtet meget bedre enn jeg gjør det, og han er ikke det minste trett når han går ned"

Kilde: "C. J. Hambro - Liv og drøm (Johan Hambro)

Så kan man jo undre på om ikke Hambro hadde twittret i tillegg om han hadde muligheten.

Pedofilikortet

Det er vel ikke noe som opprører oss så mye som overgrep mot barn. Det er en normal reaksjon. Selv de mest hardbarkede kriminelle plasserer barneovergripere nederst på sin kriminelle rangstige.

Det er derfor ikke uten grunn at politiet i tett samarbeide med Aftenposten trekker frem pedofili-kortet når de skal kjempe for å få datalagringsdirektivet innført. I 3 reportasjer har det blitt drevet kampanjejournalistikk i Aftenpostens spalter. Gad vite hvilket pr-byrå som er benyttet. Strategien er for gjennomarbeidet til at dette er tilfeldig.

Onsdag 7. oktober: "Pedofile slipper unna - Kripos frustrert over regelverket"

I artikkelen står det blant annet:

I dag fungerer nemlig systemet slik at de ulike internettleverandørene i Norge kun lagrer trafikkdataene, som blant annet omhandler IP-adresser, i tre uker. Det har politikerne bestemt med støtte fra Datatilsynet. Årsaken er at man kun skal lagre opplysningene så lenge de har betydning for fakturering.

Dette må skyldes manglende kunnskap hos journalistene. Dette har ikke internettleverandørene lov til å lagre i dag iflg. Datatilsynet:

Følgende typer trafikkdata er per i dag ulovlig for tele- og internettselskapene å lagre:

• Hvor du geografisk beveget deg når du benyttet mobiltelefonen til å snakke, sende eller motta sms, høre beskjeder i talepostkassen mv.
• Tidspunktene du logget deg på og av Internett og hvilke IP-adresser du benyttet
• Logg over når og til hvem du sendte og mottok e-post, herunder IP-adressen du benyttet

Nevnte trafikkdata har tele- og internettselskapene i dag ikke lovlig grunnlag for å lagre.

Derfor blir det litt vanskelig å forstå hva politiet egentlig har gått glipp av, eller om internettoperatørene har lagret noe ulovlig.

Torsdag 8. oktober er statsadvokat Kim R. Sundet i Eurojust er ute i samme ærend: Statsadvokat hardt ut mot norske datalagringsregler

Og det er selvsagt pedofilisaker som eksemplifiseres. Vi skal settes i en følesesmessig tilstand for lettere å svelge politiets argumenter om den totale overvåkning.

Og vi trenger ikke vente lenge på den geskjeftige justisminister: Knut Storberget:
Dagens Aftenposten: Vi har mye å hente på EUs datalagringsdirektiv

"Justisministeren peker på at Sundet trekker frem de positive sidene ved direktivet.

- Man skal kun lagre trafikkdata, ikke innholdet i e-poster og telefonsamtaler, og direktivet gir ikke politiet lettere tilgang til denne informasjonen enn i dag. Samtidig lagres allerede mye av disse dataene, og ingen har til nå beskyldt oss for å leve i et overvåkningssamfunn, sier han."

Igjen tyr justisministeren til en grov bagatellisering. Ja, på kanten av en løgn. Han har gjort det tidligere og fått klar beskjed fra Datatilsynet. Det er nemlig ikke "mye av disse dataene" som lagres i dag. Fordi det ikke er lovlig.

Men det store spørsmålet som Knut Storberget ikke er i stand til å svare på er følgende: Hvis datalagringsdirektivet er så viktig for å oppklare grove forbrytelser, hvorfor har han da ikke løftet en finger for å utrede dette. Regjeringen har oversittet alle frister. Hvorfor har regjeringen somlet?

Sannheten er vel at Storberget ønsker seg datalagringsdirektivet fordi det kan pynte på hans svært miserable oppklaringsprosent. Og det er selvsagt billigere å overvåke enn oppklare. Fordi det er brukerne som skal betale regningen. Men så langt har Sp og SVs motstand i regjeringen bidratt til handlingslammelsen. Heldigvis.

Det er i også svært kort vei fra å lagre trafikkdata til også å lagre innhold. Det er bare å trekke pedofilikortet igjen. Mange vil kjøpe politiets argumenter dersom vi senere får en svært grov overgrepssak.

