Viser innlegg med etiketten kjønnslemlestelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kjønnslemlestelse. Vis alle innlegg

lørdag, februar 20, 2010

Den kompakte vestlige enighet

Når Hege Ulstein er en av de få som mener det, er det grunn til å være på vakt.

I dagens utgave av Dagsavisen har Hege Ulstein en meningsytring: Dette vil du ikke lese.

Jo da. Jeg vil lese. Jeg vil gjerne lese for å forsøke å forstå hvordan en feminist og kommentator i norsk presse kan projisere meninger som jeg trodde var døde og gravlagte for lengst. Men for all les og gjør deg opp din egen mening.Hun skriver bl. a.

Enigheten i vestlige samfunn er kompakt og massiv. Det finnes bare en sannhet om omskjæring av kvinner: Det er et barbarisk overgrep, det er ondskap, det skal straffes og utryddes. Kvinnene som gjør slikt er enten stokk dumme, totalt underkuet eller slemme. Eller alt sammen på en gang. Omskårede kvinner har store smerter og ingen glede av sex. De er ødelagte og lemlestede. Omskjæring er helseskadelig og i verste fall dødelig. Temaet er ikke oppe til diskusjon. Vårt syn på kjønnslemlestelse er enkelt og greit at «sånn er det bare». 

Og som sannhetsvitne har Hege Ulstein funnet en antropolog fra Sierra Lione som fordi hun har en doktorgrad i antropologi og har latt seg omskjære i voksen alder, er verdt å lytte til. Det blir nesten litt søtt anekdotisk over det. Jeg tror jeg lett skal finne noen med doktorgrad som hevder at røyking er sunt. Og som røyker selv. Men det blir ikke riktig av den grunn.

Jeg kjenner ikke motivet til Hege Ulstein. Jeg oppfatter at hun forsøker seg på en enkel form for kulturrelativisme. Og at fordi vi ikke evner å forstå kulturen som ligger bak omskjæring, så fordømmer vi. Gid det hadde vært så enkelt. Og Ulsteins utspill kommer 14 dager etter den internasjone dagen for nulltoleranse mot kjønnslemlestelse. 

Det er mye i vår kulturarv vi har sluttet med etter som vi har ervervet oss kunnskap.

Mot Ulsteins doktorgradsantropolog og hennes henvisninger til forskning som understøtter hennes syn finnes det massive motsvar. Jeg innser at Hege Ulstein sannsynligvis ikke vil akseptere denne uttalelsen  fra OHCHR, UNAIDS, UNDP, UNECA, UNESCO, UNFPA, UNHCR, UNICEF, UNIFEM, WHO

Female genital mutilation has no known health benefits. On the contrary, it is known to be harmful to girls and women in many ways. First and foremost, it is painful and traumatic. The removal of or damage to healthy, normal genital tissue interferes with the natural functioning of the body and causes several immediate and long-term health consequences. For example, babies born to women who have undergone female genital mutilation suffer a higher rate of neonatal death compared with babies born to women who have not undergone the procedure.
Jeg skal vokte meg for å overgå Hege Ulsteins forelesning om det kvinnelige kjønnsorgan og klitoris i særdeleshet. Her kommer min fagkunnskap til kort. Jeg må derfor lytte til andre. Og som kanskje har sak-kunnskap på høyde med Ulstein. Eller bedre.

Uttalelsen fra de nevnte organisasjoner sier også noe om hvorfor dette foregår:

Why the practice continues
In every society in which it is practised, female genital mutilation is a manifestation of gender inequality that is deeply entrenched in social, economic and political structures. Like the now abandonedfoot-binding in China and the practice of dowry and child marriage, female genital mutilation represents society’s control over women. Such practices have the effect of perpetuating normative gender roles that are unequal and harm women. Analysis of international health data shows a close link between women’s ability to exercise control over their lives and their belief that female genitalmutilation should be ended (UNICEF, 2005b).

Men når Hege Ulstein forsøker å gjøre dette til et vestlig forsøk på å tvinge våre holdninger på kvinner i Afrika, Asia og andre land der kjønnslemlestelse/omskjæring finner sted, bommer hun totalt.

Hun glemmer nemlig å fortelle at mange av hennes søstre i disse landene har kjempet en kamp mot tradisjonene, kulturene og det religiøse som forsøker å påføre de en smerte de ikke ønsker.

