Jeg er tilhenger av kapitalisme, basert på at det etter min oppfatning, er det økonomiske systemet som på tross av at det også har sine svakheter, er det som fungerer best. Her har jeg samme oppfatning av kapitalismen som Winston Churchill hadde av demokratiet:
"It has been said that democracy is the worst form of government except all the others that have been tried."
Vi har dessverre sett at "ugress" har sneket seg inn i den kapitalistiske hagen. Det siste halvåret har det vært sterkt fokus på hvordan finansinstitusjoner tilbyr sine produkter til privatmarkedet. Det har toppet seg i det siste med Kredittilsynets inngripen mot Glitnir, Caveo og Totalvekst og varslet gjennomgang av Acta.
Selgerne i disse selskapene blir konsekvent omtalt som rådgivere. Det er misbruk av begrepet. De er selgere av selskapets produkter og det bærer også rådene preg av. Min oppfatning av en rådgiver er noe helt annet. Derfor bør i alle fall pressen slutte å bruke begrepet. Selv om det i manges oppfatning har en mer odiøs klang i tittelen selger, så er det akkurat det de er. Deres avlønning er basert på hvor mye de selger, ikke på hvor gode råd de gir.
Av en eller annen merkelig grunn har flere av disse selskapene fått det for seg at jeg har penger i madrassen som bare lengter etter å bli investert av disse superflinke "rådgiverne". Det er tydeligvis ikke bare rådene deres som er dårlige. Researchen stinker også. Det har vært flere morsomme samtaler.
Fra en meget varm start der det nesten ikke grenser for hvilken fantastisk investering du kan gjøre, Knut om vi bare får kloa i pengene dine, synker entusiasmen i takt med omfanget av mine dumme spørsmål. Og det er til slutt ikke så nøye at jeg kommer på presentasjonsmøtet deres. Jeg er et håpløst tilfelle som ikke forstår mitt eget beste. Takk for samtalen. De legger på akkurat i tide til at jeg unngår å høre: "asshole".
Acta er ett av de største selskapene med over 400 "rådgivere". Det er derfor ikke noe å si på at panikken brer seg når det plutselig ikke lenger var lov å selge strukturerte produkter Et forbud som aktørene nærmest ba om selv, etter en rekke skrekkhistorier der småsparere var grundig lurt. Selv store store, tunge aktører som statseide DnB Nor ble tatt med hånda i honningskrukken.
Acta tilpasset seg de nye markedsbegrensningene og gikk løs på warrants og innsalg på eldresentre. Kanskje ikke den beste kombinasjonen. Ikke for det, eldre mennesker skal selvsagt ikke utelukkes fordi de er eldre, men forsiktighetsreglene bør kanskje være til stede. Aftenposten kjørte en reportasjeserie mot Acta. Acta fant ingen feil i måten de hadde presentert prospektene. Konsernsjef Simen Mørdre gikk hardt ut.
Selv om gebyrer og kostnader gjorde det umulig å få en positiv avkastning, solgte "rådgiverne" i bøtter og spann. Ja, i noen tilfeller var det ikke mulig for Acta å beregne kostnader. Men etter at Kredittilsynet slo til mot Caveo og Totalvekst, fikk Acta-pipen en annen lyd. Nå var det ikke måte på ydmykhet og selvkritikk. Jo da, kanskje man hadde gjort noen feil. Og det var plutselig ikke vanskelig å beregne kostnader.
Acta skulle bli de snilleste guttene (og jentene) i klassen. Ikke noe mer eldresenterakkvisisjon. Man kunne nesten se englevingene spire på konsernsjefen. En konsesjon i en tynn tråd gjør underverker.
Dette forteller med all tydelighet at vi trenger reguleringer og et velfungerende tilsyn. Selv om mange vil hevde at i et kapitalistisk system så skal man ha frihet til å inngå de avtaler man vil og at det skal være minst mulig reguleringer, så har det bare gyldighet til en viss grad. Det fordrer likevekt mellom kjøper og selger. At informasjon er tilgjengelig og kan utnyttes av den som kjøper.
I salg av kompliserte finansprodukter til privatmarkedet så er ikke denne balansen til stede. Da må vi ha et Kredittilsyn som fungerer som en gartner og luker ugresset. Bare slik kan vi beholde et fungerende markedssystem.
