This is not the end.....

"This is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning."

Slik startet Winston Churchill sin berømte tale, holdt i en mottagelse hos Lord Mayor 10. november 1942. Og det kan stå som en påminnelse om at dette kanskje er betegnende for status i Valla-saken.

Etter gårsdagens møte og påfølgende pressekonferanse på LO-Skolen, vil vi nok oppleve en aldri så liten dvaletilstand, mens granskerne jobber under høytrykk. Men skulle de finne at Valla har overtrådt Arbeidsmiljøloven, er fredingen over og Vallas dager talte.

Jeg ble overrasket over at man måtte grave helt ned i fylkesmannssjiktet for å finne en kandidat til å lede valgkomitèen. Det lover ikke godt. En ting er det prinsipielle i at en fylkesmann ikke bør knyttes opp mot partipolitikk, en annen ting er at Sigbjørn Johnsen gjennom sitt lederskap med pensjonsreformen ikke har like høy standing overalt i arbeiderbevegelsen. Men han er en rolig og sindig hedmarking som kan stå oppreist om det blåser litt. Og det gjør det nå.

Det har vært interessant å bivåne det politiske spillet, sett fra sidelinja. Om det ikke fra starten var en makt-kamp, ja så ble akkurat det underveis. Man må vel sette norgesrekord i naivitet for ikke å se det maktspillet som utkjempes både innad i Ap og ikke minst i LO. Det er en arbeiderbevegelse med et nærmest evigvarende intrigemakeri.

En svekket leder i LO uten autoritet, gir grobunn for renkespill og intriger. Det har overhodet ingen ting med konspirasjoner å gjøre. Det er rett og slett slik politikk fungerer. Vilje til, og lyst på makt sørger for at spillet bølger mellom aktørene.

Jeg er imponert over det prinsipielle som brått er kastet på AP. Jeg så ikke antydning til prinsipiell diskusjon før Yssen-saken. Det blir litt patetisk å følge Jens Stoltenbergs argumentering på pressekonferansen. Alle, inkludert ham selv vet at årsaken er en helt annen.

Det har vært særdeles interessant å følge VGs rolle i spillet. Spesielt når man titter litt tilbake og ser hvordan den samme avisen kjørte løpet i 2001 i striden mellom Jagland og Stoltenberg. På samme måte som avisa gjennom sin dekning den gang valgte side, gjorde de det også denne gangen.

En masteroppgave ”Maktkamp i åpent landskap” av Rolf E. S. Hasle ved UIB, Institutt for informasjon og medievitenskap, gir en meget grundig og vitenskaplig gjennomgang av avisens dekning. Hva er VGs agenda? Eller det bare tilfeldig at det Jens Stoltenberg som får støtte hver gang.

Gerd-Liv Valla er i dag sterkt svekket. Hennes opptreden og mange selvskudd har skadet henne. Hennes motstandere klarte første mål. Å unngå å få henne som leder av valgkomitèen. Om ikke granskingskutvalget kommer opp med noe skikkelig juicy om hennes agering i Yssensaken, tror jeg ikke hun mister sentralstyrevervet. Om hun da ikke ønsker å ta regi selv, med å trekke seg.

Jeg har hatt stor glede av gjensyn med noen politiske biografier og faktabøker etter at Yssensaken eksploderte. Noen ganger overgår virkeligheten de verste "konspirasjonsteorier og man finner et godt utvalg i noen av disse biografiene:

". "Edderkoppen" av Pål T. Jørgensen og Viggo Johansen, "Statsminister, makten og mennesket" (om Gro Harlem Brundtland) "Maktens ansikt" uautorisert biografi om Jens Christian Hauge og Elisabeth Skarsbø Moens biografi om Carl Ivar: "Profet i sitt eget land" En annen interessant bok som forteller om maktspillet i 1945 er Harald Berntsens "Statsministerkuppet". Harald Berntsen var tidligere gift med Gerd-Liv Valla!

Høyresiden i LO og Ap har vunnet første runde. Det kan hende de vinner noen slag, men taper krigen. Om noen måneder har mange glemt at det var en Yssen-sak. Da starter valgkampen. Sist var Valla jokeren som sikret en rødgrønn regjering. Den kan nok ikke brukes en gang til.