Jeg forstår politiets frustrasjon. Jeg hater overgrep mot barn like mye som de fleste andre. Men det er utenfor proporsjoner å samle data om hele befolkningen i tilfelle noen begår en forbrytelse. Vi vet også at det er bare de dummeste forbryterne som vil bruke åpne løsninger på nettet. Det er i dag enkelt å "lure" systemet. Som f. eks.:

Strong VPN

Egne VPN-løsninger. Når jeg jobber på hjemmekontoret kan jeg koble meg opp mot flere av bedriftens datamaskiner via vår VPN. Det betyr at jeg eller andre i firmaet i teorien bedrive kriminell aktivitet og legge mistanken på en kollega.

Proxyløsninger med webproxyer som gjør at du kan skjule deg bak en annen ip-adresse er en mulighet.

Tor-prosjektet gir også mulighet til å anonymisere nettbruken.

Og åpne trådløse nettverk er en gylden mulighet for kjeltringer til å kaste mistanke på en uskyldig nettsurfer. Mulighetene for at det kan bli begått justismord er legio. En ip-adresse er ikke det samme som DNA-spor.

De fleste av oss som har engasjert oss mot datalagringsdirektivet er ikke motstandere av at politiet skal få tilgang til adekvate etterforskningsmetoder. Vi vil heller ikke at skyldige pedofile skal få operere fritt.

Det er imidlertid et langt stykke fra det og til å overvåke hele befolkningen i tilfelle man får bruk for det. Det sikreste en kjeltring kan gjøre er snart å bruke posten. Ennå har ingen i fullt alvor foreslått at postansatte skal samle informasjon om all post som sendes av hvem, til hvem, fra hvor den ble sendt etc.

Jeg synes Georg Apenes har beskrevet dette godt. "Det er som å samle inn alle høystakker i tilfelle du får behov for å lete etter en nål".

Så er det bare å vente på hva som er neste utspill i Aftenpostens kampanjeserie. Er det flere enn meg som synes det er litt merkelig at en avis som Aftenposten, opptrer som et ukritisk talerør for de som ønsker å innføre et direktiv som gir assosiasjoner til et overvåkningssamfunn vi helst ikke vil ha. Om vi bare tenker gjennom konsekvensene.

Relatert bloggpost: Datalagringsdirektivet og kriminalitet

Obamas Norske Hus

Nobels fredspris til Barack Obama har Jaglands fingeravtrykk. Den kan komme til å lide samme skjebne som Det Norske Hus. De var begge dristige valg. Hvordan han har klart å få med seg alle i komiteen er en gåte. Jeg antar at nominasjonen har kommet som et benkeforslag. Da fristen for å nominere gikk ut, hadde Obama vært president i 12 dager. Ingen i komiteen er synske, så vidt jeg vet.

For å være ærlig, så ventet jeg på et "just kidding" da Torbjørn Jagland var ferdig med å lese begrunnelsen. For så å nevne et helt annet navn. At det var enda en litt dårlig vits. Det var det altså ikke.

At tildelingen er dristig er et gedigent understatement. Det er som å gi prisen på kreditt og forvente at mottageren vil være i stand til å løse den inn senere. Kommentatoriatet måtte da også ha en god natts søvn for å kunne komme frem til et standpunkt om hvorvidt dette var fornuftig eller ei. Og mange syntes det. I Norge selvsagt. Det som undrer meg er at de aller fleste av kommentatorene var himmelfallne overrasket fredag formiddag. Hvis valget av Obama var så godt, hvorfor hadde ingen kommet på den tanken tidligere?

Den beste kommentaren jeg har lest i norske medier, står Hege Ulstein i Dagsavisen for.

Og grunnen til at han har fått prisen:

"Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2009 skal tildeles president Barack Obama for hans ekstraordinære innsats for å styrke internasjonalt diplomati og mellomfolkelig samarbeid. Komiteen har lagt spesiell vekt på Obamas visjon om og arbeid for en verden uten atomvåpen."

Står det i begrunnelsen


Obama har selv bedre realitetsorientering enn Nobelkomiteen:

To be honest, I do not feel that I deserve to be in the company of so many of the transformative figures who've been honored by this prize — men and women who've inspired me and inspired the entire world through their courageous pursuit of peace.

Det må ha vært atomvåpen som har fått Ågot Walle, SV til å hoppe på forslaget, da jeg går ut fra at det ikke er krigene han fører i Irak og Afghanistan. Men Ronald Reagan hadde i 1986 en visjon om en atomfri verden før 2000. Men vi har fortsatt store arsenal. Og for å være djevelens advokat en stund; er det bare problematisk?

Har ikke atomvåpen og terrorrbalansen vært en av årsakene til at vi ikke har hatt de store krigene etter 2. verdenskrig? En kikk i historiebøkene forteller sitt om hva vi hadde før atomvåpenet ble oppfunnet. Og hva vil skje med stater under svak demokratisk kontroll selv om man gjennomfører nedrustning?