Og når Hege Ulstein velger å bruke én stemme for omskjæring, kan jeg bruke en annen. Som Beatrice Chelangat. En ugandisk kvinne som er generaldirektør for the Reproductive, Educative and Community Health (REACH) projeskt, en organisasjon som jobber for å fjerne kjønnslemlestelse/omskjæring.Det er ikke vanskelig å finne flere. Som ikke kan beskyldes for å ha en vestlig målestokk på hvordan kulturpåvirkning skal bestemme over kvinnenes kropp og seksualitet.

Eller vi kan lytte til Bint al-Sultan. Hennes historie stod i Guardian 6. januar.

Hege Ulstein går også langt i å sammenligne kjønnslemlestelse med våre skjønnhetsoperasjoner:

Unødig kirurgi for å møte visse skjønnhetskrav er dessuten ikke noe bare afrikanske kvinner driver med. Her i Vesten er brystimplantater, fettsuging, ansiktsløftning og skjønnhetsoperasjoner av det kvinnelige kjønnsorganet vanlig og akseptert. Piercing i underlivet er heller ikke et ukjent fenomen. Slike inngrep kan – i likhet med omskjæring – føre til helseproblemer og til og med dødsfall. Men det er ikke straffbart av den grunn.
 Det er en frekkhet uten sidestykke. I Vesten foregår dette stort sett i klinisk sterile operasjonsrom. Det er medisinsk utdannet personale som utfører dem. Og de som ligger under kniven er myndige og har valgt dette selv. Å sammeligne silikonpupper med overgrep mot småbarn er grovt.

Avstanden er stor til et jordgulv på den afrikanske landsbygda, der 3-4 kvinner tviholder et lite barn, som uten bedøvelse, hylskrikende av smerte,  får deler av sitt kjønnsorgan skåret i. Og der sterilie skalpeller er et fremmedord. Og disse barna har ikke valgt det selv.

Vi kan i dokumentaren "The Cut" se hvordan man forebereder seg til inngrepet. Jeg advarer imidlertid. Filmen er norskfinansiert og derfor et vestlig forsøk på å påvirke. 

Syretesten for Hege Ulstein og hennes likesinnede i denne saken kunne jo vært om hvor mange av disse kvinnene som ville valgt å få utført inngrepet i voksen alder. Hvis de kunne velge fritt selv. Jeg spår at tallet da hadde vært lavere enn 140 millioner.
 

Ulstein avslutter med:

Når vi velger å gå til så dramatiske skritt (straff, min anmerkning), er det vår plikt å sørge for at våre lover og regler er grundig faktabasert. Det er de ikke i dette tilfellet.

 De er altså ikke faktabasert fordi de ikke bygger på de samme undersøkelser som Hege Ulstein har lenet seg på. Snakk om selektiv faktabase.

Men vi er jo ikke alene om å fordømme og straffe dette. Har Hege Ulstein hørt om Maputo-protokollen? Også kjent som: The Protocol to the African Charter on Human and Peoples’ Rights on the Rights of Women in Africa

Denne protokollen er underskrevet av 45 av 53 medlemsland og er pr. desember 2009 ratifisert av 27. Blant disse er Sierra Leone. Og i punkt 5, seksjon b i protokollen kan vi lese følgende:
prohibition, through legislative measures backed by sanctions, of all forms of female genital mutilation, scarification, medicalisation and para-medicalisation of female genital mutilation and all other practices in order to eradicate them;
I tilegg anbefaler jeg Hege Ulstein å lese om de landene som har vedtatt lover mot kjønnslemlestelse/omskjæring. Sist ute var Uganda som i desember vedtok en lov med strafferamme inntil 10 år. Men den er vel heller ikke faktabasert? Og vi kan vel heller ikke påstå at de har vedtatt dette fordi de ikke skjønner sitt eget beste?


Så Hege Ulsteins forsøk på å være en av de få stemmene som mener at vi bedømmer praksisen med kjønnslemlestelse/omskjæring med vestlig arroganse overfor andre lands kulturer, er det ingen grunn til å lytte til. Hun overdøves av barnas smerteskrik.



Og til de som fortsatt er overbevist om at det er vi i vesten som tolker andres kulturer inn i vår egen, så kan jeg anbefale denne linken.


Oppdatert 23/2-10 kl. 0950: Tormod Strand,  (Journalist i NRK Dagsrevyen og forfatter av boka «Suaads reise: En dokumentar om kjønnslemlesting») svarer Hege Ulstein i Dagsavisen: "Hårreisende kultursyn"

lørdag, juni 30, 2007

Veien til Helvete er brolagt med gode forsetter

”Kan noen hjelpe meg å stoppe det? Kan dere slippe meg. Det er så vondt”. 8 årige Anisas fortvilte rop om hjelp og hennes vanvittige smerteskrik forfølger meg ennå. Selv om det har gått en uke.

