Når man leser noen av de mest ihuga motstanderne av liberalisering, så skulle man tro at det var en ny svartedaue som vil skylle over landet. Og legge grisgrendte strøk øde. Vi må velge mellom post eller kolera. Men det er ikke riktig, heldigvis.
En av de mest markerte motstanderne er SVs nestleder Audun Lysbakken. For ham er dette optimalt. EU-direktiv og liberalisering. Det kan knapt bli bedre. Han er av ideologi motstander av begge deler. Noe som i seg selv er helt ok.
I en artikkel i Dagsavisen viser han at han leter etter den optimale grunnen til å utøve vetorett. Og har funnet den nå.
– Jeg tror mange blir provosert over at ja-siden aldri vil bruke vetoretten. Jeg tror det handler om EU-kamp mer enn noe annet: Ja-siden er redd for at bruk av vetoretten vil svekke deres argumenter, sier Lysbakken.På meg virker det som om Lysbakken har funnet et vikarierende motiv. Det er egentlig EØS-avtalen han vil til livs. Og da bruker man de anledninger som byr seg.
For det er lite som tyder på at liberaliseringen av den siste lille delen av postmarkedet skal gjøre noen stor forskjell. Det er altså brev under 50 gram vi snakker om. brev fra 51-2000 gr. og pakkepost har det i prinsippet vært fritt frem for konkurranse på, for lenge siden. Og vi har forlengst innfunnet oss med at det koster mer å sende en pakke fra Oslo til Tønsberg enn fra Oslo til Kirkenes. Uten ville protester.
Dagsavisen har en leder om samme saken:
Den første begrunnelsen er prinsipiell. Det er vanskelig å forstå hvorfor posttjenester i det hele tatt skal være private. Posten er et klassisk fellesgode. Den skal fram til alle, til samme pris. I et langstrakt og tynnbebodd land som Norge er denne likheten særlig viktig.
Det er vel like vanskelig å forstå hvorfor f. eks. teletjenster skal være private? Men vil de som husker så langt tilbake som til Televerket, ha de gode gamle dager tilbake. Da vi stod i kø for å få telefon? Selvsagt ikke.
For den norske forbruker betyr dette lite. Mindre og mindre av kommunikasjonen foregår via brev. Ja, Posten sier da også at "E-post er en større utfordring enn liberalisering"
Det er jo bare å se på eget forbruksmønster, så ser vel alle det opplagte i dette. Fra 1999 til i dag, har brevvolumet falt med nesten 25%. Jeg går ut fra at SV også benytter e-post i større utstrekning enn brev, når de kommuniserer.
Fagbevegelsen viser til skrekkeksempler på sosial dumping i Nederland. De fant tydeligvis ikke noe nærmere. Selv om Sverige liberaliserte posten i 1993. Det er ingen storm for å gå tilbake til det gamle systemet. Og Posten Norge har jo gjennomført store omstillinger, selv som monopolist. Fordi det ikke er andre postleverandører de konkurrer mot, men andre kommunikasjonsformer. Og ny og mer effektiv behandling av posten, krever færre mennesker.
Rapporten om liberaliseringen i Sverige viser:(se lenke i avsnittet over)
Quality of service and TariffsOg når det gjelder de ansatte så sier rapporten:
The previously high service quality of Posten AB has, as a result of the liberalisation and the growing competition, even improved in terms of quality and efficiency. International benchmarking ranks Posten AB among the leading postal operators in the world when it comes to efficiency and quality. 95% ol first class letters are delivered over night.
The most important reason for this outstanding performance is that Posten AB for a long time has been used to competition in large segments of the postal market, for instance logistics. Since 1994 there is a price-cap on the domestic letter rate for single piece items. The liberalisation of the postal market in Sweden is not the reason for the increase in prices. Decisions to raise prices were taken when VAT on postal services was introduced and when prices for Posten AB's letter mail products were re-balanced in relation to costs. These decisions led to increased prices in some segments of the market. However, other more important segments of the market as e.g. bulk mail have benefited from lower prices after competition was introduced.
The standard letter rate is on an average European level if the purchasing power of the households is taken into consideration.
Employment and Financial performance
Other companies alike, postal operators have to follow the cycles of business trends and change their staff structure in order to adjust to the new economy and its prerequisites. The introduction of new techniques including highly automated sorting centres and the reorganisation of the post office network, which led to a reduction of the number of employees within Posten AB, had already started before the liberalisation of the postal market and the abolition of the monopoly. However, this has not had any negative impact on the ability of Posten AB to fulfill the universal service obligation.
CityMail employed almost 1400 people in Sweden in 2006, all with the same terms of employment as mailmen working for Posten AB . The remaining private postal operators are largely one-man businesses. According to the Annual Report for 2006 of Posten AB, the income had increased with 2 546 million SEK (271 million Euro) compared with the year before of witch 1 930 million SEK (205 million Euro) is attributed to the acquisition of the mail printing company Strolfors. Full competition in the letter market has not affected the universal service provider's ability to provide a profitable nation-wide postal service at reasonable prices. "
Det er verdt å merke seg at Citymail i Sverige (og Danmark) eies av Posten Norge. Men at de vil bli utestengt fra disse markedene om vi sier nei til direktivet. Ingen solidaritet over landegrensene i dette tilfellet, altså.
I Norge har Post i butikk har vært en suksess. Det har bidratt til å opprettholde et tilbud som var ulønnsomt i Postens regi. Vi mistet vårt eget postkontor for noen år siden. Det har ikke vært savnet. Post i butikk er åpent til 23 på hverdager og 21 på lørdager. Aldri problem å få utført postærend. Og selv med liberalisering så vil vi kunne opprettholde dette tilbudet.
For bedrifter som er avhengig av å sende store volum med brev, vil liberaliseringen kunne bety store besparelser. Om vi skulle få differensierte priser på brev, så vil ha svært liten betydning for forbrukeren. I dag bruker vi under 1% av vårt totale husholdningsbudsjett på posttjenester av alle slag. Sannsynligvis er julekortene den største posten. Vi har ingen problemer med å betale 4-5000 kr. i året for å få anledning til å sende e-post. Så litt høyere porto tåler vi.
Kanskje vi også bør ta en debatt om nødvendigheten av ombæring av post på lørdager. For de som ikke allerede mottar e-faktura, vil jeg tro at kravbrevene kan vente til mandag. Og særlig annen post får jeg ikke, på lørdagene. Posten har jo allerede kuttet ut reklameutdeling på fredager og lørdager.
Når motstanderne av direktivet skal presentere meningsmålinger som f. eks. at 78% av landets ordførere er i mot, så hadde det vært fint å opplyse at bare 129 av 430 har svart. Og det hadde også vært fint å vite den geografiske spredningen på disse. Kanskje bildet hadde vært et annet, med alle ordførerne med?
Til de som er veldig bekymret for hva som måtte skje ved en innføring av direktivet, anbefaler jeg å lese rapporten som denne regjeringen fikk utarbeidet av SNF: "Effekter ved en liberalisering av det norske postmarkedet". Konklusjonene i rapporten er milevis unna den skremselspropaganda som vi blir fòret med av mostanderne.
Det blir garantert ingen Post Mortem av å innføre postdirektivet. Sannsynligvis Post Festum. Audun Lysbakken får heller ta kampen mot EØS-avtalen med mer blanke våpen, istedet for å gå omveier som dette.
Men for å holde seg inne med sine venner i LO, kommer Ap til å sørge for en utsettelse, men direktivet kommer til å bli innført. Det gjelder bare å holde bråket unna valgkampen.