I hovedsak har Obama fått prisen for sine visjoner og sin retorikk. Det er et tynt grunnlag. Og det har i alle fall ikke styrket hans stilling innenriks. Republikanerne har brukt pristildelingen til både å latterliggjøre fredsprisen og Obama. Ja, selv blant demokratene er det politikere som rynker på nesen. Og politiske kommentatorer utenfor vår andedam er nesten unisont enige om at dette er en dårlig idé.

Han har to kriger å krige. Den ene riktignok i retrett, men dog. Han kommer ikke til å legge ned Guantanamo innen fristen. Han mislykkes i å få israelerne i å trekke seg fra videre bosetting på vestbredden. Rakettskjoldet skal ikke utplasseres i Polen, men som prosjekt lever det videre. Nå i mobile enheter. Og når han kommer til klimamøtet i København kommer han sannsynligvis tomhendt.

Det er det han har levert i sine 8 måneder. Men han har levert noen gode taler. Med retorikk i mesterklassen. En annen som gjorde det, Winston Churchill fikk også en nobelpris. Men i litteratur.

Dette er som å gi Obama et giftbeger, skriver professor-nestor Olav Riste i dagens Aftenposten. Jeg tror han har et godt poeng.

Ved en skjebnens ironi gikk Obama omtrent rett fra sin pressekonferanse om pristildelingen i Rose Garden til møte om utviklingen i Afghanistan. Hans general, McCrystal har bedt om 45000 flere soldater for ikke å tape krigen.

Så når Obama får prisen 10. desember, kan han ha sendt en større kontigent til krigssonen i Afghanistan. Han kan i aller verste fall ha sendt bombefly mot atomvåpenanlegg i Iran, eller støttet israelske angrep.

Det kan bli en pinlig seremoni. Spesielt for SV. Fredsaktivisten Erling Borgen hisser allerede til krig mot tildelingen.

Jeg tror forresten at Dalai Lama ønsket å gratulere Obama med prisen når han var i Washington forrige uke. Han fikk imidlertid ikke møte presidenten fordi man ikke ønsket å fornærme kineserne.

Vår grenseløse naivitet og beundring for ord har slått gjennom denne gangen. Og det er en av grunnene til at nordmenn sjelden får internasjonale toppstillinger. Generalsekretærstillingen til Jagland er unntaket som bekrefter regelen. Og han hadde kanskje ikke blitt valgt om avstemmingen hadde foregått på mandag.

Jagland mente det godt med Det Norske Hus. Han mente det sikkert godt med fredspristildelingen også. Så får vi krysse fingrene for at denne lider en bedre skjebne.



Mediadekning:
En oppsummering av utenlandske mediers dekning finnes her:
Obama Peace Prize Editorial�Roundup - Real Clear Politics ? TIME.com

Shared via AddThis

Anders Giæver har samlet en oversikt over nobelpriskarikaturer

Jan Arild Snoen har også en god oppsummering hos Minerva.

Ingen makt i denne sal?

Vi står foran 4 nye år der de viktigste politiske debattene ikke kommer til å foregå i Stortinget. Like det eller ei, men det er realitetene ved en flertallsregjering når kong Harald førstkommende fredag åpner Stortinget.

Johan Sverdrup sa aldri "All makt i denne sal". Selv om det nok var det som var i tankene hans, i talen han holdt 8. mars 1872:

«... i det Øieblik, at al Magt og Kraft samles her i denne Sal til Afgjørelse af Samfundets høieste og vigtigste Anliggender, gaar der en stor Vækkelse ud over Landet.»

Mye tyder på at en nyvekkelse kunne trenges.

I de neste 4 år vil makten ligge i regjeringskonferansene og i underutvalget (snålt navn forresten) Stortingets handlingsrom vil bli mindre. Det er langt mindre penger som skal pøses inn i norsk økonomi de neste 4 årene. Så Jens & Co vil passe på at ikke Stortinget finner på noen sprell på egen hånd. Her skal det styres. Med hård hånd.

For å sørge for at dette skjer, har han flyttet en av sine lojale støttespillere, Helga Pedersen, inn som parlamentarisk leder. En parlamentarisk leder uten parlamentarisk erfaring. Som hennes støttekontakt har han fått inn en annen lojal partisjik, Martin Kolberg. Da vet man hva man får.

At man snakker om at dette er et ledd i Pedersens "statsministerskole" tror jeg er bare tull. Hun har ikke vist å være i nærheten av et sånt format. Ennå.