Forrige lørdag var jeg på Tjøme. De rike og vellykkedes nordmenns sommerparadis. Passe langt fra Somalia. Jeg var der kun som gjest. I denne sommeridyllen gikk Laban og jeg tur og ”Ukeslutt” var på øret. Innslaget med Tormod Strand der han fortalte hvordan han hadde laget reportasjen fra Somalia om kjønnslemlestelse gjorde sterkt inntrykk. Ja, det gjorde vondt.

Skrikene til Anisa stod i sterk kontrast til mine egne trygge omgivelser og ubekymrede tilværelse. Hadde jeg møtt noen, hadde de sikkert lurt på hvorfor en voksen mann gikk og tørket tårer.

Vi har jo visst at det foregikk. Både vi, det lege folk, våre journalister og vår elite: politikerne. Men Anisas skrik måtte til for å vekke oss fra vår likegyldighet.

Nå skulle det handles. Og i går la politikerne frem sine tiltak. Som skal iverksettes. Straks? Det er politikeres måte å late som de gjør noe. Dessverre. I følge en pressemelding som ble sendt ut, skal følgende gjøres:

Strakstiltak sommaren 2007:

• Oppsøkande verksemd i heimane i regi av somaliske grupper (BLD)

• Døgnbemanna telefon med informasjon og rettleiing i regi av SEIF (BLD)

• Informasjonsstand på Gardermoen med somaliske ressurspersonar (BLD)

• Utdeling av informasjonsmateriell ved somaliske og andre aktuelle arrangement (BLD)

• Brev om avverjings- og meldeplikt til tilsette i helsevesenet, barnevernet, barnehagar, skular og andre aktuelle etatar (BLD og HOD)

• Opne sommarstengde helsestasjonar i bydelar i Oslo, rådgjeving (HOD)

• Informasjonskampanje på kollektivtransport (tog, trikk, taxi) (HOD

• Samtale med og oppfølging av gravide som sjølv er kjønnslemlesta (HOD)

• Opprette nasjonal rådgjevingsgruppe for regjeringa (HOD)

• Informasjonskampanjar i regi av politiet mot nye asylsøkjarar (JD)

• Vurdere å avslå utsteding av pass ved mistanke om alvorleg lovbrot (JD)

• Utreisekontroll og utreiseforbod ved mistanke om alvorleg lovbrot (JD)

• Etablere førebyggjande samarbeid mellom politi og kommunar (JD)

• Tilbod om informasjon på somalisk til radio- og TV-redaksjonar, nettavisar og nettstader (HOD/SH-dir)

Veien til Helvete er brolagt med gode forsetter. Se på disse tiltakene. Hvor mange av disse tror dere er mulig å gjennomføre som strakstiltak? Og hva er definisjonen på straks? Og vil de virke?
Karita Bekkemellem har laget handlingsplaner før. I 2000 laget hun Handlingsplan mot kjønnslemlestelse. Det er 7 år og ingen resultater siden. Det er brukt ca. 20 mill. pr. år de siste årene. Penger mer eller mindre rett i dass.

Det er bare ett tiltak som mangler. Visstnok fordi det er strid om det i regjeringen og fordi det må lovreguleres først. Obligatorisk helsesjekk. Frankrike har innført det og det fungerer.

I Norge må vi tenke oss om og vurdere om det er et overgrep nr. 2 mot de som ikke er omskåret. At det er er innført for gutter er visst ikke noe poeng for motstanderne.

At FrP og Sylvi Listhaug vil innføre det i Oslo, står ikke til troende. Det er ren populisme og kynisk utnyttelse av de somaliske barna. Hun vet utmerket godt at det ikke er tillatt og det må en lovendring til. Derfor er hun like ille som de som tror de gjør noe med sine handlingsplaner og strakstiltak.

Men lovendring krever Stortingsvedtak. Stortingspolitikere har ferie og må ikke forstyrres mellom 22. juni og 1. oktober. Kjønnslemlestelse eller ikke. Vi får bare håpe at regjeringen klarer å fatte en beslutning om et tiltak som virker og kan legge frem et lovforslag i oktober. Om obligatorisk helsesjekk.

Så får vi andre kose oss ferien. Med sol og sommer. Med plaskende og glade unger rundt oss. Noen unger skal på en annen ferie. En ferie til Helvete der ”høydepunktet” er et møte med et skarpt barberblad.