Viser innlegg med etiketten Kolbjørn Falkeid. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kolbjørn Falkeid. Vis alle innlegg

fredag, september 12, 2008

Lest en fredagskveld - Kolbjørn Falkeid

Etter å lest dette diktet av Kolbjørn Falkeid, tenkte jeg litt på hvordan asylsøkere har forberedt seg. Har de lest partiprogrammene til Frp og AP?

ET MØTE

Jeg reiste til Afrika
med fem bøker om verdensdelen.
Tenkte jeg var godt forberedt.
På veien møtte jeg en mann fra Tchad
som skulle til England.
Han hadde fem bøker om Europa
og tenkte han var godt forberedt.

Ingen av oss sa noe morsomt,
men plutselig satte vi oss ned
og lo.

fredag, april 18, 2008

Vox leser fredagslyrikk, Kolbjørn Falkeid

Kolbjørn Falkeid har vært her før og kommer nok tilbake. Jeg har sans for hans livsvisdom som uttrykt i dette diktet: Privat huskeregel.

Privat huskeregel

Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt under arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.

Det er derfor
livet har deg på mannskapslista.

fredag, mars 14, 2008

Vox leser fredagslyrikk - Kolbjørn Falkeid

Mange kjenner Kolbjørn Falkeids tekster via Vamp. Jeg liker ham også uten musikk, som i dette diktet.


Men hvem sa at dagene våre

skulle være gratis?

At de skulle snurre rundt

på lykkehjulet i hjertet vårt

og hver kveld

stoppe på gevinst?

Hvem sa det?

Hvor hadde vi dét fra?


Hvem sa at livet vårt

skulle være lett å bygge ferdig?

At mursteinene var firkantede ballonger

som føk på plass av seg selv?

Hvem sa det?

Hvor hadde vi dét fra?


Der var piller for alt: nerver,

vedvarende hoste og anemi.

Men hvem sa at snarveiene

støtt var kjørbare? At fjellovergangene

aldri snødde til? Og at nettopp vi

skulle slippe å stå fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?

Hvor i all verden hadde vi dét fra?