I tillegg har man klart å plassere Dag Terje Andersen i en god retrettposisjon. Man tar vare på sine egne i Ap. Han tilfredsstilte ikke kravene til Jens og måtte ut av regjeringen. Så i stedet for en backbencher-tilværelse, fikk han den fremste benken.

I regjeringen vil statministerens kanskje aller nærmeste allierte, "stabssersjant" Karl Eirik Schjøtt-Pedersen holde sin klamme hånd over de rødgrønnes stortingsrepresentanter og sørge for at de tar regi. Det er noe han kan. Han kommer ikke til å bli en populær mann i stortingskretser. Det lever han nok godt med.

Så det kommer til å bli fire lange, kjedelige år for nyslåtte, rødgrønne stortingsrepresentanter. Sakene kommer mer eller mindre ferdiggtygd fra kanselliet og skal bare sluses gjennom Stortingets organer. Man synes kanskje som Celius i "Det lykkelige valg" at "her er godt at sitte", men kanskje dialogen hjemme blir mer som denne:

FRU LAVINIA: Men du kan da ikke svigte din overbevisning for at bli valgt?

CELIUS: Jeg svigter ikke min overbevisning. Hvem har sagt noget sligt sludder? Jeg bare, om du vil, opsætter min overbevisning. Jeg lar min overbevisning træde lidt i baggrunden, indtil der atter blir brug for den.

Men for opposisjonen blir det mer moro. Det kan bli mange saker å plage de rødgrønne på. Ikke minst et statsbudsjett som kan gi rom for mange gode sarkasmer. Men dessverre uten særlig virkning.

Og de viktige debattene kommer til å foregå i DagsnyttAtten, RedaksjonEn, Tabloid og avisspaltene. Her deler jeg Torbjørn Jaglands frustrasjon. Det er i Stortinget holmgangene bør foregå.

Vox leser fredagslyrikk - Manuel Bandeira

Det måtte nesten bli en brasiliansk dikter i dag til ære for OL i 2016 . Manuel Bandeira er fredagens valg. Og diktet A Estrela (en stjerne).

A star

I saw a so high star
I saw a so cold star
I saw a shining star
In my empty life.
It was a so high star
It was a so cold star
It was a lonely star
Shining in the end of the day.
Why that so distant star
Didn't come down
To make me company?
Why did it shine so high?
And I listen to it in the deep shadow
Answering that it behaved this way
In order to give a sadder hope
To the end of my day.

Og i portugisisk språkdrakt:

A Estrela

Vi uma estrela tão alta,
Vi uma estrela tão fria!
Vi uma estrela luzindo
Na minha vida vazia.

Era uma estrela tão alta!
Era uma estrela tão fria!
Era uma estrela sozinha
Luzindo no fim do dia.

Por que da sua distância
Para a minha companhia
Não baixava aquela estrela?
Por que tão alto luzia?

E ouvi-a na sombra funda
Responder que assim fazia
Para dar uma esperança
Mais triste ao fim do meu dia

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til "Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv", og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.





Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

Oppdatert: 50 bloggere har sluttet seg til oppropet:

Liberaleren
Lars-Henrik Michelsen
Carl Christian Grøndahl
Vox Populi
Per Aage Pleym Christensen og på NA24
Bjørn Stærk
Oppviglerbloggen
Fred Rune Rahm
Beate på Rasteplassen
Stian Ludvigsen
Sigrun Tømmerås og på ABC Nyheter og på Verdidebatt
Boye Bjerkholt
The Peace Prize Nation for Ron Paul
Undreverset
Undrelyd
Lothiane
Iskew
Kvinnekongen
Oda Rygh
The loophole
Liv-Marit Davidsen
Kamikaze
Trips and tics
Konrads tankesmie
Sondre Bjellås på Digital Livsstil
Smileygirl83
Erlend Fuglum
Petter Kvinge Tvedt
Haugabloggen
Torkild Strandvik
Dekodet
Hemmelig adresse
Eva Kvelland
Linn Beate Kaald Thoresen
Jonas Stein Eilertsen
Floken i nettet
Frank E. Rundholt
FriBit
Venstresida.net
Simen Eide
Bjørn Magne Solvik
Anne Solsvik
Kyle Finnesand
Borgerrettighetsbloggen
Bjørgen sin blogg
Civita
Kompromissløse meninger
Goodwill
Tronds Orakel
Eidsvoll Venstre

Onar Åm

Sigrid og Helge Rege Gårdsvoll
Hjerter i grønt

Kjellermennesket
Kristiansand Venstre
Hilde W. Wibe
Hjorthen

Oppdatert2: Carl Christian Grøndahl oppsummerte iam.no og Datalagringsdirektivet i Sveip på NRK i dag. Bra jobba.