Bakgrunnen for denne historien utspiller seg i min fødeby, Florø. Den er på vei til å bli en vandrehistorie. En sann og dårlig sådan.
En kjent og avholdt mann i lokalsamfunnet, journalist Rolf Orheim, ønsket etter sin død å bidra til at pasienter kunne få det noe bedre når de skulle transporteres over lange avstander. På grunn av sin alvorlige sykdom, måtte han ofte transporteres mellom Florø og sykehuset i Førde, ca. 6 mil unna.
Etter hans død, ble det istedet for blomster, gitt en gave til ambulansetjenesten. Gaven innebar innkjøp av 2 stk Tempur-madrasser for å bedre komforten til de syke. Dette har fungert veldig bra. Til nå.
Ambulansesjef Sægrov ved Helse Førde har hatt en kritisk gjennomgang av ambulansetjenesten. Og de 2 Tempur-madrassene i Florø-ambulansen, utgjør et så grovt avvik likhetsprinsippet at de må ut. Og bare brukes i helt nødvendige tilfeller.
– Standardmadrassane vi har i dag er definert som gode nok. Det skal ikkje vere slik at pasientar frå Årdal skal ha mindre komfortable madrassar enn dei i Flora, seier Sægrov.
Det er da jeg får igjen troen på at helsevesenet fungerer som det skal. Sægrov setter en standard som man bør følge opp. Alternativt representerer han idioti i høy potens. Mine lesere får velge selv.
Redningen kan komme fra sjefen for Helse Førde, Jon Bolstad. Har har tidligere vist seg som en kvalitetsbevisst herremann. For 2 år siden utrustet han kontoret sitt med designmøbler for 600 000 kr. Selv om sykehuset hadde 65 mill i minus. Han av alle må forstå at alle ambulansene i fylket (30 stk) må få Tempurmadrasser. 2 madrasser til hver bil som i Florø, koster bare 400 000,-. Mindre enn kontormøblene hans, altså.
- Jeg er en kvalitetsbevisst person, og jeg liker ikke bruk og
kast. Det er for lite kvalitetsbevissthet i offentlig sektor, mener jeg.
Sa han til Dagbladet, da det stormet som verst. Nå kan du bevise det.
Andre som omtaler den i blogg-Norge: Hjorthen.
Ellers å lese i Aftenposten , Bergens Tidende og VG
Takk til Are i Bergen for tipset.
